Er det noen her som virkelig har sett gjenferd/spøkelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror dere skeptikere langt langt innerst inne ønsker å tro, men dere greier ikke. Det er bare trist, ikke provoserende. 

 

Anonymkode: 2ef87...c23

Desverre er det triste at folk ikke har bedre vett enn å tro på eventyr.

Anonymkode: 072e2...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror dere skeptikere langt langt innerst inne ønsker å tro, men dere greier ikke. Det er bare trist, ikke provoserende. 

 

Anonymkode: 2ef87...c23

Hvorfor skulle man ønske å tro på spøkelser eller andre ubehagelige overnaturlige skapninger? Jeg synes en verden uten bankeånder, poltergeister, drauger, demoner og slenderman og gud (han og forresten) vet hva er helt fortreffelig. 

Anonymkode: 3e44e...262

[AnonymBruker]

Ja flere ganger 

Anonymkode: 58738...925

[Gjest Gladis]

Nei, jeg har ikke sett hverken spøkelse eller gjenferd! Jeg har kjent en varm hånd, bevegelse over skulderen min og jeg mener jeg har kjent forandring i rom jeg har tilhørighet til. Det med hånden er jeg hundre prosent sikker på fordi jeg har kjent det flere ganger, det med huset har jeg bare kjent to ganger men det var merkelig det jeg følte! Kanskje jeg bare er oversensitiv…men det er rart!

[AnonymBruker]

Gladis skrev (12 timer siden):

Nei, jeg har ikke sett hverken spøkelse eller gjenferd! Jeg har kjent en varm hånd, bevegelse over skulderen min og jeg mener jeg har kjent forandring i rom jeg har tilhørighet til. Det med hånden er jeg hundre prosent sikker på fordi jeg har kjent det flere ganger, det med huset har jeg bare kjent to ganger men det var merkelig det jeg følte! Kanskje jeg bare er oversensitiv…men det er rart!

Mulig det er rart. Men paradokset er at overtroiske mennesker har en overdreven tro på uforklarlige fenomener og nær sagt en trang til å tro på eventyr som en form for virkelighetsflukt.

Samtidig undervurderer de kraftig sitt eget sanseapparat og hjernens måte å tolke og respondere på omgivelsene sine. 

Vi er ekstremt godt utrustet til å sanse våre fysiske omgivelser og våre underbevisste tanker styrer i stor grad nervesystemet og våre egne fysiske reaksjoner. Dette sanseapparatet har holdt mennesket i live gjennom evolusjonen. En av tingene som er "limet" til mennesker som flokldyr er evnen til å forholde seg til det abstrakte, altså ting som ikke finnes. Dette har gjort det mulig for mennesker å eksistere i mye større flokker enn bare sin egen famile. Fordi man kan forholde seg til noe abstrakt og felles. (kilde "Sapiens") Det betyr ikke at det løper spøkelser, gnomer, polteegeister og vandreånder rundt.. Det betyr bare at sansene våre er på høygir i kombinasjon med en årvåken hjerne. Vi tolker stemninger, situasjoner, fysiske omgivelser sensitivt fordi det hjelper oss med å overleve. 

Dette sensitive apparatet gir dermed også utslag i at dyr og mennesker som har gått bort fremedeles kan "føles", fordi hjernen vår er programmert til å forholde seg til at de er her og dermed finnes disse følelsene i oss lenge etter at de er borte. 

Jeg også savner hunden min. Av og til "føler" jeg at han er hjemme og jeg vil gå bort til den.. Men det er bare hjernen min som ikke har vendt seg til at den er borte. Ånden til hunden min går ikke rundt i stua.. 

Anonymkode: 1b367...585

[AnonymBruker]

L-M skrev (På 14.10.2024 den 19.36):

Vi har kommet lenger som menneske.. vi sitter ikke i skogen å spiser ting som gjør oss «fjerne» å tenker at «å Nordlys! Det må være en eller annen gud som gjør dette» «åå torden! det må være en annen gud»  TENKER JEG! dere får ha deres meninger. Men fortsatt. Er det ingen som har noe video av et spøkelse?  Vil gjerne se. Er åpen for å se det og vri om mitt syn på akkurat dette temaet. 
 

men seriøst. Spøkelser. Du vet vel at dette er en gammel overtro brukt som skremselstaktikk mot barn feks ? 

Jeg er skeptisk til dette, jeg antyder bare at vi ikke må gå i fella og tro at siden vi nå har kommet til 2024 så vet vi alt. 

Anonymkode: 7787e...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er skeptisk til dette, jeg antyder bare at vi ikke må gå i fella og tro at siden vi nå har kommet til 2024 så vet vi alt. 

