Gå til innhold

Varselsbjelle, eller? Om kjæresten min..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette kommer til å bli langt...

Jeg er en jente på 25 år, og om en måned skal jeg gifte meg med kjæresten min gjennom 6 år. Han er 32.

Han er veldig opptatt av utseende og kropp - sin egen og min. I frykt for å virke innbilsk - jeg ser på meg selv som ei pen jente. Han er veldig stolt av meg, og sier det hele tida. Vi trener tre ganger i uka sammen, og han har flere ganger gitt meg videre medlemsskap på treningssenter i bursdagsgave. Han bruker også å ta meg med på shopping, og oppfordrer meg til å kle meg stilig. Det har jeg forsåvidt ikke noe i mot.

Han er veldig visuell. Når vi har sex, liker han å se dit det foregår, for å si det sånn. Når han holder rundt meg, tar han ofte tak i rumpa mi eller grabber puppene. Han elsker også det lange håret mitt, og liker ikke tanken på at jeg skal klippe det noen gang. Han gir meg ofte komplimenter - om at jeg har fin rumpe og fine pupper..... og såklart at jeg er pen, men det er ofte puppene det går på.

Vi har vært sammen i 6 år, og det er naturlig for meg å tenke på barn. Han vil derimot ikke ha barn ennå (sier han) og det er han som da bestemmer når vi skal få barn. Her om dagen glapp det ut av han at han gruer seg til at jeg skal gå gravid, at han er redd for at jeg skal miste kroppen min... Han har sagt at han skal være verdens beste pappa, det tviler jeg ikke på - men han har også sagt at han skal passe på babyen sånn at jeg kan dra på treningssenter etterpå... (???)

Jeg må bare også nevne at jeg ikke tviler på at han elsker meg. Han er en veldig romantisk mann, og sier hele tida at han er glad i meg. Han har utrolig mange gode kvaliteter som jeg ikke har nevnt her, han har alt jeg noen gang ønsket i en mann. Men så har han dette "lille ekstra" da, som jeg ikke helt vet om jeg skal ta alvorlig..

Det som har slått meg er - hva skjer når jeg ikke er 25 lenger? Kommer han til å fortsatt like meg? Eller gifter jeg meg med en mann som liker 25 år gamle jenter - og at han kommer til å dumpe meg når jeg har fått barn og fylt 40? Er dette bare bryllupsnerver, eller ringer det noen bjeller her?

Hilsen usikker...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det høres ut som min eks gjennom fem år, og jeg ble etterlatt med ganske seriøse issues mht. mat, kropp og trening da forholdet tok slutt. Nå, fire år senere sliter jeg fortsatt litt til tider.

Men jeg sier ikke at det samme er tilfelle for deg.

Skrevet

Jeg hadde reagert hadde det vært meg, og bare spurt han om det.

Skrevet

Hadde som deg reagert på dette. Tror jeg ville satt meg ned og faktisk forklart han at puppene kommer til å synke med årene. Spørs hvordan han tar en slik samtale. Reagerer han negativt på at kroppen din kommer til å endres tror jeg at jeg ville sett det litt ann.

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

En ting lurer jeg på: Gir han deg noen gang komplimenter for HVEM du er, i stedet for hvordan du ser ut?

Gjest Gjest_trådstarter_*
Skrevet

Jeg har snakket med han om det. Spurt han rett ut - hva gjør du når puppene mine begynner å henge? For de kommer til å gjøre det om noen år! Han bare blåser det vekk og sier at han er glad i meg uansett. At det ikke betyr noe, at han nok kommer til å få ølvom og at vi da er like gode. Det er da et godt tegn...

Jeg har blitt sviktet på det groveste av mannlige familiemedlemmer tidligere, og hadde lenge trøbbel med å stole på kjæresten min. Det er kanskje derfor jeg reagerer sånn på dette. Men jeg stoler ikke helt på han, og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å gjøre det - ganske enkelt fordi han er mann. Men det er da ikke hans feil. Det er bare det at kommentarene hans gjør meg ennå mer usikker.

Gjest Gjest_trådstarter_*
Skrevet
En ting lurer jeg på: Gir han deg noen gang komplimenter for HVEM du er, i stedet for hvordan du ser ut?

