Verdige og uverdige foreldre? BPA når man har barn

[AnonymBruker]

Jeg har to naboer som begge er rullestolbrukere. De har to barn og får døgnkontinuerlig BPA-hjelp. BPA-ene har ansvar for stell og oppfølging av barna, kjøring, alt husarbeid, våkenetter. Alt som har med familieliv og drift av et hushold. De fikk barn med kunstig befruktning med samfunnets velsignelse. 
 

Jeg har en venninne med moderate psykiske helseplager. Hun er en omsorgsfull og nydelig dame som med jevne mellomrom sitter barnevakt for mine barn. En oppgave hun mestrer utmerket og som mine to barn gleder seg stort over. Hun og mannen hennes ønsker seg barn ufattelig høyt, men har fått avslag på assistert befruktning fordi hun er psykisk syk. Hun har også fått avslag på BPA og klar beskjed om at det ville hun ikke fått med barn heller.
 

Det er jo fint at naboene mine får den hjelpen de får, men er ikke dette både urimelig og underlig? Hvis min venninne hadde fått et minimum av praktisk hjelp, langt mindre enn naboene mine, så hadde hun vært en utmerket forelder. Hvorfor får det ene paret så mye hjelp mens venninnen min ikke får noe? Er det rett at en sykdom skal utløse et renn av rettigheter mens med andre er det ingenting? 

Er dette riktig fordeling av ressursene?

Anonymkode: 4172e...585

[AnonymBruker]

Du ser ikke forskjell på en psykisk syk mor og en mor i rullestol? 

Jeg tror forresten ingenting på historien din. Bpa hele døgnet til alle oppgaver pga rullestol?  Yeah right.

Anonymkode: 4d916...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du ser ikke forskjell på en psykisk syk mor og en mor i rullestol? 

Jeg tror forresten ingenting på historien din. Bpa hele døgnet til alle oppgaver pga rullestol?  Yeah right.

Anonymkode: 4d916...7e4

Du er fri til å tro hva du vil. Det gjør det ikke mindre sant.
 

Forklar meg forskjellen. På hvilken måte er det forskjell på disse hvis begge hadde fått BPA til å ivareta barna?

Anonymkode: 4172e...585

[AnonymBruker]

Hvis hun har søkt om BPA for psykiske vansker, er vel de ganske alvorlige, siden de påvirker henne så mye at hun trenger hjelp for å mestre hverdagsoppgaver. Hvis hun er så syk, er det kanskje bedre å vente med å få barn, og heller satse på behandling først? 

Anonymkode: 2eb0e...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis hun har søkt om BPA for psykiske vansker, er vel de ganske alvorlige, siden de påvirker henne så mye at hun trenger hjelp for å mestre hverdagsoppgaver. Hvis hun er så syk, er det kanskje bedre å vente med å få barn, og heller satse på behandling først? 

Anonymkode: 2eb0e...49d

Kan du forklare meg hvorfor det er forskjell på hjelp man får til ulike sykdommer? 
 

Barn som oppdras av BPA hos en rullestolbruker eller en psykisk syk? Begge trenger hjelp i hverdagen for å dekke barnas behov. Begge er avhengig av den hjelpen for at barna skal ha det bra. Hvorfor får den ene og ikke den andre?

Anonymkode: 4172e...585

[AnonymBruker]

Ting har gått alt for langt. Det er ingen rettighet å få barn og særlig ikke når du ikke klarer å ta deg av dem selv. 

Det er ikke rett å belaste felleskapet med slike kostnader. 

 

Anonymkode: 1d48a...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan du forklare meg hvorfor det er forskjell på hjelp man får til ulike sykdommer? 
 

Barn som oppdras av BPA hos en rullestolbruker eller en psykisk syk? Begge trenger hjelp i hverdagen for å dekke barnas behov. Begge er avhengig av den hjelpen for at barna skal ha det bra. Hvorfor får den ene og ikke den andre?

Foreldre i rullestol vil trenge hjelp til rent praktiske oppgaver, som å løfte barnet, skifte bleier, vask, osv., men kan sannsynligvis følge opp barnet emosjonelt og mentalt på lik linje med alle andre foreldre. 

