Det har klikka for venninna mi - hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Venninna mi har hatt et veldig ugreit mønster med sinne og klarer ikke å ta vare på seg selv når hun trenger det mest. Nå har hun kjærlighetssorg (igjen). Han er endelig gått videre og ho er så sint at jeg tror nesten på truslene hennes når ho sier ho skal hevne seg på han.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle henne, få henne til å roe seg. Har prøvd alt uten å blande inn andre. Har vært sint og streng, forståelsesfull og støttende. Har vært avvisende, og forklarende. Prøvd å få henne til å sette seg inn i situasjonen fra de andre sin side. Alt mulig, men det går ikke inn i hodet hennes. Når jeg truer henne med å ringe DPS så hun blir lagt inn så virker det som ho bare blir stolt over at ho kinda er ustabil så da kan ho dra den helt ut. Hun er så dårlig at ho bare gir faen - hun skal forfalle og han skal få livet sitt ødelagt. Og han på andre siden igjen bryr seg ikke, og har egentlig aldri brydd seg noe spesielt om henne. 

Slikt sinne finnes ikke i meg så jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Hun har skikkelig skrøpelig helse og har hatt det en stund nå, men hun er i behandling. Har prøvd før å kontakte dem for å få råd om hvordan jeg kan støtte henne, men de nekter fordi de mener at for at jeg bare skal få generell informasjon om hvordan man hjelper hvilken som helst venninne så må de har personnummeret og samtykke fra henne. Jeg er redd de skal nekte å hjelpe meg også hvis jeg sier at nå er det så ille at ho trengs å legges inn. Og for å være ærlig så går det her veldig utover min helse også.

Hva gjør jeg?? 

Anonymkode: 2206f...98a

[Mariss@68]

Du kan varsle fastlegen. Så får de vurdere videre. 

[AnonymBruker]

Hjelper ikke så mye å ringe DPS - med mindre hun er i direkte fare for seg selv eller andre vil de ikke gjøre noe.

Anonymkode: 22832...861

[Blueberrymuffin]

Hun er «stolt» av at hun potensielt kan bli lagt inn på DPS? 

Da hadde jeg gitt hu et ultimatum: «Enten søker du hjelp, legger deg inn, og tar imot den hjelpen du trenger, eller så forlater du vennskapet». Vær tydelig på at det som foregår rundt henne nå, ikke er noe du ønsker å ta del i.

Hvis hun da velger å ikke ta imot hjelp, så lar du henne gå. Da er hun ikke ditt ansvar. Det er hennes  valh om hun ønsker profesjonell hjelp, om hun ikke ønsker det, så er det fint lite du kan gjøre. Men du kan ta et aktivt valg om å ikke være en del av det.

Endret 15. oktober 2024 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt problem.

Anonymkode: 6680a...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hjelper ikke så mye å ringe DPS - med mindre hun er i direkte fare for seg selv eller andre vil de ikke gjøre noe.

Anonymkode: 22832...861

Er hun ikke egentlig til fare for seg selv når hun bruker all sin mentale energi på eksen sin og ikke sover, spiser eller tar vare på leiligheten? Jeg er heldig om jeg klarer å få henne med ut for å gjøre noe, hun råtner jo der inne. 

Anonymkode: 2206f...98a

[Cornix]

Hvorfor er hun så forbanna?  Fordi hun ble avvist? Er dette første gang hun reagerer slik etter et brudd? Har hun alltid vært hevngjerrig? Høres ut som hun trenger et sinnemestringskurs om ikke annet. Er du redd hun er i ferd med å skade eksen tenker jeg det er greit at du kontakter politiet.  

Endret 15. oktober 2024 av Cornix

[AnonymBruker]

Skaff deg andre venner. 

Anonymkode: cfa26...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke ditt problem.

Anonymkode: 6680a...fd2

Er man en venn som bryr seg, så blir det vennens problem også! En venn som bryr seg sitter ikke og bare ser på en syk venn! 

Anonymkode: 7250d...2ec

[Cornix]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er hun ikke egentlig til fare for seg selv når hun bruker all sin mentale energi på eksen sin og ikke sover, spiser eller tar vare på leiligheten? Jeg er heldig om jeg klarer å få henne med ut for å gjøre noe, hun råtner jo der inne. 

Anonymkode: 2206f...98a

Og dette er pga. eksen? Har hun vært deprimert tidligere? Kan det ha vært noe annet som har trigget det? Ta henne med til fastlegen, om hun nekter sier du at du nesten må trekke deg unna. Hva med å kontakte foreldrene om de er nære? 

[Mona123]

Hennes sinne går åpenbart utover deg, her hadde jeg satt foten ned. 

"Du, jeg er veldig glad i deg og av omsorg må jeg fortelle deg noe. Jeg synes det er veldig ubehagelig at du blir så sint. Dette er langt over det jeger opplever som normalt. Dette går nå utover meg på en negativ måte. Jeg har prøvd å snakke med deg om dette, men det virker som om du ikke tar dette seriøst nok. Kan du være så snill og ta tak i dette? Hvis ikke er jeg redd jeg må trekke meg unna."

