Kjærligheten skal ikke være så komplisert, vel...?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et litt sånn av og på - forhold, eksklusive, ikke eksklusive, kjærester, ikke, av og på, varmt kaldt frem og tilbake. Det har tæret veldig og vi har de mest kompliserte samtaler rundt forholdet vårt, for den ene vil mer enn den andre og den andre er full av frykt osv....det blir litt mye styr, men vi elsker hverandre likevel og tror jo at vi sakte men sikkert kommer på samme sted. 

Men så har jeg venninner som hele tiden sier "det skal ikke være så komplisert som dette, kjærligheten, når den er rett, skal være lettvinn, bare god, konfliktfri og bare helt nydelig". Hva tenker dere? er det at ting er litt komplisert, et sikkert tegn på at personen er feil for deg? jeg har aldri i mitt liv opplevd å bare være lykkelig i starten på et forhold, aldri svevd på en rosa sky, men det er altså slik det skal være? ting skal gå litt av seg selv? 

Anonymkode: 9d8df...263

[AnonymBruker]

Hvis den ene vil mer enn den andre så er det jo dødfødt.

Anonymkode: 748ca...b7b

[Gaia]

Så lenge dere har trua, og det ikke går ut over den ene eller den andre; altså at det er likeverdig, på en måte, så er det kanskje riktig for dere. Gi det tid hvis det føles riktig og ekte. 🧡

[AnonymBruker]

Et forhold er aldri bare lykke og velstand, et forhold må jobbes med jevnt og trutt, man må snakke sammen om ting som ikke fungerer, om hvilke behov man har som kanskje ikke dekkes osv. Og man må velge hverandre på nytt hver dag, både i gode og mer utfordrende perioder. Men det er bare du som kan kjenne etter om forholdet du er i gir deg mer utfordringer og vonde følelser enn positive følelser, det bør jo helt klart gi mer enn det krever, tenker jeg.

Anonymkode: 44ba9...a22

[Trolltunge]

Jeg synes kjærligheten er enkel, og samtidig utrolig krevende. Altså det er enkelt å elske ham, men utrolig krevende det å skulle fungere godt sammen når vi er såpass ulike, og ærlig talt ikke de enkleste noen av oss. Ting glir ikke bare lett da. Det glir så definitivt enklere nå enn tidligere likevel, for vi har vel kranglet om det meste nå, og funnet ut av mye, men jeg kan ikke hevde at dette bare har vært og er enkelt. Jeg har omtrent hele vårt forhold sagt "Om vi holder sammen..." når jeg snakket om fremtiden. Det er ikke mer enn noen måneder siden en venninne sa at nå burde jeg virkelig slutte med å si slikt, for vi har jo passert 22 år siden vi møttes. Om det var noe å tenke på skulle det allerede ha skjedd mente hun. Joda, men vi er jo så emosjonelle og sta begge to. Kan fremdeles klare å rote ting til. 

Skulle ønske jeg var et mer stabilt menneske, og han også. Virker mye enklere da, men vi er som vi er, og litt av lidenskapen mellom oss to,  som varer og varer, har kanskje også noe med  dette å gjøre. Samlivet blir aldri kjedelig akkurat. 

Endret 12. oktober 2024 av Trolltunge

[Gaia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Et forhold er aldri bare lykke og velstand, et forhold må jobbes med jevnt og trutt, man må snakke sammen om ting som ikke fungerer, om hvilke behov man har som kanskje ikke dekkes osv. Og man må velge hverandre på nytt hver dag, både i gode og mer utfordrende perioder. Men det er bare du som kan kjenne etter om forholdet du er i gir deg mer utfordringer og vonde følelser enn positive følelser, det bør jo helt klart gi mer enn det krever, tenker jeg.

Anonymkode: 44ba9...a22

Ja. Man skal faktisk velge hverandre på nytt. Igjen og igjen. Det er det som er livet. Og kjærligheten. 🧡

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis den ene vil mer enn den andre så er det jo dødfødt.

