Gamingen hans ødelegger forholdet og familielivet

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboeren har vært sammen i 8 år og har 2 barn sammen på 5 og 4 år. Vi jobber begge 8-16 jobber, og har det fint sammen. Eneste som begynner å bli et problem for meg er at han de siste årene har utviklet en gaming-interesse/avhengighet som går ut over andre ting. Han mener så klart at han absolutt ikke er avhengig. Han spiller et spill som varer i ca 30-40 min per runde og det går ikke an å bare sette på pause, så når han spiller er han låst til spillet og kobler ut alt annet.

I går hadde jeg en del ting som måtte ordnes etter jobb, så var ikke hjemme før etter ungene hadde sovnet. Da jeg sto opp med ungene i dag tidlig spurte jeg om de hadde hatt det gøy i går når de var hjemme med bare pappa. Da fortalte de at de hadde kjedet seg litt, og at pappa var så opptatt og ville ikke leke, og de var lei av å se på iPad. Han hadde da altså bare gitt de iPad for å få fred mens han gamet. Da gikk det i svart for meg, det er da over hodet ikke ok? Vet hvordan han er når han gamer, og vet at han ikke hadde forlatt spillet om de sa de var sulten eller trengte oppmerksomhet, da hadde han bedt de til å vente til spillet var ferdig…

Går også ut over parforholdet fra min side og kjenner at følelsene visner litt når jeg stadig føler meg nedprioritert til fordel for gaming. Blir stadig flere gamingkvelder fremfor å finne på noe med meg eller se en serie i lag. Og hvis han gamer en fredagskveld glemmer han ofte tiden og plutselig er han ikke i seng før 3-4, og enten sover alt for lenge eller er dødstrøtt hele dagen etterpå. Føler han stadig prøver å «rømme til gamingen», for eksempel «nå har jeg gjort ditt og datt, kan jeg sette meg på pc´n litt nå». Som om han skal prøve å fortjene å heller tilbringe tid på pc´n enn å tilbringe tid sammen med meg…

Noen som har tips eller vært i lignende situasjon?

Anonymkode: ee03b...7f8

[SPOCA]

Det forstår jeg er frusterende og vanskelig. Har du tatt deg en alvorsprat med ham, ellers ville jeg gjort det.

Gaming i seg selv synes jeg egentlig ikke er et problem, problemet er når det går utover familielivet, barna og forholdet. En ting er å spille nå og da, men når han prioriterer gaming over barna, er det virkelig ikke bra. Jeg hadde blitt skikkelig sint, for det går faktisk ikke an.

Men, hvis dette er en oppførsel som har oppstått i det siste, kan det være noe som har skjedd, som gjør at han "rømmer" inn i skjermen og spillene sine? Ikke at det er greit uansett, men kanskje han trenger hjelp, er deprimert eller lignende? I så fall er jo legen veien å gå, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket å se på at barna må sloss for oppmerksomhet fra far mot en datamaskin.  

Jeg hadde flyttet ut. 

Anonymkode: c845b...326

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (11 minutter siden):

Det forstår jeg er frusterende og vanskelig. Har du tatt deg en alvorsprat med ham, ellers ville jeg gjort det.

Gaming i seg selv synes jeg egentlig ikke er et problem, problemet er når det går utover familielivet, barna og forholdet. En ting er å spille nå og da, men når han prioriterer gaming over barna, er det virkelig ikke bra. Jeg hadde blitt skikkelig sint, for det går faktisk ikke an.

Men, hvis dette er en oppførsel som har oppstått i det siste, kan det være noe som har skjedd, som gjør at han "rømmer" inn i skjermen og spillene sine? Ikke at det er greit uansett, men kanskje han trenger hjelp, er deprimert eller lignende? I så fall er jo legen veien å gå, tenker jeg.

