Velgerkrav 2025: Strøm til selvkost

[LiseTV]

LeveMannen skrev (På 17.10.2024 den 15.00):

Og hva er det mener du? Vi har kraftoverskudd i Norge, og med massiv magasinerings buffer i vannkraften som kan brukes når det er behov og spares når det ikke er behov for kraft.

AP var så dumme at dem var med på privatiseringa på strømm.

[A-hunter]

Druid skrev (På 18.10.2024 den 1.28):

Vi lever av dem.

Vi lever av subsidierte kraftprosjekter? Du verden - det høres ut som et fantastisk liv.

Det var en gang en debattant her inne som hevdet at offentlige ansatte var samfunnsmessig lønnsomt - de betalte jo tross alt skatt... Kanskje nivået rett og slett bør heves.

[A-hunter]

Druid skrev (På 18.10.2024 den 0.04):

Nei, det er ikke enkelt i det hele tatt.  En total minimum forståelse av Norsk politikk og politisk infrastruktur vil fortelle deg at tanken om at Nasjonal overstyring av  lokalpolitikken er nesten som nasjonalsynd å regne. Hvordan i helvete tror du vi har endt opp med en distriktpolitikk som i all praktisk betydning pumper penger ut av all verdiskapning fra kapitalutviklende miljøer til verdiproduserende miljøer ? 

 

I dag, i ett totalbilde som ikke tar høyde for regionale  og momentanbehov, er vi over ett år, basert på import/eksport , selvforsynt. Vi har noe potensial i modernisering, men ikke på langt nær nok til å tilfredstille utvikling av norsk næringsutvikling, som er det viktigste vi bruker energi på.

Og all utvikling av vannkraft er DYRT ; det er utnyttelsen av eksisterende vannkraft, mye betalt av historisk industri, som er billig. DAGENS behov er relativt dyrt. Spesielt med tanke på klimaendringene. 

 

Ekstremt dårlig eksempel. Mye av grunnen til at vi går inn i en tid der vann, avløp og renovasjonskostnadene for vanlige folk vil eksplodere i de neste par årene , er fordi prisingen har vært selvkost. Dette var grunnen  til at jeg spurte om hvordan utviklingskosten skulle modeleres. Selvkostmodeller må ta inn over seg befolkningsøkning og bruksutvikling.

 

Og nettleie er selvkostbasert, og veksten av nettleien er knyttet til vedlikeholdetterslepet, der det politiske HÅPET, er at man kan spare på vedlikehold ved å økonomisk straffe forbruk....

 

Velkommen til Vennezuela!

Jeg gir blaffen i nasjonalsynder. Når politikerne roter det så fryktelig til må de få beskjed om hvordan det skal ryddes opp. Og når absolutt ingenting virker så er tiden inne. Man kan rett og slett ikke tilrane seg befolkningens eiendom og så selge produktet tilbake til befolkningen med et ekstremt påslag/skyhøy fortjeneste. Det er akkurat dette som er linken din til Venezuela - og du hyller det som det eneste rette?

Strøm er et nødvendighetsprodukt på linje med vann, avløp og renovasjon. Det er virkelig ingen grunn til å behandle det annerledes. Sleng gjerne på ekom også. Innenfor nasjonale grenser kan slike varer og tjenester fint være statlig og selvkostbasert, det er helt naturlig og milevis unna kommunisme. Særlig når alle investeringene som er gjort er skattefinansiert. Om ikke Staten skal løse de samfunnsbehovene befolkningen har i fellesskap trenger vi vel egentlig ikke en enorm stat, gjør vi vel?

Selvkost er selvkost og har sine utfordringer. Men det går fint. Det vil komme perioder med store investeringer og det vil komme perioder uten annet enn helt vanlig drift. Linken din til at høye investeringer gir høy selvkostpris skyldes utelukkende at man kan føre avskrivninger over maks 40 år, selv om investeringen i praksis varer inntil tre ganger så lenge. Veldig mye avskrives over bare 20 år. Det er altså en teknisk innretning som skaper de store utslagene vi ser for tiden. En god nyhet: Også det kan endres, med et knips!

