Perfeksjonisme og flink pike syndrom - hva er hemmeligheten til å gi litt mer faen?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med perfeksjonisme, flink pike syndrom og har et stort kontrollbehov. Dette gjelder på alle areaner i livet mitt, og jeg har vært slik helt siden tenårene. Jeg er opptatt av alt skal være perfekt, og gjerne bedre også. Under utdanning strebet jeg etter kun toppkarakterer, det vil si A var det eneste som var godt nok. I jobbsammenheng etterstreber jeg den beste karrieren, og har oppnådd alle mine ambisjoner. Jeg sier alltid ja, og gjennomfører alltid over målsetting innenfor tidsfrister. Det har derfor vært enkelt å klatre raskt i karrierestigen, og jeg har idag en krevende jobb med mye ansvar. 

Jeg spiser svært sunt og trener mye, løper maraton. Huset skal alltid være plettfritt og rent. Jeg bruker mye tid og energi på å holde meg pen. Må også være en flink mor og delta på alle mulige arrangementer, og videre finne på hyggelige ting. Jeg gjør aldri noe halvveis, og er helt besatt på at ting jeg bruker energi på må være 100 %. Jeg klarer ikke å slå meg til ro om at noe er godt nok som det er. Bare noe enkelt som en ferietur med mannen bruker jeg mye tid og energi på: må finne det perfekte hotellet og destinasjonen, legge en plan for gode restauranter og hyggelige ting vi kan finne på. Jeg planlegger det aller meste, og ingenting overlates til tilfeldigheter. 

Nå er jeg utbrent og har møtt veggen, som er en stor nedtur for meg. Og jeg forstår at det er jeg som er problemet. Det er jeg som stiller alle disse strenge kravene ovenfor meg selv. Jeg er faktisk usikker på hvorfor jeg er slik, for jeg er egentlig i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av hva andre mennesker mener om meg. Eller med det så mener jeg folk generelt. Jeg er veldig opptatt av hva mannen min, sjefen min, ungene osv mener om meg, og at de er fornøyde med meg.

Jeg forstår jo at jeg må fire på alle kravene, men synes det er vanskelig å gi litt mer faen, jeg får det bare ikke til. Er det noen andre som har vært perfeksjonister og har hatt flink pike syndromet og greid å kommet seg ut av det? Hvordan i så fall? Noen tips? 

Anonymkode: 39642...6c2

[AnonymBruker]

Korleis var relasjonane dine i barndommen, TS? ❤️ 

Anonymkode: e313f...588

[AnonymBruker]

Disse var tøffe for meg å innse: 

1) det handler ikke om deg. (Det er mange ting du fint kan la være å ta på deg, la være å blande deg, la være og la tingene gå sin kurs uten deg).

2. Du er ikke uerstattelig. (Andre kan fint gjøre jobben du gjør, verden går ikke under om du lar andre slippe til).

3. Du kan ikke hjelpe andre før du har hjulpet deg selv (denne har jeg sagt her inne før: "du kan ikke tømme noe ut i fra en tom kopp". Tar du ikke være på deg selv er du ikke like til hjelp for andre som du tror du er, eller som du ønsker å være).

4. Å si ja til en ting betyr å si nei til noe annet (å si ja til forening betyr nei til egentid eller trening, å si ja til trening betyr at du sier nei til hvile/tid med familien osv. Det handler om prioriteringer. Du må prioritere deg selv og dine behov først. Ingen andre i hele vide verden tar vare på deg slik DU skal ta vare på deg selv).

5. Ikke alt må ha en løsning. (Noen ganger ønsker folk bare st du skal lytte og så vil de finne ut av løsningen på egenhånd).

6. Lær deg denne: "not my circus, not my monkeys". Lær deg å trekke deg ut av situasjoner der du egentlig ikke trenger å være.

Sist men ihvertfall ikke minst:

7. Nei er en komplett setning. (Du skylder ingen forklaringer, ingen utgreiinger om hva og hvorfor. Nei er alt som behøves og det må folk lære seg å respektere). 

 

Hilsen tidligere flink pike i rehab.

Anonymkode: 9a8f5...50d

[AnonymBruker]

Av erfaring vil jeg si at det kan være veldig godt å snakke med noen utenforstående. Aner ikke hvordan ting funker over hele landet, men hadde du bodd her hadde jeg anbefalt å be legen henvise til «Helse og arbeid» hos DPS. Ganske klar bestilling du har her! Kollegaen min fikk kjapt 6 timer hos psykolog for å ta tak i lignende problematikk. Hun var svært fornøyd, og mener at denne hjelpen hjalp henne med å unngå sykmelding.

Nå tar jeg forbehold om at en slik kortvarig konkret hjelp kan være nyttig da. Om du faktisk er helt utbrent, sykemeldt og har en laaaaang vei foran deg - så har du sikkert behov for annen og mer omfattende hjelp? Men da er for såvidt fastlegen første stopp uansett 😊

Anonymkode: c3903...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er veldig opptatt av hva mannen min, sjefen min, ungene osv mener om meg, og at de er fornøyde med meg.

Hva skjer hvis de ikke er 100% fornøyde med deg? Bare 75% fornøyde? 
Er du redd for at de vil avvise/utstøte deg? 

Slutter de å være glade i deg når du er sur og gretten? Slutter de å være glade i andre mennesker når de er uperfekte, eller det kun deg? Slutter du å være glad i andre når de bare kan gi 75%?

