Trenger sårt litt råd.

[AnonymBruker]

Hjelp. Min datter ble voldtatt som 16 åring av en venn. Hun var veldig full, sa nei mange ganger, men han fortsatte. Hun hadde fysiske problemer en stund etter dette som hun var hos lege med. Anmeldte ikke, av flere grunner, men var en kraftig psykisk påkjenning for henne. Å absolutt for meg! Mange våkenetter og tanker. Jeg ble litt knust og ødelagt av hele situasjonen. En fryktelig vanskelig tid. Nå 2 år seinere har de blitt venner igjen, å i tillegg så ligger de sammen hele tiden. Mitt problem nå er at jeg ikke takler dette i det hele tatt. Jeg blir kvalm av hele greia. Klarer ikke se henne i øyne snart. Hun sier at jeg ikke skal bry meg så mye og at jeg bare er drama. Så da er jo mitt spørsmål, er jeg det? Hadde dere klart å ikke bry dere om dette? 

Anonymkode: 305ac...c96

[AnonymBruker]

Ut i fra innlegget ditt så høres det ut som om du fikk et annerledes inntrykk av situasjonen enn det hun fikk.

Du sier du ble knust, lå våken om nettene, og nå synes du at datteren din sin tilgivelse av denne vennen er såpass ekkelt at du ikke klarer å se henne i øynene.

Hun på sin side har gått videre og virker etter alt å regne å kose seg med han. 

Det som skjer her er jo at du straffer henne for noe du vet ikke er hennes feil. Det som skjedde den kvelden var traumatisk for deg som hennes mor, og du er ikke klar for å tilgi datteren din sin kjæreste for hans overtredelse. Datteren din føler ikke det samme, hun er klar for å leve videre. 

Det er dette du ikke klarer å håndtere. At din datter har et annet - et positivt - syn på et menneske som tidligere forårsaket henne så mye smerte. 

Men det er ikke rett av deg å straffe henne for det. Tenk på alle de ulike, ufattelig triste utfallene av et overgrep. Angst, depresjon, seksuell dysfunksjon, skolevergring, til og med selvmord. Istedenfor å ramle ned i et mørkt hull, har datteren din ordnet relasjonen til denne vennen og opplever nå lykke, forelskelse og nytelse. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor, og jeg kan ikke gi deg et svar.

Alt jeg vet er at dette utfallet er det best tenkelige, på tross det faktum at overgrep ganske ofte er utilgivelig. Datteren din har kommet seg ut av en mørk situasjon og du bør feire og trives med dette, samt gå videre i livet sammen med henne. Å sitte fast i fortiden og holde på negative følelser vil både skade ditt indre liv og din relasjon med din datter. 

Anonymkode: a1c3c...14f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke råd å gi, men ønsket å si at jeg forstår deg inderlig godt!! 

Anonymkode: c061f...7b4