Men hvis en person som utelukkende har psykiske vansker er så syk at hun ikke klare å ivareta vanlige praktiske oppgaver (lage mat, spise, vaske osv)., og derfor søker om BPA for dette, er det stor risiko for at hun heller ikke klarer å ivareta barnets mentale og emosjonelle behov, i alle fall ikke hele tiden. Hun kan sikkert klare det i perioder, men barn krever jo noen som er stabile over tid. Og er hun for syk til å ta vare på seg selv, er det risiko for at hun heller ikke klarer å se og ta vare på et barn. Det er noe med at hvis du er fysisk funksjonsfrisk, og likevel ikke klarer praktiske oppgaver, så vil det fort bli for mye å få et barn. 

Anonymkode: 2eb0e...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan du forklare meg hvorfor det er forskjell på hjelp man får til ulike sykdommer? 
 

Barn som oppdras av BPA hos en rullestolbruker eller en psykisk syk? Begge trenger hjelp i hverdagen for å dekke barnas behov. Begge er avhengig av den hjelpen for at barna skal ha det bra. Hvorfor får den ene og ikke den andre?

Anonymkode: 4172e...585

Jeg ser kanskje for meg at det er fordi BPA skal være "armer og bein", men ikke ta avgjørelser. Så forskjellen er at man forventer at rullestolbrukerne er helt mentalt i stand til å ta vare på barn, men trenger hjelp til å fysisk utføre oppgavene. Mens en med moderat psykisk sykdom vil kanskje en BPA måtte passe på at fungerer som forelder, mer enn å hjelpe til med praktiske oppgaver. Og da går man utenfor arbeidsbeskrivelsen til BPA?

Når det er sagt høres det jo urettferdig ut å ikke få hjelp til å få barn hvis man fint ville klart å ha barn, men reglene må kanskje ha en objektiv grense et sted, så ikke noen som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på barn (selv med fysisk hjelp) skal få barn med hjelp. For jeg hadde hvertfall ikke likt om tungt rusede eller svært psykisk syke skulle få støtte til å få barn som trolig ikke hadde fått det bra

 

Anonymkode: 1764c...672

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan du forklare meg hvorfor det er forskjell på hjelp man får til ulike sykdommer? 
 

Barn som oppdras av BPA hos en rullestolbruker eller en psykisk syk? Begge trenger hjelp i hverdagen for å dekke barnas behov. Begge er avhengig av den hjelpen for at barna skal ha det bra. Hvorfor får den ene og ikke den andre?

Anonymkode: 4172e...585

Et godt spørsmål. 
Psykiske vansker blir nok ansett som mindre kompatibelt med omsorg for barn vs fysiske hindringer.

Grundig forskning har redegjort for skadevirkningene av å vokse opp med foreldre som sliter med depresjon/angst/bipolar/pf/etc. 

En forelder i rullestol, som er mentalt frisk, vil ikke påføre barnet sitt en skjevutvikling som en psykisk syk står i fare for. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Foreldre i rullestol vil trenge hjelp til rent praktiske oppgaver, som å løfte barnet, skifte bleier, vask, osv., men kan sannsynligvis følge opp barnet emosjonelt og mentalt på lik linje med alle andre foreldre. 

Men hvis en person som utelukkende har psykiske vansker er så syk at hun ikke klare å ivareta vanlige praktiske oppgaver (lage mat, spise, vaske osv)., og derfor søker om BPA for dette, er det stor risiko for at hun heller ikke klarer å ivareta barnets mentale og emosjonelle behov, i alle fall ikke hele tiden. Hun kan sikkert klare det i perioder, men barn krever jo noen som er stabile over tid. Og er hun for syk til å ta vare på seg selv, er det risiko for at hun heller ikke klarer å se og ta vare på et barn. Det er noe med at hvis du er fysisk funksjonsfrisk, og likevel ikke klarer praktiske oppgaver, så vil det fort bli for mye å få et barn. 

Anonymkode: 2eb0e...49d

Så da er konklusjonen at det å være en egnet forelder kun handler om det emosjonelle og ikke det praktiske?