Tror du barna ser innsatsen du legger ned i å ha et rent og pent hjem? Tror du de ser hvor mye det koster deg? Tror du de bryr seg? Hva er viktig for dem, at stuen er nyvasket eller at mamma har tid til å leke med dem? 

Anonymkode: ce700...984

[AnonymBruker]

Alt dette er en flukt fra deg og ditt, du legger makten over selvbildet ditt i andres hender og i systemer som krever din fulle oppmerksomhet.

Jeg var som deg, jeg har sår og traumer fra barndommen jeg prøvde å maskere med denne levemåten. Det går bare så lenge

Jeg sluttet med dette når jeg konfronterte det som startet dette, løste opp i det med psykolog og alene, og nå er jeg så laid back at folk tror det har skjedd meg noe alvorlig. Jeg som satt på kanten av stolen før klar til å reagere på sekundet, nå henger jeg som et slakt over stolarmen. Jeg bryr meg ikke mer. JEG er ok, og det er greit for meg. 

Anonymkode: 5d610...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjør aldri noe halvveis, og er helt besatt på at ting jeg bruker energi på må være 100 %. Jeg klarer ikke å slå meg til ro om at noe er godt nok som det er. Bare noe enkelt som en ferietur med mannen bruker jeg mye tid og energi på: må finne det perfekte hotellet og destinasjonen, legge en plan for gode restauranter og hyggelige ting vi kan finne på. Jeg planlegger det aller meste, og ingenting overlates til tilfeldigheter. 

Tror du at du hadde klart å utfordre deg selv til å planlegge for det nest-beste? Velge vekk det som er 100%, og gå heller for det som er 90%?

Eller, om du er konkurransemenneske kan du prøve å snu dette oppned. Og legge all innsatsen i å planlegge det dårligste (men likevel ikke skadelig/farlig) alternativet? F.eks. planlegge en skogstur i nærområdet på en dag det er meldt regnvær men ikke ta med regntøy. Dere blir klissvåte men kommer dere raskt hjem og blir tørre og varme igjen. Helt ufarlig. Bare litt ubehagelig en kort stund. Så kan du ha planlagt noe ekstra kos som venter dere hjemme. 

Anonymkode: ce700...984

[AnonymBruker]

Dårlig. 0/10. 

Anonymkode: c42df...253

[AnonymBruker]

Du må bare nødt å endre tanker, ingen er perfekte, og ingen klarer å være helt perfekt på alle områder, når du først innser dette, så vil det gå bedre etterhvert, du må PRIORITERE hva du skal bruke energien din på, å bli med på alle mulige arrangementer, nei, ikke gjør det, bare drit i det, hva får du igjen for det ? skal jeg fortelle deg ? ikke noenting, kun minste energi, folk flest er mest opptatt av seg selv her i livet.Du må bli mye flinkere med å ta vare på helsen, for den skal du ha hele livet, om du er utbrent kommer du bare til å bli ufør og få lite i inntekt....

Anonymkode: d9072...da1

[Stor pike]

La mannen bestemme ferie og ikke legg deg opp i hans planlegging, evt mangel på. 

Ha vaskehjelp. Blir i hvert fall avlastning for deg så du slipper. Selv om jeg mistenker at du er av typen som vasker før vaskehjelpen kommer. 

Dette var det første som slo meg. 

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler EQ-terapi eller EQ-kursing på det varmeste! Hør gjerne på Relasjonspodden også.

Hilsen ikke-lenger-fullt-så-flink pike!

Anonymkode: cee7b...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Disse var tøffe for meg å innse: 

1) det handler ikke om deg. (Det er mange ting du fint kan la være å ta på deg, la være å blande deg, la være og la tingene gå sin kurs uten deg).

2. Du er ikke uerstattelig. (Andre kan fint gjøre jobben du gjør, verden går ikke under om du lar andre slippe til).

3. Du kan ikke hjelpe andre før du har hjulpet deg selv (denne har jeg sagt her inne før: "du kan ikke tømme noe ut i fra en tom kopp". Tar du ikke være på deg selv er du ikke like til hjelp for andre som du tror du er, eller som du ønsker å være).

4. Å si ja til en ting betyr å si nei til noe annet (å si ja til forening betyr nei til egentid eller trening, å si ja til trening betyr at du sier nei til hvile/tid med familien osv. Det handler om prioriteringer. Du må prioritere deg selv og dine behov først. Ingen andre i hele vide verden tar vare på deg slik DU skal ta vare på deg selv).

5. Ikke alt må ha en løsning. (Noen ganger ønsker folk bare st du skal lytte og så vil de finne ut av løsningen på egenhånd).

6. Lær deg denne: "not my circus, not my monkeys". Lær deg å trekke deg ut av situasjoner der du egentlig ikke trenger å være.

Sist men ihvertfall ikke minst:

7. Nei er en komplett setning. (Du skylder ingen forklaringer, ingen utgreiinger om hva og hvorfor. Nei er alt som behøves og det må folk lære seg å respektere). 

 

Hilsen tidligere flink pike i rehab.

Anonymkode: 9a8f5...50d

Jeg er ikke ts, men der ga du meg mange aha-opplevelser ! Skal lagre de der

Anonymkode: 0e31a...9e1

[AnonymBruker]

Hørtes slitsomt ut. Hadde ikke orket det. Bli glad i deg selv og drit i alle andre. Du er god nok!!!

Anonymkode: a69b0...17c