Trodde aldri jeg skulle si at det er egoistisk å lage mat til familien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvor mange barn har dere egentlig, siden det er overkommelig for deg å være med dem alene i to timer?

Anonymkode: 72756...60c

Uoverkommelig selvfølgelig

Anonymkode: 72756...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Men det er faktisk noe av den mest irriterende gesten jeg vet om når det drar seg ut i tid og personen som lager mat bruker det som en unnskyldning for å koble seg fra familien eller ikke har antenner nok til å se hvor krevende det er for den som har småbarn å fotfølge.
 

 Min mann har stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage en nydelig høstrett, og disse nydelige rettene larger han stadig oftere. Eller det er faktisk mer irriterende når det å steke pølser tar en time. 

Eller når jeg er på besøk hos andre småbarnsforeldre og jeg ender opp med å passe dems barn i tillegg fordi det er sååå mye å gjøre på det forbaska kjøkkenet, 

Forstår ikke folk hvor irriterende det er? 
 

Luksusproblem, kanskje.

Anonymkode: 635c1...515

Absolutt ett luktusproblem.  Min mann har gjort det samme. Etter som barna vokste opp og ikke trengte å bli "fotfulgt", så vasket jeg klær, ryddet osv mens mannen min lagde mat. Og når middagen var klar var både skittentøyshaugen på plass og huset rent og ryddig.   Vinn vinn.  I dag har barna flyttet ut og jeg kan sitte på kjøkkenet med ett glass chablis og holde ham med selskap mens han fremdeles lager mat.    LUKSUS! og ikke lenger noe problem!

Anonymkode: f280b...bb0

[AnonymBruker]

Jeg er også så "heldig" å ha en mann som elsker å lage mat.

Han lager selvfølgelig mat HAN liker, eller i det minste mat HAN synes høres fristende ut. 

Han har en "voksen og raffinert" gane, elsker å tilsette hvitløk, urter, vin, oliven, ansjos etc (selvfølgelig ikke samtidig). Glad i å lage både sushi, thai og middelhavsretter. 

Og så har vi 3 små barn som alle er omtrent så kresne som du klarer å få små barn, så enten må jeg lage en alternativ rett til dem, eller så går de rundt og er sultne og mega-grinete til de får kveldsmat. 

Så en typisk "mannen lager middag"-dag så bruker han en times tid på matlaging, noen ganger 2 timer, står på kjøkkenet og hører på podcasts og BARE LAGER MAT. 

Og jeg: hjelper ungene med lekser/formingsaktiviteter, rydder av bordet (der ungene har gjort lekser/malt/lekt med play-dog), dekker bordet, lager ekstra-middag til ungene (type fiskekaker med pasta, fiskepinner med gulrøtter, eller noe sånt) rydder og vasker kjøkkenet og setter på oppvaskmaskina etter måltidet. 

Så har mannen min et herremåltid som han koser seg med å lage, og han føler at han har gjort sin del av dagens husarbeid.

Så da er det vel riktig at det også er jeg som vasker klær og støvsuger stua den kvelden. 

Anonymkode: ecf9b...50e

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 timer siden):

Enig. Tenker det er på tide far lærer seg å multitaske, på lik linje med mor.

Eller at mor blir flinkere til å skape sin egentid. For meg er det viktig at vi unner hverandre til refleksjon, og at vi samtidig gjør noe "nyttig". 

Anonymkode: 1d6c0...7b9

[takinova]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men det er faktisk noe av den mest irriterende gesten jeg vet om når det drar seg ut i tid og personen som lager mat bruker det som en unnskyldning for å koble seg fra familien eller ikke har antenner nok til å se hvor krevende det er for den som har småbarn å fotfølge.
 

 Min mann har stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage en nydelig høstrett, og disse nydelige rettene larger han stadig oftere. Eller det er faktisk mer irriterende når det å steke pølser tar en time. 

Eller når jeg er på besøk hos andre småbarnsforeldre og jeg ender opp med å passe dems barn i tillegg fordi det er sååå mye å gjøre på det forbaska kjøkkenet, 

Forstår ikke folk hvor irriterende det er? 
 

Luksusproblem, kanskje.

Anonymkode: 635c1...515

Huff. For en trist tilnærming.

Men jeg forstår deg hvis det er slik at man da er avkoblet alt annet. 

