Forholdet vårt er kun på hans premisser, jeg har gitt opp

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mer og mer på at alt i forholdet vårt er på samboer sine premisser. Om jeg ønsker noe endringer i vårt forhold kan det være bedring i noen måneder, så er vi tilbake til det han ønsket.

Når jeg nå brått begynte å miste følelser så tok det tid før jeg innså hvorfor. Samboer forstår meg ikke i det hele tatt, men han har det jo akkurat som han ønsker. 

Jeg ønsker å fortelle han dette på en måte som en mann forstår. Han sier alltid at "du er aldri fornøyd, jeg må alltid forandre meg." Han gir og tar tilbake hele tiden så jeg forstår hans tanke rundt det. Han forstår bare ikke mitt mas. 

Det jeg ønsker er helt elementære ting og definisjonen på et forhold. Jeg ønsker at vi kan ha det gøy sammen, en koselig hverdag der man prater sammen og kan trekke litt på smilebåndet av samtalene vi har. At vi planlegger aktiviteter sammen uten at vi må ha med flere for at det skal være hyggelig. 

Per nå lever jeg et veldig ensomt liv med en mann som ikke vil vite av meg, samtidig som han ikke vil gi slipp på meg. Han gir meg ensomhet, han gjør meg ulykkelig og han blir sur når jeg tar det opp.

En periode ga han dette av seg selv, senere bruker han dette mot meg. Han ramser opp negative ting om meg som gjør at han trekker seg unna. Så hvis alt han ramset opp er det han tenker om meg, hvorfor vil han ha meg da? Hvorfor vil han leve med noen som han ikke har en eneste positiv tanke om? 

Siden forrige samtale om slikt så har vi ikke pratet sammen. Han ser meg ikke en gang i øynene, så jeg må ha ordlagt meg helt feil. Kampen om at vi skal fungere som par har jeg gitt opp, jeg håper kun på å få han til å forstå litt.

Noen som har råd for å få en veldig sta og gammeldags mann til å se litt lengre enn egen nesetipp?

Anonymkode: 28a72...226

[AnonymBruker]

Du går. Du har prøvd å kommunisere dine behov og han vil ikke lytte. Da er det jo dødfødt.

Var gift med en sånn en. Gikk ikke an å kommunisere med han og «alt var min feil». 
 

Å skille meg fra han var det beste som har skjedd meg. Husker fremdeles hvordan første natten alene var etter han flyttet ut desperasjonen og det var pur ro og lykke.

Møtte så en fantastisk mann. En med helt like verdier og livssyn som meg. En som jeg kan le med og ha lange gode samtaler med. Dyrisk sex og lidenskap. 
 

Skulle jeg noensinne gidde å investere i et forhold igjen ville jeg ha ALT! En bestevenn, elsker, kjæreste og partner i en og samme person. Hva er poenget med tosomhet når en ikke har en partner som ser deg, lytter til deg og får deg til å føle deg elsket og verdsatt?

 

Anonymkode: 14941...c85

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du går. Du har prøvd å kommunisere dine behov og han vil ikke lytte. Da er det jo dødfødt.

Var gift med en sånn en. Gikk ikke an å kommunisere med han og «alt var min feil». 
 

Å skille meg fra han var det beste som har skjedd meg. Husker fremdeles hvordan første natten alene var etter han flyttet ut desperasjonen og det var pur ro og lykke.

Møtte så en fantastisk mann. En med helt like verdier og livssyn som meg. En som jeg kan le med og ha lange gode samtaler med. Dyrisk sex og lidenskap. 
 

Skulle jeg noensinne gidde å investere i et forhold igjen ville jeg ha ALT! En bestevenn, elsker, kjæreste og partner i en og samme person. Hva er poenget med tosomhet når en ikke har en partner som ser deg, lytter til deg og får deg til å føle deg elsket og verdsatt?

 

Anonymkode: 14941...c85

(Etter seperasjonen🤭)

Anonymkode: 14941...c85

[AnonymBruker]

Jeg pleier ikke å sitere memes, men i går så jeg en som jeg ble påminnet av innlegget ditt.

 

Hvis du blir bitt av en giftig slange, jager du ikke etter slangen for å finne ut hvorfor den bet deg. Eller for å få den til å forstå at det er feil. Du kommer deg unna og får behandling for giften den sprøytet inn i systemet ditt, og så lever du livet ditt videre. 

Anonymkode: d68aa...df8

[AnonymBruker]

Høres litt ut som at du er en plassholder-kjæreste. Noen er sammen med folk de egentlig ikke liker så godt, pga det er behagelig og mer praktisk enn å være singel. Fram til de finner en ny, da.

Jeg tror ikke det finnes noen magiske ord som kan nå inn til han. Å snakke sammen og finne på ting er grunnleggende, som du sier. 

Anonymkode: f79a2...54f

[AnonymBruker]

Du kan ikke forhandle deg fram til kjærlighet.

Anonymkode: 5efa0...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Noen som har råd for å få en veldig sta og gammeldags mann til å se litt lengre enn egen nesetipp?

Anonymkode: 28a72...226

Du får ikke liv i en død hest uansett hvor mye du pisker den. Gå videre er mitt eneste råd.

Anonymkode: bf9e8...857

[AnonymBruker]

Du velger selv om du vil bli i et sånt forhold eller ikke. Å prøve å jage opp noe er ikke noe poeng i det lengre løp. 

