Vurderer gifte oss, gå sammen inn i kirka?

[Kålrota]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Men det er jo en stor dag for foreldrene og da

Det kan det vel være selv om man ikke følger en gammel patriarkisk skikk om å overlevere datteren til mannen?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I form av at de gir bort sin datter til en mann? 

Anonymkode: b4722...eb5

Nei at det er koselig. Er jo en merkedag hvor foreldre blir glade og stolte, slik som dåpen og konfirmasjonen så er det stas at ungene gifter seg. 

[Maleficenta]

Kålrota skrev (1 minutt siden):

Det kan det vel være selv om man ikke følger en gammel patriarkisk skikk om å overlevere datteren til mannen?

Leste du første innlegget mitt? Nå til dags handler det jo ikke om patriarkatet, bare at det er koselig. Og jeg syns likegodt mor kan føre ungen sin til alters. 

Endret 2 timer siden av Maleficenta

[Kålrota]

Maleficenta skrev (17 minutter siden):

Leste du første innlegget mitt? Nå til dags handler det jo ikke om patriarkatet, bare at det er koselig. Og jeg syns likegodt mor kan føre ungen sin til alters. 

Jeg leste det og er uenig, for meg er det ikke koselig når opphavet er som det er.

Jeg har selv barn i gifteklar alder og synes det er like koselig å delta selv om de ikke blir ført til alters av mor eller far.

[Maleficenta]

Kålrota skrev (1 time siden):

Jeg leste det og er uenig, for meg er det ikke koselig når opphavet er som det er.

Jeg har selv barn i gifteklar alder og synes det er like koselig å delta selv om de ikke blir ført til alters av mor eller far.

Er man glad i opphavet sitt er det jo kjekt da... Jeg vet ingenting om ditt opphav...

[Sandie]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2024 den 19.45):

Jeg og samboer snakker om å gifte oss. Jeg har alltid tenkt min far skal følge meg ned kirkegulvet, men nå har han desverre blitt syk med alzheimer. Han er desverre såpass dårlig av det at det nok vil bli en veldig stresset og urolig situasjon for han. 

Må derfor tenke litt annerledes. Vi har snakket om flere løsninger, f eks at min bror følger meg, så går jeg og samboer bort til foreldrene mine og tar dem i hånda, som ville vært tilfelle om ham fulgte meg inn. 

Om vi gjør det sånn, lurer vi og på om vi skal gå bort til samboers foreldre. Så det blir likt. Eller blir det for mye?

Det andre alternativet er at jeg og samboer går inn sammen. 

Hva tenker dere her inne?:) hva ville dere valgt?

Anonymkode: b3bf4...085

Jeg tenker du velger det du og samboer helst vil. Det er dere to som skal ha dette minnet sammen, og alle alternativene du beskriver vil bli like fine. 
Jeg personlig ville nok valgt å gå opp sammen med samboer eller bli fulgt av bror. Min far som jeg alltid har hatt et nært og godt forhold til, fulgte meg opp og det var en veldig fin opplevelse. Har du et godt forhold til din bror vil det nok bli det samme. Et annet alternativ kan jo være å bli fulgt av mor 😊