Hvorfor er du ufør?

[AnonymBruker]

MS

Anonymkode: 7ca9a...c35

[NoUsername]

Autisme.

[MyCupOfTea]

Mardina skrev (1 minutt siden):

Helt i orden, du trenger ikke svare detaljert ❤️ Var bare jeg som ble litt nysgjerrig 😊

Men skulle gjerne, for det er sikkert mye vi kunne kjent igjen hos hverandre ❤️

[AnonymBruker]

Ufør pga. hjernesvulst som blant annet medfører svimmelhet, kvalme, hodepine og fatigue i tillegg til at jeg er blitt døv. 
 
Jeg var 30 år, i 100% arbeid og hadde jernhelse når dette plutselig rammet meg. Dessverre er livet uforutsigbart, så vær takknemlig for at vi har et system som tar oss i mot når livet går i grus. 
 

Selv med min sykdom som kan dokumenteres på alle slags vis så tok det 9 år med AAP og alt det innebærer før jeg kunne søke om uføretrygd. Så vennligst slutt å påstå at det er «for enkelt» å få innvilget uføretrygd i dag, dere dummer dere rett og slett ut ved å komme med påstander. 
 

Og til dere som «kjenner» noen som har blitt uførtrygdet pga. «småplager»; dere vet neppe hele årsaken til at vedkommende ikke kan stå i jobb, helse/sykdom er et veldig privat tema, det er lettere å si at man går hjemme pga. en vond skulder enn at man sliter med ptsd pga. seksuelt misbruk i barndommen. Dere har ikke rett til å vite sannheten når det gjelder andres helseproblemer.

 

Anonymkode: 2ad48...fa0

[Mardina]

MyCupOfTea skrev (3 minutter siden):

Men skulle gjerne, for det er sikkert mye vi kunne kjent igjen hos hverandre ❤️

Helt sikkert ❤️ Du kan sende PM hvis du vil, men det er helt opp til deg. 

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (48 minutter siden):

Ja det er jo ikke langt unna, litt angst, litt adhd, litt asperger osv. Nå blir man ufør hvis jobben er såpass slitsom at man ikke greier å opprettholde det sosiale eller familien på fritiden, så ille er det med oljelandet, dessverre

Jeg fikk rett du er en av de, men man får bare håpe da at du klarer å fungere i samfunnet til tross for snever allmennkunnskap.

Anonymkode: d7f11...13b

[AnonymBruker]

Flyttet på bygda, tre kvarter å gå til buss, hvis jeg skulle jobbet. Har ikke lappen og kan ikke ta den for mister følelsen i det ene bene i blandt på grunn av nerveproblemer i ryggen.  Har også angst og adhd. 

Anonymkode: 0824f...34e

[MyCupOfTea]

Mardina skrev (46 minutter siden):

Helt sikkert ❤️ Du kan sende PM hvis du vil, men det er helt opp til deg. 

Kan hende jeg gjør det ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er det så mange i Norge som er uføre og hvorfor så mange kvinner? 60% av alle uføre er kvinner.
Norske kvinner er over dobbelt så mye sykemeldt og uføre som våre danske og svenske kollegaer.

Anonymkode: 5968a...053

Det er ikke dette som diskuteres ( se overskrift ). Det diskuteres om hvilken lidelse man har blitt ufør for. 

Anonymkode: 6743c...8f4

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp blitt ufør, i midten av 40-årene. Det er livets største nederlag og noe jeg har kjempet mot (altfor) lenge. 
Jeg har leddgikt og en hjertefeil, begge deler gir ganske omfattende utmattelse. Det er vanskelig å vite når en god dag inntreffer, derfor er jobb så vanskelig. Jeg håper at jeg med tilpasninger, medisiner og operasjoner kan komme ut i arbeidslivet igjen på sikt. 

Anonymkode: 9c9cd...fde

[AnonymBruker]

miSs. skrev (15 timer siden):

Jobbet fra da jeg var 16 til 32. Hadde psykiske plager helt fra ungdomstiden til voksen alder, men klarte å leve med det og skyve det vekk. Men, plutselig gikk det ikke lenger..Bestilte time hos fastlegen og ble sykmeldt i en lengre periode, så over på aap (Ble innlagt og brukte tunge medisiner i denne perioden) Ble til slutt ufør for noen måneder siden.