Ta vare på deg selv først. 

[AnonymBruker]

Hva mener du med hevn? 

Jeg planlegger også hevn på en mann som har løyet og lurt. Men det jeg planlegger er å avsløre ham for dem rundt ham. Som han fortjener. Det gjør meg ikke syk. Så det er kanskje mer enn dette hun planlegger?

Anonymkode: 3a55b...943

[AnonymBruker]

Hvis du har prøvd alt dette, er det på tide å gi slipp. Du har varslet de som behandler henne. Man kan dessverre ikke redde alle. 

Anonymkode: 60623...9e4

[AnonymBruker]

Du kan ikke bære henne. Du må også sette grenser for både deg selv og henne. 
 

Hva er egentlig rollen din her? Du er venninnen hennes, og du har gjerne mer informasjon enn noen andre. Da vil din oppgave være å overføre denne informasjonen til noen som kan ta ansvar, om hun ikke klarer det selv. Og med det siste mener jeg å ta ansvar. Da kan du fortsette i din rolle som venninne. Du er ikke behandler. 
 

Du vil ikke få taushetsbelagt informasjon uten samtykke, men du kan gi informasjon. Riktig instans vil være fastlege. 
 

du kan også ringe en hjelpetelefon for å få lufte dine egne følelser og kaos for å ta vare på deg selv 💗 da er både du og venninnen din anonym. 

Anonymkode: 11193...93d

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (10 minutter siden):

Hun er «stolt» av at hun potensielt kan bli lagt inn på DPS?

Vet hun ikke er noe stolt av å oppføre seg på den her måten, men hun bryr seg bare ikke fordi hun er så lei seg. Er jo redd for at når hun får seg en virkelighet sjekk igjen at ho skal skamme seg veldig. 

Cornix skrev (11 minutter siden):

Hvorfor er hun så forbanna?  Fordi hun ble avvist? Er dette første gang hun reagerer slik etter et brudd? Har hun alltid vært hevngjerrig? Høres ut som hun trenger et sinnemestringskurs om ikke annet. Er du redd hun er i ferd med å skade eksen tenker jeg det er greit at du kontakter politiet.  

Fordi ho er såra. Skjønner jo det er vondt når eksen går videre i livet og dater andre, også har hun hatt håp om at han skal komme tilbake etter hvert. Jeg er jo ikke så bekymra for de for de bor langt unna, er jo mer bekymra over at ho ikke tar vare på seg selv og heller ikke tar imot når jeg prøver å hjelpe henne.

Cornix skrev (11 minutter siden):

Og dette er pga. eksen? Har hun vært deprimert tidligere? Kan det ha vært noe annet som har trigget det? Ta henne med til fastlegen, om hun nekter sier du at du nesten må trekke deg unna. Hva med å kontakte foreldrene om de er nære? 

Det her er jo et mønster hun har hatt i løpet av mesteparten av livet. Vi har vært venner i mange år, så det er jo derfor jeg er såpass bekymret. Det kan være resultat av flere ting, uten at jeg skal gå inn på det her. Foreldrene hennes er trash, dessverre. Skulle jo ønske jeg bare kunne trekke meg unna og la det løse seg, men tror det går enda mer inn nå at jeg må ta grep selv om det blir sinnsykt ukomfortabelt og eventuelt ødelegger vennskapet. 

Anonymkode: 2206f...98a

[Cornix]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi ho er såra. Skjønner jo det er vondt når eksen går videre i livet og dater andre, også har hun hatt håp om at han skal komme tilbake etter hvert. Jeg er jo ikke så bekymra for de for de bor langt unna, er jo mer bekymra over at ho ikke tar vare på seg selv og heller ikke tar imot når jeg prøver å hjelpe henne.

Så klart det er kjempevondt når en eks går videre, men sånn er livet. Det at hun klamrer seg til han vil ikke gjøre han mer interessert - men heller frastøte han. Det er synd en kjærlighetssorg preger henne slik. Skjønner jo godt at du bryr deg masse om henne. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det her er jo et mønster hun har hatt i løpet av mesteparten av livet. Vi har vært venner i mange år, så det er jo derfor jeg er såpass bekymret. Det kan være resultat av flere ting, uten at jeg skal gå inn på det her. Foreldrene hennes er trash, dessverre. Skulle jo ønske jeg bare kunne trekke meg unna og la det løse seg, men tror det går enda mer inn nå at jeg må ta grep selv om det blir sinnsykt ukomfortabelt og eventuelt ødelegger vennskapet. 

Det høres ut som hun har en alvorlig separasjonsangst, og at hun muligens er svært kontrollerende. Man kan ikke styre andres følelser. Sånn er kjærlighetslivet. Det er noe hun må jobbe med før neste kjærlighetsrelasjon. Så klart man kan bli opphengt i et annet menneske om man er forelsket, men om man ikke klarer å gi slipp når det er slutt er det sykelig. Det beste du kan gjøre er å ta henne med til fastlegen. Hun trenger hjelp - det er helt klart. 