Jeg har prøvd å ta det opp med han på en ordentlig måte, men virker ikke som om han skjønner hvorfor det er et problem. Kommer med svar som «ungene har bare godt av å måtte lære seg å vente litt og ikke få alt de vil ha med en gang», «man må jo ha hobbyer for seg selv også, kan ikke sitte å holde hverandre i hendene 24/7», «du lager et problem som ikke er der, hadde ungene skadet seg eller noe hadde seg selvfølgelig gått fra pc´n», «hvor mange timer bruker ikke du på grey’s anatomy og frustrerte fruer?»

Har ikke skjedd noe spesielt eller noe som skal indikere at han er deprimert. Han er veldig åpen så hadde det vært noe er han ikke redd for å snakke om det. Interessen økte gradvis etter at bestekompisen hans ble singel og begynte å spille samme spill veldig mye, som gjor at de bondet mer over spillet og det ble mer spennende å spille da fremfor når ingen av kompisene hans spilte.

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hadde aldri orket å se på at barna må sloss for oppmerksomhet fra far mot en datamaskin.  

Jeg hadde flyttet ut. 

Anonymkode: c845b...326

Men da hadde jo problemet egentlig bare blitt enda større. Hadde nok blitt en 50/50 fordeling, og da hadde jeg sittet å stresset over hvordan ungene har det når de er hos han. Om de får nok oppmerksomhet, kos og blir ordentlig tatt vare på, eller om de får en iPad og han setter seg på pc´n…

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

[AnonymBruker]

Du kan prøve å håndtere det som man gjør med unger. Klare avtaler, så slipper man mas. For eksempel at han kan bruke kvelden tirsdag og torsdag 19-23 på spilling. De andre dagene er spillefri, og han skal ikke gnåle til deg om lov til å spille støtt og stadig. Da må han samtidig ta legging mandag og onsdag. Helgen er familietid og off limits.

Anonymkode: 257ad...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du kan prøve å håndtere det som man gjør med unger. Klare avtaler, så slipper man mas. For eksempel at han kan bruke kvelden tirsdag og torsdag 19-23 på spilling. De andre dagene er spillefri, og han skal ikke gnåle til deg om lov til å spille støtt og stadig. Da må han samtidig ta legging mandag og onsdag. Helgen er familietid og off limits.

Anonymkode: 257ad...fcc

Takk for tips! Må definitivt ha en alvorssamtale med han, men synes samtidig det er vanskelig å bare skulle sette slike grenser for en voksen mann som om han var en 14 åring. Føler meg kontrollerende om jeg skal vær sann «jeg skal bestemme når du skal få lov til å spille og ikke».

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

[AnonymBruker]

Du kan jo presentere det som at dere som par trenger mer forutsigbarhet rundt gaming fordi nå er det en stor kilde til konflikt og slitasje. Så dere må sammen håndtere dette bedre. Så kan dere avklare forventninger og lage noen avtaler for å redusere konflikt rundt det? Så hører du hva han sier, og dere møtes i midten.
 

Du må forklare ham at du synes det aldri er greit å game når han har ansvaret for ungene. Du synes ikke det er greit å bli spurt ofte om han kan game, det får deg til å føle deg som moren hans. Og det vil vel ingen at du skal være? Så du vil ha avtaler og forutsigbarhet, og at han selv ser og tar ansvar for når og hvor mye han kan drive med den hobbyen. Slik at det ikke går utover familieliv eller kjæresteliv.

Anonymkode: 257ad...fcc

[AnonymBruker]

Fjern en ledning neste gang så han ikke får startet noe spill 

Anonymkode: 822ec...671

[~white lady~]

Høres ut som han er i ferd med å utvikle en spilleavhengighet. Dette finnes det hjelp for. 
Når det begynner å gå utover omsorgsevnen så hadde jeg satt ned foten og bedt om en alvorsprat. Jeg hadde trukket inn fagfolk og tvunget han til å gå i behandling. Voksne menn med småbarn skal ikke tas på med silkehansker. 
De må gjerne game om de har tid og kapasitet etter jobb og familieforpliktelser, men som småbarnsmor selv så orker jeg knapt Netflix før leggetid, og har aldri noe problem med å pause/avslutte ved behov.

