Han har fått for seg at han ikke vil ha barn - etter 2 år sammen!

[Cornix]

Det er et komplekst dilemma som dessverre ender mange forhold. Noen har aldri hatt et ønske om barn, men skifter mening i løpet av livet. Noen er usikre fordi de ønsker å være klar mentalt - eller trenger "riktig" partner. Noen tenker barn ikke er det viktigste i livet - men endrer mening om partner har et sterkt ønske (og man er i et stødig og godt forhold). 

Det kan hende han aldri ønsket barn - eller at han har et lite ønske, men ikke klarer å se for seg foreldrerollen sammen med deg. Mulig han er i en tung psykisk periode hvor han ikke ønsker et slikt ansvar. Det viktigste er at du tenker på deg selv - han kan muligens angre i fremtiden, men du kan ikke la deg stoppe om din største drøm er å få barn. 

Da er det "best" å bryte slik at dere begge to lever det livet dere ønsker. Det er selvfølgelig kjempetrist, men som par må man være samstemte om fremtiden. 

[AnonymBruker]

Alle de som driver med denne "gamle foreldre"-debatten inni her - det blir for dumt. Flau av "gamle" foreldre? Vil ikke ta seg av syke foreldre? Stoppet utviklingen av de kognitive evnene deres i småbarnsalderen? 

Og hvis valget stod mellom å ha foreldre som er 5-10 år eldre enn gjennomsnittet og å ikke finnes, så vet jeg hva jeg hadde valgt.

Anonymkode: 09e66...897

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2024 den 14.08):

Mitt tips er å godta at han ikke vil ha barn, nyt livet og få et deilig og rolig liv sammen ☺️ Hvis det var DU som ombestemte deg ang barn, så hadde du vel villet at han skulle godta det, og vise at han var glad i deg uansett? 

Vel, det går to veier. 

Anonymkode: 9e5fc...26d

Gratulerer med trådens dummeste kommentar! 🥳

Jeg regner med at du selv ikke vil ha barn? Og det er helt greit det altså, men det er likevel en fordel å forsøke å sette seg inn i andres situasjon.

For de aller fleste som vil ha barn, så er det noe av det viktigste (om ikke det aller viktigste) i livet. Valget om barn eller ikke barn (begge veier) påvirker livet så mye at det ikke er noe man bare kan "godta og nyte livet" uten dersom man har et sterkt ønske om å bli forelder, på samme måte som man ikke bare kan (bør) få et par unger fordi partneren ønsker det dersom man absolutt ikke vil selv. Det finnes selvsagt mennesker på begge sider av dette som går på kompromiss med det fordi de er redde for å miste partneren, men det er forsvinnende få eksempler på folk som da blir lykkelige, spesielt av de som gir opp barnedrømmen (de fleste som får barn blir tross alt glad i barna sine og får glede av dem, selv om de av og til lengter etter friheten, pluss at det faktisk er mulig å tilpasse til en viss grad til å få begge deler om man har barn, men ikke uten).

Det er også så stor kontrast på livet med og uten barn, at dersom man har ulike ønsker rundt det, så er man sannsynligvis ikke spesielt kompatible ellers heller, da man åpenbart ser for seg fullstendig ulike liv, og har helt forskjellige prioriteringer.

Det er svært mye man kan leve med, og godta, for å være med den partneren man ønsker, men ikke å ikke få barn. Har man ulike ønsker på det punktet, så bør det være en automatisk dealbreaker, for bitterheten vil komme hos den som går på kompromiss.

Her har i tillegg mannen fratatt henne 2 dyrebare år, og kan ha forårsaket at hun uansett ikke får barn - sviket i seg selv bør være nok til å gå, da han visste hvor høyt hennes barneønske er.

Endret 16. oktober 2024 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han er over 40. Å begynne med småbarn i den alderen synes jeg er dumt. 

Jeg har ikke barn og vil heller ikke ha, men er barn av gamle foreldre. De var vel 35 og 38. Jeg er eldst. De burde fått den yngste i den alderen

Anonymkode: 3dfc2...dbb

Menn er da ikke for gamle til å bli fedre i 40- årene! Er til og med mange damer som blir mødre som 40- åringer. Så lenge de tar vare på helsen sin og har energi til å ha småbarn er det null problem! Er faktisk veldig vanlig å bli far i 40-årene.

