Pressetrang etterrier uten smerte

[AnonymBruker]

Jeg fødte for 6 dager siden. Dro i dag på sykehuset fordi jeg har voldsomme svimmelhet- og kvalmeanfall der jeg mister all styrke i kroppen. Jeg hadde voldsomme tempraturendringer gjennom natten og gikk fra en seng dyvåt av svette til å ligge innpakket i ullklær og tepper og riste ukontrollert i hele kroppen av kulde. Virkelig feberfølelse og føler meg rett og slett helt jævlig.

Mens jeg var på sykehuset og ventet på tilsyn ble det et skifte i tilstanden der jeg opplevde det jeg ikke kan beskrive på noen annen måte enn voldsomt kroppslig flashback til fødselen. Jeg mister all kontroll over kroppen og får rier med trykketrang og ligger til slutt inne hos legen/jordmor å hyler på en måte jeg aldri en gang gjorde i fødsel, rister ukontrollert i en slik grad at bena virkelig sparker rundt seg omtrent så lange de er. Jeg har null kontroll.

Det rare er at disse sammentrekningene gir ingen smerte som jeg klarer å kjenne, men en intens følelse av at hele kroppen vrenger seg som når man må kaste opp, og jeg har virkelig pressrier med behov for å presse og begynner også spontant å presse som i fødsel i den grad at jeg blir helt rød i ansiktet og virkelig brøler av full hals, kroppen tar helt over. I trykkefasen av fødselen ropte jeg ikke på nærheten av samme måte, og følte jeg hadde bedre kontroll på kroppen da enn det jeg hadde nå.

Legen mente at dette virket som etterrier og ikke var problematisk. Jeg mistet evnen til å kommunisere med dem underveis fordi opplevelsen var så intens, og jeg sitter igjen med en sterk følelse av at jeg ikke ble forstått, ivaretatt eller undersøkt godt nok. Fikk høre «ja, du har litt feber, men feber er normalt å få når man ammer», «hvorfor skriker du? Jeg har aldri opplevd noen som skriker uten at de har vondt», «hva er det du du vil at jeg skal gjøre med dette?» og «hvorfor er du her?».

 

De sjekket med ultralyd for å se om det var antydninger til rester i livmor og mente de ikke så noe sånt. De prøvde å klemme på magen som utløste anfall og pressrier, og jeg kjente tydelig smerte når de trykket enkelte steder i magen. Legen sa hun ikke hvorfor jeg hadde vondt når hun trykket på magen min, for hun fant jo ingenting.

 

Jeg hadde en fødsel som av mange nok ville blitt beskrevet som traumatisk, men grunnet fantastisk personell har jeg hatt en svært positiv fødselsopplevelse likevel. Dagens sykehus-sjekk derimot? Jeg føler meg fullstendig traumatisert og har aldri lyst til å sette mine ben på det sykehuset der igjen.

 

Disse merkelige etterriene er definitivt forverret av stress og ble roligere i perioder på sykehuset der jeg pratet med barnepleier om babyens oppfølging og følte meg veldig sett og hørt på det området. Da jeg kom ut fra sykehuset kom barselstårer for fult med utrøstelig gråting i to timer sammenhengende og veksling mellom å være uendelig trist og totalt ras forbannet på den legen jeg møtte på sykehuset. Har aldri kjent noe i nærheten av et slikt sinne heller.

 

Det går bedre nå og sammentrekningene har roet seg til det jeg antar er mer normalt etterrie-nivå som er håndterbart. Kjente bare behov for å få luftet denne opplevelsen, og spørre, er det virkelig normalt at etterriene er såpass intense?? Hvor lenge kan jeg forvente at dette varer?
Det større problemet akkurat nå er at hver gang jeg ammer så skyller det inn hormonbølger som føler akkurat ut som om jeg puster lystgass (anfallene kommer utenom amming også). Jeg føler jeg kan spy når som helst, svimler, klarer ikke holde øynene åpne og ser ikke klart om jeg åpner dem. Dette gjør at jeg nå må amme under tilsyn fordi jeg ikke stoler på kroppen og føler at jeg når som helst under ammingen kan besvime, velte over ende, spy, sovne - ja litt hva som helst. Det er virkelig kroppen som bestemmer og jeg må bare fokusere på å puste og overleve. Det er virkelig en ekkel følelse og jeg håper det gir seg snart. Er det noen som har noen trøstende ord og motivasjon for å holde ut? Noen som har opplevd noe av det samme? Hvor lenge varte det isåfall?

Anonymkode: 5c832...d17

[Petra200]

Kan det være panikkangst? 

[AnonymBruker]

Petra200 skrev (4 minutter siden):

Kan det være panikkangst? 

Jeg tenker det samme. Kan høres slik ut.

Anonymkode: 9a773...c8b

[AnonymBruker]

Har jordmor vært hos deg på hjemmebesøk enda? Hvis ikke tenker jeg du kan ringe og be om et tidligere hjemmebesøk, sånn at hun kommer hjem til deg så fort som mulig over helgen. Hvis dette er panikkangst, tenker jeg at du uansett bør snakke med noen om dette, og kanskje allerede nå få henvisning til psykolog i kommunen siden du sier du ble traumatisert av at du ikke opplevde du ble hørt når du var på sykehuset. 

Har du angstlidelse fra tidligere?

Anonymkode: 42078...b44

[AnonymBruker]

Jeg tenker også panikkanfall. Er dette noe du kan ta opp på helsestasjonen? 

Anonymkode: 502d1...86f