Liknende historie for meg også, skal nå på AFT (arbeidsforberedende trening). Hva slags arbeidsutprøving måtte du gjennom før du ble ufør? Og hvordan opplevde du det?

Hilsen ei som gruer seg

Anonymkode: a0db5...c85

[AnonymBruker]

Litt på siden av spørsmålet, men tror det er relevant likevel.

Jeg har flere kroniske sykdommer og bad om omplassering for snart 20 år siden etter at jeg fikk den mest alvorlige sykdommen jeg har. Min kontakt i personalavdelingen i kommunen spurte om jeg ikke heller ville vurdere å bli ufør. Fikk ingen hjelp til omplassering, og det gikk 5 år, der jeg blant annet studerte ved siden av full jobb og var en del sykmeldt, men jeg fikk fremdeles ingen hjelp. Jeg måtte til slutt sende e-post til aktuelle arbeidssteder i kommunen der utdanningen min kunne være relevant, og fikk napp hos en av dem temmelig raskt etter. Det viste seg at min kompetanse var svært etterspurt. Jeg jobber fremdeles 100% 20 år etter. 

Tenker derfor at min kommune ganske sannsynlig har flere uføre som egentlig kunne ha jobbet, men som har blitt bedt om å søke ufør. Kanskje er ikke kommunen jeg jobber i unik heller. Kanskje sitter det til og med ganske mange uføre rundt omkring i det ganske land som kunne ha jobbet, men som er blitt rådet til å søke ufør fordi kommunen ikke greide å finne omplassering til dem?  

Anonymkode: 7816f...762

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fikk rett du er en av de, men man får bare håpe da at du klarer å fungere i samfunnet til tross for snever allmennkunnskap.

Anonymkode: d7f11...13b

Fungerer strålende, jobber med ungdommer og ser jo daglig hvorfor det går i dass

[Lykkedykker]

Enmanelskeråhate skrev (6 minutter siden):

Fungerer strålende, jobber med ungdommer og ser jo daglig hvorfor det går i dass

Bias kalles dette. 

[AnonymBruker]

Så lenge man ikke har noe som faktisk kan dokumenteres med blodprøver, MR/CT Røntgen eller en mappe med psykisk sykdom der man har slitt siden man var barn med alvorlig psykisk sykdom så bør man ikke bli ufør før 40. 

Er alt for mange i dag som blir uføre på grunn av ting som ikke kan dokumenteres. Det verste er jo alle de som kommer fra steder utenfor Norge som nærmest går på rullebånd inn til NAV for uføretrygd pga. PTSD.

Ironisk nok så ble jeg selv uføretrygdet et par år før 40 på grunn av fysisk kronisk sykdom som kan dokumenteres på en skikkelig måte. Tok vel under 2 år, fra jeg gikk til lege og både sykdom og alt annet fikk fart på seg til jeg ble uføretrygdet.

Hovedproblemet her er at det finnes få jobber der man kan komme å gå alt etter helse og behov. Da må man ha en spisskompetanse og det er sjelden man er så heldig å ha det når man først er i denne situasjonen.

Kunne muligens har jobbet rundt 10 % men det er vanskelig å si hvilke dager man føler seg bra, eller timer og da har man jo og så mye annet man burde ha gjort som ikke blir gjort når man er i dårlig form. 

Anonymkode: ff28f...07e

[miSs.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Liknende historie for meg også, skal nå på AFT (arbeidsforberedende trening). Hva slags arbeidsutprøving måtte du gjennom før du ble ufør? Og hvordan opplevde du det?