Anonymkode: d6009...916

[Perfume]

Spiller egentlig ingen rolle om han visste eller ikke  visste, han har fortalt det nå. Om det ligger noe annet under, spiller heller ingen rolle. 

Enten fortsetter du med han, uten barn, ( det kan bli bittert) eller så forlater du han og prøver å finne lykken med en annen, eller alene. 

Han må få bestemme det selv, det samme må du! 

Ja, jeg ville også følt meg lurt, men med tanke på hvor klar du har vært på dette, så hadde jeg derfor lettere gått fra han. Det er jo et svik. 

Du må bare avgjøre hva du ønsker, men med hans avgjørelse i tankene. Enten eller. Du er ikke for gammel - ønsker deg lykke til!  ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Spiller egentlig ingen rolle hva jeg og du synes. HAN synes han er for gammel

 

Shaming? Det er min opplevelse som barnet

Anonymkode: 3dfc2...dbb

At du hadde dårlige foreldre har ingenting med alder å gjøre.

Både jeg og mannen er barn av det som den gangen var "eldre" foreldre. Og vi hadde en fantastisk og aktiv oppvekst. 

Da barnebarna kom var de alle pensjonister, og hadde mye tid og overskudd til å hjelpe. Første har gått bort, det er vondt, men vi er godt voksne selv så det går helt fint. Heller solide, gode og stabile foreldre de årene vi har/hadde dem, enn alternativet. 

Anonymkode: 546de...7c9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at han synes han er for gammel for barn, jeg kunne absolutt ikke tenkt meg å få barn etter 40. Jeg fikk mine i slutten av 20-årene, og for *meg* er det for gammelt å få barn etter 40, heldigvis er mannen enig. Folk i tråden som sier det er en dårlig unnskyldning har rett og slett ikke respekt for andres synspunkter, det må være lov å mene at man er for gammel til å få barn etter 40 - det er et personlig valg.

Det er heller ikke egentlig viktig hvorfor han ikke vil, han vil ikke ha barn og det er selvsagt ikke noe man skal presse på han. Det er dessverre like sannsynlig at han har visst hele tiden at han ikke ville som at han nå har funnet ut at "dette er ikke for meg", men utfallet er det samme: TS får ikke barn med denne mannen. Det er bare to valg igjen:


1. Akseptere at du ikke skal bli mor og bli værende med han eller

2. Forlate han og finn en annen (eller dra til Danmark).

Vær obs på at om du blir værende må du være helt trygg på at du kan leve godt med beslutningen om ikke å få barn, mange forhold har tatt slutt fordi den ene trodde han/hun kunne leve med det, men så overskygget det det meste.

Anonymkode: 3b154...b48

[Bil123]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har vært sammen i to år, men for en uke siden kom han til meg og sa at han ikke kan gi meg det jeg ønsker. Han mener han har blitt for gammel til å bli biologisk pappa! Jeg er 34 og han er 41. Siden første date har jeg vært tydelig på at jeg ønsker barn, giftemål og familie. Det er min største drøm. Han ønsket samme. Jeg er helt satt ut nå! Hvordan forholder jeg meg til dette? Hva gjør jeg nå?! Han ser ikke gammel ut i det hele tatt, jeg føler ikke at han er gammel og han ser sykt bra ut for sin alder. Jeg elsker han så mye. ❤️

Vi har pratet mye om dette i helgen, men han er helt prinsippfast på dette nå. Han blir nesten irritert om vi snakker for lenge om tematikken, og jeg ønsker ikke å presse på dette for da går han helt i lås. Han mener han seriøst har blitt for gammel og nekter å være pensjonist når barna går ut av videregående. Alle vennene hans fikk barn i 20-årene/begynnelsen av 30-årene, og om han får barn nå så får han ikke vært med vennene sine som før. Jeg sa at det får han og at jeg kan være hjemme med barna om han vil treffe venner. Men han mente at det ikke blir det samme da han må hjem å ta ansvar. Han er uansett veldig lite med venner og drikker sjeldent. Han går aldri på byen. Så skjønner ikke helt hva han er bekymret for.

Han elsker meg, MEN han føler han ikke kan bli biologisk pappa og har til og med informert moren sin om avgjørelsen nå og at hun ikke får barnebarn. 😳  Jeg merker også at han har trekker seg litt unna fordi han vet han har såret meg. Han sa at han aldri hadde trodd at han kom til å føle det på denne måten og er veldig lei seg for deg. Han ville ha barn for en måned siden, men kan man bare ombestemme seg slik ut av det blå?! 

