Hva hadde du gjort hvis venninnen din begynte å fase deg ut?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg har kjent i 10 år ca. Vi er rundt 40 begge to og single, så vi har funnet på mye sammen. Trodde vi var veldig gode venninner jeg, vi var i Barcelona i mai og hun sa flere ganger at det var så koselig å være på tur med meg fordi jeg er så avslappet og vi liker de samme tingene. Vi feiret også bursdagen hennes der nede. Etter vi kom hjem så tar hun knapt kontakt, sender bare sånne generiske snapper som hun sender til flere.

Og de gangene jeg har prøvd å ta kontakt så er hun alltid opptatt. Hun visste at jeg kom til å være mye alene i sommer, siden jeg begynte i ny jobb og ikke hadde råd til å ta ut ferie. Så sommeren min har vært kjip, for jeg kjenner ikke så mange her i byen jeg bor. I tillegg ble jeg utsatt for et overfall, som også har preget meg. Men da jeg sendte melding om det så svarte hun ikke en gang. Jeg var både på legevakta og i lange politiavhør. Følte meg alene og redd, og sliter mye enda etter hendelsen. Har ikke nevnt det noe mer etter det skjedde til denne venninnen altså, og jeg vet hun ikke får gjort noe med det som skjedde med meg. Men hadde det vært motsatt så ville jeg jo vist litt omtanke, er ikke det normalt? 

Vi skulle egentlig på konsert forrige helg men plutselig ble hun syk. Jeg vil jo ikke mistro henne, men litt rart at hun alltid utsetter eller er opptatt. Jeg har spurt om jeg har gjort noe galt også, men hun sier bare hun er opptatt.

Jeg har prøvd å tenke etter om jeg har gjort noe gærent, sagt noe feil men kommer ikke på hva det skal være. Prøver jo å vise interesse for hennes liv og spørre hvordan det går, men er litt lei nå.

Kan så klart ikke tvinge noen til å være venn med meg, men syns dette er veldig vondt. Så jeg lurer bare på hvordan dere kloke damer takler sånne folk som dere trodde var gode venner? Jeg vil ikke være sur og grinete heller men blir lei meg som sagt. Det er også litt kleint at vi er med i samme løpegruppe, og vi har fellestrening i morgen. Hun er alltid kjempeblid på trening når hun ser meg , som også er litt rart. Hvis hun var sur på meg altså. 

Trengte bare å dele litt følelser her, siden jeg ikke har så stort nettverk ❤️ Tar til meg alle råd! 

 

Anonymkode: 8d75c...f93

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at hun holder på å fase deg ut. Er godt mulig hun har nok med sitt nå oh at dette ikke har noe med deg å gjøre i det hele tatt. Noen ganger skjer livet bare og det hender jeg ikke har like god tid til å pleie alle vennskapene mine da. Ville ikke tatt sorgene på forskudd . 

Anonymkode: 5c3e7...872

[AnonymBruker]

Spør henne etter treningen  😃 

Eks "du, jeg lurer på en ting. Har jeg gjort eller sagt noe galt? ❤️ Bare føler at du tar litt avstand, og håper det er noe vi kan jobbe oss igjennom hvis det er tilfelle, da du betyr mye for meg" eller noe slikt. 

Så mange vennskap som ender pga man ikke prater sammen 💔 

Anonymkode: b32e1...76e

[PM75]

Jeg ville tatt sjansen på en direkte prat. Aller helst ansikt til ansikt, hvis du får til det. For da kan du lese kroppsspråket hennes samtidig. 
 

Håper det går bra med deg nå etter overfallet ❤️

[AnonymBruker]

Å fase ut venner er relativt vanlig og i de fleste venneforhold som fases ut, så foregår det relativt ubevisst også. De færreste har jo alle de samme nære vennene de hadde fra barne-og ungdomstiden fortsatt i voksen alder. De fleste mennesker forandrer seg nemlig hele livet, både i meninger/politisk syn og interesser. Forandringene går gjerne i rykk og napp, så noen vokser fortere fra hverandre enn andre.

Om avbudene hennes blir påfallende tydelige og hun stadig avlyser, ville jeg trukket meg tilbake og sett om hun tok kontakt i løpet av en viss tid. Gjør hun ikke det ville jeg enten latt henne gå. Som i ett brudd med kjæreste. Man kan ikke tvinge noen å være med seg. Er det en god venn syns jeg også det går an å spørre rett ut at du registrerer de stadige anvisningene og lurer på om det har skjedd noe spesielt eller dere har noe uoppgjort. Bare ikke forvent et ærlig svar om hun rett og slett føler hun har vokset i fra deg.

Det er alltid vondt å føle man har mistet en god venn. Det kan oppleves som en slags kjærlighetssorg og det kan gå ut over selvfølelsen. Man lurer lett på hva som er galt med en selv når venner plutselig aviser. Slik må du derimot ikke tenke. Det trenger virkelig ikke være du har gjort noe galt eller ikke er god nok som du er. Det er nok bare venninna di som har fått andre prioriteringer i livet.

Anonymkode: fc9e3...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har spurt om jeg har gjort noe galt også, men hun sier bare hun er opptatt.

Leste denne nå. Så da syns jeg ikke du skulle mase mer på henne om det har skjedd noe spesielt. Om hun svarer med at hun er mye opptatt, lar du henne ta initiativ til treff neste gang. Ballen er kastet over til henne om du har spurt om å finne på noe og hun aviser. Gode venner foreslår da heller en annen dato eller tar selv initiativ til kontakt senere om de aviser først. Gjør hun ikke det lar du henne bare gå.

Anonymkode: fc9e3...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

tillegg ble jeg utsatt for et overfall, som også har preget meg. Men da jeg sendte melding om det så svarte hun ikke en gang. Jeg var både på legevakta og i lange politiavhør. Følte meg alene og redd, og sliter mye enda etter hendelsen. Har ikke nevnt det noe mer etter det skjedde til denne venninnen altså, og jeg vet hun ikke får gjort noe med det som skjedde med meg. Men hadde det vært motsatt så ville jeg jo vist litt omtanke, er ikke det normalt? 

Leste ikke denne heller nå før etterpå. Syns ikke hun høres ut som en spes god venn. Igjen bare la henne gå. 

Anonymkode: fc9e3...f63

[Trolltunge]

Jeg har hatt faser i livet hvor jeg har hatt mer enn nok med mitt eget, uten at mene å fase noen ut. Glad for at venninner ikke har tatt slikt som det. De har også hatt slike perioder, uten at jeg har tatt det som utfasing. 

Er hun klar over hvordan overfallet gikk inn på deg? Om hun er det, vet du hvordan hun har det for tiden? Man vet ikke bestandig hva andre står i, selv nære venninner, og om hun vet at overfallet har gått inn på deg kan det være ting hun ikke vil belaste deg med. Om hun ikke har forstått at du sliter forstår hun heller ikke at du trenger henne. Mye annet som også kan spille inn og være årsaken. 

Ikke konkluder for fort. Dette trenger ikke å bety utfasing. Likevel lurt å ha flere venninner enn en. Selv de tetteste barndomsvenninner jeg kjenner til kan ikke være alt for hverandre.