Når jeg lager "søndagsmiddag" så bruker jeg samtidig tiden til å rydde ekstra godt på kjøkkenet, i skuffer og skap osv.

Hverdagsmiddagene må gå fortere. Man kan ikke bruke en time på å steke pølser med potetmos.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt irritert om manne min brukte timesvis på å lage middag, og brukte det som unnskyldning til at jeg måtte ta alt med ungene. 

Han gjør det av og til, men da er det noe vi er enige om. 

Fint for folk som storkoser seg og har det hyggelig med ungene. Men det er jo ikke alle som har det harmonisk og rolig hjemme. Det er ikke kult om man er småsleten, allerede overstimulert og lei, og så har man unger som bare krangler, utagerer, syter og sutrer, osv. 

Her er søndagsformiddagene ofte litt utfordrende, og vi passer på å gi hverandre litt alenetid hver. Har en i trassalderen, og en i den-lille-tenåringsalderen, og det er så mye hyl og skrik og krangel og whatnot.. Og ja, da hadde jeg blitt sur om mannen forsvant inn på kjøkkenet i timesvis, og lukket døren etter seg og etterlot meg med hele sirkuset. 

Jeg vil heller ha en rett smelt sammen på 20 minutter, en to-timers luksus-måltid (og altså. man kan lage god mat på 20 minutter også...)

Anonymkode: 432c5...92f

[AnonymBruker]

Og folk mener fortsatt at tenåringer er mest slitsomme 😂

Anonymkode: d8b13...629

[katties]

Joda, forstår deg. Når mannen står og lager noe i en time, som jeg kunne laget på 30 min, fordi han lager og ser på en video samtidig. Ja, jeg skulle noen ganger heller hatt litt tid til å sette meg ned...

I tillegg har jeg ofte med meg minst ett barn når jeg lager mat. Han har gjerne ingen med, for de vil ofte alle være med meg. Så da blir det slik at jeg får sjeldent laget mat i fred, og når jeg ikke er den som lager mat så er det litt kaos med alle barna samtidig. Når jeg lager mat så er altså kaoset hos meg, mens gjerne bare ett barn skal bort til han, så da kan han bare sitte og kose seg med det 😮‍💨 Hadde jeg sittet igjen med kun ett barn i den tida så hadde det jo vært null stress. Så det blir liksom litt sånn "hvorfor skal han kunne lage mat, helt alene i lengre tid enn nødvendig, men det kan aldri jeg?"

Endret 14. oktober 2024 av katties

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 11.24):

Men det er faktisk noe av den mest irriterende gesten jeg vet om når det drar seg ut i tid og personen som lager mat bruker det som en unnskyldning for å koble seg fra familien eller ikke har antenner nok til å se hvor krevende det er for den som har småbarn å fotfølge.
 

 Min mann har stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage en nydelig høstrett, og disse nydelige rettene larger han stadig oftere. Eller det er faktisk mer irriterende når det å steke pølser tar en time. 

Eller når jeg er på besøk hos andre småbarnsforeldre og jeg ender opp med å passe dems barn i tillegg fordi det er sååå mye å gjøre på det forbaska kjøkkenet, 

Forstår ikke folk hvor irriterende det er? 
 

Luksusproblem, kanskje.

Anonymkode: 635c1...515

La meg gjette. Du er den heldige vinneren av oppvasken?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 11.37):

Det er ikke et luksusproblem, for det er ikke et problem. Du er kjempeheldig som har en mann som sørger for at du og barna får deilig og næringsrik mat som dere som familie kan samles rundt. 

Både mannen din, og de andre du nevner, legger ned tid og omtanke på at du og andre skal få god mat, og at dere skal ha en hyggelig stund rundt et deilig måltid. Problemet her vil jeg heller si at du ikke klarer å se det. 

. 

Anonymkode: 675a8...b59

Det spørs jo om han er flink å rydde underveis eller om kjøkkenet flyter over når matlagingen er ferdig og ts kanskje må ta det etterpå?

Endret 14. oktober 2024 av Maleficenta

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 12.00):

Jeg handler middag, lager middag samtidig som jeg passer mine egne småbarn, mannen ligger på sofaen. Mens maten står i ovnen rydder jeg kjøkkenet og når maten er klar serverer jeg alle. Sørger for at barna får i seg før jeg spiser. Så rydder jeg av bordet og rydder kjøkken igjen, samtidig som jeg må følge med på små barn og mannen fremdeles ligger på sofaen.