Anonymkode: d9efc...aad

Gå før det er for seint. Om dette er så viktig så må du berre gønne på. Dette visste han, så då må han dra vidare til neste. Dårleg gjordt spør du meg!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har vært sammen i to år, men for en uke siden kom han til meg og sa at han ikke kan gi meg det jeg ønsker. Han mener han har blitt for gammel til å bli biologisk pappa! Jeg er 34 og han er 41. Siden første date har jeg vært tydelig på at jeg ønsker barn, giftemål og familie. Det er min største drøm. Han ønsket samme. Jeg er helt satt ut nå! Hvordan forholder jeg meg til dette? Hva gjør jeg nå?! Han ser ikke gammel ut i det hele tatt, jeg føler ikke at han er gammel og han ser sykt bra ut for sin alder. Jeg elsker han så mye. ❤️

Vi har pratet mye om dette i helgen, men han er helt prinsippfast på dette nå. Han blir nesten irritert om vi snakker for lenge om tematikken, og jeg ønsker ikke å presse på dette for da går han helt i lås. Han mener han seriøst har blitt for gammel og nekter å være pensjonist når barna går ut av videregående. Alle vennene hans fikk barn i 20-årene/begynnelsen av 30-årene, og om han får barn nå så får han ikke vært med vennene sine som før. Jeg sa at det får han og at jeg kan være hjemme med barna om han vil treffe venner. Men han mente at det ikke blir det samme da han må hjem å ta ansvar. Han er uansett veldig lite med venner og drikker sjeldent. Han går aldri på byen. Så skjønner ikke helt hva han er bekymret for.

Han elsker meg, MEN han føler han ikke kan bli biologisk pappa og har til og med informert moren sin om avgjørelsen nå og at hun ikke får barnebarn. 😳  Jeg merker også at han har trekker seg litt unna fordi han vet han har såret meg. Han sa at han aldri hadde trodd at han kom til å føle det på denne måten og er veldig lei seg for deg. Han ville ha barn for en måned siden, men kan man bare ombestemme seg slik ut av det blå?! 

Anonymkode: d9efc...aad

Jeg mistenker at det er vennene hans som pratet noe.... 

Sånn enkelt, hvis du vil være med ham og ha barn så kan du jo søke om å bli gravid alene, med sæddonor. Jeg tror jeg hadde bare startet prosessen og sagt at han kan fint ombestemme seg før det er gjort. Ellers prøvd å sette ham i kontakt med andre fedre som fikk barn I 40 årene...

 

Anonymkode: 79722...b8e

[marsvin]

Folk svarer gå å finn deg annen som om det bare er å gå på butikken å finne en annen. Det er ingen garanti for at du møter en annen (ettter å ha brukt tid på å komme deg over han her du elsker ) som du elsker nok til å få barn med. Som jeg ser det har du to valg: Et liv med han og uten barn, eller uten han men med mulighet til å treffe en annen. Du må bare velge hva som betyr mest..Du kan jo alltids gjøre det slutt og velge noen som er helt ok bare for å få det barnet, men det er jo sjelden noe god oppskrift på et godt foreldreskap eller forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har vært sammen i to år, men for en uke siden kom han til meg og sa at han ikke kan gi meg det jeg ønsker. Han mener han har blitt for gammel til å bli biologisk pappa! Jeg er 34 og han er 41. Siden første date har jeg vært tydelig på at jeg ønsker barn, giftemål og familie. Det er min største drøm. Han ønsket samme. Jeg er helt satt ut nå! Hvordan forholder jeg meg til dette? Hva gjør jeg nå?! Han ser ikke gammel ut i det hele tatt, jeg føler ikke at han er gammel og han ser sykt bra ut for sin alder. Jeg elsker han så mye. ❤️

Vi har pratet mye om dette i helgen, men han er helt prinsippfast på dette nå. Han blir nesten irritert om vi snakker for lenge om tematikken, og jeg ønsker ikke å presse på dette for da går han helt i lås. Han mener han seriøst har blitt for gammel og nekter å være pensjonist når barna går ut av videregående. Alle vennene hans fikk barn i 20-årene/begynnelsen av 30-årene, og om han får barn nå så får han ikke vært med vennene sine som før. Jeg sa at det får han og at jeg kan være hjemme med barna om han vil treffe venner. Men han mente at det ikke blir det samme da han må hjem å ta ansvar. Han er uansett veldig lite med venner og drikker sjeldent. Han går aldri på byen. Så skjønner ikke helt hva han er bekymret for.

