AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2024 #1 Skrevet 12. oktober 2024 Familien min bor veldig spredt i landet. Hver gang vi møtes opplever jeg at vi faller inn i roller vi hadde som tenåringer, med meg da som en de kan gjøre narr av. Som tenåring var jeg nok noe overfladisk, hadde andre interesser, tanker og drømmer. Dette blir som regel kommentert som om det skulle være meg i dag. Det finnes veldig mye mer med meg nå som jeg er i trettiårene, men fordi vi møtes så sjelden vet de ikke hvem jeg er, bare hvem de tror jeg er. Er det noen som har erfaring med dette? Er det noen vits i å ta det opp? Anonymkode: 1c006...cb2 1
Hannabanna Skrevet 12. oktober 2024 #2 Skrevet 12. oktober 2024 Si det til familien din på en saklig måte. Mest sannsynlig er det veldig ubetenksomt men ikke vondt ment. Hvor mye har dere kontakt utenom dette?
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2024 #3 Skrevet 12. oktober 2024 "Du Tante Sofie, jeg er ikke 15 lenger altså". Må bare minne de på det. Hver gang. Anonymkode: bab40...ce6
Fant80 Skrevet 12. oktober 2024 #4 Skrevet 12. oktober 2024 Har ikke alle det slik? I min familje har vi det i hvertfall slik. "Men du er jo en som..." De har et bilde av deg som person,enten det er positivt eller negativt,og det er det de går etter. Tror ikke akkurat de mener det vondt,bare at de tenker de "kjenner deg" og det er slik du er i deres øyne. Jeg kan til og med snakke med mine foreldre,og de har et veldig annerledes bilde av hvordan jeg er som person,en det de tror om meg. De tenker jeg er en svært ekstrovert og hyggelig person som ALLE liker. Det kunne forsåvidt ikke vært mer motsatt. Har også venner som vektlegger ting jeg opplevde i skolealder,som at jeg er "player" som ikke har kjæreste "i mer en en helg" At jeg hater å lære ting,pga jeg var skolelei etter ungdomsskolen. Jeg kan også få slike tanker i hodet om andre. "De er jo sån og sån" Tror alle setter folk i egne båser. Inkl familje.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2024 #5 Skrevet 12. oktober 2024 Sikkert sant at mange har det slik, men for min del er det såpass frustrerende at jeg vurderer å bryte kontakt med enkelte. Å alltid føle se latterliggjort og usikker når vi er sammen, gjør meg ikke bra. Skulle gjerne hatt en kommentar å svare når der skjer, uten at det blir full konflikt. HI Anonymkode: 1c006...cb2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå