Er den nye normalen i samfunnet å gi blaffen i gamle foreldre, med mindre de kan utnyttes som barnevakt, hushjelp eller gir deg penger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg leste ikke tråden før min første kommentar her og kommenterte da generelt. Har nå lest tråden. Nå passet jo ikke ts i tråden barnet til sønnen før hun ble syk heller? Det var vel barnets diagnose som var problemet . Altså, hun passet jo barna til datteren. Neida, foreldre skal ikke kuttes helt ut fordi de ikke kan brukes som barnevakt, men du forenkler ting veldig. Ts innrømmer jo selv at sønnen sliter, hun hadde bedt han kontakte kommunen  for hjelp. Vel, da kan vel hun også kontakte kommunen for hjelp da? Uten og ha hørt sønnen sin versjon så høres ikke ting så sort/ hvitt ut. 
 

 

Anonymkode: 2c73c...a7d

Hvis du leser nøye, vil du se at TS i den tråden passet barnebarnet (sønnens unge) mye før hun fikk hjerneslag. Hun skriver senere i tråden at hun satt mye barnevakt da det barnet var 6mnd-3 år. Men var ikke stand til å sitte barnevakt etter det, for da fikk hun slag, samtidig som barnet ble mer utagerende og vanskeligere å håndtere. 
 

Dattera har en unge som er 3 år, hun har aldri passet barnet hennes heller fordi ungen ble født etter at hun fikk slag. 

Anonymkode: 9aeb0...ec5

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du leser nøye, vil du se at TS i den tråden passet barnebarnet (sønnens unge) mye før hun fikk hjerneslag. Hun skriver senere i tråden at hun satt mye barnevakt da det barnet var 6mnd-3 år. Men var ikke stand til å sitte barnevakt etter det, for da fikk hun slag, samtidig som barnet ble mer utagerende og vanskeligere å håndtere. 
 

Dattera har en unge som er 3 år, hun har aldri passet barnet hennes heller fordi ungen ble født etter at hun fikk slag. 

Anonymkode: 9aeb0...ec5

Meg over

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (45 minutter siden):

 

 

Jeg er helt enig i at besteforeldre ikke kan kreve masse hjelp uten å bidra selv. Men hjelpa her bør være på et nivå begge er komfortable med. Besteforeldre bør ikke trues til å hjelpe over evne. Ingen har krav på noe som helst, men man bør ta hensyn til hverandre og vise omsorg. TS i tråden er ikke stand til sitte barnevakt pga slag og nyoperert kne, så derfor fortjener hun ikke en telefon/sms en gang fra sønnen? Det er ikke alle besteforeldre som har krefter og helse til å passe barnebarn og hjelpe til med andre ting, skal de kuttes helt ut fordi de ikke kan brukes som barnevakt?

Har ikke lest tråden, men da bør hun stille opp på andre måter da. Lese for barna når de er på besøk, spille brettspill, engasjere seg på måter som ikke er fysisk krevende. Hun greier å få en relasjon til barnebarna hvis hun vil. 

Anonymkode: 26bc8...252

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har ikke lest tråden, men da bør hun stille opp på andre måter da. Lese for barna når de er på besøk, spille brettspill, engasjere seg på måter som ikke er fysisk krevende. Hun greier å få en relasjon til barnebarna hvis hun vil. 

Anonymkode: 26bc8...252

Hun vil gjerne det, men sønnen kommer ikke på besøk. Han vil ikke komme selv, bare bruke henne som barnevakt. Hun har invitert mange ganger..

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (Akkurat nå):

Hun vil gjerne det, men sønnen kommer ikke på besøk. Han vil ikke komme selv, bare bruke henne som barnevakt. Hun har invitert mange ganger..

Da har hun jo ikke greid å skape den relasjonen da i alle de år, noe som skurrer i ts sin historie her. 