Både ja og nei. Det er mest utseendet det går på. Men noen får jeg da - standardfraser som "du er så god" "du er verdens beste jente, vet du det?" og "jeg er så stolt over at du er jenta mi"....

Gjest anellaaa
Skrevet

jeg datet en sånn fyr.

han sa også at han gruet seg til sin kommende kjæreste ville bli gravid, nettopp fordi kroppen mistet fasongen.

Han og jeg dater ikke nå lenger for å si det sånn.

tror han hadde klart å få meg rimelig hjernevaska.

Skrevet

Jeg hadde IKKE giddi å få barn med en sånn nei...

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet
Både ja og nei. Det er mest utseendet det går på. Men noen får jeg da - standardfraser som "du er så god" "du er verdens beste jente, vet du det?" og "jeg er så stolt over at du er jenta mi"....

Jeg synes han høres ganske overfladisk ut... jeg blir alltid mer glad for komplimenter som går på meg som person. Bjørnemannen er flink til å si hva han mener, når jeg har gjort noe jeg/han har grunn til å være fornøyd med. F.eks at han sier jeg er smart, gjennomtenkt, snill, dyktig, kreativ osv i tillegg til "standardfrasene" om hvor god jeg er osv. Får du aldri høre sånne ting?

Lytter han når du forteller om hva som har skjedd med deg om dagen? Spør han? Er han interessert i det du foretar deg?

Gjest Gjest_trådstarter_*
Skrevet

Ja, han spør om hvordan dagen min har vært, han lytter når jeg har noe å si, og jeg har alltid sett på han som ekte. Jeg konfronterte han med gravidkommentarene hans, og han mente at det var bedre å være ærlig enn å si det jeg ville høre... Han sa også at mange menn er enige med han, men at de aller fleste ikke sier det...han ble forbauset over at jeg reagerte sånn på det, og mener at det ikke er rart i det hele tatt at han er redd for at jeg skal miste kroppsfasongen min.

Joda, jeg hadde nok også vært litt bekymret hvis han skulle gå gjennom et svangerskap, men jeg hadde da ikke sagt det på den måten... Kanskje han bare vet lite om det å få barn og det å gå gravid? Jeg vet ikke helt.

Skrevet
Ja, han spør om hvordan dagen min har vært, han lytter når jeg har noe å si, og jeg har alltid sett på han som ekte. Jeg konfronterte han med gravidkommentarene hans, og han mente at det var bedre å være ærlig enn å si det jeg ville høre... Han sa også at mange menn er enige med han, men at de aller fleste ikke sier det...han ble forbauset over at jeg reagerte sånn på det, og mener at det ikke er rart i det hele tatt at han er redd for at jeg skal miste kroppsfasongen min.

Joda, jeg hadde nok også vært litt bekymret hvis han skulle gå gjennom et svangerskap, men jeg hadde da ikke sagt det på den måten... Kanskje han bare vet lite om det å få barn og det å gå gravid? Jeg vet ikke helt.

Er forskjell på menn skal jeg love deg. Selv så var jeg totalt fiksert på kropp, muskler og trening tidligere. Den dag i dag så har jeg ingen "store" mål i forbindelse med treningen, er bare noe som gir meg mer overskudd i hverdagen i stede for å bli "størst og best".

Det at en mann "gruer" seg til å se kjæresten sin gravid fordi hun da mister fasongen, er noe jeg rett og slett ser på et tegn at mannen er veldig umoden på enkelte områder.

Personlig så synes jeg det er rett og slett sexy med ei gravid jente. Og enda bedre blir det vel når det en gang blir min tur. :)

Uansett så må jeg jo si at det at typen din virker jo å være virkelig glad i deg, selv om han kanskje har et og annet "umodent syn" på enkelte saker.

Tror typen din trenger å innse enkelte realiteter om at man vil ikke se ut som "Barbie og Ken" i all evighet.

Skrevet
Ja, han spør om hvordan dagen min har vært, han lytter når jeg har noe å si, og jeg har alltid sett på han som ekte. Jeg konfronterte han med gravidkommentarene hans, og han mente at det var bedre å være ærlig enn å si det jeg ville høre... Han sa også at mange menn er enige med han, men at de aller fleste ikke sier det...han ble forbauset over at jeg reagerte sånn på det, og mener at det ikke er rart i det hele tatt at han er redd for at jeg skal miste kroppsfasongen min.

