Jeg synes synd på barnløse kvinner på 35+ år

[Gjest winterchild]

Har själv barn och är under 35, men låter fan asnice att inte ha barn i den åldern, gud så mycket fritid man hade haft 😍

[exictence]

Daria skrev (1 time siden):

Hvis du faktisk leser HI som genuin og velment medfølelse, tror jeg du trenger å kalibrere et par filtre...

På generell basis har det å gi uttrykk for å synes synd på noen på grunnlag av det som i mange tilfeller er ting de selv ønsker, fordi en selv mener at man vet best hva som er riktig for alle, svært lite med  være opptatt av andres ve og vel og en hel del om altfor stor tro på egen fortreffelighet. Det bikker veldig fort over i nedlatenhet.

Jeg opplever en del i forbindelse med helseproblemer at andre gi uttrykk for  medlidenhet og å synes synd på meg. Selv i de tilfellene, hvor det helt åpenbart kommer fra et godt sted, er det ofte mer ubehagelig enn hyggelig - ingen liker å bli sett på som stakkarslig, selv når det gjelder ting man selv synes er tungt og vanskelig. 

Jeg forstår hva du mener. Jeg velger likevel å ta det med et smil og i hvert fall late som jeg tror det er i beste mening. 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på deg tilbake. Som må stresse og slite med unger og mas og ikke kan gjøre akkurat det som faller deg inn til enhver tid. Synes også synd på deg som har vært gravid og aldri får tilbake din ungdommelige kropp. Synes også synd på de mødrene som har slitt seg gjennom år med barn og bekymringer  men som likevel ender opp med barn som ikke bryr seg om dem. Hvordan føles det å vite at jeg synes synd på deg tilbake?

Anonymkode: 43dd8...12c

[Blått]

exictence skrev (9 minutter siden):

Ja, er det ikke godt at medmennesker synes synd på andre som det har skjedd noe vondt med eller om noen har tatt en dårlig avgjørelse ..........?

Selv om noen sier det sarkastisk, så velger jeg å ta det i beste mening

 

Hvorfor mener du at det skal være synd på frivillige barneløse? De er voksne, de klarer å ta sitt eget valg. Man respekterer det og blander seg ikke inn i det. 

[AnonymBruker]

exictence skrev (22 minutter siden):

Ja, er det ikke godt at medmennesker synes synd på andre som det har skjedd noe vondt med eller om noen har tatt en dårlig avgjørelse ..........?

Selv om noen sier det sarkastisk, så velger jeg å ta det i beste mening

 

 

exictence skrev (21 minutter siden):

Man kan jo vele å ta det i beste mening

Det er helt meningsløst og lite konstruktivt å gå rundt og synes synd på andre for alt mulig. Det hjelper ikke situasjonen til den ufrivillig barnløse at noen synes synd på dem. 

Anonymkode: 3ed71...b11

[AnonymBruker]

Ifølge Jordan Peterson blir man ikke ordentlig voksen før man har fått barn. 

Anonymkode: f2fab...a01

[AnonymBruker]

Kan vi ha tolket TS i verste mening? 

Jeg synes faktisk synd på barnløse kvinner 35+ som ønsker barn. 

Har dere noen anelse hvor vanskelig det er for dem på sjekkemarkedet? Jeg har vært der selv. 

Generelt pen nok, sporty, generelt godt likt av folk rundt meg. Ble ufrivillig singel som 34-åring og skulle da ut på «kjøttmarkedet» og finne en potensiell livspartner og barnefar. 

Selv om jeg fant gode emner, ble jeg til syvende og sist valgt bort fordi mannen søkte en yngre partner å stifte familie med. 

Det endte med donor for meg, og vi er en lykkelig familie på to. 🥰

Anonymkode: 778e7...780

[Isambard]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Èn enkelt undersøkelse forteller ingenting som helst. Da j

Kjenner jeg en meget stor andel av de kvinnene, noe jeg har vanskelig for å tro.

Men hva er poenget ditt? At man bør synes synd på dem? 🤔

Anonymkode: 6bd15...092

Der har i alle fall vært mye fokus i media på at det er synd på enslige og barnløse menn. Det er jo litt gøy å se hvordan folk reagerer når spørsmålet blir snudd. Som venter svarer de fleste kvinner at de har det topp. Det er en sunn reaksjon for såvidt.