Hun må jobbe med andres grenser. Har han vært tydelig med henne at han ikke ønsker et forhold, så må hun respektere det. Regner med at hun også forventer respekt? Man eier ikke et annet menneske. Kan jo virke som han har gitt henne noen forhåpninger som har holdt relasjonen gående, men nå som det er slutt så er det slutt. 

Etter hjelp vil hun nok trives godt i eget selskap og med venner - og akseptere et potensielt brudd i fremtiden. Det er menneskelig å føle på litt sjalusi, ønske at følelser skal være gjengjeldt, savn - men å grave seg ned såpass er ikke sunt.  

Håper ting vil endre seg til det bedre, og at hun får ro i sjelen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hva mener du med hevn? 

Jeg planlegger også hevn på en mann som har løyet og lurt. Men det jeg planlegger er å avsløre ham for dem rundt ham. Som han fortjener. Det gjør meg ikke syk. Så det er kanskje mer enn dette hun planlegger?

Anonymkode: 3a55b...943

Å planlegge hevn er jo ikke i utgangspunktet usunt, men når det blir så altoppslukende at man ikke klarer å spise så vil jeg faktisk si man er syk. Forstår så godt at man vil ta hevn når man er såra og føler seg lurt. Og nå vet jeg jo ingenting om din situasjon men kun alt om hennes, og i hennes situasjon så tror jeg faktisk at den beste hevnen er å bare gå videre i livet også kan han heller angre når han ser hvor bra hun har det uten han. Er ikke i alle tilfeller det er vits i å kaste bort sin egen dyrebare tid og energi på drittsekker.

Anonymkode: 2206f...98a

[AnonymBruker]

Cornix skrev (22 minutter siden):

Så klart det er kjempevondt når en eks går videre, men sånn er livet. Det at hun klamrer seg til han vil ikke gjøre han mer interessert - men heller frastøte han. Det er synd en kjærlighetssorg preger henne slik. Skjønner jo godt at du bryr deg masse om henne. 

Det høres ut som hun har en alvorlig separasjonsangst, og at hun muligens er svært kontrollerende. Man kan ikke styre andres følelser. Sånn er kjærlighetslivet. Det er noe hun må jobbe med før neste kjærlighetsrelasjon. Så klart man kan bli opphengt i et annet menneske om man er forelsket, men om man ikke klarer å gi slipp når det er slutt er det sykelig. Det beste du kan gjøre er å ta henne med til fastlegen. Hun trenger hjelp - det er helt klart. 

Hun må jobbe med andres grenser. Har han vært tydelig med henne at han ikke ønsker et forhold, så må hun respektere det. Regner med at hun også forventer respekt? Man eier ikke et annet menneske. Kan jo virke som han har gitt henne noen forhåpninger som har holdt relasjonen gående, men nå som det er slutt så er det slutt. 

Etter hjelp vil hun nok trives godt i eget selskap og med venner - og akseptere et potensielt brudd i fremtiden. Det er menneskelig å føle på litt sjalusi, ønske at følelser skal være gjengjeldt, savn - men å grave seg ned såpass er ikke sunt.  

Håper ting vil endre seg til det bedre, og at hun får ro i sjelen. 

Jeg har prøvd å si det til henne at hun skader ingen andre enn seg selv i denne situasjonen. Jeg har virkelig på følelsen av at han er letta over at han slapp unna. Det er så synd for jeg ser hvor god hun kan være også er det de følelsene som blir så store, og hun i tillegg tiltrekker seg menn som er lite empatiske og veldig egoistiske/umodne. 

Jeg har bestemt meg for å høre med min egen psykolog i morgen hva som vil bli riktig å gjøre. Hun har ikke fastlege heller, så må nesten bare starte et sted. 

Håper jo virkelig selv at hun kan få jobba med det her så det ikke blir så vanskelig i fremtiden. Jeg og mange andre prøver jo å fortelle henne hvor verdifull hun er, men det er jo vanskelig når hun ikke føler det samme og går igjennom den samme situasjonen om og om igjen.

Tusen takk til deg og alle andre som har gitt råd, innsikt og støtte ❤️

Anonymkode: 2206f...98a

[AnonymBruker]

Det er nydelig at du bryr deg, men et sted går jo en grense. ❤️ 

Dette er ikke ditt ansvar, og heller ikke et ansvar du kan ta på deg. Ring familie, legen eller noen andre nære som kan ta tak i det hvis det står fare for liv og død. 

Eneste som kan endre dette er hun selv. 

Eneste du kan hjelpe hun med, selv om hun kanskje ikke ser det nå, er å sette sunne grense for både deg, henne og vennskapet.  

Utifra det du skriver er du et svært empatisk menneske med stor omsorg for andre. Det er en av de beste kvalitetene et menneske kan ha, og ønsker i livet sitt. Så du har stor "makt" og påvirkningskraft når du setter grenser. Og grenser er noe vi alle lærer av. 

 

Anonymkode: 41dc4...d4c

[AnonymBruker]

Du høres ut som en enabler, TS. Les litt om det. 

Anonymkode: 798d5...362