Joda, jeg hadde nok også vært litt bekymret hvis han skulle gå gjennom et svangerskap, men jeg hadde da ikke sagt det på den måten... Kanskje han bare vet lite om det å få barn og det å gå gravid? Jeg vet ikke helt.

Det er mulig. Men faren for at du skal forandre deg ganske mye er rimelig stor. Ikke fysisk, for man blir stort sett seg selv igjen, men psykisk. Fokuset dreier ganske mye, og interessen. Å styrte avgårde til treningssenter er neppe hovedprioritet. Og hvis han begynner å gnåle etter 8 uker.... Vel.

Hvor langt vil han gå? Begynne å sammenligne deg med 17åringer? Sikle åpent på silikon og hinte litt? Nekte å ha sex? Samle porno på pcn? Komme med ekle kommentarer? Nok av innlegg her fra jenter med langt MINDRE fikserte menn enn din. I alle fall synes jeg dere får snakke alvorlig sammen...

Skrevet
Ja, han spør om hvordan dagen min har vært, han lytter når jeg har noe å si, og jeg har alltid sett på han som ekte. Jeg konfronterte han med gravidkommentarene hans, og han mente at det var bedre å være ærlig enn å si det jeg ville høre... Han sa også at mange menn er enige med han, men at de aller fleste ikke sier det...han ble forbauset over at jeg reagerte sånn på det, og mener at det ikke er rart i det hele tatt at han er redd for at jeg skal miste kroppsfasongen min.

Joda, jeg hadde nok også vært litt bekymret hvis han skulle gå gjennom et svangerskap, men jeg hadde da ikke sagt det på den måten... Kanskje han bare vet lite om det å få barn og det å gå gravid? Jeg vet ikke helt.

Joda, hvem ønsker ikke at man var 18 for evig og alltid og at sin kjære var det :)

Men jeg tror ikke at oppegående folk går rundt og er bekymra for at det ikke er sånn, for det er jo ikke sånn. Han blir også gammel vet du, viker, hengerumpe, pondus, tynt hår og rynker ;) En gang er dere kanskje gifte og åtti år, da er det lenge siden det var noe sprett i kroppene deres , men forhåpentligvis er dere forelsket da også.

Kanskje han bare ikke er blitt "voksen" nok på dette området....

Hvis du ikke tror at meningene hans kommer til å modnes, så bør kanskje bjellene ringe.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Det du opplever har jeg også opplevd med en venninne av meg. Mannen hennes var kjempeopptatt av kropp, helse og trening. De MÅTTE være aktive hver eneste dag. de måtte stå opp tidlig, legge seg tidlig, ikke spise på kvelden for det var usunt, ikke engang spise eller drikke det de fikk servert når de var på besøk. Og når jeg sier de, er det fordi han "forvandelet" henne til å bli som ham selv, nemlig altfor opptatt av mat og trening.

Veninnen min var alltid en sånn som tok for seg av livets goder før. Spiste snop, trente sjelden, gjorde mest som hun hadde lysst til. Men dette forandret seg da etter at hun ble sammen med denne helsefreaken.. Noe vi venninnene synest er kjedelig og dumt. ja, kjedelig fordi hun alltid er opptatt med en eller annen aktivitet når vi vil være sammen med henne..

Mannen er kjekk og grei, det synest vi alle, og det er sikkert din også, men dette kropp, -og mathysteriet ødelegger alt.

Jeg var også sammen med en mann som var utrolig opptatt av trening og kropp, og som påpekte når han syntes jeg var godt nok trent, og liknende. Og det er IKKE kjekt å ha det blikket hengende over seg hele tiden. Sånne folk er som regel alltid bare ute etter det beste, noe som kan bli veldig slitsomt å leve med i lengden. Nå er jeg sammen med en som sier; "det er så koselig med litt smålubbne mammaer", når vi snakker om graviditet, og sånn. Og då blir jeg så glad, og har det så mye bedre enn da jeg var sammen med eksen min..