Anonymkode: 26bc8...252

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Sitter på en liten leilighet? Hun solgte huset sitt og kjøpte leilighet ( står ingenting om liten ) og hun har 2 millioner på konto etter hussalget. 
Sønnen ba ikke om eiendom, han ba om og få eller låne 500 000 fordi han trenger større bolig. Nei, det har han ikke krav på. Han har heller ikke krav på gratis barnepass. Og mor har ikke krav på og bli kjørt rundt eller få sms. De stiller helt likt, ingen trenger og hjelpe den andre. 

Anonymkode: 2c73c...a7d

Han TRENGER ikke større bolig, han har LYST på større bolig. Han bor i 3 -roms, de er tre stykker i familien (han, samboer og barnet deres). 
 

Han har god jobb og inntekt i følge TS, mens TS selv er ufør og slagrammet, hun kommer til å få liten pensjon og trenger sårt de pengene. Da hun må betale for vaskehjelp, drosje og en del andre tjenester. Så er damen bare 59 år, har mest sannsynlig mange år foran seg. Tenker på vedlikehold og oppgradering av leiligheten hennes i årene som kommer, kanskje må hun ha mer hjelp i hverdagen i form av vaskehjelp og privat helsehjelp pga helsa. Skal hun da belage seg på penger fra sønnen da? Eller tenker du at han gidder å hjelpe henne da? Han har allerede fått 150 000kr å kjøpe bolig for, og 10 000kr i lån, som han IKKE har betalt tilbake. Tror neppe han betaler tilbake de 500 000kr, hvis TS låner. Og hva med dattera til TS oppi det hele? Bør ikke hun også få 500 000kr, hun som til og med ringer og besøker TS.

 

Hvorfor ikke bare få kona i arbeid? Da vil det sikkert ordne seg meg større boliglån også. Hun er arbeidsledig og bor i Oslo. Det er flust av sykehjem, barnehager og butikker her som trenger ringevikarer og hjelp. 
 

Sønnen fikk jo 150 000kr i starthjelp da han skulle kjøpe bolig. Pluss 10 000kr i lån som han ikke gadd å betale tilbake. Det hjalp ikke på forholdet deres det? Hva tilser at nye 500 000kr til den fyren vil gjøre underverker forholdet mellom sønn og mor? 

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da har hun jo ikke greid å skape den relasjonen da i alle de år, noe som skurrer i ts sin historie her. 

Anonymkode: 26bc8...252

Men hvis TS i realiteten er så fæl og grusom, at sønnen ikke vil ha noe relasjon til henne, ikke så mye som ringe / sende sms til henne. Hvorfor er hun god nok som barnevakt da? Jeg ville aldri latt en person som jeg har en dårlig relasjon til passe barnet mitt, det hadde aldri falt meg inn. 
 

Det samme gjelder å låne (egentlig FÅ) 500 000kr. Hvorfor forvente at en fæl person som har ødelagt livet ditt, skal gi deg penger?

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du fikk med deg at den sønnen har et barn med ekstra utfordringer? Han har jo ikke overskudd. Skal han forsømme et barn ved å hjelpe moren sin som er et voksent menneske?

Anonymkode: 35cd0...88f

TS ber ikke om hjelp, utover den ene gangen hun ba om skyss hjem fra sykehuset. Hun vil bare at sønnen skal ringe/sende sms eller besøke henne SAMMEN med dette barnet med ekstra utfordringer. Fordi hun savner dem begge. Alle har overskudd til å sende en sms? Tror ikke ungen blir forsømt av den grunn…

[AnonymBruker]

Hvorfor har du opprettet en tråd for å diskutere en annen tråd egentlig? Kan du ikke bare ta alt dette i samme tråd? 

Anonymkode: 55fb7...162

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (7 timer siden):

Jeg satt og leste igjennom denne tråden her på KG og er mildt sagt sjokkert over svarene TS får.  Det er jo helt bak mål det en del av brukerne der inne lirer fra seg. 
 