Han elsker meg, MEN han føler han ikke kan bli biologisk pappa og har til og med informert moren sin om avgjørelsen nå og at hun ikke får barnebarn. 😳  Jeg merker også at han har trekker seg litt unna fordi han vet han har såret meg. Han sa at han aldri hadde trodd at han kom til å føle det på denne måten og er veldig lei seg for deg. Han ville ha barn for en måned siden, men kan man bare ombestemme seg slik ut av det blå?! 

Anonymkode: d9efc...aad

Kanskje han har hørt noen si at han blir en gammel far. Men syns du skal sette deg ned å si at du elsker han, men drømmen din er familie. At om han ikke lenger ønsker det så kan ikke dere ha en fremtid. Er jo ikke sånn at du har så god tid selv lenger, så han har jo egentlig kastet bort 2 år av sjansene dine . Kanskje du skal vurdere å få barn på egenhånd? 

Anonymkode: 3c18b...298

[AnonymBruker]

Stinpin skrev (17 timer siden):

Enig! Jeg har vært heldig og hatt relativt unge foreldre (mor var 26 da hun fikk meg) og det har jeg satt pris på i hele mitt voksne liv, at jeg har foreldre som er friske og aktive skal leve en god stund av livet mitt. 

26 er ikke såå ungt 🫣

Anonymkode: 3c18b...298

[AnonymBruker]

Spør han en siste gang TS hvor lenge han egentlig har visst dette og kjenn etter hva din magefølelse sier deg når han svarer og si fra etter svaret hans at du ikke ser for deg en fremtid uten barn så da har han tatt valget om å avslutte forholdet for dere. Noe annet er umulig, om han velger få barn med deg vil det føre til utfordringer senere om han ikke egentlig ønsker seg barn og dere ender opp med å måtte samarbeide under vanskelige forhold uansett. Det er ikke optimalt for hverken dere eller barnet. 

Anonymkode: 284d0...92e

[AnonymBruker]

Synes menn enten vil ha eller synes at det er helt greit så lenge dama vil ha. Smålig av han å si at han ville ha for så å virke helt prinsippfast på noe annet nå og veldig dårlig gjort, for han har løyet til deg. Hadde han ikke vært ego redd for å miste deg så hadde hans sagt ja til dette. Han setter ikke pris på deg. Du var 32 på den tiden han sa ja nå har du dårlig tid og det vet han. 41 er IKKE mye til å være mann. 
 

Du bør gå mens du fortsatt har tid. Jeg er første-gang gravid nå som 36(snart 37)  og jeg fant meg en ny mann i fjor sommer. Lykke til:)

Anonymkode: bf4fa...fbf

[AnonymBruker]

Been there, done that. 

Akkurat samme situasjon som deg. Jeg valgte og bli, men angret hele veien. Prøvde å late som at alt var bra. Etter 10 år var jeg på vei ut av forholdet da han åpnet opp for barn uten egentlig. I dag er vi ikke sammen og han har nærmest 0 kontakt med barnet.

I dag hadde jeg valgt å gå første gang han tok opp at han ikke ønsket barn. 

Anonymkode: d0518...05b

[AnonymBruker]

Så trist TS. Det er veldig vondt å binde seg til noen og tro at man har en fremtid sammen, men så viser det seg at det ikke egentlig stemte. Er du heldig så har du fremdeles noen fruktbare år igjen, men det tar jo tid å treffe noen ny også, så her må du bare være kjapp i vendingen. Jeg ville vært så sint, men likevel bra at han gir en såpass klar beskjed nå mens du ennå har litt tid og muligheter, enn å bare utsette og utsette. Uansett veldig tungt å gå fra noen du elsker for å starte helt på nytt. ❤️ Ønsker deg all mulig lykke til. Jeg har troen på at du fremdeles kan oppnå alt du ønsker deg.

Anonymkode: 95eb2...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

26 er ikke såå ungt 🫣

Anonymkode: 3c18b...298

Hva er ungt nok for deg da? 18?

