Helt ærlig ; angrer du på at du fikk barn?

[Jdz]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde jeg måtte få flere barn og kunne velge bort noe, hadde jeg valgt vekk småbarnsperioden, jeg også. Min tenåring er for ung til å bo alene, og tiden med henne er en drøm, så jeg gruer meg til hun skal flytte ut. Sånn skikkelig at jeg kjenner det i magen.

Anonymkode: f8a30...5b8

Det med tenåring med egen hybel var ikke helt seriøst. Toget er nok gått for å få egne barn uansett, men hadde gjerne adaoptert om jeg fikk muligheten.

[AnonymBruker]

Husmuse skrev (27 minutter siden):

Nei. Jeg elsker å være mamma og være sammen med familien min. Jeg tror mange av de som skriver at de angrer/ville valgt anderledes har livssituasjoner som gjør at det å være forelder blir slitsom. Mye jobb og lite tid til familie. Det at jeg har vært hjemme når barna er små og jobber deltid hjelper mye på et mer harmonisk liv.

Det er kanskje litt vanskelig for deg å vite? 

Mine barn er voksne, har skjøtt seg og lever sine egne liv. Det er fordi jeg kan se i det berømte bakspeilet at jeg ser at jeg er en av dem som ikke skulle hatt barn. Sånt veit man rett og slett ikke før man har prøvd. Om ungene blir harmoniske eller ikke har ingenting med saken å gjøre.  

Anonymkode: 6d785...25e

[AnonymBruker]

Angrer ikke. Men har følt meg veldig alene i foreldreskapet. Min mann ble syk og jeg har måttet ta meg av 3 barn stort sett alene+ mannen. Husker jeg sto på jobben og delte medisiner og måtte ringe hjem til mannen min for å be han ta kveldsmedisinene sine. Måtte ha barnevakt hjemme både til barna og han. Vært mye bekymringer. Det som alltid overasket meg var at alle vi møtte i behandlingsapparatet tenkte at jeg ønsket avlastning fra barna mine. Jeg trengte avlastning fra mannen min og hjelp til praktiske oppgaver.Barna mine var jo de fineste menneskene som jeg elsket å være sammen med♥️

Anonymkode: 74549...a87

[Husmuse]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er kanskje litt vanskelig for deg å vite? 

Mine barn er voksne, har skjøtt seg og lever sine egne liv. Det er fordi jeg kan se i det berømte bakspeilet at jeg ser at jeg er en av dem som ikke skulle hatt barn. Sånt veit man rett og slett ikke før man har prøvd. Om ungene blir harmoniske eller ikke har ingenting med saken å gjøre.  

Anonymkode: 6d785...25e

Det finnes alltid unntak med mødre som ikke får morsinstinkt og fedre som ikke får omsorgsfølelse for egne barn. Det finnes det jo og i resten av dyrelivet.  Likevel er jo dette et unntak og ikke normalen. Jeg tror for de aller fleste at alt press og fulltidsarbeid for begge foreldre har en stor innvirkning på livet hjemme. Jeg syns Charlotte Mjelde skriver så fint om dette at det kanskje ikke er familielivet og barn som er slitsomt, men alt det andre man prioriterer i livet.

[Laraa]

Det snakkes ikke så ofte om oss som havner mellom to stoler og  som har veldig lyst på barn, men av forskjellige grunner må la være. Jeg har masse omsorg i meg.  Har utdanning i og jobber i helsevesenet, men velger det vekk pga livssituasjon.  Jeg har autisme og det hadde dermed vært fullstendig uansvarlig å få barn.  Jeg har utdanning, jobb, er i forhold etc og det noen på folkemunne kaller lett og svært  høytfungerende autisme...Livet går som normalt og som hos folk flest men den stabiliteten jeg har i livet er en konsekvens av at jeg har valgt vekk barn. Det betyr ikke at det ikke er en sorg. Det snakkes ofte om ufrivillig barnløse og frivillig barnløse, men jeg er et sted midt i mellom. Folk tar det visst for gitt at om du er barnløs, kan du ikke få barn eller: ikke ønsker det. Men ting er ikke så svarthvitt 

Endret 13. oktober 2024 av Laraa

[AnonymBruker]

Nei, angrer litt på at vi ikke fikk 3. vi fikk to tette og det var megaslitsomt, men nå som vi har fått hodet over vann kunne jeg ha tenkt meg en til…

Anonymkode: 8dcc7...dae

[AnonymBruker]

Aldri angret nei. Barnet mitt er den beste delen av meg❤️

Anonymkode: 72d19...ab3

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Elsker datteren min og livet med henne.

Anonymkode: bd31f...644

[Kranken]

Nei, angrer på at jeg ikke fikk flere. 