Kort fortalt handler tråden om en 59 år gammel kvinne som nylig har operert kneet, hun er slagrammet og lever med ettervirkningene av slaget. Dette gjør at hun er 80% ufør, og hun tar drosjer og leier inn vaskehjelp fordi hun nå er så lite mobil pga kneoperasjonen. Konflikten i tråden handler om at sønnen hennes som bor 20 min unna aldri besøker henne og ikke tar kontakt. Kvinnen forteller at han brått kuttet kontakten etter at hun nektet å gi han en halv million i forskudd på arv. Samme sønn har fått 150 000kr til å kjøpe leilighet for tidligere. Han har også fått 10 000kr som han ikke har tilbakebetalt. Samme sønn nektet å kjøre henne hjem fra sykehuset etter kneoperasjon, selvom det tok han 20 min. Han gidder ikke å besøke henne, og vil kun ha henne som barnevakt for barnet sitt som har store adferdsvansker. Han er sur fordi hun ikke er i stand til å passe ungen hans med adferdsvansker. Hver gang hun inviterer han og barnebarnet på besøk/lekeland/kafé sier han tvert nei, for så å blir sur fordi dattera og det andre barnebarnet som takker ja, får blir med. Samme sønn har en samboer som har vært arbeidsledig i flere år.

Den eneste greie i livet til TS er dattera, som bor langt unna. Hun besøker henne og ringer ofte. Når hun er på besøk så tar hun hensyn til TS sine utfordringer og behov.

Det er SYKT hvordan KG brukere går i strupen på TS. Det er mange som foreslår at hun skal passe barnebarnet med AdHD og Asberger, selvom hun har slag og nyoperert kne, og barnet er kjent for å ha store adferdsvansker. Dette er jo helt uforsvarlig både for barnet og TS!! Hvor egosentriske er folk som regelrett driter i eget barn og syk mor, bare for å få gratis «barnefri». Andre foreslår at slagrammede TS med nyoperert kne skal gå hjem til sønn (30 år) og funksjonsfrisk svigerdatter (28) som er arbeidsledig å vaske, lage middag og «avlaste» dem på andre måter. 
 

Og en god del foreslår at hun skal gi sønnen en halv million i håp om at det kan forbedre forholdet deres😭 Hvor selvutslettende er ikke det??! Sønnen har regelrett oppført seg som en drittsekk (gidder ikke å ringe, besøke eller ha noe kontakt fordi mora nekta han en halv million) løsningen er å gi han en halv million.
 

Shit! For ett samfunn og folkeslag vi har blitt?! Er våre gamle foreldre bare pengebinge, gratis barnepassere, og potensielle hushjelper. De skal, selv med slag, dårlig helse og uførhet, stille opp som barnevakt og hushjelp, bidra med halv million. Fordi sønn har lyst på større leilighet. Og hvis de ikke gjør det, da får de bare ha dra dit pepperen gror!

 

Ikke EN sjel i den tråden har foreslått at kanskje funksjonsfriske svigerdatter som er arbeidsledig, trener aktivt skal ta turen innom TS å besøke henne. Hvorfor kan ikke hun hjelpe TS med å handle? Eller avlaste henne litt med husarbeid?! Hun har jo 7-8 timer daglig der sønnen er på skolen og hun selv går hjemme. Kanskje det fører til at TS hjelper henne litt med penger? 
 

Hadde dere gitt en halv million til ett barn som TS sin sønn? Ærlig talt? 
 

Spørsmålet jeg stiller er egentlig: Er svarene i tråden reelle eller er det bare KG brukere som lufter litt frustrasjon. Tenker folk flest på gamle foreldre som potensielle avlastere, gratis barnepassere og «inntektskilder»?
 

 

 

Det der går virkelig begge veier.. Man høster som man sår..!

Vi har hjulpet på alle mulige måter, med det ene og det andre. Alltid stilt opp. Mens det andre søskenet aldri har løftet en finger. Vi har aldri fått barnevakt (frisk person som fint kan men ikke vil), mens søskenet som aldri løfter en fing får barnepass,penger,hjelp osv. Eneste gangen vi spurte om noe var barnepass til ene barnet når jeg skulle føde, nei det går ikke skal kanskje på hytten da. . 

Så ja...

Aldri laget til jul eller invitert til middag. Alt er ett ork. Mannen hennes ordner for hun hele tiden men hun bare syter for alt.