Hvorfor kan ikke BPA dekke det emosjonelle? 

og hvorfor skal felleskapet betale for at noen som ikke er egnede foreldre skal få barn mens vi ikke dekker andre som ikke er egnede?

Uten BPA er en rullestolbruker en uegnet forelder. Hvem bestemte hvilken uegnethet som er «ok» og som skal utløse bistand? 

Anonymkode: 4172e...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så da er konklusjonen at det å være en egnet forelder kun handler om det emosjonelle og ikke det praktiske?

Hvorfor kan ikke BPA dekke det emosjonelle? 

og hvorfor skal felleskapet betale for at noen som ikke er egnede foreldre skal få barn mens vi ikke dekker andre som ikke er egnede?

Uten BPA er en rullestolbruker en uegnet forelder. Hvem bestemte hvilken uegnethet som er «ok» og som skal utløse bistand? 

Anonymkode: 4172e...585

Bpa er ikke en person, men en hel stabel med folk som jobber skift. Ingen tenker vel at 5-15 personer som stadig skifter kan gi emosjonell trygghet til et barn. Tilknytning og emosjonell støtte kan ikke erstattes med bpa. Det er heller ikke tanken bak bpa i det hele tatt. 

Det du skriver om rullestolbruker er så fjernt fra virkeligheten forresten. De aller fleste med rullestol greier seg helt fint i hverdagen, uten hjelp!  Så snakker du egentlig om personer som verken har funksjon i armer og ben? 

Anonymkode: 4d916...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så da er konklusjonen at det å være en egnet forelder kun handler om det emosjonelle og ikke det praktiske?

Hvorfor kan ikke BPA dekke det emosjonelle? 

og hvorfor skal felleskapet betale for at noen som ikke er egnede foreldre skal få barn mens vi ikke dekker andre som ikke er egnede?

Uten BPA er en rullestolbruker en uegnet forelder. Hvem bestemte hvilken uegnethet som er «ok» og som skal utløse bistand? 

Anonymkode: 4172e...585

BPA er ikke én person døgnet rundt hele året, og kan dermed ikke erstatte en mor når det kommer til det emosjonelle.

Tilknytning til mor og far er viktig helt fra start, og en baby har gjerne én hovedomsorgsperson i starten, som regel mor. Babyen vil jo ikke få det hvis dette dekkes av en hel stab med BPA.

Anonymkode: a5507...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

BPA er ikke én person døgnet rundt hele året, og kan dermed ikke erstatte en mor når det kommer til det emosjonelle.

Tilknytning til mor og far er viktig helt fra start, og en baby har gjerne én hovedomsorgsperson i starten, som regel mor. Babyen vil jo ikke få det hvis dette dekkes av en hel stab med BPA.

Anonymkode: a5507...f16

Men det er et trygt og godt oppvekstmiljø å vokse opp med et renn av ulike BPA som skal hjelpe med alt annet?

Anonymkode: 4172e...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er et trygt og godt oppvekstmiljø å vokse opp med et renn av ulike BPA som skal hjelpe med alt annet?

Anonymkode: 4172e...585

Hva om du heller svarer på det jeg skriver i stedet for hoppe på andre ting. Dårlig debattstil. 

Er du altså helt i mot BPA for foreldre nå? Også for din venninne som sliter psykisk? Endrer jo helt premisset for tråden. 

Anonymkode: 4d916...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva om du heller svarer på det jeg skriver i stedet for hoppe på andre ting. Dårlig debattstil. 

Er du altså helt i mot BPA for foreldre nå? Også for din venninne som sliter psykisk? Endrer jo helt premisset for tråden. 

Anonymkode: 4d916...7e4

Nei jeg er ikke imot det. Jeg stiller spørsmål ved logikken i dette. Finner det også merkelig at konklusjonen automatisk er at en psykisk syk ikke kan ivareta emosjonelle behov. Det kommer da virkelig helt an på sykdommen 

Anonymkode: 4172e...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei jeg er ikke imot det. Jeg stiller spørsmål ved logikken i dette. Finner det også merkelig at konklusjonen automatisk er at en psykisk syk ikke kan ivareta emosjonelle behov. Det kommer da virkelig helt an på sykdommen 

Anonymkode: 4172e...585

BPA er SVÆRT uvanlig ved psykiske lidelser. Hvis det i det hele tatt brukes så har personen veldig dårlig fungering. Diskusjonen er dermed nokså meningsløs. 

