Kan man klage på NAV? Fylkesmannen?

[AnonymBruker]

Jobber med nav gjennom jobben min. Dem er ekstrem treg. Det blir bare verre og verre. Sist jeg hørte fra dem så fikk vi til svar at det er 20 uker behandlingstid. Jeg trur dem er alt for lite folk på jobb. For den øker nesten hver uke føler jeg. 

Anonymkode: 10e79...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ring advokat, da pleier de få fart på seg.

Anonymkode: d6530...6ca

Det er min erfaring også. Nav fungerer som en stat i staten og de oppfører seg slik også. 

Anonymkode: ea8b8...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så, det hadde vært viktigere at barnet mitt får mat dersom jeg hadde surret og somlet, ikke giddet å søke i god tid? Blir jeg nå straffet for å gjøre som de oppfordrer? 

Uansett hvordan du vrir og vrenger i NAV sin favør er det ikke greit å ikke gidde gi folk svar på en slik søknad. Tviler på at de sitter og ser på maksdato og tenker å gi meg svar dagen før. Maksdato har allerede kommet og gått hele 2 ganger, men blitt utsatt i siste liten pga uttak av ferie. Fikk ikke svar de andre 2 gangene heller.

Hvorfor argumenterer du i favør NAV? Synes du det er greit at et barn på 2 år muligens blir satt i en situasjon der det ikke kommer mat på bordet fordi NAV somler og ikke overholder sine egne frister?

Igjen, dersom de ikke klarer å lirke ut av seg et svar før maksfart må jeg jo bare trosse helse og fastlege og dra på jobb da. Men synes ikke det er greit å behandle folk sånn. Jeg og barnet mitt er ikke et papir på NAV sin pult, vi er ekte mennesker.

Skjønner hvor all forakten for NAV kommer fra. 

Anonymkode: cf2f0...edb

 

Nei, det handler ikke om at folk som somler er viktigere, men at det er slik det fungerer i samfunnet vi lever i. Sitter du i kø på legekontoret med ei brukket hånd, prioriteres personen som har tatt overdose foran deg, selv om du har sittet der i 2 timer allerede. Det handler om å hjelpe først der det haster mest, uavhengig av om nøden er selvforskyldt eller ei.

Har ikke barnet ditt mat så bør du søke nødhjelp med en gang. Men du skriver jo at barnet ditt "muligens" blir satt i en slik situasjon, så det er neppe reelt og du hisser deg opp over en situasjon som ikke engang har skjedd. I motsetning til mange andre har du nå tid til å planlegge for "det verste". 

Det er mange som faktisk ER i den situasjonen du IKKE er i akkurat nå, at de ikke har mat til barna sine og er for syke til å gå tilbake i jobb samme faen. Jeg har selv vært der. Det var jævlig og stressende, men jeg fikk raskt utbetalt sosialstønad de tre ukene mellom slutt på sykepenger og oppstart på AAP. Det ordna seg og jeg er takknemlig for at vi har et velferdssystem som i de fleste tilfeller fungerer, at jeg fikk penger når jeg var for syk til å jobbe og at de jeg var i kontakt med hos NAV virkelig ønsket å hjelpe meg innenfor de rammer de har.

Hvorfor jeg argumenterer i favør NAV? Fordi jeg er lei av den unyansert fremstillingen av NAV-ansatte i sosiale medier, i aviser og diskusjonstråder. 

Det er ekte (overarbeida) mennesker som jobber i NAV også. Det er nok lett å tenke at de ikke gidder eller somler, men sannheten er at det er altfor få ansatte i NAV i forhold til antall saker. Det er politikerne du bør rette sinnet ditt mot, for det er de som sitter på pengesekken og har makt til å gjøre noe med det.

Selvsagt finnes det råtne egg blant NAV-ansatte også og det er noen som har utrolig triste, urettferdige og jævlig opplevelser med NAV og jeg kan i disse tilfellene forstå at de kjenner på forakt. Dette er jo saker som media liker å skrive om. Men de aller fleste har faktisk gode opplevelser med NAV (i følge undersøkelser). Dessverre kommer det sjeldent frem.

Anonymkode: 1ccfd...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Nei, det handler ikke om at folk som somler er viktigere, men at det er slik det fungerer i samfunnet vi lever i. Sitter du i kø på legekontoret med ei brukket hånd, prioriteres personen som har tatt overdose foran deg, selv om du har sittet der i 2 timer allerede. Det handler om å hjelpe først der det haster mest, uavhengig av om nøden er selvforskyldt eller ei.