Men hjelper gjerne det andre barnet sitt hele tiden.. 

Kan ligge mye bak hvorfor barna til noen ikke hjelper eller er til stede i verden!

 

 

Anonymkode: 1afb0...4e7

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mange foreldre har null selvinnsikt å klarer ikke å se hva de har bidratt med til i forholdet mellom foreldre og barn. 
Mine foreldre skjønner heller ikke det, men de har vært elendige foreldre. Hørt hele mitt liv så mye vi gjør for deg. Som hva da har jeg lurt på. Jeg har stått på egne bein siden jeg ble voksen, det er umulig å snakke med de og alt som teller er det materielle. Det gjelder denne ts i din tråd også, dette handler om henne. 
Ikke at hun er glad i egen søvn, ikke at hun savner han og barnebarn, men hvor drittsekk denne sønnen er. 
Jeg vet hvor mye det koster å ikke ha kontakt med egne foreldre, de som satt deg til verden, de som har vært der siden du ble født. 
Jeg ble slått, og det var mye husbråk, min far har vært utrolig stygg med meg etter jeg ble voksen. Jeg klarer ikke å kutte di ut for de er mine foreldre, alle vil se på meg som den stygge slik du gjør med ts sin sønn. Hva vet du om hva som har skjedd i relasjonen mellom mor og sønn? Du har kun hennes versjon. 

Anonymkode: 49ad5...605

Det er veldig leit at du har ett anstrengt forhold til foreldrene dine. Du ble slått og opplevde mye vondt, jeg forstår at du har lyst til å kutte ut kontakten. Det er bare rett og rimelig i ditt tilfelle. 
 

Riktignok har vi bare TS sin versjon i den tråden, vi vet ikke hvilke opplevelser sønnen sitter igjen med. La oss anta at TS egentlig har vært veldig fæl mot sønnen sin, ødelagt ham psykisk og vært ordentlig ugrei. Og det er grunnen til at han ikke orker å ha kontakt. Men hvorfor vil samme sønn til stadighet bruke henne som barnevakt? Hvis mine foreldre hadde mishandlet og slått meg som barn hadde de aldri fått passe barnet mitt alene… 

[AnonymBruker]

Det er jo tråder laget for å provosere... Da hiver andre seg på og drar opp stemningen enda mer. 

Akkurat denne trollmoren er lett gjenkjennelig her inne, da hun alltid oppgir en mengde tall i innleggene sine. 

Anonymkode: 93811...60b

[NoUsername]

Stacy__ skrev (17 timer siden):

Nå er ikke TS i den tråden av den sorten, hun er ufør, dårlig helse og sitter på en liten leilighet.

 

Men selv hvis besteforeldre sitter på «gigaeiendommer» og unngår barnepass, hva er egentlig problemet med det? Hvorfor skal barna være bitre av den grunn? Har man krav på sine foreldres eiendommer som voksen? Eller krav på gratis barnepass fordi man som voksenperson har valgt å få barn? 
 

Jeg forstår ikke logikken eller skal jeg si bitterheten i innlegget ditt.

Tenk på barna som ikke får besteforeldre, at dem er ikke en del av livet til barna.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i hjemmesykepleie og vil absolutt ikke si at det er vanlig å være sånn mot sine eldre foreldre. Jeg blir faktisk ofte positivt overrasket over hvor mye tid enkelte bruker på å komme innom, ordne etc. Men jeg ser også at foreldre som har vært kjærlige og gitt mye omsorg og kjærlighet er de som får igjen nå på eldre dager. hvis det har vært konflikter og rus med i bilde så trekker barna seg unna. Forståelig nok.

Anonymkode: dceb9...892

[AnonymBruker]

Jeg tenker det sikkert finnes to sider av saken. Var hun frisk når barnet ble født/første årene? Kanskje hun ikke tilbydde noe hjelp da? Hvordan har hun vært som mor? Ikke alle har oppført seg helt som man skal, og bør barna blir voksen så trekker de seg unna. Kan hun ha mye penger på bok og har vært veldig gniten opp gjennom? (Vet feks om noen som bare ga ungene arveklær, gjerne med hull osv, men de hadde millioner på bok, ungene fikk aldri en helt ny genser el.).