Anonymkode: 5df0d...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Menn er da ikke for gamle til å bli fedre i 40- årene! Er til og med mange damer som blir mødre som 40- åringer. Så lenge de tar vare på helsen sin og har energi til å ha småbarn er det null problem! Er faktisk veldig vanlig å bli far i 40-årene.

Anonymkode: d6009...916

i teorien så kan menn får barn til de dør om de vil, men er jo ikke bare det det går på, jeg er selv mann og kunne aldri tenkte meg barn så sent i livet, det handler mer om at jeg ikke vil ha mindre årige til jeg er pensjonist.

Mange over 40 som får barn i dag, både kvinner og menn, men det betyr ikke at det er noe for alle.

Anonymkode: 5ede6...2fd

[AnonymBruker]

marsvin skrev (5 timer siden):

Folk svarer gå å finn deg annen som om det bare er å gå på butikken å finne en annen. Det er ingen garanti for at du møter en annen (ettter å ha brukt tid på å komme deg over han her du elsker ) som du elsker nok til å få barn med. Som jeg ser det har du to valg: Et liv med han og uten barn, eller uten han men med mulighet til å treffe en annen. Du må bare velge hva som betyr mest..Du kan jo alltids gjøre det slutt og velge noen som er helt ok bare for å få det barnet, men det er jo sjelden noe god oppskrift på et godt foreldreskap eller forhold. 

Skulle jeg valgt et liv uten barn ville jeg også hatt en helt annen livsstil, ikke akkurat det samme som med barn, bare ingen barn.  Frem til jeg var 25 ville jeg overhode ikek ha barn, så jeg kan relatere til det. Jeg ville sannsynligvis ikke ønsket å være samboer, kanskje ikke engang hatt en seriøs kjæreste. Ville bodd i utlandet noen år, reist mye, vært sosial og gått ut og danset hver helg. Om noen bare dumpet på meg etter to år  "Nei beklager, jeg kan god gifte meg med deg, og vil skal leve som et gammelt kjedelig ektepar, men jeg gir deg ingen barn.", så hadde jeg ledd høyt og sagt takk for meg.

Vi damer har den fordelen at vi kan få barn med sæddonor, som er det jeg ville gjort i denne situasjonen (ville ikke gamblet på å finne en annen personlig). Det er helt greit å ikke ville ha barn. Det er også lov å velge vekk barn for en mann, men da skal man tenke seg godt om. Noen damer vil kun ha barn med denne spesifikke mannen, vil han ikke ha barn vil de fortsatt heller ha mannen (det gjelder også menn).

Er derimot barneønsket stort, uavhengig av hvem far blir, så ville jeg aldri anbefalt å bli. Selv om det ikke ble noe barn senere heller tror jeg ikke jeg kunne vært i et forhold med han som "tok fra meg drømmen". Jeg måtte avsluttet, sett om jeg traff en annen å få barn med, vurdert donor (ikke alle som ønsker det selvfølgelig), og så fikk jeg ev. slå meg til ro med at det ikke ble barn den dagen det faktisk var for sent. Om jeg bare ofret barneønsket med en gang og ble i forholdet hadde jeg blitt bitter og angret.

 

Anonymkode: 3fc9e...c09

[marsvin]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skulle jeg valgt et liv uten barn ville jeg også hatt en helt annen livsstil, ikke akkurat det samme som med barn, bare ingen barn.  Frem til jeg var 25 ville jeg overhode ikek ha barn, så jeg kan relatere til det. Jeg ville sannsynligvis ikke ønsket å være samboer, kanskje ikke engang hatt en seriøs kjæreste. Ville bodd i utlandet noen år, reist mye, vært sosial og gått ut og danset hver helg. Om noen bare dumpet på meg etter to år  "Nei beklager, jeg kan god gifte meg med deg, og vil skal leve som et gammelt kjedelig ektepar, men jeg gir deg ingen barn.", så hadde jeg ledd høyt og sagt takk for meg.

 

Ja det er jo en viss livsstil man gjerne har når man får barn. Men de få jeg kjenner som har valgt å ikke få barn har et veldig innholdsrikt liv som består av mer enn jobb, trening, netflix, kjæreste og venner i ny og ne.og de har mere tid til disse tingene også skal sies.