Også klager du på å ta vare på egne barn? 

Anonymkode: 0696a...9f6

Ehh du disser ts fordi din mann er ubrukelig? 

[AnonymBruker]

Hos oss er det litt motsatt. Jeg liker å lage middag, og er opptatt av at vi skal ha et variert og sunt kosthold. Og så vil jeg samtidig være sammen med barna etter jobb i hverdagen. Mens mannen min liker ikke å lage mat, og jeg blir ikke fornøyd med maten han lager, som typisk er spagetti, saus på glass og kjøttdeig. Jeg prøver å bite det i meg, og ikke klage altså, men be pent om at han koker litt brokkoli til og gjerne ikke koker det så lenge. Ellers får han i hvert fall ikke lyst til å lage noe. 

Så når jeg har en dårlig dag, føler jeg at det å lage middag blitt litt en jobb, noe jeg må gjøre, mens mannen slipper å jobbe videre etter jobb, og kan sitte sammen med førsteklassingen når han gjør lekser eller bare være sammen med barna etter en lang dag. 

Løsningen for min del er å ha med ett av barna på kjøkkenet. Så jeg ville oppfordret mannen til det, TS. Våre vil gjerne det hvis det er bare én som er med. For da opplever de det som alenetid med meg. Å ta med begge, fører gjerne til mer kaos, krangling (slitne barn, sliten meg) og at de forsvinner ut igjen ganske fort. 

Anonymkode: dfe96...0d9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hos oss er det litt motsatt. Jeg liker å lage middag, og er opptatt av at vi skal ha et variert og sunt kosthold. Og så vil jeg samtidig være sammen med barna etter jobb i hverdagen. Mens mannen min liker ikke å lage mat, og jeg blir ikke fornøyd med maten han lager, som typisk er spagetti, saus på glass og kjøttdeig. Jeg prøver å bite det i meg, og ikke klage altså, men be pent om at han koker litt brokkoli til og gjerne ikke koker det så lenge. Ellers får han i hvert fall ikke lyst til å lage noe. 

Så når jeg har en dårlig dag, føler jeg at det å lage middag blitt litt en jobb, noe jeg må gjøre, mens mannen slipper å jobbe videre etter jobb, og kan sitte sammen med førsteklassingen når han gjør lekser eller bare være sammen med barna etter en lang dag. 

Løsningen for min del er å ha med ett av barna på kjøkkenet. Så jeg ville oppfordret mannen til det, TS. Våre vil gjerne det hvis det er bare én som er med. For da opplever de det som alenetid med meg. Å ta med begge, fører gjerne til mer kaos, krangling (slitne barn, sliten meg) og at de forsvinner ut igjen ganske fort. 

Anonymkode: dfe96...0d9

Er det ikke jobb å hjelpe førsteklassingen med leksene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 11.46):

Fortjener ikke ts alenetid?

Anonymkode: e7b30...b06

Har noen sagt hun ikke fortjener det?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også så "heldig" å ha en mann som elsker å lage mat.

Han lager selvfølgelig mat HAN liker, eller i det minste mat HAN synes høres fristende ut. 

Han har en "voksen og raffinert" gane, elsker å tilsette hvitløk, urter, vin, oliven, ansjos etc (selvfølgelig ikke samtidig). Glad i å lage både sushi, thai og middelhavsretter. 

Og så har vi 3 små barn som alle er omtrent så kresne som du klarer å få små barn, så enten må jeg lage en alternativ rett til dem, eller så går de rundt og er sultne og mega-grinete til de får kveldsmat. 

Så en typisk "mannen lager middag"-dag så bruker han en times tid på matlaging, noen ganger 2 timer, står på kjøkkenet og hører på podcasts og BARE LAGER MAT. 

Og jeg: hjelper ungene med lekser/formingsaktiviteter, rydder av bordet (der ungene har gjort lekser/malt/lekt med play-dog), dekker bordet, lager ekstra-middag til ungene (type fiskekaker med pasta, fiskepinner med gulrøtter, eller noe sånt) rydder og vasker kjøkkenet og setter på oppvaskmaskina etter måltidet. 

Så har mannen min et herremåltid som han koser seg med å lage, og han føler at han har gjort sin del av dagens husarbeid.

Så da er det vel riktig at det også er jeg som vasker klær og støvsuger stua den kvelden. 