Sier ikke at det er tilfelle hos ts, men vi får bare en side av historien. 

Jeg kan kun prate for meg selv, men merker jeg er litt mindre med mine foreldre nå som voksen og etter jeg fikk barn. De er skilt. Min mor reiser mye og vil gjerne treffes de få gangene hun er her. Da kan hun bli irritert om det ikke passer oss og vi står klar for henne. Hun kan feks reise bort 2mnd, komme tilbake en uke uten varsel og vil da treffes før hun reiser. Da er vi gjerne opptatt med jobb, barna skal i bursdager og vi har andre avtaler. Min far kan invitere på besøk, men alt er så lite tilrettelagt barn.nog barna skal helst være stille. Spør barna morfaren om han kan lese bok for de el., så er det alltid nei. Altså ikke noe koselig for barna. Men begge foreldrene mine kan klare på at vi ikke er der ofte nok. Men de skjønner ikke hvorfor.

Anonymkode: cb809...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker det sikkert finnes to sider av saken. Var hun frisk når barnet ble født/første årene? Kanskje hun ikke tilbydde noe hjelp da? Hvordan har hun vært som mor? Ikke alle har oppført seg helt som man skal, og bør barna blir voksen så trekker de seg unna. Kan hun ha mye penger på bok og har vært veldig gniten opp gjennom? (Vet feks om noen som bare ga ungene arveklær, gjerne med hull osv, men de hadde millioner på bok, ungene fikk aldri en helt ny genser el.).

Sier ikke at det er tilfelle hos ts, men vi får bare en side av historien. 

Jeg kan kun prate for meg selv, men merker jeg er litt mindre med mine foreldre nå som voksen og etter jeg fikk barn. De er skilt. Min mor reiser mye og vil gjerne treffes de få gangene hun er her. Da kan hun bli irritert om det ikke passer oss og vi står klar for henne. Hun kan feks reise bort 2mnd, komme tilbake en uke uten varsel og vil da treffes før hun reiser. Da er vi gjerne opptatt med jobb, barna skal i bursdager og vi har andre avtaler. Min far kan invitere på besøk, men alt er så lite tilrettelagt barn.nog barna skal helst være stille. Spør barna morfaren om han kan lese bok for de el., så er det alltid nei. Altså ikke noe koselig for barna. Men begge foreldrene mine kan klare på at vi ikke er der ofte nok. Men de skjønner ikke hvorfor.

Anonymkode: cb809...997

Dette. 

Anonymkode: 35cd0...88f

[AnonymBruker]

Som flere sier: det er alltid flere sider av en sak. Det KAN være at denne sønnen er en egoistisk drittsekk. Men det kan også være en god grunn for hans oppførsel. 
 

Min mor kunne sikkert skrevet et innlegg om at jeg aldri stiller opp og har for lite kontakt. Det hun ikke ville fortalt, er at jeg har opplevd sinne fra henne med etterfølgende silent treatment i flere sårbare situasjoner i livet. Jeg har søsken som har fått uendelig med hjelp både økonomisk og praktisk, mens jeg aldri har fått noen av delen. Jeg kunne levd med det om det ikke var for at jeg har blitt behandlet dårlig. Det er et stort sår, som trigger meg i mange situasjoner. Alt i alt, så føler jeg rett og slett ikke at jeg skylder dem noe. 

Anonymkode: f4c9f...68c

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (1 time siden):

Det er veldig leit at du har ett anstrengt forhold til foreldrene dine. Du ble slått og opplevde mye vondt, jeg forstår at du har lyst til å kutte ut kontakten. Det er bare rett og rimelig i ditt tilfelle. 
 