Statistisk er liten forskjell på menn og kvinner. Både menn og kvinner er klart lykkeligere i forhold enn som enslige, sånn i gjennomsnitt. Så hvorfor er debatten så polarisert? Hvorfor gjør menn seg til offer mens kvinner spiller Wonder Woman som ikke trenger noen andre?

Tabellen under viser andelen som er ulykkelige i følge SSB.

Det var en kronikk med tre forskere nylig som forteller akkurat det samme: menn og kvinner er omtrent like misfornøyd med å være single. Overraskende nok er kvinner mer seksuelt frustrert av å være single(!)

PS: Forresten interessant at spesielt kvinner med barn er lykkeligere enn kvinner uten barn. Det er spredd mye artikler om at barn gjør deg ulykkelig, og så står det i en bisetning at det ikke gjelder i Norden.....de gode ordningene fungerer 

 

Endret 13. oktober av Isambard
La til det med barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan vi ha tolket TS i verste mening? 

Jeg synes faktisk synd på barnløse kvinner 35+ som ønsker barn. 

Har dere noen anelse hvor vanskelig det er for dem på sjekkemarkedet? Jeg har vært der selv. 

Generelt pen nok, sporty, generelt godt likt av folk rundt meg. Ble ufrivillig singel som 34-åring og skulle da ut på «kjøttmarkedet» og finne en potensiell livspartner og barnefar. 

Selv om jeg fant gode emner, ble jeg til syvende og sist valgt bort fordi mannen søkte en yngre partner å stifte familie med. 

Det endte med donor for meg, og vi er en lykkelig familie på to. 🥰

Anonymkode: 778e7...780

Opplever det ikke som vanskelig og ikke at det er manko på menn. Har valgt vekk selv da. Menn som absolutt skal ha yngre damer er ikke noe å trakte etter uansett.

Anonymkode: d0dde...c26

[AnonymBruker]

Isambard skrev (3 timer siden):

Der har i alle fall vært mye fokus i media på at det er synd på enslige og barnløse menn. Det er jo litt gøy å se hvordan folk reagerer når spørsmålet blir snudd. Som venter svarer de fleste kvinner at de har det topp. Det er en sunn reaksjon for såvidt.

Statistisk er liten forskjell på menn og kvinner. Både menn og kvinner er klart lykkeligere i forhold enn som enslige, sånn i gjennomsnitt. Så hvorfor er debatten så polarisert? Hvorfor gjør menn seg til offer mens kvinner spiller Wonder Woman som ikke trenger noen andre?

Tabellen under viser andelen som er ulykkelige i følge SSB.

Det var en kronikk med tre forskere nylig som forteller akkurat det samme: menn og kvinner er omtrent like misfornøyd med å være single. Overraskende nok er kvinner mer seksuelt frustrert av å være single(!)

PS: Forresten interessant at spesielt kvinner med barn er lykkeligere enn kvinner uten barn. Det er spredd mye artikler om at barn gjør deg ulykkelig, og så står det i en bisetning at det ikke gjelder i Norden.....de gode ordningene fungerer 

 

Det er jo ikke synd på frivillig barnløse. Ufrivillig barnløse, ja, den kan være vanskelig. Men ellers er det den spydige og nedlatende sympatien man reagerer på her og det tror jeg hadde skjedd uansett kjønn, bortsett fra mannehaterne her inne da.

Anonymkode: d0dde...c26

[AnonymBruker]

Isambard skrev (3 timer siden):

Der har i alle fall vært mye fokus i media på at det er synd på enslige og barnløse menn. Det er jo litt gøy å se hvordan folk reagerer når spørsmålet blir snudd. Som venter svarer de fleste kvinner at de har det topp. Det er en sunn reaksjon for såvidt.

Statistisk er liten forskjell på menn og kvinner. Både menn og kvinner er klart lykkeligere i forhold enn som enslige, sånn i gjennomsnitt. Så hvorfor er debatten så polarisert? Hvorfor gjør menn seg til offer mens kvinner spiller Wonder Woman som ikke trenger noen andre?

Tabellen under viser andelen som er ulykkelige i følge SSB.

Det var en kronikk med tre forskere nylig som forteller akkurat det samme: menn og kvinner er omtrent like misfornøyd med å være single. Overraskende nok er kvinner mer seksuelt frustrert av å være single(!)