 

[AnonymBruker]

Du ble sammen med en gamingbaby i utgangspunktet, nå synes du det er kjipt. Skulle valgt en voksen mann i utgangspunktet. 

Anonymkode: ea788...51a

[AnonymBruker]

han gamet ikke når dere ble sammen går jeg ut fra siden du skriver "de siste årene"?

Eller har han gamet hele forholdet men du føler at det går ut over familien de siste årene?

Hvis det siste er det din reaksjoner nå lenge etterpå som evt ødelegger forholdet, ikke gamingen han alltid har drevet med-
du VALGTE en som gamet, så som du rer får du ligge. 

Hvis han ikke gamet i starten men har blitt en gamer nå syns jeg det er innafor å ta en prat om at gamingen må vente til andre greier er unnagjort. 

Anonymkode: c40ba...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

han gamet ikke når dere ble sammen går jeg ut fra siden du skriver "de siste årene"?

Eller har han gamet hele forholdet men du føler at det går ut over familien de siste årene?

Hvis det siste er det din reaksjoner nå lenge etterpå som evt ødelegger forholdet, ikke gamingen han alltid har drevet med-
du VALGTE en som gamet, så som du rer får du ligge. 

Hvis han ikke gamet i starten men har blitt en gamer nå syns jeg det er innafor å ta en prat om at gamingen må vente til andre greier er unnagjort. 

Anonymkode: c40ba...79b

Vet du hva, dette blir helt feil å si! Gamere klarer da å ta hensyn til partner og familie de som alle andre. Dersom han gamet noe men mindre, eller dersom han gamet i passe mengde i forhold til forpliktelsene han hadde den gang, så kan absolutt ts forvente at han tilpasser seg, som alle andre med andre hobbyer må gjøre. Hun kan også forvente at han prioriterer barna alltid, og henne jevnlig. Min mann er gamer, men han spiller bare mens jeg tar meg av legging eller uansett er med barnet, når han kan leke med barnet foretrekker han såklart det.

Anonymkode: b4dab...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

han gamet ikke når dere ble sammen går jeg ut fra siden du skriver "de siste årene"?

Eller har han gamet hele forholdet men du føler at det går ut over familien de siste årene?

Hvis det siste er det din reaksjoner nå lenge etterpå som evt ødelegger forholdet, ikke gamingen han alltid har drevet med-
du VALGTE en som gamet, så som du rer får du ligge. 

Hvis han ikke gamet i starten men har blitt en gamer nå syns jeg det er innafor å ta en prat om at gamingen må vente til andre greier er unnagjort. 

Anonymkode: c40ba...79b

Han gamet minimalt i starten av forholdet, det kunne vær en veldig sjelden gang, og bare hvis han ikke hadde noen forpliktelser eller noe annet å finne på. 

Synes likevel at det blir feil å si at folk som faktisk blir sammen med menn som er gamere i utgangspunktet, ikke skal kunne stille forventninger til at familie og barn skal komme i første rekke…

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

[Loboto]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men da hadde jo problemet egentlig bare blitt enda større. Hadde nok blitt en 50/50 fordeling, og da hadde jeg sittet å stresset over hvordan ungene har det når de er hos han. Om de får nok oppmerksomhet, kos og blir ordentlig tatt vare på, eller om de får en iPad og han setter seg på pc´n…

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

Ha, han hadde garantert ikke orket 50% ! 

Han orker jo ikke gi de mat mellom 1600 og 1900. 

Ansvaret og oppfølgingen han måtte tatt ansvar for fra feks fredag til søndag hadde tippet lasset hans. 