Riktignok har vi bare TS sin versjon i den tråden, vi vet ikke hvilke opplevelser sønnen sitter igjen med. La oss anta at TS egentlig har vært veldig fæl mot sønnen sin, ødelagt ham psykisk og vært ordentlig ugrei. Og det er grunnen til at han ikke orker å ha kontakt. Men hvorfor vil samme sønn til stadighet bruke henne som barnevakt? Hvis mine foreldre hadde mishandlet og slått meg som barn hadde de aldri fått passe barnet mitt alene… 

Kan være mange årsaker det, jeg ønsket også barnevakt av min mor. Jeg ønsket at de skulle få et godt forhold et forhold ho og jeg aldri fikk, man har et evig håp om at en dag skal mine foreldre vise at de er glade i meg og mitt. 
Det håpet dør når foreldre dør, båndet mellom foreldre er ekstremt sterkt, når noen bryter det er  det ekstremt sjeldent uten grunn. 
Denne sønnen står i en ekstrem tøff situasjon han har ingen til å hjelpe seg, da håper han sikkert at mor kan ta dette barnet bare for en time eller noe. Det betyr ikke at han er drittsekk, bryte med familien er ikke noe man gjør om det ikke har skjedd noe. 
Foreldresversjon kommer alltid til å være så snill de var med sitt barn, de gjorde alt de kunne, ga de alt i verden likevel var barnet mitt så slem at jeg ble kuttet ut. Denne versjonen vet jeg alle hadde fått om meg også om jeg hadde kuttet ut mine foreldre. Så jeg tar alle slike historier med en klype salt. Klart har det skjedd noe mellom mor og sønn her. 

Anonymkode: 49ad5...605

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (15 timer siden):

Men hvis TS i realiteten er så fæl og grusom, at sønnen ikke vil ha noe relasjon til henne, ikke så mye som ringe / sende sms til henne. Hvorfor er hun god nok som barnevakt da? Jeg ville aldri latt en person som jeg har en dårlig relasjon til passe barnet mitt, det hadde aldri falt meg inn. 
 

Det samme gjelder å låne (egentlig FÅ) 500 000kr. Hvorfor forvente at en fæl person som har ødelagt livet ditt, skal gi deg penger?

Det er veldig vanlig å ha delte og vanskelige følelser når det gjelder egen forelder. Håpet lever gjerne lenge, for man ønsker jo så inderlig. Ingen voksne mennesker kutter ut foreldrene sine med letthet. 

Anonymkode: 26bc8...252

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (22 timer siden):

Jeg satt og leste igjennom denne tråden her på KG og er mildt sagt sjokkert over svarene TS får.  Det er jo helt bak mål det en del av brukerne der inne lirer fra seg. 
 

Kort fortalt handler tråden om en 59 år gammel kvinne som nylig har operert kneet, hun er slagrammet og lever med ettervirkningene av slaget. Dette gjør at hun er 80% ufør, og hun tar drosjer og leier inn vaskehjelp fordi hun nå er så lite mobil pga kneoperasjonen. Konflikten i tråden handler om at sønnen hennes som bor 20 min unna aldri besøker henne og ikke tar kontakt. Kvinnen forteller at han brått kuttet kontakten etter at hun nektet å gi han en halv million i forskudd på arv. Samme sønn har fått 150 000kr til å kjøpe leilighet for tidligere. Han har også fått 10 000kr som han ikke har tilbakebetalt. Samme sønn nektet å kjøre henne hjem fra sykehuset etter kneoperasjon, selvom det tok han 20 min. Han gidder ikke å besøke henne, og vil kun ha henne som barnevakt for barnet sitt som har store adferdsvansker. Han er sur fordi hun ikke er i stand til å passe ungen hans med adferdsvansker. Hver gang hun inviterer han og barnebarnet på besøk/lekeland/kafé sier han tvert nei, for så å blir sur fordi dattera og det andre barnebarnet som takker ja, får blir med. Samme sønn har en samboer som har vært arbeidsledig i flere år.

Den eneste greie i livet til TS er dattera, som bor langt unna. Hun besøker henne og ringer ofte. Når hun er på besøk så tar hun hensyn til TS sine utfordringer og behov.