Anonymkode: 748ca...b7b

Det er grunnet frykt. begge elsker hverandre men den ene er så redd for alt som heter kjærlighet og det å slippe noen inn. skrev det litt klumsete, for begge vil jo, men en strever mer enn den andre, da. ts

Anonymkode: 9d8df...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er grunnet frykt. begge elsker hverandre men den ene er så redd for alt som heter kjærlighet og det å slippe noen inn. skrev det litt klumsete, for begge vil jo, men en strever mer enn den andre, da. ts

Anonymkode: 9d8df...263

Jeg er i den tro at hvis man virkelig elsker noen så satser man selv om man er engstelig, fordi det er skumlere å miste personen enn å satse.

Anonymkode: 748ca...b7b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er både og, men det er absolutt ikke bare fint og flott hele tiden. Ikke engang i begynnelsen var det bare fint hele tiden. Det var usikkerhet, misforståelser og andre ting som ikke bare var bra, men samtidig så var begge innstilt på at vi ville være sammen.

Jeg og nåværende samboer er litt ulike på noen områder, men vi har alltid kunnet snakke om alt mulig. Det har vært veldig viktig siden vi da har blitt bedre kjent med hverandre og forstår hverandre bedre. Vi har ikke vært sammen så lenge (litt over ett år), men jeg føler at jeg kjenner han bedre enn eksen, som jeg var sammen med i 10 år. Det er fordi vi prater om alt mulig og kan krangle og være uenige.

Anonymkode: 13764...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er grunnet frykt. begge elsker hverandre men den ene er så redd for alt som heter kjærlighet og det å slippe noen inn. skrev det litt klumsete, for begge vil jo, men en strever mer enn den andre, da. ts

Anonymkode: 9d8df...263

Jeg synes det høres vansklig ut. Det er faktisk det samme hva som er bakenforliggende årsak. Hvis den ene vil mer enn den andre er det dødfødt. 

Det at venner reagerer er også et tydelig tegn. De ser du strever og har det vondt. Jeg tror heller du burde være for deg selv evt søk terapi for å jobbe med hvorfor fu havner i komplisere forhold og ikke blir lykkelig

Anonymkode: 21d77...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i den tro at hvis man virkelig elsker noen så satser man selv om man er engstelig, fordi det er skumlere å miste personen enn å satse.

Anonymkode: 748ca...b7b

Det tror jeg også at man gjør, men at det kan ta tid, av diverse årsaker. Men det er jo viktig å vite for den andre når man skal avslutte da, hvis det går utover livskvaliteten.

Anonymkode: f869d...573

[AnonymBruker]

Det er nok mange veier både inn i og ut av kjærlighet. Og de som står utenfor ser bare deler av bildet. 

Vi har et ganske harmonisk forhold, men det har likevel vært episoder der jeg har tenkt at enten blir x og y bedre, eller så går jeg. 

Og jeg deler jo ikke så mye fra når ting er idyllisk mellom oss, vår spennende interne prat, eller den fantastiske sexen. Så hvis jeg deler ting med andre blir det problemfokus og spesielt da når jeg har vurdert å gå. 

Man skal i hovedsak ha det bra i et forhold. 

Anonymkode: 4dc19...3e1

[exictence]

Det er mer turbulente hos noen, og det veksler mellom varmt og kaldt. Hos andre kan det være mer stabilt, men kanskje litt mindre av det varme når det er varmt og litt mindre kaldt når det er kaldt?

Tilsammen er det vel like god kjærlighet i begge alternativene. Gjensidighet teller i hvert fall mye, at det ikke er bare den ene som er "vanskelig/kranglete eller forelsket lidenskapelig. 

[AnonymBruker]

Anonymkode: baa79...ad7

[AnonymBruker]

Ordentlig kjærlighet er trygt og godt. Selvfølgelig må man også jobbe for et forhold, men ikke på den måten der

Anonymkode: 00ec3...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har vært i et litt sånn av og på - forhold, eksklusive, ikke eksklusive, kjærester, ikke, av og på, varmt kaldt frem og tilbake.

Jeg leste ikke mer enn dette, dette er så tungt, vondt, slitsomt og jævlig for følelser og psyken at jeg vil heller legge inn årene for dette livet enn å havne i et slikt forhold igjen. Det har jeg vært i, i nesten 10 jævla år. Alt jeg kan si er at det aldri aldri aldri blir bedre. Jeg er ferdig nå, selv om han flere år etter fortsatt prøver seg, jeg er ferdig. Det synes jeg du og må bli. 

