Andre som helt oppriktig ikke vil ha kjæreste lenger?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, 31 år gammel. 

Dette er ikke en "stakkars meg" eller "jeg hater menn" tråd. Jeg vil virkelig ikke ha kjæreste. 

Saken er at jeg finner ingen grunn til å ha kjæreste. Alle diskusjonene om dating og ting som har kommet frem rundt for eksempel hva menn ser etter har gjort at jeg faktisk ikke vil være kjæreste med de! Jeg tenker at det er jo helt poengløst om han syns at så mange ander kvinner er mye bedre og vakrere enn meg, og det gir ikke mening at han skal ha sex med meg om han vil ha sex med andre? 

Dette er noe som ikke nødvendigvis gjør meg trist eller lei meg eller noe sånt, men av en eller annen grunn har dette gitt meg bra selvtillit? Det betyr liksom ikke noe hva andre syns i det hele tatt for det spiller en så liten rolle. Altså jeg vet at jeg har nok å by på hva angår min personlighet, jeg har venner og gode venner. Men når jeg ser grunnene til at menn vil ha kjæreste så tenker jeg at det er som sagt poengløst og ingen grunn til det. 

Selv trives jeg i eget selskap, har hund og vil ikke ha barn heller. Dette er noe jeg har tenkt VELDIG mye på. Det endte med sterilisering for å slippe hormonprevensjon for et halvt år siden og jeg følte virkelig lettelse og glede etter inngrepet. 

Jeg møter menn ofte gjennom jobb og diverse hobbyer, og jeg treffer mange menn jeg liker som mennesker og vil bli bedre kjent med, utvikle vennskap med osv. Men de "følelsene" er helt borte og ikke-eksisterende! For ikke så lenge siden var det en som sa til meg at han syntes jeg var veldig hyggelig og morsom, lurte på om vi kunne gå ut og spise middag sammen. Jeg svarte "er det en date eller bare vennskapelig?" og da sa han date. Hyggelig at han spør liksom men han spurte jo trolig bare fordi han tenkte at jeg ville si ja, han ville nok garantert spurt ut noen andre enn meg men han turte sikkert ikke det. 

Andre som har det sånn? Jeg ser ingen fordeler med et forhold, ei samboerskap. Jeg eier bolig og har råd til å beholde den. Har planer for livet mitt og vet hvor jeg skal. Det er ikke plass til et forhold der i det hele tatt. Det er meningsløst for meg. 

Anonymkode: e9084...615

[AnonymBruker]

Tiltrekning er flyktig, forhold kommer og går, samme gjør mennesker.. Igjen, jeg ser virkelig ingen grunn til å ha en kjæreste.. 

Anonymkode: e9084...615

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha. 

Anonymkode: e0c8e...7cc

[AnonymBruker]

Hva er poenget med både hormonprevensjon og sterilisering om du ikke skal ha noen kar??

Anonymkode: b1c7c...7b2

[Brukerano]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er poenget med både hormonprevensjon og sterilisering om du ikke skal ha noen kar??

Anonymkode: b1c7c...7b2

Man kan jo ha sex uansett 

[AnonymBruker]

Jeg er litt på samme sted som deg. Alt snakk om hva menn vil ha og ser etter i kvinner, om at de nøyer seg, tar det de kan få, alltid kommer til å sikle på alle andre og så videre, har ført til at jeg tror jeg ville vært mye mer usikker og kjent på dårligere selvtillit om jeg valgte å bli sammen med en mann. Jeg hadde alltid tvilt på at han egentlig ville ha meg og elsket meg, og at jeg ikke bare var det rasket som var tilgjengelig som tilfeldigvis ville ha ham.

Og hvorfor skulle jeg frivillig gi slipp på sånn som jeg har det nå, og bytte det inn med et mye dårligere alternativ? Skal jeg inn i et forhold så må det være for at jeg på en eller annen måte får det bedre, og sånn som det er nå så er ikke det en mulighet.

Anonymkode: c0e17...ad5

[AnonymBruker]

Så utrolig trist at du har sterilisert deg. Det burde ikke være lov før fylte 40.

Anonymkode: 516c3...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva er poenget med både hormonprevensjon og sterilisering om du ikke skal ha noen kar??