Han hadde sagt fra seg 50/50 etter 2 døgn. 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (33 minutter siden):

Høres ut som han er i ferd med å utvikle en spilleavhengighet. Dette finnes det hjelp for. 
Når det begynner å gå utover omsorgsevnen så hadde jeg satt ned foten og bedt om en alvorsprat. Jeg hadde trukket inn fagfolk og tvunget han til å gå i behandling. Voksne menn med småbarn skal ikke tas på med silkehansker. 
De må gjerne game om de har tid og kapasitet etter jobb og familieforpliktelser, men som småbarnsmor selv så orker jeg knapt Netflix før leggetid, og har aldri noe problem med å pause/avslutte ved behov.

 

Enig!

Ts, du har snakket med ham om dette før, han bagatelliserer det, som alle avhengige gjør, enten det er spill eller rus.

Siden han bortforklarer og bagatelliserer er det på tide å ta av slikehanskene, som White Lady sier.

Jeg hadde sagt fra til ham her og nå om at dere etter at barna har lagt seg i kveld så må dere har en prat. Jeg hadde spurt ham om hva han synes om det å ha en familie? Og lyttet til hva han svarte. Så hadde jeg spurt ham om han ønsker å beholde familien sin fremover? Og lyttet til svaret. På dette siste spørsmålet antar jeg han vil bli sint (tegn på skyld, skam, frykt, som regel), men hold deg i så fall helt rolig, si at det er et enkelt spørsmål - ønsker han at familien skal holde sammen fremover, ja eller nei, ønsker han å beholde familien sin, ja eller nei?

Så ville jeg bedt ham om å lytte til meg, og sagt at dere nå har kommet til et veiskille i livet. Enten må forholdet repareres, kommunikasjonen bedres - eller så blir det brudd! Jeg ville sagt at gamingen har gått over alle støvleskaft, at det at han velger skjerm og spill foran å være en mentalt og emosjonelt tilstedeværende far, det viser at han har bikket over i spillavhengighet uansett hva han selv mener om akkurat det. Det finnes mer enn nok forskning som viser at barn tar skade utviklingsmessig når foreldre velger å være for mye på skjerm (enten de scroller for mye eller spiller for mye). Når han velger å distansere seg så mye emosjonelt og mentalt at han i praksis forteller barna sine på 5 og 4 år at hans spilling er langt mer viktig enn dem, da er det ikke bare skadelig for barna, men han er blitt så avhengig at han ikke lenger har kontroll over avhengigheten.

Så ville jeg informert ham om at hvis forholdet og familien skal reddes, da stilte jeg tre krav - 1. dere må i parterapi 2. han må søke hjelp for sin helsehjelp. Både pkt 1 og 2 må gå over tid, inntil avhengigheten og årsaken bak er behandlet og forholdet på rett kjøl igjen. Punkt 3 ville være at dere gikk Cos-kurs sammen.

 

Ikke la dette halte seg videre, TS! Du tar opp det at det vil være verre å flytte fra ham for barnas skyld. Det er akkurat det samme som altfor mange medavhengige pårørende bruker si til (rus)avhengige... eller spillavhengige.

Det er gått altfor langt, når dine 4 og 5-åringer uttrykker frustrasjon over at pappa ikke er tilgjengelig når han "passer" dem. Dine små barn merker at dette ikke er bra for dem, og det at du spurte dem ga dem en åpning for å gi uttrykk for den frustrasjonen og at det ikke er bra for dem. Selv om de kaller det "kjedelig", så er det et uttrykk de bruker i mangel på evne til å forstå hva dette gjør. I tillegg er det et veldig betenkelig valg av en avhengig far å overlate barna til skjermer så mye at de også risikerer å utvikle samme livsødeleggende avhengighet som han tydeligvis har tilbøyelighet for...

Du må ta dine barn på alvor! Du vet at det han gjør er ødeleggende, det er mest ødeleggende for barna!