Anonymkode: 3a203...a88

[Carrot]

"ekte kjærlighet" er å stå samme i alle de gode tingene selvsagt men det som er viktigere er å stå sammen i alt som ikke er så bra, netter med sykdom, utfordringer, tunge stunder, sorg, vanskelige samtaler, finne løsninger begge syns er til å leve med når man ikke er på bølgelengd, det er kaos og rot, små øyeblikk hvor du tviler og små øyeblikk som gjør at tvilen forsvinner.

Følelser er varierende, men kjærligheten er stabil. Kjærlighet er å ha omsorg for den andre såvel som seg selv, det er å se at det ene ikke nødvendigvis betyr å vinne over det andre, at man kan gå videre sammen selv om man er uenig eller har ulike mål på veien fordi de felles målene er viktige for begge.

Kjærlighet er ikke som E6, rett frem mellom to steder, det er alle småveiene, de kronglete og uoversiktlige svingete veiene man må sette ned farten for ikke å kjøre ut og tenke på hva man gjør og selv bidrar for å å komme trygt frem.

Det er ikke på og av, varmt og kaldt nødvendigvis men det kan virke som om noen dager er veldig på og noen dager er ltt av - og det er greit så lenge begge er enig om at dette fikser vi sammen.

Endret 12. oktober 2024 av Carrot

[katties]

Det spørs hva det er. Det er noen ting noen folk ikke vil gi etter på, mens det er andre ting de kan. F.eks.: vi ville bo litt ulike steder - han ville ha stor hage med mye som vokser, jeg vet at slik hage er veldig mye styr. Da må han gjøre en innsats selv innimellom, for jeg har klipt for mye plen, busker og trær i livet mitt allerede, så jeg gjør NOE av det, men ikke alt, selv om jeg bidrar mer enn jeg initielt ville.

Hadde kun én av oss ville ha barn, så vet jeg ikke om det hadde gått.

Hadde han bestemt seg for å ha hund så hadde jeg dratt - det er jeg 100% imot å ha, for jeg har hatt for mye ansvar for det tidligere. Hadde han ike gitt det opp, selv om det var noe han i mange år ville ha, så hadde jeg gått.

Det er mye som kan være ulikt mellom folk, spesielt om de er unge og enda har mye å finne ut av. Man MÅ antakeligvis finne ut av alt dette på et eller annet tidspunkt, og det er mer komplisert å finne ut av det sammen med noen andre. Det trenger ikke være et usunnhetstegn.

Derimot finnes det toksiske forhold, og dét er noe helt annet, og BØR gis opp om partene ikke er villige til å jobbe med seg selv, og potensielt gå i terapi også.

[AnonymBruker]

Da jeg møtte kjæresten fikk jeg øyeblikkelig ro. Ingen dårlig magefølelse eller uro.
Han kjente på det samme.

Vi har selvfølgelig gått igjennom emosjonelle ting, men de har mest handlet om oss selv og vi har pratet åpent og ærlig om det hele veien. 

Konflikter eller misforståelser blir alltid pratet om og vi stenger hverandre aldri ute. Det handler om å vokse sammen og gro inn i hverandre. Det finnes ingen sjalusi eller usikkerhet mellom oss. Og når vi er sammen lader vi hverandre opp og livet får enda mer mening.

Ingen av oss har opplevd at det har gått så fort og uten krangling, drama eller annet tull. Vi hadde en grunnleggende trygghet med hverandre fra første blikk.

Vi elsker hverandre latterlig høyt og alt vi ønsker for hverandre er at den andre er lykkelig, føler seg trygg, sett, hørt og elsket. 
 

For oss handler partnerskap om at vi er sammen som et team og at vi aldri føler oss alene om ting. Selv om vi på mange måter er veldig forskjellige så utfyller vi hverandre og lærer av hverandre. Men livssyn, verdier, moraler og syn på barneoppdragelse er helt likt. 
 

Så ja; kjærlighet mellom to mennesker skal i mine øyne være ukomplisert og gi deg trygghet og ro.

Anonymkode: dc3e1...64f