Hvis du tror nettleie er selvkostbasert bør du lese deg litt opp. Nyhet: Det er ikke det.

[A-hunter]

Druid skrev (På 18.10.2024 den 0.04):

Og nettleie er selvkostbasert

Her er regnskapstallene til Norges største netteier, Elvia AS:

Akkumulert resultat før skatt 2019-2023 (5 år) = 5,11 millarder norske kroner. 

Litt av en selvkostmodell...

[-jk-]

Jeg er ikke med på noe slikt velgerkrav nei. På kort sikt hadde det slått beina under alt av ENØK-tiltak og på lengre sikt hadde det ført til stor strømmangel i tørrår med påfølgende utkoblinger. 

Strøm kan ikke sammenlignes med vann. Vannforbruket har en mye jevnere forbruksprofil, mens strømforbruket varierer mye mer med temperaturen det året. Vann kan vi alltid produsere nok av, mens strømproduksjonen varierer kraftig i forhold til hvor mye det regner et år. Med et par tørrår på rappen er vi fucked uten prissignaler for å justere forbruket og kabler for å importere. Jeg betaler mye heller 100 øre/kWh hele tiden enn å betale 20 øre/kWh de fleste år for så å innimellom mangle strøm helt. 

Siden forbruket øker jevnt og trutt må det bygges ny kapasitet, og det koster langt mer enn kostnaden for å drifte eksisterende og nedbetalte anlegg. Skal det lønne seg å bygge ny kapasitet må altså prisen man får for strømmen gjøre det lønnsomt. Hvis ikke blir det ingen bygging. Og manko på sikt. 

[-jk-]

A-hunter skrev (20 minutter siden):

Her er regnskapstallene til Norges største netteier, Elvia AS:

Akkumulert resultat før skatt 2019-2023 (5 år) = 5,11 millarder norske kroner. 

Litt av en selvkostmodell...

For 2023 utgjør overskuddet en avkastning på 4% av eiendelene i selskapet. Det er ikke spesielt mye, og såpass må man fort ha for å ha litt muskler til å bygge ut når det er nødvendig. I fjor var avkastningen under 3%.

[A-hunter]

-jk- skrev (4 minutter siden):

Jeg er ikke med på noe slikt velgerkrav nei. På kort sikt hadde det slått beina under alt av ENØK-tiltak og på lengre sikt hadde det ført til stor strømmangel i tørrår med påfølgende utkoblinger. 

Strøm kan ikke sammenlignes med vann. Vannforbruket har en mye jevnere forbruksprofil, mens strømforbruket varierer mye mer med temperaturen det året. Vann kan vi alltid produsere nok av, mens strømproduksjonen varierer kraftig i forhold til hvor mye det regner et år. Med et par tørrår på rappen er vi fucked uten prissignaler for å justere forbruket og kabler for å importere. Jeg betaler mye heller 100 øre/kWh hele tiden enn å betale 20 øre/kWh de fleste år for så å innimellom mangle strøm helt. 

Siden forbruket øker jevnt og trutt må det bygges ny kapasitet, og det koster langt mer enn kostnaden for å drifte eksisterende og nedbetalte anlegg. Skal det lønne seg å bygge ny kapasitet må altså prisen man får for strømmen gjøre det lønnsomt. Hvis ikke blir det ingen bygging. Og manko på sikt. 

Du glemte åpenbart å lese disclaimen i bunnen av trådstarten. Selvkostprinsippet gjelder for et basisforbruk eller en grunnlast. 

Selvfølgelig kan strøm og vann sammenlignes. Begge deler er nødvendige og begge deler har til enhver tid vært finansiert av eierne (befolkningen). Det er rent faktisk en enorm risiko for at vannet skal gjennom akkurat den samme omveltningen som strømmen, EU leker med denne tanken og har gjort det lenge. Sånn sett er også EU helt uenig med deg: Strøm og vann kan faktisk sammenlignes.

