Helt ærlig ; angrer du på at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Barn var et sterkt ønske for meg. Var veldig klar for barn.  Var også forberedt at det ikke er så rosenrødt som det gjerne blir framstilt og det har det ikke vært heller. Har håndtert det bra, men det har vært tøft de siste årene. Eldste er 15 og fikk Adhd(Add) diagnose i fjor. det har vært utfordringer i flere år og ser ikke ut til å bli bedre med det første. 

Etter at eldste fikk diagnose er vi også blitt oppmerksomme på at yngstemann på 9 også har tegn på det. Håndterbart foreløpig, men erfaringen vi har tilsier at vi må være på og søke hjelp tidligere.

I tillegg har nok også mannen min det. Han har fungert bra i alle år av vårt forhold fordi jeg har latt det fungere, men det har kostet for min del og jeg betaler prisen i form av utbrenthet nå.

Jeg har en datter i midten som det ikke er noen utfordringer med og jeg har innimellom tenkt at om jeg bare hadde henne så hadde ting vært så mye bedre. Men utfordringene med eldste gjør sitt med hele familiesituasjonen og hun er nok dessverre ikke helt upåvirket og siden hun fungerer bra har hun lett for å bli litt "glemt". Det er en vond følelse og jeg prøver å bli flinkere til å ha alenetid med henne, både for min og hennes del.

Om jeg angrer? Nei, ikke i den forstand. jeg står for valget jeg tok og står i det, det må jeg bare. Men hadde jeg visst det det vet nå, så hadde jeg ikke fått barn (om jeg ikke kunne valgt hvem jeg fikk så ☹️)

 

Anonymkode: aba0e...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg angrer absolutt IKKE på mitt ene barn, jeg elsker sønnen min over alt på jord!

Men, tror jeg ville angret hvis jeg hadde fått flere barn. Det er jo tabu, men jeg vet om flere som har gjort nettopp det..

Anonymkode: c7a01...50b

Samme her 🥰 Er utrolig glad i sønnen min på 14, men veldig glad jeg ikke fikk flere barn! Jeg hadde en krevende babytid med gutten min, men så fort det var over så kom roen og freden, og den har vært der siden og jeg ville ikke miste det eller utsette meg for alt sammen om igjen 🥰

Anonymkode: 01ae7...347

[AnonymBruker]

Angrer ikke. Men tenker ofte på at verden er så skrudd at helst burde man ikke. Men barna er herlige så jeg angrer ikke på dét.

Anonymkode: 4bef0...300

[AnonymBruker]

Ja, men mest pga mannen jeg fikk barnet med. Hadde aldri fått barn om jeg hadde visst at han skulle forlate oss så fort barnet ble alvorlig sykt. 

Går bra med barnet nå men faren vil ha minst mulig samvær dessverre.

Anonymkode: b2ef7...977

[AnonymBruker]

Har aldri ønsket meg barn. Har tvert i mot alltid sagt at jeg aldri skal ha barn. Har et barn, og ja, angrer fra tid til annen. Angrer aller, aller mest på faren, han er en dritt uten like.

Barnet i seg selv har jeg vært heldig med. Men skal absolitt ikke ha flere. Barnet er snart voksent, og jeg håper at jeg slipper å bli bestemor tror jeg.

Anonymkode: ff668...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Angre blir feil ord, jeg er glad i ungene mine. Men - kunne jeg valgt igjen, ville jeg ikke valgt å få barn. Dessverre er ikke sånne tidshopp mulige, jeg er bare glad for at mange kvinner (og mange menn!) velger ikke å få barn. Jeg tenker de er klokere enn det jeg var. 

Anonymkode: 6d785...25e

Godt sagt ❤️ 

 

Anonymkode: ff668...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du et ikke nødt til å bli med henne for å være der for barna. 

Anonymkode: 35e3b...c18

Gå fra familien betyr for menn som oftest ensomhet og mye mindre kontakt med barna. Så jeg aksepterer heller at det ble som det ble.

Anonymkode: 96cd0...c70

[AnonymBruker]

Angrer ja. Har ett barn. Samtidig har jeg en intens ambivalens rundt at vi "bare" har ett. Liten familie, og ser jo at barnet blir alene og at det kanskje blir mer intenst på oss siden det bare er ett. Men, igjen, jeg angrer jo egentlig på at jeg fikk barn, og er virkelig skeptisk til om jeg i det hele tatt hadde taklet to.

Anonymkode: 6f1b4...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg angrer absolutt IKKE på mitt ene barn, jeg elsker sønnen min over alt på jord!

Men, tror jeg ville angret hvis jeg hadde fått flere barn. Det er jo tabu, men jeg vet om flere som har gjort nettopp det..

Anonymkode: c7a01...50b

Dette tenker jeg også. Har ett barn, og takker meg selv hver dag for at det ikke ble flere. Jeg liker å kunne vie all min oppmerksomhet til henne. Hadde klikket om det var flere barn der, og da hadde jeg angret hver dag.

Anonymkode: f8a30...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gå fra familien betyr for menn som oftest ensomhet og mye mindre kontakt med barna. Så jeg aksepterer heller at det ble som det ble.