Har ikke barnet ditt mat så bør du søke nødhjelp med en gang. Men du skriver jo at barnet ditt "muligens" blir satt i en slik situasjon, så det er neppe reelt og du hisser deg opp over en situasjon som ikke engang har skjedd. I motsetning til mange andre har du nå tid til å planlegge for "det verste". 

Det er mange som faktisk ER i den situasjonen du IKKE er i akkurat nå, at de ikke har mat til barna sine og er for syke til å gå tilbake i jobb samme faen. Jeg har selv vært der. Det var jævlig og stressende, men jeg fikk raskt utbetalt sosialstønad de tre ukene mellom slutt på sykepenger og oppstart på AAP. Det ordna seg og jeg er takknemlig for at vi har et velferdssystem som i de fleste tilfeller fungerer, at jeg fikk penger når jeg var for syk til å jobbe og at de jeg var i kontakt med hos NAV virkelig ønsket å hjelpe meg innenfor de rammer de har.

Hvorfor jeg argumenterer i favør NAV? Fordi jeg er lei av den unyansert fremstillingen av NAV-ansatte i sosiale medier, i aviser og diskusjonstråder. 

Det er ekte (overarbeida) mennesker som jobber i NAV også. Det er nok lett å tenke at de ikke gidder eller somler, men sannheten er at det er altfor få ansatte i NAV i forhold til antall saker. Det er politikerne du bør rette sinnet ditt mot, for det er de som sitter på pengesekken og har makt til å gjøre noe med det.

Selvsagt finnes det råtne egg blant NAV-ansatte også og det er noen som har utrolig triste, urettferdige og jævlig opplevelser med NAV og jeg kan i disse tilfellene forstå at de kjenner på forakt. Dette er jo saker som media liker å skrive om. Men de aller fleste har faktisk gode opplevelser med NAV (i følge undersøkelser). Dessverre kommer det sjeldent frem.

Anonymkode: 1ccfd...5a6

Så, fordi noen ikke tar tak i sin egen situasjon tidsnok, skal andre som gjør det som er riktig bli satt i samme, elendige situasjon?

Jeg har både bil, hus, tv, pc og bikkje. Har hørt at man må selge alt man eier og har for å få sosialhjelp? Er ikke interessert i å selge unna livet mitt fordi NAV ikke evner å overholde egne frister. Da selger jeg faktisk heller bilen for å betale advokat for å kjøre sak mot NAV og setter mat på bordet for resterende penger. 

Det som provoserer mest er kanskje mangelen på oppdateringer. Mangelen på svar. Den såkalte «veilederen» min svarer vare vis chat at vedkommende holder øye med saken. Har bedt om møte, men får ikke det før etter jeg har fått vedtak. Men nå handler jo altså situasjonen min om at jeg ikke får vedtak.

Jeg har til gode å høre om de gode opplevelsene, og ser veldig langt etter gode opplevelser selv. Synes de er avvisende og uspiselige hver gang jeg desperat tar kontakt og etterlyser svar.

Jeg har en diagnose (autisme) som krever at jeg har forutsigbarhet. Uforutsigbarhet setter meg fullstendig ut og gjør meg enda sykere. At klokken nå tikker raskere og raskere mot endelig maksdato uten svar gjør meg ekstremt stresset. Mulig andre hadde taklet dette bedre, og synes det er helt ok å leve i økonomisk uvisse - men for meg er dette helt uutholdelig.

Anonymkode: cf2f0...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så, fordi noen ikke tar tak i sin egen situasjon tidsnok, skal andre som gjør det som er riktig bli satt i samme, elendige situasjon?

Jeg har både bil, hus, tv, pc og bikkje. Har hørt at man må selge alt man eier og har for å få sosialhjelp? Er ikke interessert i å selge unna livet mitt fordi NAV ikke evner å overholde egne frister. Da selger jeg faktisk heller bilen for å betale advokat for å kjøre sak mot NAV og setter mat på bordet for resterende penger. 

Det som provoserer mest er kanskje mangelen på oppdateringer. Mangelen på svar. Den såkalte «veilederen» min svarer vare vis chat at vedkommende holder øye med saken. Har bedt om møte, men får ikke det før etter jeg har fått vedtak. Men nå handler jo altså situasjonen min om at jeg ikke får vedtak.