Jeg ville forresten lagt til et 4. punkt på den listen over. Og det er at jeg ville sagt at hvis han ønsker å beholde familien sin, så må han i morgen ringe legen sin og bestille time for å be om henvisning til behandling for sin spillavhengighet. Hvis han gjør det i morgen, så ringer du tirsdag familievernkontoret/parterapeut for parterapi, og også Helsestasjonen for å melde dere på et Cos-kurs. Da får han én oppgave, og du viser at du kan ta de andre.

Om han i løpet av uken ikke ringer legen sin, da hadde jeg informert ham om at han får en siste sjanse, ringe lege dagen etter for skaffe seg hjelp for sin spillavhengighet. Og at om han ikke gjør det så ringer du familievernkontoret for å avtale mekling. Hans valg...

Anonymkode: 8c8dd...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men da hadde jo problemet egentlig bare blitt enda større. Hadde nok blitt en 50/50 fordeling, og da hadde jeg sittet å stresset over hvordan ungene har det når de er hos han. Om de får nok oppmerksomhet, kos og blir ordentlig tatt vare på, eller om de får en iPad og han setter seg på pc´n…

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

Kan hende han ikke vil ha 50… dessverre. Han høres jo ganske ferdig ut led familielivet. Kan hende du kan ha ca 100 og han bare betale for «problemet» han har skapt seg. 

Vondt å si, men det er jo slik han virker… for dere alle.

Barn blir negativt påvirket på mange vis av å gå rundt med en forelder som bare kanskje er der i fysisk form og som se vet at ikke bryr seg. Såpass dårlig, at det kan være bedre at de ikke treffer han…. For da er han borte både fysisk og psykisk. Ikke fysisk til stede og mentalt borte. Virkelig ikke bare for barna. Så ikke ha dårlig samvittighet over tanken av drastiske tiltak her. Er antagelig også eneste måten å gi han en eventuell realitetsorientering. Ikke umulig han er villig til å endre ting når han ser familien sin forsvinne. Kan hende han tar dere helt for gitt. Trenger ikke involvere barna før ting er avklart i en eller annen retning.

Dere har barn og må til mekling, så bare å ringe familievernkontoret med en gang. 

Du kan ikke la dette fortsette. Det ville være galskap. 

Dessverre en klassisk problemstilling, mannfolka blir til det tredje barnet et stykke inn i foreldrerollen. Vi må ikke la dem slippe unna med det.

Anonymkode: e0596...f87

[sjokoladeelskeren]

Gaming er rot til mye vondt i moderne forhold. Har 5 nære venninner, og 4 av de er irritert over samboerens prioriteringer i forhold til gaming…Jeg fant meg bevisst en som ikke bruker tiden sin på slikt tull.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 1.39):

Men da hadde jo problemet egentlig bare blitt enda større. Hadde nok blitt en 50/50 fordeling, og da hadde jeg sittet å stresset over hvordan ungene har det når de er hos han. Om de får nok oppmerksomhet, kos og blir ordentlig tatt vare på, eller om de får en iPad og han setter seg på pc´n…

ts

Anonymkode: ee03b...7f8

Hvorfor skal det bli 50/50 om han ikke evner å ta seg av barna? Fordelingen dere har for brudd er fordelingen som blir etter brudd. 

Film han når han spiller og ikke evner å dra øynene sine bort av spillet når ungene krever sitt. Det gjorde jeg og det viste jeg til sakkyndig i saken vår. Det var med på å vise et bilde av en fyr som ikke evnet å se barnas behov! 

Anonymkode: 082ee...33e

[AnonymBruker]

Når gamingen går ut over barna, og forholdet da må man våkne. 
Han må da kunne vente med gaming til så små barn har lagt seg de dagene han skulle være alene. 
Han hadde vel ikke dratt på Fotballtrening mens han har ansvar for barna? 

Jeg er helt for at man skal kunne ha hobbyer, men ingen foreldre kan jo være på hobbyen sin hver dag, mens de skal ha ansvar for barna.

Han får si i fra hvilken dag og klokkeslett hans hobby skal være. 

Anonymkode: a8f20...afd