Anonymkode: 96cd0...c70

Du får de 50% som hun. Det er ikke bra for barn å vokse opp med foreldre som ikke elsker hverandre 

Anonymkode: 0223c...001

[AnonymBruker]

Nei! Elsker barna mine❤️

Anonymkode: df97e...3e6

[Gregarious]

Beste avgjørelse jeg har og noen gang kommer til å ta.
For hvert år jeg blir eldre til mer glad er jeg for jeg valgte å få barn.

Det betyr ikke at livet er en dans på roser, men for meg er det som en investering i livet som gir mer og mer avkastning. 

[Husmuse]

Nei. Jeg elsker å være mamma og være sammen med familien min. Jeg tror mange av de som skriver at de angrer/ville valgt anderledes har livssituasjoner som gjør at det å være forelder blir slitsom. Mye jobb og lite tid til familie. Det at jeg har vært hjemme når barna er små og jobber deltid hjelper mye på et mer harmonisk liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barnet i seg selv har jeg vært heldig med. Men skal absolitt ikke ha flere. Barnet er snart voksent, og jeg håper at jeg slipper å bli bestemor tror jeg.

Jeg er glad for at vi lever i en tid hvor det er lov å si at man faktisk ikke har lyst til å bli bestemor 👏🏻 Tidligere generasjoner har jo vært helt ville etter å få barnebarn..! Jeg kommer ikke til å bli bestemor fordi mitt ene barn har autisme, men det plager meg overhodet ikke. Det viktigste er at han har det bra. Og at jeg får mer tid til samboer og meg selv nå som sønnen min er stor 🥰 

Anonymkode: 01ae7...347

[AnonymBruker]

Nei, jeg var født til å få barn. Men man vet aldri hvilke utfordringer som følger med de barna man får, det er det eneste som er sikkert. Heldigvis har jeg fått 2 snille og flinke barn. Har egentlig lyst på 3 barn, men det er rett og slett for dyrt og jobben tar for mye av energien min, har lite energi til overs når jeg kommer hjem. Skulle ønske jeg kunne vært mer hjemme, men har ikke råd. Så her blir det ikke flere barn, dessverre. 

Anonymkode: 0abe8...0d1

[AnonymBruker]

Hvis man har barn og angrer. Hva betyr barnet/barna for dere?  Er det sånn at du skulle ønske de ikke eksisterte? Eller hvordan føler man seg. Jeg lurer oppriktig på det. Jeg selv har ikke barn, er glad for det med tanke på livet. Men jeg vil gjerne vite hva tankegangen er der for folk som har. Og angrer. 

Anonymkode: decb9...8f7

[Jdz]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg angret i småbarnsperioden. Jeg liker ikke småbarn, synes de er slitsomme og ekle, irriterende og høylytte.  Nå er hun tenåring, og jeg virkelig elsker å være mamma. Det er helt herlig. 

Anonymkode: f8a30...5b8

Hadde jeg kunnet hoppe over småbarnsstadiet kunne jeg lett ønsket meg barn. En tenåring hadde vært topp, gjerne med egen hybel...

[AnonymBruker]

Husmuse skrev (10 minutter siden):

Nei. Jeg elsker å være mamma og være sammen med familien min. Jeg tror mange av de som skriver at de angrer/ville valgt anderledes har livssituasjoner som gjør at det å være forelder blir slitsom. Mye jobb og lite tid til familie. Det at jeg har vært hjemme når barna er små og jobber deltid hjelper mye på et mer harmonisk liv.

Nei, for meg er det motsatt. Det er jobben som gjør at jeg overlever. Måtte jeg vært hjemmeværende, jobbet deltid og vært hjemme med små barn hadde det klikket for meg. Det er foreldrelivet og familielivet som er slitsomt, resten av livet er det som gjør at jeg kan være harmonisk den tiden jeg er hjemme.

Bare tanken på en ny permisjon og være hjemmeværende med små barn får meg til å grøsse og få lyst til å rømme!

Anonymkode: 6f1b4...ede

[AnonymBruker]

Jdz skrev (7 minutter siden):

Hadde jeg kunnet hoppe over småbarnsstadiet kunne jeg lett ønsket meg barn. En tenåring hadde vært topp, gjerne med egen hybel...

Hadde jeg måtte få flere barn og kunne velge bort noe, hadde jeg valgt vekk småbarnsperioden, jeg også. Min tenåring er for ung til å bo alene, og tiden med henne er en drøm, så jeg gruer meg til hun skal flytte ut. Sånn skikkelig at jeg kjenner det i magen.

Anonymkode: f8a30...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis man har barn og angrer. Hva betyr barnet/barna for dere?  Er det sånn at du skulle ønske de ikke eksisterte? Eller hvordan føler man seg. Jeg lurer oppriktig på det. Jeg selv har ikke barn, er glad for det med tanke på livet. Men jeg vil gjerne vite hva tankegangen er der for folk som har. Og angrer. 

Anonymkode: decb9...8f7

Det er svært uvanlig å angre på barnet man får. Fordi man blir så inderlig glad i barnet sitt uansett og vil gjøre alt for å beskytte det ❤️ Men, man kan angre på selve livsvalget å få barn. Det er det mange som gjør, samtidig som de elsker barnet sitt over alt. Det er komplisert! ☺️

Anonymkode: 01ae7...347