Tørrår? Det mest misbrukte ordet i hele debatten. Men ja, selvsagt må det være overkapasitet og utveksling mot andre land. Det ødelegger virkelig ikke noe regnestykke om man må kjøpe inn noen tWh her og der og selge overskudd når man kan. Det er ikke selve utvekslingen som er feil, det er det markedsprisprinsippet som er.

Lønnsomt behøver det vel ikke være. Kommunene bygger ikke nye vannbehandlingsanlegg fordi det er lønnsomt. Og når både du, jeg og hele EU er enige om at vann og strøm faktisk kan sammenlignes skjønner nok du også dette.

[A-hunter]

-jk- skrev (10 minutter siden):

For 2023 utgjør overskuddet en avkastning på 4% av eiendelene i selskapet. Det er ikke spesielt mye, og såpass må man fort ha for å ha litt muskler til å bygge ut når det er nødvendig. I fjor var avkastningen under 3%.

Det spiller virkelig ingen rolle fordi det er milevis unna en selvkostmodell. Det er det som er poenget med å vise til tallene for Elvia.

Innlegget ditt ser på det med bedriftsøkonomiøyne og der er jeg helt enig med deg. Men altså - det er skudd på helt feil mål.

[A-hunter]

-jk- skrev (6 timer siden):

Jeg betaler mye heller 100 øre/kWh hele tiden enn å betale 20 øre/kWh de fleste år for så å innimellom mangle strøm helt. 

Hva med å betale 80 kroner literen for melk? Sånn at vi sikrer oss nok melk hvis det skulle komme et par uår på rappen.

Eller hva med 2.400 kroner kiloen for indrefilet i tilfelle noe ødelegger beitene? 800 kroner for en pakke med fire laksefileter? Sykdom i havet kan komme vet du. 140 kroner for et brød? Kornavlinger kan gå til helvete. Særlig aktuelt i tørrår.

Eller er det bare strøm du er så gira på å betale 4-5x for? Viktigere med lys i pæra enn mat på bordet kanskje. Eller ikke helt gjennomtenkt.

[-jk-]

A-hunter skrev (41 minutter siden):

Hva med å betale 80 kroner literen for melk? Sånn at vi sikrer oss nok melk hvis det skulle komme et par uår på rappen.

Eller hva med 2.400 kroner kiloen for indrefilet i tilfelle noe ødelegger beitene? 800 kroner for en pakke med fire laksefileter? Sykdom i havet kan komme vet du. 140 kroner for et brød? Kornavlinger kan gå til helvete. Særlig aktuelt i tørrår.

Eller er det bare strøm du er så gira på å betale 4-5x for? Viktigere med lys i pæra enn mat på bordet kanskje. Eller ikke helt gjennomtenkt.

Hvis vi trengte mer melk og det kostet 80 kroner literen å produsere mer melk så bør det være prisen ja. Hvis ikke blir det manko, om vi ikke kan importere nok da. 

Men det koster ikke 80 kroner literen å produsere mer melk, det koster noen få kroner. Altså en helt idiotisk sammenligning. Importkapasiteten for melk, korn og indrefilet er også tilnærmet ubegrenset, i sterk kontrast til strøm.

Ny strøm koster ca. dette:

Vindkraft på land 20-25 øre
Større vannkraftverk 39 øre 
Solkraft (større anlegg) 40 øre 
Bunnfast havvind 80 øre
Flytende havvind 134 øre
Atomkraft 80-180 øre (jeg har mer tro på det største tallet)

Så da dikterer jo hva vi tillater å bygge ut hvor høy strømprisen må være for lønnsomhet. Tillater vi mer landbasert vindkraft blir det billig. Vannkraft er en del dyrere, men fortsatt rimelig. Det krever oppheving av en del verningsvedtak. Så snart vi er over på havvind eller atomkraft trengs priser på minst 80 øre eks. mva. 

Hittil i år er snittprisen 47 øre eks. mva. I fjor var den 76 øre. Markedet setter en pris som er korrekt i forhold til produksjon, magasinreserver, forventet vær og kapasitet til eksport/import. At vi skal kunne sette en korrekt pris politisk har jeg null tro på. 

 

Endret 20. oktober 2024 av -jk-