Jeg bare sier dette fordi jeg synest dere skal se dette i andre sitt perspektiv. Vil du leve i et samliv der du vet mannen din kommer til å vere supernøye på kroppen din, i stedet for å satse på en som du kan slappe av sammen med, og vere trygg på at han kommer til å like deg uansett? Selfølgelig mener jeg ikke at man skal la seg selv forfalle selv om man er i et forhold, men det er da to måter med alt.

Gjest Jalileh
Skrevet (endret)

Min eks var veldig opptatt av trening og kosthold, noe som passet bra for det var/er jeg også, men...han var nok mye mer opptatt av det enn meg.

Han var raskt ute til å kommentere det når jeg hadde gått opp i vekt b.l.a, han introduserte meg ofte for nye og bedre treningsmetoder, for mine metoder fungerte jo ikke uansett, osv osv....

Det har satt sine spor merker jeg nå i ettertid og vil aldri bli utsatt for noe sånt igjen.

Greit at typen er ærlig hvis man har blitt litt god og rund, men å indirekte psyke et menneske (for det er faktisk det din kjæreste gjør) er slemt og ikke minst et tegn på at han må være utrolig usikker på seg selv og ikke minst sin kropp.

Endret av Seniorita_
Gjest trådstarter igjen
Skrevet

Han er ikke fanatisk, jeg spiser hva jeg vil, gjør hva jeg vil og det gjør han også. Han kontrollerer meg ikke på den måten. Hvis jeg ikke vil trene en dag får jeg ingen sure kommentarer. Og han har ikke snakket negativt om kroppen min selv om den ikke er perfekt.

Måtte bare få det ut, dere får det til å høres som om jeg er i et forhold der jeg ikke får gjøre noe av det jeg vil og at jeg har det helt forferdelig.

Mannen min er helt herlig på alle måter, det er ingen som har fått meg til å føle meg som han. Han er den eneste jeg har møtt som utfyller meg på den måten, han er den eneste jeg har vært sammen med som jeg kunne tenke meg å gifte meg med og få barn med. Bare så det er sagt. Det er ikke bare negativt, dette. Nå høres jeg kanskje ut som om ei som fortvilt forsvarer kjæresten sin, men jeg må bare si at han ikke er slik dere sier her....

Jeg håper at han bare er umoden i tankegangen eller at han sier ting uten å tenke over det. Hvis ikke har jeg problemer,ja...

Skrevet

Konfronter han. Slike tanker er til å bli gale av.

Skrevet

Først beskriver du en person som ser ut til å projisere all sin usikkerhet på deg. Når du så får bekreftet at det du tenker, faktisk er helt normalt, går du inn og forsvarer han, og sier "han er egentlig ikke sånn". Men da spør jeg: "Hva var det som gjorde at du fikk de tankene i første omgang?" Det kommer IKKE til å bli bedre hvis du ikke tar tak i det, trust me.

Gjest trådstarter igjen
Skrevet

Jeg snakket med han litt nå, og fortalte han hva jeg tenkte. Han kom og satte seg bak meg i sofaen (jeg sitter her med laptopen på fanget) og holdt rundt meg. Sa ingenting, bare holdt rundt meg. Sånn som han bruker å gjøre. Det er hans måte å fortelle meg at han er glad i meg - uten å bruke ord.

Så strøk han meg på kinnet, og sa "nydelige jenta mi...." "nydelige nydelige jenta mi..." Ingen tvil om at han mener det, men etter å ha skrevet denne tråden var det ikke akkurat det jeg trengte å høre. "Joda", sa jeg, "jeg hører jo at du sier det. Bare så synd at det er det eneste du bryr deg om når det gjelder meg. At jeg er pen." Dere skulle sett han. Forbauset, skuffet og lei seg på en gang. Kunne ikke skjønne at jeg trodde noe sånt om han. Spurte om jeg virkelig trodde han var så dum at han ikke skjønner at kropper forandrer seg etterhvert som man blir eldre. Sa at jeg var dum som trodde han kom til å gå fra meg på grunn av det.

Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal tro jeg. Han var oppriktig lei seg, det der kunne han ikke fake. Men hvorfor sier han slike ting da?? Hvis han plutselig ikke mener det lenger??

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...