Anonymkode: b1c7c...7b2

Sex kan man fortsatt ha og det skjer i blant når behovet melder seg. men er bare typ en gang i måneden. Dessuten vet man jo aldri, kanskje jeg en dag ikke har sex frivillig, hvem vet når det bryter ut i 3 verdenskrig og soldatene får kose seg? 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så utrolig trist at du har sterilisert deg. Det burde ikke være lov før fylte 40.

Anonymkode: 516c3...cb0

Ditt problem at du blir trist for noe som ikke handler om deg i det hele tatt. 

Anonymkode: e9084...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er litt på samme sted som deg. Alt snakk om hva menn vil ha og ser etter i kvinner, om at de nøyer seg, tar det de kan få, alltid kommer til å sikle på alle andre og så videre, har ført til at jeg tror jeg ville vært mye mer usikker og kjent på dårligere selvtillit om jeg valgte å bli sammen med en mann. Jeg hadde alltid tvilt på at han egentlig ville ha meg og elsket meg, og at jeg ikke bare var det rasket som var tilgjengelig som tilfeldigvis ville ha ham.

Og hvorfor skulle jeg frivillig gi slipp på sånn som jeg har det nå, og bytte det inn med et mye dårligere alternativ? Skal jeg inn i et forhold så må det være for at jeg på en eller annen måte får det bedre, og sånn som det er nå så er ikke det en mulighet.

Anonymkode: c0e17...ad5

Tenker akkurat det samme. Jeg har det bedre med meg selv enn noen gang. Jeg har i blant sex med en fyr for egen nytelses skyld men det har jeg sjeldent lyst til, sexleketøy gjør samme nytte og bedre nytte som oftest. 

Er helt enig med refleksjonene dine her. Det er virkelig ikke noe vits i å være sammen med en fyr. Kan ha sex om en vil. 

Anonymkode: e9084...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så utrolig trist at du har sterilisert deg. Det burde ikke være lov før fylte 40.

Anonymkode: 516c3...cb0

Pass dine egne saker.

Det burde forresten være lov når man er 18.

Anonymkode: 7a979...c9f

[AnonymBruker]

Ganske sikker på jeg er ferdig. Nå har det vært 2 kvinner på rad som har sviktet meg på det groveste og latet som de er en annen enn de er. Gidder ikke ta sjansen på den smerten igjen, og lært man skal være veldig forsiktig med å stole på noen, selv den som sier en elsker deg. Så da holder jeg meg til sex, og dekker andre behov på andre måter 

Anonymkode: f5754...68a

[AnonymBruker]

Brukerano skrev (14 minutter siden):

Man kan jo ha sex uansett 

Er du TS?

Anonymkode: b1c7c...7b2

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er kvinne, 31 år gammel. 

Dette er ikke en "stakkars meg" eller "jeg hater menn" tråd. Jeg vil virkelig ikke ha kjæreste. 

Saken er at jeg finner ingen grunn til å ha kjæreste. Alle diskusjonene om dating og ting som har kommet frem rundt for eksempel hva menn ser etter har gjort at jeg faktisk ikke vil være kjæreste med de! Jeg tenker at det er jo helt poengløst om han syns at så mange ander kvinner er mye bedre og vakrere enn meg, og det gir ikke mening at han skal ha sex med meg om han vil ha sex med andre? 

Dette er noe som ikke nødvendigvis gjør meg trist eller lei meg eller noe sånt, men av en eller annen grunn har dette gitt meg bra selvtillit? Det betyr liksom ikke noe hva andre syns i det hele tatt for det spiller en så liten rolle. Altså jeg vet at jeg har nok å by på hva angår min personlighet, jeg har venner og gode venner. Men når jeg ser grunnene til at menn vil ha kjæreste så tenker jeg at det er som sagt poengløst og ingen grunn til det. 

Selv trives jeg i eget selskap, har hund og vil ikke ha barn heller. Dette er noe jeg har tenkt VELDIG mye på. Det endte med sterilisering for å slippe hormonprevensjon for et halvt år siden og jeg følte virkelig lettelse og glede etter inngrepet. 