PS: Forresten interessant at spesielt kvinner med barn er lykkeligere enn kvinner uten barn. Det er spredd mye artikler om at barn gjør deg ulykkelig, og så står det i en bisetning at det ikke gjelder i Norden.....de gode ordningene fungerer 

 

Kcinner gjør seg til wonderwoman fordi de vet hva de er verdt og har bevisstheten om at de velger. Dette er en forlengelse av den økonomiske frigjøringen. Det er altså også emosjonell frigjøring. Dessverre har man ikke hatt den samme bevegelsen for menn. De er det visst bare synd på, og de synes også synd på seg selv fordi de ikke "får noen". Men menn må lære seg at det ikke er positivt å bare ha noen. Man vil ha noe bra. Jeg har datet menn jeg får inntrykk av faktisk alltid vil bli sammen med deg uansett, og som faktisk sier at de er blitt avvist alle de andre gangene. På en måte høres det trist ut, men samtidig er det noe grunnleggende feil med å ønske å bli sammen med alle man dater.

Anonymkode: d0dde...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes synd på deg tilbake. Som må stresse og slite med unger og mas og ikke kan gjøre akkurat det som faller deg inn til enhver tid. Synes også synd på deg som har vært gravid og aldri får tilbake din ungdommelige kropp. Synes også synd på de mødrene som har slitt seg gjennom år med barn og bekymringer  men som likevel ender opp med barn som ikke bryr seg om dem. Hvordan føles det å vite at jeg synes synd på deg tilbake?

Anonymkode: 43dd8...12c

Ts er misunnelig på frihet og fritiden, men det er mye enklere å skjule det som "sympati for barnløse "

Anonymkode: d334e...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ifølge Jordan Peterson blir man ikke ordentlig voksen før man har fått barn. 

Anonymkode: f2fab...a01

I følge: Anonymkode: d334e...d5e  er man voksen i det man innser selv om man ønsker å påta seg den livslange forpliktelsen det er å få barn og at man skal gi ganske F i hva Jordanetellerannet på andre siden av kloden mener 

Anonymkode: d334e...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes synd på deg tilbake. Som må stresse og slite med unger og mas og ikke kan gjøre akkurat det som faller deg inn til enhver tid. Synes også synd på deg som har vært gravid og aldri får tilbake din ungdommelige kropp. Synes også synd på de mødrene som har slitt seg gjennom år med barn og bekymringer  men som likevel ender opp med barn som ikke bryr seg om dem. Hvordan føles det å vite at jeg synes synd på deg tilbake?

Anonymkode: 43dd8...12c

Den sympatien tilbake hadde jeg tenkt var uviten og naiv. 

Jeg hadde taklet svært dårlig å gå gjennom livet uten å få oppleve nettopp å få «kroppen ødelagt» ved å være så heldig å få bruke den til å skape nytt liv. Da hadde jeg bedt i kategorien ufrivillig barnløs og det tror jeg er en fryktelig tung livssorg å bære.

Om min sønn ikke bryr seg om meg når han blir voksen er det naturligvis trist, men bedre å ha elsket og tapt enn ikke å ha elsket i det hele tatt.

Å få barn er meningen med livet. Folk kan kverulere så mye de vil, men vi er i bunn og grunn pattedyr og pattedyr formerer seg.

Anonymkode: e98c2...706

[Isambard]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kcinner gjør seg til wonderwoman fordi de vet hva de er verdt og har bevisstheten om at de velger. Dette er en forlengelse av den økonomiske frigjøringen. Det er altså også emosjonell frigjøring. Dessverre har man ikke hatt den samme bevegelsen for menn. De er det visst bare synd på, og de synes også synd på seg selv fordi de ikke "får noen". Men menn må lære seg at det ikke er positivt å bare ha noen. Man vil ha noe bra. Jeg har datet menn jeg får inntrykk av faktisk alltid vil bli sammen med deg uansett, og som faktisk sier at de er blitt avvist alle de andre gangene. På en måte høres det trist ut, men samtidig er det noe grunnleggende feil med å ønske å bli sammen med alle man dater.

Anonymkode: d0dde...c26

Tror du ikke at det er noen kvinner som gjerne ønsker en partner slett ikke føler de kan velge og vrake?