Hilsen ei som gruer seg

Anonymkode: a0db5...c85

Hei, det er tøft.. Jeg måtte ikke gjennom arbeidsutprøving, men prøvde å trappe ned til 20% mens jeg var sykmeldt. Det funket ikke for meg. God bedring, håper det ordner seg for deg🌸

[male32]

Jeg er ufør på grunn av muskelsykdom. I tillegg har jeg alvorlig Raynauds som gjør at jeg sliter veldig om vinteren på grunn av kulden. har også Autisme og KPTSD.  Jeg har fått alle diagnosene i voksen alder så har slitt meg gjennom hele livet uten noe hjelp/tilrettelegging.  Etter skole jobbet jeg noen år i butikk før jeg ble ufør.
Jeg har veldig lyst å jobbe, og kunne nok jobbet litt om jeg hadde fått tilrettelegging. Dessverre ender jeg bare opp som en kasteball mellom instansene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så lenge man ikke har noe som faktisk kan dokumenteres med blodprøver, MR/CT Røntgen eller en mappe med psykisk sykdom der man har slitt siden man var barn med alvorlig psykisk sykdom så bør man ikke bli ufør før 40. 

Er alt for mange i dag som blir uføre på grunn av ting som ikke kan dokumenteres. Det verste er jo alle de som kommer fra steder utenfor Norge som nærmest går på rullebånd inn til NAV for uføretrygd pga. PTSD.

Ironisk nok så ble jeg selv uføretrygdet et par år før 40 på grunn av fysisk kronisk sykdom som kan dokumenteres på en skikkelig måte. Tok vel under 2 år, fra jeg gikk til lege og både sykdom og alt annet fikk fart på seg til jeg ble uføretrygdet.

Hovedproblemet her er at det finnes få jobber der man kan komme å gå alt etter helse og behov. Da må man ha en spisskompetanse og det er sjelden man er så heldig å ha det når man først er i denne situasjonen.

Kunne muligens har jobbet rundt 10 % men det er vanskelig å si hvilke dager man føler seg bra, eller timer og da har man jo og så mye annet man burde ha gjort som ikke blir gjort når man er i dårlig form. 

Anonymkode: ff28f...07e

Du er jo ganske selvmotsigende. Jeg er 41 har en psykiatri journal som sikkert er tjukk som 12 binds leksikon som strekker seg helt tilbake til jeg var fem år gammel og en av mine diagnoser er kompleks PTSD. Og tro du meg alle mine problemer lidelser etc. kan dokumenteres ned til den minste detalj, men du mener vel at du er mere verdig uføretrygd enn meg som har fått hele mitt liv ødelagt av min komplekse Ptsd om har ført med seg det som nå de siste årene har blitt konstatert som alvorlig kronisk anoreksi og livshemmende OCD. Og som følge av min anoreksi har jeg hatt full organsvikt og hjertestans mer enn en gang.jeg lever nå med kronisk nyresvikt, jeg er avhengig av rullestol på grunn av muskelsvinn, lever med sonde da kroppen min ikke lenger klarer å ta til seg ernæring, jeg har ostoporose i alvorlig grad så det skal ingenting til før jeg brekker ben et eller annet sted i kroppen kroppen for å nevne noe Og min komplekse PTSD har også en dissosiativ  lidelse som et vedheng som også fører til komplikasjoner i hverdagen både når det kommer til det psykiske og fysiske.

 

 

Anonymkode: d7f11...13b

[AnonymBruker]

Fikk kreft da jeg var 32 og alvorlige senskader.

skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å leve uten ufør før 40…

Anonymkode: de3aa...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kjenner ingen som er det.

Ser at Frp foreslår at ingen under 40 år skal få uføretrygd. Hva tenker dere om dette? 

Hvilke utfordringer har du i hverdagen og hva gjør at du ikke kan stå i en jobb? Er det snakk om alle typer jobb, eller er der noe du kunne klart deg i om du jobbet relativt redusert? For eksempel 20% stilling, bare annenhver helg eller noe i den dur. 

Anonymkode: ef4b2...46a

Jeg fikk bipolar 2 diagnose, tror  jeg har ADHD også, energien til jobb er ikke der, skulle gjerne jobbet, virkelig,men klarer ikke, fordi jeg vet aldri når de ekstremt  mørke tankene og dagene kommer, så da klarer  jeg ikke noe annet enn å konsentrere meg om å ikke ta livet mitt...og bare overleve.

Anonymkode: 9372d...44e