Jeg møter menn ofte gjennom jobb og diverse hobbyer, og jeg treffer mange menn jeg liker som mennesker og vil bli bedre kjent med, utvikle vennskap med osv. Men de "følelsene" er helt borte og ikke-eksisterende! For ikke så lenge siden var det en som sa til meg at han syntes jeg var veldig hyggelig og morsom, lurte på om vi kunne gå ut og spise middag sammen. Jeg svarte "er det en date eller bare vennskapelig?" og da sa han date. Hyggelig at han spør liksom men han spurte jo trolig bare fordi han tenkte at jeg ville si ja, han ville nok garantert spurt ut noen andre enn meg men han turte sikkert ikke det. 

Andre som har det sånn? Jeg ser ingen fordeler med et forhold, ei samboerskap. Jeg eier bolig og har råd til å beholde den. Har planer for livet mitt og vet hvor jeg skal. Det er ikke plass til et forhold der i det hele tatt. Det er meningsløst for meg. 

Anonymkode: e9084...615

Jeg synes du begrunner alt godt og virker å ha det fint, så da er det enkelt å forstå hvorfor du "har det sånn". Og siden du trives veldig godt med å være enslig så er det helt supert. Samboerskap er ikke for alle, og enslighet er et verdivalg man kan ta. For mange er det oppskriften på et bedre liv. 

Likevel ønsker jeg å minne deg på om at du er ung og ven, og at ting kan endre seg. Både at du føler noe annet enn nå, eller at du plutselig møter han ene karen som gjør deg helt forvirret opp mot dagens situasjon. 

Så lev i den meningen du vil leve i, men jeg anbefaler deg om å være åpen etterhvert som livet ruller av sted.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er litt på samme sted som deg. Alt snakk om hva menn vil ha og ser etter i kvinner, om at de nøyer seg, tar det de kan få, alltid kommer til å sikle på alle andre og så videre, har ført til at jeg tror jeg ville vært mye mer usikker og kjent på dårligere selvtillit om jeg valgte å bli sammen med en mann. Jeg hadde alltid tvilt på at han egentlig ville ha meg og elsket meg, og at jeg ikke bare var det rasket som var tilgjengelig som tilfeldigvis ville ha ham.

Og hvorfor skulle jeg frivillig gi slipp på sånn som jeg har det nå, og bytte det inn med et mye dårligere alternativ? Skal jeg inn i et forhold så må det være for at jeg på en eller annen måte får det bedre, og sånn som det er nå så er ikke det en mulighet.

Anonymkode: c0e17...ad5

Jeg forstår dere så godt, og jeg er en mann. Virker som vi alle er i en nedadgående spiral. Menn blir bare mer og mer uattraktiv for kvinner, og kvinner like så for menn. Hvor enn det startet og hvem sin skyld det er helt uvesentlig, men det er dette vi bruker tid på å finne ut, selv om det aldri vil komme til en enighet om dette. Ingen av oss er vel egentlig interessert i å ha det slik som nå? Tenk om vi faktisk kunne hatt en konstruktiv diskusjon om hvordan vi kunne blitt mer attraktive for hverandre, uten krangling og støy, med hensyn til begge kjønn. 

Anonymkode: 77951...520

[AnonymBruker]

Ja. Har akkurat kommet ut av nok et langvarig forhold, og det føles som jeg er ferdig. Forhold er stas de første 6-12 mnd, og så kommer problemene. Min erfaring er at forhold ikke er bra for min mentale helse, og det er sykt digg å være alene.

Anonymkode: 38f6e...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ganske sikker på jeg er ferdig. Nå har det vært 2 kvinner på rad som har sviktet meg på det groveste og latet som de er en annen enn de er. Gidder ikke ta sjansen på den smerten igjen, og lært man skal være veldig forsiktig med å stole på noen, selv den som sier en elsker deg. Så da holder jeg meg til sex, og dekker andre behov på andre måter 

Anonymkode: f5754...68a

Bare vær ærlig mot de du møter, så slipper man å såre uskyldige folk. 

Anonymkode: 17117...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare vær ærlig mot de du møter, så slipper man å såre uskyldige folk. 