Anonymkode: 2db25...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Per nå lever jeg et veldig ensomt liv med en mann som ikke vil vite av meg... Han gir meg ensomhet, han gjør meg ulykkelig og han blir sur når jeg tar det opp.

 

Anonymkode: 28a72...226

Dette er det eneste som er viktig i hovedinnlegget ditt, Ts!

Om din søster eller aller beste venninne eller datter sa at det var slik hun hadde det i forholdet, og at hun over tid hadde forsøkt å kommunisere med mannen uten at det hjalp - hva ville du rådet henne til å gjøre?

Anonymkode: c44e8...8ce

[AnonymBruker]

Du må få ham til å sette seg ned med deg for en prat. Spør ham om han mener forholdet deres er verdt å kjempe for. Har han fortsatt kjærlighet for deg? Kjenner du fortsatt at du er glad i ham?

Hvis begge mener forholdet bør kjempes for, så avtal time for samtaler hos noen. Bring en tredjepart inn, og legg alle kort på bordet. Dette er siste utvei.

Hvis dere må innse at kjærligheten er borte, da er separasjon og skilsmisse veien å gå.

Anonymkode: d0310...c1c

[AnonymBruker]

Her på KG er det alltid innmari mange som svarer GÅ når en har litt problemer i forholdet sitt. Altfor mange, men her sier jeg jeg meg virkelig enig med Skilsmisseguiden: GÅ!!

Anonymkode: 3f699...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må få ham til å sette seg ned med deg for en prat. Spør ham om han mener forholdet deres er verdt å kjempe for. Har han fortsatt kjærlighet for deg? Kjenner du fortsatt at du er glad i ham?

Hvis begge mener forholdet bør kjempes for, så avtal time for samtaler hos noen. Bring en tredjepart inn, og legg alle kort på bordet. Dette er siste utvei.

Hvis dere må innse at kjærligheten er borte, da er separasjon og skilsmisse veien å gå.

Anonymkode: d0310...c1c

Jeg har pratet 4 ganger på 2 måneder, to runder hos parterapaut. Han tar mer avstand for hver samtale. Per dags dato har vi ikke pratet sammen på snart 1 uke. 

Ja, jeg er glad i han, men kjenner at det ikke er verdt det. 

Anonymkode: 28a72...226

[Carrot]

Du ønsker å si det på en måte han forstår skriver du ts, da må du fjerne ord som "jeg føler" og "jeg ønsker" da bruker du ord som "slik vårt forhold er gir det ikke meg det jeg trenger for å leve sammen et langt liv, derfor velger jeg å fortsette alene" du holder deg til faktiske forhold og ikke følelser eller "krav" om at han skal endre seg.
Du må gjerne konkret gi eksmepler på det du ser på som hans mangler men det er egentlig helt bortkastet.
Han er som han er, du er som du er - dere sammen er ikke en felles fremtid. Så enkelt. Det er ikke noe poeng i å "få han til å forstå" fordi det ikke fører til en varig endring, det har du jo forsøkt før uten hell. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Noen som har råd for å få en veldig sta og gammeldags mann til å se litt lengre enn egen nesetipp?

Anonymkode: 28a72...226

Han har sett deg. Han er ikke interessert. Du kan bare gå. 

Anonymkode: fc10a...a2a

[AnonymBruker]

Den eneste personen du kan endre på er deg selv. Du kan sette dine grenser og krav, men om han ikke vil forholde seg til dem så er det kun du som kan få til en endring. Og da i form av at du går. Men vær ærlig med han i forkant, at det er den veien dette går nå. At du gir opp og ikke ønsker å være i et slikt forhold. Men da må du være konsekvent og faktisk gå når han ikke innfrir det du ønsker også. Du kan ikke bli og stadig gi han nye sjanser.

Anonymkode: a2218...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Den eneste personen du kan endre på er deg selv. Du kan sette dine grenser og krav, men om han ikke vil forholde seg til dem så er det kun du som kan få til en endring. Og da i form av at du går. Men vær ærlig med han i forkant, at det er den veien dette går nå. At du gir opp og ikke ønsker å være i et slikt forhold. Men da må du være konsekvent og faktisk gå når han ikke innfrir det du ønsker også. Du kan ikke bli og stadig gi han nye sjanser.

Anonymkode: a2218...a24

Jeg har gitt han tydelig beskjed to ganger om at slik det er nå så går det en vei. Det hjalp heller ikke. 

Anonymkode: 28a72...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har gitt han tydelig beskjed to ganger om at slik det er nå så går det en vei. Det hjalp heller ikke. 

Anonymkode: 28a72...226

Har du gitt noen eksakt frist til at noe må endres? Hvis ikke, ser han sannsynligvis det som en tom trusel. Siden du har gitt beskjed to ganger. Det skal holde med én gang. 

Anonymkode: cf59d...5e0

[AnonymBruker]

Han er rett og slett ikke mannen for deg.

Anonymkode: c7066...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har gitt han tydelig beskjed to ganger om at slik det er nå så går det en vei. Det hjalp heller ikke. 

Anonymkode: 28a72...226

Han er ikke redd den veien det går. 

Anonymkode: fc10a...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du gitt noen eksakt frist til at noe må endres? Hvis ikke, ser han sannsynligvis det som en tom trusel. Siden du har gitt beskjed to ganger. Det skal holde med én gang. 

Anonymkode: cf59d...5e0

Ja, jeg har sagt at kanskje jeg holder et år til, vi får se hvor ille det blir utover vinteren. 

Anonymkode: 28a72...226