[AnonymBruker]

Jeg har fire, og angrer på at vi ikke stoppet etter to. Med en far som ikke bidro nok etterhvert som det ble flere, så ble det for tøft for meg. Elsker jo barna, men skulle ønske jeg bare hadde to. (Og jeg ble gravid på prevensjon med tvillinger til sist, så det var ikke planlagt at det skulle bli fire) Men angrer på jeg ikke tok abort..😔 Det ble brudd fordi jeg ikke klarte mer av mannebaby med så mange barn i tillegg, så nå er jeg alene 50%med fire barn. Er i grunn enklere det, men jeg skulle ønske jeg hadde bare to barn. Hadde jeg hatt en tidskapsel, hadde jeg gått tilbake og tatt abort på de to minste. 😭 Da hadde vi kanskje klart å beholde ekteskapet også. 😔

Anonymkode: 8faf5...5ab

[AnonymBruker]

nei, men hadde jeg visst at det finnes et lite system i systemet, med helt egne spilleregler, så hadde jeg unngått det. da tenker jeg selvsagt på mødrehjem, hvor hvis man er utenfra egentlig ikke kan uttale seg, da vanlige sosiale koder ikke eksisterer, i alle fall ikke der jeg var. der var det en klikk med ansatte som hadde dannet seg et helt eget økosystem som ble ansett som normalen. husker jeg tilfeldigvis så en av dem gå ut fra området og ut i det sivile liv, og hun forandret totalt personlighet. 

Anonymkode: 280d3...c6c

[AnonymBruker]

Angrer ikke på barna, men på moren til mine barn som ikke viste seg å være den hun utga seg for.

Til alle menn der ute. Tenk dere godt om hvem dere velger som mor til deres barn.

Anonymkode: 4cb92...f44

[AnonymBruker]

Angrer ikkje ♥️ elsker mine to barn svært høgt ♥️. Det er så meiningsfullt og kjekt 😍.

Har likevel tenkt å gjera eit poeng ut av kor sjukt jævlig travelt og energikrevjande foreldrerolla er i 2024. Det er noko konstant heile tida, det er ikkje eit sekund som ikkje er stappa med eit eller anna. Alt frå dugnad til å skaffa kostyme, tvangsbaking. Dagane fyker, lekser, bading, aktiviteter, køyring. På toppen av det skal "vi" laga mat frå botnen (og ikkje ultraprosessert). Vere utviklingsstøttande og "den kloke, gode og stabile" i omtrent alle situasjoner. Voksne kan faktisk bli ettermidagstrøtte også, til tider føler eg meg heilt spist opp (det varierer). Krav krav krav.

Det er store krav til foreldre. Barn skal dyrkast og utviklast. Måten vi oppdrar dei på skape generasjon meg meg meg? 

Sjølv har eg faktisk nesten ingenting igjen av den eg var før eg fekk barn. Har ikkje gamet som hobby på snart 6 år, sist eg spelte data var i mars. Lese heller ikkje noko særlig lenger. Eg har slutta å strikke og trene. Har ikkje tid til å trena fordi mannen jobbe enormt mykje. Eg er faktisk enten på jobb eller med barna, eller aktivitet som er knytt til barna. Har ikkje nettverk eller slekt nært som kan bidra heller. Har sjølv også ein krevjande jobb.

Eg trur nok mangen får totalt sjokk over kor mykje jobb det faktisk er. Det er litt for lite fokus på velferd for foreldre. Barna tar mest tid i ein familie.

Det var kanskje "enklare" å oppdra barn rundt 1990? Ropt inn til middag, sykla til aktiviteter. Det var lov å bevega seg rundt i verden utan vaksne. Pappa satt i stolen sin etter middag med avisa. Røyka pipe og halsov. Han var faktisk under 40 år på den tida men fremsto som ein fossil likevel. 

Eg kan ikkje huska vi hadde noko særlig av tilrettelagde aktiviteter i mitt kull. Vi var som regel på sjølvstyr med alt det negative det gav.  

Romantise ikkje tida før men påpeike at det er ein stor endring. 

 

Anonymkode: 2b93a...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 20.00):

Kan legge til at en av grunnene til at jeg angrer sterkt er ikke selve barna, men hele opplegget rundt det å ha barn i dag.

Jobbe 100%, tvunget til å ha en viss standard på hus og hjem, bundet til fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster, bursdagsfeiringer, all sykdommen, alle klær (!!!) som skal pakkes, sporteres, vaskes, alle krav som kommer med det å ha barn. Kunne jeg levd i ei lita hytte med null tidspress og penger til de vi trengte og ønsket oss hadde jeg nok storkosa meg masse med ungene. Men å være fastlåst i den mølla her med foreldresamtaler, lekseoppfølging, fellesferier, sykkeldager, planleggingsdager, bursdagsfeiringer, klokkeslett bhg åpner, sykdomsrunder, leggetid, fritidsaktiviteter, helsestasjon, legetimer, fulltidsjobb ect. Det er bare alt for mye. Hele tiden. Og vi 'må' liksom kjøre ungene i det kjøret der. Synes det er kvelende.

Anonymkode: 86b6d...202

Spot on 😅🙈🙉

Anonymkode: 2b93a...070