Anonymkode: 17117...bfe

Ja, hadde bare folk tenkt sånn så hadde ikke risikoen stor, men virker som det er vanlig å ikke være ærlig i starten av en relasjon 

Anonymkode: f5754...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår dere så godt, og jeg er en mann. Virker som vi alle er i en nedadgående spiral. Menn blir bare mer og mer uattraktiv for kvinner, og kvinner like så for menn. Hvor enn det startet og hvem sin skyld det er helt uvesentlig, men det er dette vi bruker tid på å finne ut, selv om det aldri vil komme til en enighet om dette. Ingen av oss er vel egentlig interessert i å ha det slik som nå? Tenk om vi faktisk kunne hatt en konstruktiv diskusjon om hvordan vi kunne blitt mer attraktive for hverandre, uten krangling og støy, med hensyn til begge kjønn. 

Anonymkode: 77951...520

Eller bare innse at vi allerede er, men til ulike individer enn dem vi krangler med.

Anonymkode: 5288a...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er kvinne, 31 år gammel. 

Dette er ikke en "stakkars meg" eller "jeg hater menn" tråd. Jeg vil virkelig ikke ha kjæreste. 

Saken er at jeg finner ingen grunn til å ha kjæreste. Alle diskusjonene om dating og ting som har kommet frem rundt for eksempel hva menn ser etter har gjort at jeg faktisk ikke vil være kjæreste med de! Jeg tenker at det er jo helt poengløst om han syns at så mange ander kvinner er mye bedre og vakrere enn meg, og det gir ikke mening at han skal ha sex med meg om han vil ha sex med andre? 

Dette er noe som ikke nødvendigvis gjør meg trist eller lei meg eller noe sånt, men av en eller annen grunn har dette gitt meg bra selvtillit? Det betyr liksom ikke noe hva andre syns i det hele tatt for det spiller en så liten rolle. Altså jeg vet at jeg har nok å by på hva angår min personlighet, jeg har venner og gode venner. Men når jeg ser grunnene til at menn vil ha kjæreste så tenker jeg at det er som sagt poengløst og ingen grunn til det. 

Selv trives jeg i eget selskap, har hund og vil ikke ha barn heller. Dette er noe jeg har tenkt VELDIG mye på. Det endte med sterilisering for å slippe hormonprevensjon for et halvt år siden og jeg følte virkelig lettelse og glede etter inngrepet. 

Jeg møter menn ofte gjennom jobb og diverse hobbyer, og jeg treffer mange menn jeg liker som mennesker og vil bli bedre kjent med, utvikle vennskap med osv. Men de "følelsene" er helt borte og ikke-eksisterende! For ikke så lenge siden var det en som sa til meg at han syntes jeg var veldig hyggelig og morsom, lurte på om vi kunne gå ut og spise middag sammen. Jeg svarte "er det en date eller bare vennskapelig?" og da sa han date. Hyggelig at han spør liksom men han spurte jo trolig bare fordi han tenkte at jeg ville si ja, han ville nok garantert spurt ut noen andre enn meg men han turte sikkert ikke det. 

Andre som har det sånn? Jeg ser ingen fordeler med et forhold, ei samboerskap. Jeg eier bolig og har råd til å beholde den. Har planer for livet mitt og vet hvor jeg skal. Det er ikke plass til et forhold der i det hele tatt. Det er meningsløst for meg. 

Anonymkode: e9084...615

Møter ikke noen aktuelle menn å få følelser for, men det har påvirket meg også. Jeg avlyste å være på utkikk etter noen, for menn som jeg en gang visste om dem, er ikke lenger det samme i hodet mitt etter alle disse slemme mennene har snakket høyt for en og en vær. Jeg vet at det ikke gjelder alle, men samtidig så føler jeg at de påvirket meg nok uansett, til å innse at det jeg søker ikke finnes. Kjærlighet er ikke det jeg trodde det var, å det var trist først, men nå går det mye bedre. 

Tåler ikke, og liker ikke den verden og dem i den. Det er ikke sånn jeg er og vil ikke bo med noen som det.

Skal heller ikke ha barn, som gjør det lettere. Og har nå begynt å romantisere tanken om å bli ei gammel dame alene. Vil bli kattedame 😅💖🐈‍⬛

Anonymkode: 5288a...f3b

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne 35 år. Jeg vil ha kjæreste. Men ikke hvem som helst, det må føles riktig og jeg må ønske å bli kjæreste med han, han må først være den personen. Men kjæreste for å ha, nei takk! 

Anonymkode: 1f7ea...26b