Anonymkode: 7787e...e5d

Nei, nemlig! Det er det vitenskapen sier også! Vi vet ikke alt!

Derfor er det viktig at vi fortsetter å undersøke ting basert på viten, fakta, etterprøving, testing, bevis, motbevis og konstant forbedring av vår kunnskap. Ikke gå baklengs med blikket festet mot fortidens autoritære eventyrfortellere med fabler og vås og hersketeknikker om at du ikke "tror nok" eller er "åpen nok" for påstandene du får servert.  Beviser og etterprøvbarhet er kunnskapens valuta. Ikke historiefortellinger. 

Anonymkode: 1b367...585

[AnonymBruker]

Ja, jeg har sett et ekte gjenferd. Jeg var omkring 8 år og jeg kommer aldri til å glemme det. Det var min oldemor jeg møtte i «levende live». 

Anonymkode: 421cf...fa0

[AnonymBruker]

Vil man se det, så får hjernen til å se det.   Noen er mer mottagelige for å anta at det man ser er noe overnaturlig. 

Jeg er ikke åpen for sånt, dermed opplever jeg ikke noe, enda så mye jeg har beveget meg ute på kvelds og nattetid i nærheten av kirkegårder (var snarvei hjem på kveldene). Jeg bare forventer at alt jeg ser har en logisk forklaring. Har det ikke noen logisk forklaring, kan det faktisk ha det, barejeh som ikke kom på det. 

Jeg er ikke åpen for noe religion heller og lever fint med det.

Anonymkode: 6ad98...825

[AnonymBruker]

Jeg så mye ‘syner’ som det heter da jeg var barn. Så liksom snurten av et menneske i det jeg snudde meg, men de var som regel forsvunnet da jeg snudde meg igjen. Noen ganger følte jeg at jeg kunne beskrive det jeg så mer detaljert enn andre ganger.

Da jeg ble tenåring/ung voksen var jeg en tid i sammen med en fyr som bodde i huset etter sine foreldre. Det var en generasjonsbolig  han hadde arvet etter at foreldrene flyttet til mindre leilighet.

En kveld/natt var det skikkelig uvær og koste oss med god mat og drikke og nøt lyden av storm ute. Jeg skulle ned i kjelleren for å hente isklumper til drinken min. Da jeg kom ned så jeg helt tydelig snurten av en mann et kort øyeblikk. Da hadde jeg ikke sett sånne syner siden jeg var barn, men dette synet var veldig tydelig. Jeg klarte ikke la være å fortelle kjæresten min om det jeg så i det samme jeg kom opp igjen. tBeskrev ham i detalj. Til og med hva han hadde på seg. Da flirte kjæresten min og sa at det jeg beskrev hørtes identisk ut med onkelen hans. «Han er sjømann og lever i beste velgående». Videre fortalte han at besteforeldrene hadde brukt litt tid på å få ham til å flytte ut og at han var litt bitter på at de lot broren hans få overta huset og kjøpe ut broren fordi han hadde mest penger. Han sa han faktisk hadde vurdert å tilby onkelen å kjøpe huset for en billig penge om han og jeg skulle flytte sammen i framtiden.

Lang historie kort. Først to dager senere fikk vi vite at denne onkelen hadde omkommet i ulykke på sjøen den kvelden/natten jeg var nede i kjelleren.

Er egentlig ikke så mye mer å si om den saken. Jeg forteller ikke historien rundt som en spøkelseshistorie og har ikke akkurat vurdert å tipse ‘åndenes makt». Men historien er som den er. Så får folk jeg forteller den til tenke det de vil🙂

 

Anonymkode: ce01c...9f2

[Maskinfører]

Første gangen jeg så gjenferd var Høsten 1994 og etter den opplevelsen har jeg alltid sovet med lyset på Mann 36 år 

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 20.55):

Ett råd, ikke kjøp veldig gamle hus/leiligheter. Huff.. Har opplevd mye uforklarlig. Jeg kan på en måte føle det på kroppen når jeg kommer inn i en bolig, der jeg kjenner på ulike energier i ulike hjem. Veldig rart egentlig. Var på visning en gang, og fikk en litt rar følelse i kroppen på selve visningen. Det kom frem at en slektning nylig hadde gått bort i det hjemmet og det kunne jeg på en måte "kjenne". Høres nesten ut som "Åndenes makt" greier når jeg leser over det jeg har skrevet. 😅

Anonymkode: 7089c...5f6

Arvet huset etter Pappa som gikk bort i Desember 2023 er kun mamma og eks kona hans som har bodd her sånn så om han er her nå aner jeg ikke vi var sterkt knytt jeg og pappa spesielt etter at mamma gikk bort i 2011 58 år gammel