Det blir skapt et bilde av at kvinner får tilbud fra menn hele tiden, og at menn "tar alt de kan få". Jeg tror ikke alle opplever det sånn. Det må være veldig tøft å være en kvinne som blir valgt bort og kanskje aldri få oppmerksomhet fra seriøse menn. En mann kan tross alt fortelle seg selv at det er ganske normalt. Jeg har inntrykk av at mange menn er ganske kresne når det kommer til stykket.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2024 den 15.11):

På arbeidsplassen, eksdamer, venners venner osv. Jeg ser det overalt. Barnløse kvinner på 35+ som har høy utdanning, ser fremdeles (ganske) bra ut, men som ikke har barn (og langvarig partner).

Jeg synes synd på dem. Det gjør flere andre jeg snakker med. Vet "dere" at vi andre synes synd på dere?

Anonymkode: 8dad2...ec4

Jeg er derimot litt misunnelig.. . Er jo mest sannsynlig at de er barnløse som gjør at de ser så bra ut. Ikke no mammakropp der i gården

Endret 13. oktober av Maleficenta

[Ludovica-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den sympatien tilbake hadde jeg tenkt var uviten og naiv. 

Jeg hadde taklet svært dårlig å gå gjennom livet uten å få oppleve nettopp å få «kroppen ødelagt» ved å være så heldig å få bruke den til å skape nytt liv. Da hadde jeg bedt i kategorien ufrivillig barnløs og det tror jeg er en fryktelig tung livssorg å bære.

Om min sønn ikke bryr seg om meg når han blir voksen er det naturligvis trist, men bedre å ha elsket og tapt enn ikke å ha elsket i det hele tatt.

Å få barn er meningen med livet. Folk kan kverulere så mye de vil, men vi er i bunn og grunn pattedyr og pattedyr formerer seg.

Anonymkode: e98c2...706

Jeg tenker at man ikke alltid velger alt man får i livet, eller ikke får. Også må man forsøke å ha det best mulig i det livet man faktisk lever. Det innebærer å ikke dyrke sorg over noe man ikke har. Opplever man av diverse grunner å ikke få barn så er man fullstendig klar over at man "går glipp av noe". Men er jo veldig trist om man ikke kan evne å finne noe bra i eget liv. Jeg vil hvertfall heller fokusere på de muligheten jeg har, og det som er bra i mitt liv fremfor å sitte å navigere all min energi på å være   trist for noe jeg ikke har. 

Men at å få barn er selve meningen med livet er jeg uenig i. At det er i naturen vår å få barn derimot er en annen sak. 

[AnonymBruker]

Ludovica- skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at man ikke alltid velger alt man får i livet, eller ikke får. Også må man forsøke å ha det best mulig i det livet man faktisk lever. Det innebærer å ikke dyrke sorg over noe man ikke har. Opplever man av diverse grunner å ikke få barn så er man fullstendig klar over at man "går glipp av noe". Men er jo veldig trist om man ikke kan evne å finne noe bra i eget liv. Jeg vil hvertfall heller fokusere på de muligheten jeg har, og det som er bra i mitt liv fremfor å sitte å navigere all min energi på å være   trist for noe jeg ikke har. 

Men at å få barn er selve meningen med livet er jeg uenig i. At det er i naturen vår å få barn derimot er en annen sak. 

Godt formulert ❤️

Anonymkode: e98c2...706

[exictence]

Blått skrev (18 timer siden):

Hvorfor mener du at det skal være synd på frivillige barneløse? De er voksne, de klarer å ta sitt eget valg. Man respekterer det og blander seg ikke inn i det. 

Det er jo slett ikke synd på barnløse frivillig. Men velger bare å ta det med et smil selvom noen sier stakkars deg til meg. Og f.eks legge til at du trenger ikke synes synd på meg, jeg føler at jeg har det fint med det. 

[exictence]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

 

Det er helt meningsløst og lite konstruktivt å gå rundt og synes synd på andre for alt mulig. Det hjelper ikke situasjonen til den ufrivillig barnløse at noen synes synd på dem. 

Anonymkode: 3ed71...b11

Nei, det er nok sant i mange tilfeller.

Man kan da bare være "god nok i seg selv" til å f.eks å si at ja, det har ikke lykkes oss. Håper sånn på at vi får det til en dag.