Jeg har til gode å høre om de gode opplevelsene, og ser veldig langt etter gode opplevelser selv. Synes de er avvisende og uspiselige hver gang jeg desperat tar kontakt og etterlyser svar.

Jeg har en diagnose (autisme) som krever at jeg har forutsigbarhet. Uforutsigbarhet setter meg fullstendig ut og gjør meg enda sykere. At klokken nå tikker raskere og raskere mot endelig maksdato uten svar gjør meg ekstremt stresset. Mulig andre hadde taklet dette bedre, og synes det er helt ok å leve i økonomisk uvisse - men for meg er dette helt uutholdelig.

Anonymkode: cf2f0...edb

Jeg ga deg et eksempel som bør være enkelt å forstå angående det med prioritering. Du er ikke i en nødssituasjon nå og da MÅ mennesker som er i en nødssituasjon NÅ prioroteres før deg. Har du maksdato 25.10, så vil de prioritere den som har maksdato den 24.10, selv om du sendte inn søknad først. 

Sosialstønad er ment å være midlertidig og rekke til å dekke det aller mest nødvendige (bolig, strøm, mat, medisiner). Trenger du midlertidig hjelp en kort periode så kan du fint beholde hus og bil. Det er ikke så lurt å tro på alt man hører og synd mange tror man må selge hus og bil for å få sosialhjelp. Dette er noe som kan skje hvis noen søker sosialhjelp feks 6 måneder i strekk, men saksbehandler ser at de ikke gjør noe for å bedre sin inntektsevne (som å søke jobb) og de samtidig lever over evne. I slike tilfeller kan det stilles krav til at de må justere livsstilen og forbruket sitt, for å få videre støtte. Lever man på kun sosialhjelp i lang tid må man kanskje selge hus og finne seg leilighet i stedet. 

Anonymkode: 1ccfd...5a6

[AnonymBruker]

Hvorfor brukte navkontoret så lang tid da? Er det ren sommel kan du jo gjerne sende inn en serviceklage. Da får du kanskje en unnskyldning. Thats it. Har feks legen vært treig med å sende inn legeerklæring er det ikke mye nav får gjort.

Du har fått siste lønn nå i oktober og vil få svar innen 2-3 uker. Da blir du jo ikke stående uten inntekt? Neste lønn hadde vel først kommet i november?

Det er helt vanlig å ta ut ferie før maksdato forresten. 

Anonymkode: 207e4...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så, fordi noen ikke tar tak i sin egen situasjon tidsnok, skal andre som gjør det som er riktig bli satt i samme, elendige situasjon?

Jeg har både bil, hus, tv, pc og bikkje. Har hørt at man må selge alt man eier og har for å få sosialhjelp? Er ikke interessert i å selge unna livet mitt fordi NAV ikke evner å overholde egne frister. Da selger jeg faktisk heller bilen for å betale advokat for å kjøre sak mot NAV og setter mat på bordet for resterende penger. 

Det som provoserer mest er kanskje mangelen på oppdateringer. Mangelen på svar. Den såkalte «veilederen» min svarer vare vis chat at vedkommende holder øye med saken. Har bedt om møte, men får ikke det før etter jeg har fått vedtak. Men nå handler jo altså situasjonen min om at jeg ikke får vedtak.

Jeg har til gode å høre om de gode opplevelsene, og ser veldig langt etter gode opplevelser selv. Synes de er avvisende og uspiselige hver gang jeg desperat tar kontakt og etterlyser svar.

Jeg har en diagnose (autisme) som krever at jeg har forutsigbarhet. Uforutsigbarhet setter meg fullstendig ut og gjør meg enda sykere. At klokken nå tikker raskere og raskere mot endelig maksdato uten svar gjør meg ekstremt stresset. Mulig andre hadde taklet dette bedre, og synes det er helt ok å leve i økonomisk uvisse - men for meg er dette helt uutholdelig.

Anonymkode: cf2f0...edb

Maksdato er maksdato, uansett diagnose. Og nei, det du har hørt om at du må selge alt du eier og har for å få sosialhjelp, stemmer ikke.

Veilederen din (hvorfor skriver du "den såkalte "veilederen" min?)  har mest sannsynlig en portefølje på 100+ personer og må prioritere deretter. 

Anonymkode: 70590...f21