Anonymkode: 4d916...7e4

[AnonymBruker]

Jeg synes ingen av dem er egnet til å være foreldre. Hverken den pyskisk syke eller casen din der BEGGE foreldrene er helt pleietrengende. Rullestol i seg selv er uproblematisk. Er sikker på at f.eks. Birgit Skarstein fint hadde klart å ta vare på ungen sin om hun får en.

Anonymkode: 2b477...286

[AnonymBruker]

Har ikke hørt om noen som får bpa pga psykisk. Det kan ikke sammenlignes å ikke klare å spille fotball med barnet pga fysiske begrensninger, og det å ikke kunne trøste og følge opp barnet fordi man er deprimert.

Nå det er sagt, så synes jeg at i ekstreme tilfeller, når helsevesenet fraråder graviditet- når man pga alvorlig fysisk sykdom står i fare for å dø når som helst, og barna må være vitne til at mor ligger med smerter store deler av tiden og ikke kan hoste uten maskin, og man ikke kan holde barnet selv og ikke kan være alene med barna og må ha hjelp til alt så er det omsorgssvikt å gå inn for å få barn.

Spesielt ille er det når vedkommende har en instagramkonto der hun rosemaler livet og oppmuntrer andre alvorlig syke og 24/7-pleietrengende til å gjøre det samme, drite i legers råd, for hun og barna overlevde jo graviditetene så det kan gå bra for andre også. Begge barna ble født premature og det er bare flaks at de ikke ble alvorlig skadet. Maks egoisme. Sånne er ikke egnet til å bli foreldre. 

Anonymkode: 97031...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men det er et trygt og godt oppvekstmiljø å vokse opp med et renn av ulike BPA som skal hjelpe med alt annet?

Anonymkode: 4172e...585

Det er litt forskjell på om en BPA må løfte babyen opp fra sprinkelsengen og plassere den i mors trygge armer, hvor babyen føler seg trygg, enn om en drøss med BPA er den eneste emosjonelle tilknytningen babyen får. Ser du virkelig ikke forskjellen?

Anonymkode: a5507...f16

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er urimelig eller underlig at din venninne ikke får et prøverørsbarn hvis hun er så dårlig psykisk at hun har søkt om BPA når hun er gift, uten barn til og med. Da har hun ikke moderate psykiske problemer, da har hun kjempestore, selvom hun fikk avslag. 

Om det er urimelig at naboene dine fikk ivf-behandling vet jeg ikke, var de så hjelpetrengende på det tidspunktet de søkte om det? Det virker veldig rart at de har døgnskontinuerlig BPA pga rullestoler alene, og at hjelpebehovet var så stort da de fikk innvilget IVF. Det høres ikke ut som de fungerer i jobb? Jeg har selv fått ivf, og vurderingen legen vår gjorde var å spørre om jobbene våre (helsetilstanden visste hun jo om, og den var god. Hadde jeg hatt "moderate" psykiske problemer som ikke påvirket min omsorgsevne (eller andre evner, som de økonomiske eller praktiske) ville jeg da ikke opplyst om det i en slik situasjon). 

Det er da soleklart at diverse BPA-er ikke kan dekke de emosjonelle og relasjonelle behovene til et barn. Hvis det var slik, kunne vi jo bare hatt en haug med gammeldagse, store barnehjemsfabrikker da, og oppdratt barna der fra de var babyer, med ansatte på skiftarbeid, hver gang noen ble foreldreløse, eller foreldre var syke. Barnepensjonat, det fantes jo før. 

Men hvis din venninnes mann er 100% frisk kan det diskuteres hvorfor de får avslag, det syns jeg kanskje er noe urimelig. bare hold naboene utenfor den diskusjonen. 

 

Anonymkode: 398e4...4fe