Anonymkode: ecf9b...50e

Så dumt at du oppfostrer barna til å bare spise søppelmat da. Hadde du vært min partner hadde jeg blitt forbannet over at du ødela den fremtidige helsen til barna mine med å oppfordre dem til å ikke utvikle smaksløkene sine. Men det er vel din egen kulinariske preferanse, siden du presiserer at all den gode maten han lager kun er til glede for ham selv og at det er HAN som har en «raffinert og voksen gane» (maten du beskriver er hva barnet mitt og 90 % av vennene elsker å spise, by the way).

Du får si i fra at du anser ikke matlaging som husarbeid men som hobby, så han får pent ta sin andel av det faktiske husarbeidet i tillegg, og så må du huske at det er regelen også de gangene du lager maten.

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 11.24):

Men det er faktisk noe av den mest irriterende gesten jeg vet om når det drar seg ut i tid og personen som lager mat bruker det som en unnskyldning for å koble seg fra familien eller ikke har antenner nok til å se hvor krevende det er for den som har småbarn å fotfølge.
 

 Min mann har stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage en nydelig høstrett, og disse nydelige rettene larger han stadig oftere. Eller det er faktisk mer irriterende når det å steke pølser tar en time. 

Eller når jeg er på besøk hos andre småbarnsforeldre og jeg ender opp med å passe dems barn i tillegg fordi det er sååå mye å gjøre på det forbaska kjøkkenet, 

Forstår ikke folk hvor irriterende det er? 
 

Luksusproblem, kanskje.

Anonymkode: 635c1...515

Er ungene dine usedvanlig kjipe, siden det er SÅ smertefullt å være alene med dem i to(!) timer? Synes synd på mannen din.

Bli enige om å lage middagen annenhver dag da vel, så kan du bruke to timer alene med kokkelering og rydde kjøkken annenhver dag, og være med barna annenhver dag mens han fikser.

I tillegg høres du latterlig tafatt ut. Hvis du ikke vil passe barna til venner (det skjønner jeg godt), så bare la være å passe barna til verten mens de lager mat da vel.  Hvis maten ikke er klar når dere kommer, så sett deg, trekk opp beina og scroll på telefonen mens de lager mat. Hvem gang ungene snakker til deg sender du dem inn på kjøkkenet til foreldrene.

Anonymkode: 81b6f...c62

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (5 minutter siden):

Er det ikke jobb å hjelpe førsteklassingen med leksene?

Jo, men jeg vil heller gjøre det enn å lage middag, og det vil mannen óg. Fordi jeg også liker å lage mat, har jeg bare endt med at det ofte er jeg som gjør det. Og så blir jeg sur for det. Ikke at det er så veldig hensiktsmessig av meg. 

Anonymkode: dfe96...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, men jeg vil heller gjøre det enn å lage middag, og det vil mannen óg. Fordi jeg også liker å lage mat, har jeg bare endt med at det ofte er jeg som gjør det. Og så blir jeg sur for det. Ikke at det er så veldig hensiktsmessig av meg. 

Anonymkode: dfe96...0d9

Eller sagt på en annen måte. Ingen av delene trenger å være jobb, og begge deler kan være det, det handler om opplevelsen. Og på en hverdag etter jobb opplever jeg det å lage middag som jobb, og det å sette meg sammen med førsteklassingen som skal øve på å skrive "y" som noe koselig. 

Anonymkode: dfe96...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har noen sagt hun ikke fortjener det?

Så dumt at du oppfostrer barna til å bare spise søppelmat da. Hadde du vært min partner hadde jeg blitt forbannet over at du ødela den fremtidige helsen til barna mine med å oppfordre dem til å ikke utvikle smaksløkene sine. Men det er vel din egen kulinariske preferanse, siden du presiserer at all den gode maten han lager kun er til glede for ham selv og at det er HAN som har en «raffinert og voksen gane» (maten du beskriver er hva barnet mitt og 90 % av vennene elsker å spise, by the way).

Du får si i fra at du anser ikke matlaging som husarbeid men som hobby, så han får pent ta sin andel av det faktiske husarbeidet i tillegg, og så må du huske at det er regelen også de gangene du lager maten.

Er ungene dine usedvanlig kjipe, siden det er SÅ smertefullt å være alene med dem i to(!) timer? Synes synd på mannen din.

Bli enige om å lage middagen annenhver dag da vel, så kan du bruke to timer alene med kokkelering og rydde kjøkken annenhver dag, og være med barna annenhver dag mens han fikser.