Det er SYKT hvordan KG brukere går i strupen på TS. Det er mange som foreslår at hun skal passe barnebarnet med AdHD og Asberger, selvom hun har slag og nyoperert kne, og barnet er kjent for å ha store adferdsvansker. Dette er jo helt uforsvarlig både for barnet og TS!! Hvor egosentriske er folk som regelrett driter i eget barn og syk mor, bare for å få gratis «barnefri». Andre foreslår at slagrammede TS med nyoperert kne skal gå hjem til sønn (30 år) og funksjonsfrisk svigerdatter (28) som er arbeidsledig å vaske, lage middag og «avlaste» dem på andre måter. 
 

Og en god del foreslår at hun skal gi sønnen en halv million i håp om at det kan forbedre forholdet deres😭 Hvor selvutslettende er ikke det??! Sønnen har regelrett oppført seg som en drittsekk (gidder ikke å ringe, besøke eller ha noe kontakt fordi mora nekta han en halv million) løsningen er å gi han en halv million.
 

Shit! For ett samfunn og folkeslag vi har blitt?! Er våre gamle foreldre bare pengebinge, gratis barnepassere, og potensielle hushjelper. De skal, selv med slag, dårlig helse og uførhet, stille opp som barnevakt og hushjelp, bidra med halv million. Fordi sønn har lyst på større leilighet. Og hvis de ikke gjør det, da får de bare ha dra dit pepperen gror!

 

Ikke EN sjel i den tråden har foreslått at kanskje funksjonsfriske svigerdatter som er arbeidsledig, trener aktivt skal ta turen innom TS å besøke henne. Hvorfor kan ikke hun hjelpe TS med å handle? Eller avlaste henne litt med husarbeid?! Hun har jo 7-8 timer daglig der sønnen er på skolen og hun selv går hjemme. Kanskje det fører til at TS hjelper henne litt med penger? 
 

Hadde dere gitt en halv million til ett barn som TS sin sønn? Ærlig talt? 
 

Spørsmålet jeg stiller er egentlig: Er svarene i tråden reelle eller er det bare KG brukere som lufter litt frustrasjon. Tenker folk flest på gamle foreldre som potensielle avlastere, gratis barnepassere og «inntektskilder»?
 

 

 

Trur dette handler om veldig mange såre følelser.

mor føler seg avvist. Ho ønsker sønnen skal ta kontakt. Ho tar selv kontakt og prøver så godt ho kan å tilpasse sine nye helsesituasjon slik ho kan være sammen med sønn og barnebarn sammen. Ho blir avvist på dette fordi sønnen er utslitt og vil ha barnefri.

sønnen føler seg avvist fordi han har et stort behov for avlastning. Å passe barnet hos mor gir han ikke denne avlastningen, da barnet kan reagerer og utagere i «ukjente omgivelser med andre voksne». Det kan da være enklere å være hjemme med barnet. Så sønn føler seg avvist på sine behov.

mor kan ikke gi sønn et lån han ønsker for å bedre sin livssituasjon. Mor kan ikke dette da ho er i en potensiell utfordrende helsesituasjon som påvirker økonomi. Mor føler avvist fordi ho ikke kan gi sønn dette forskuddet.

sønn føler seg avvist da han ikke får forskudd på arv, fordi han ønsker å bedre sin bosituasjon. Videre føler han seg avvist når mor ikke ønsker å gi han dette som lån heller.

mor inviterer på middag, sønn avviser. Mor inviterer på Leos osv. sønn avviser.

sønn ønsker barn skal være med aktiviteter uten at han deltar, moren avviser.

mange såre følelser her, det og avvise og bli avvist gang på gang er noe av det vondeste man kan oppleve. 

høres ut som mor henvist til i denne tråden forsøker så godt ho kan å legge til rette for samvær i forhold til sin helse. Videre virker det som ho gjør det samme med hensyn til sine økonomiske utfordringer.

Håper dere finner en måte dere kan være sammen på uten at følger med så mange forventninger. Bare fokusere på relasjonen uten så masse annet rundt.

Anonymkode: 788bc...8f2