I tillegg høres du latterlig tafatt ut. Hvis du ikke vil passe barna til venner (det skjønner jeg godt), så bare la være å passe barna til verten mens de lager mat da vel.  Hvis maten ikke er klar når dere kommer, så sett deg, trekk opp beina og scroll på telefonen mens de lager mat. Hvem gang ungene snakker til deg sender du dem inn på kjøkkenet til foreldrene.

Anonymkode: 81b6f...c62

Hjelpes, for en måte å prate til andre mennesker på!

Anonymkode: 26cf8...58f

[CrispiP0et]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 12.26):

Hen klager over at en av to voksne som har valgt å få barn bruker «oppgaver» av fiktiv karakter som påskudd til å slippe å sosialisere med de altså valgte barna. 

Tradisjonelt velger menn å lage seg oppgaver som «oppussing» eller «hagearbeid» og kvinner «matlaging» eller «husarbeid». Men at en mann velger seg et tradisjonelt kvinnelig påskudd for å slippe omgåes egne barn gjør ikke handlingen bedre. Det er et eldgammelt triks. 

Ts: dette håndterer du enkelt ved å finne deg en oppgave. La oss si dere har 2 småbarn (for å velge et greit antall). Din mann setter i gang med «matlaging» for å unngå nevnte barn. Da kler du på deg treningstøy, kler også på et t av de to barna, og så sykler, jogger e.l. dere en tur. Du etterlater altså et av barna med han, og slik tvinger du han til å sosialisere med det. Gjenta rutinen og sørg for å bytte på hvilke v barna du tar med.

Anonymkode: 7385c...507

Så smart!
Hvis dette fungerer, så kan du også på sikt ta med ett og ett barn på biblioteket, butikken, svømmehallen etc. 
Kunne gitt flere råd, men skulle gjerne visst litt mer om tidspunkt. Når pleier du og være hjemme om dagene, når pleier mannen din å komme hjem, når er barna hjemme/går de i barnehage f.eks?
Jeg forstår godt at du føler deg tilsidesatt, kanskje også på barna sine vegne, Det er ikke et luksusproblem! Men siden du er litt knapp med info, kan det kanskje høres ut som det. Det er et reelt problem, fordi han velger bort tid med deg og barna for å prioritere egentid - som går på bekostning av din egentid.

Flere kommer med noen praktiske råd - begynn å lær barna å lage mat. Da kan dere lage mat sammen som familie, og hvis dine barn får slike ferdigheter, kan du også ta dem med på kjøkkenet for å hjelpe til under ditt oppsyn når dere er borte, hvis du savner tid med vertinne/vert. Det trenger ikke være mer avansert enn å kutte grønnsaker eller rive ost.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Eller sagt på en annen måte. Ingen av delene trenger å være jobb, og begge deler kan være det, det handler om opplevelsen. Og på en hverdag etter jobb opplever jeg det å lage middag som jobb, og det å sette meg sammen med førsteklassingen som skal øve på å skrive "y" som noe koselig. 

Anonymkode: dfe96...0d9

Du må ha en førsteklassing som elsker skolen....

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg orker ikke lese hele tråden, men vil bare si at jeg kjenner meg igjen, og vet dette er noe det er veldig vanskelig å klage på. Jeg har en mann som bruker hele helger og mange hverdager på å lage skikkelig god mat fra bunnen, mens jeg tidligere når barna var mindre, ble ganske så oppgitt. Timene og dagene og helgene gikk til å dra rundt og handle sopp i en butikk, kjøtt i en annen, sous vide gulerøtter (!) og lage suppe, koke kraft osv. Alle andre aktiviteter måtte tilpasses middagsserveringen, men ikke minst middagstillagningen.

Alle rundt var bare veldig misunnerlige, barna og jeg spiste godt. Det var bare det at det var mer enn godt. Barna (og jeg) ville hatt mer glede av tur i skogen sammen med ham, gå på museum, dra på besøk, gjøre andre ting sammen, eller at annet husarbeid ble gjort. 
Men nå som barna er store, spiser vi fortsatt godt, og du kan trøste deg med at det tross alt er en hobby dere har nytte av. Hadde vært verre hvis det var unødvendig bilmekking, eller kun egentrening. 

Bare klag her du, jeg forstår deg. Det er irriterende. 

Anonymkode: 24edd...3d6