Føler kjæresten er mobilavhengig - er det håp?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og kjæresten har vært sammen i 2 år nå men studerer i ulike byer så får bare sett hverandre rundt 4 måneder i året. Er derfor veldig viktig for meg å ha kvalitetstid sammen så mye som mulig når vi har mulighet, og jeg legger alltid bort mobilen. Det gjorde han også i starten, men nå begynner mobilbruken hans å irritere meg skikkelig. Han «må» sjekke tlf ofte uansett hva vi gjør, om vi ser tv, lager middag, leker med ungen hans, ligger i senga og koser osv. Må svare på snaps så fort de tikker inn, Messenger, scrolle litt på Facebook og insta, og kanskje spille litt mobilspill…

noen eksempler som har plaget meg ekstra mye:

Hjalp han med å flytte til ny leilighet i studiebyen hans. Jeg sto på hele dagen for å hjelpe han utenom noen få mat/drikkepauser vi tok sammen, mens han støtt og stadig «måtte bare svare på en snap fra***», «måtte bare se hva *** skrev», «måtte bare se hva *** hadde lagt ut», «måtte bare gratulere *** med dagen» osv…mobilpauser hele tiden så endte vel opp med at jeg bærte MYE mer opp og ned de trappene selv om han er i bedre fysisk form enn meg

Var på ferie sammen i sommer og jeg ble som oftes ferdig å spise først, så med en gang han var ferdig å spise var det rett opp med tlf for å vente på at jeg skulle bli ferdig…

Vi skulle finne på noe med sønnen hans og begynte å bygge bilbane. Det gikk 2 min før han tok opp tlf og scrollet på Facebook, og så en annonse på noe han hadde ønsket seg en stund. Det endte med at jeg satt alene med sønnen hans i 45 min og bygde bilbane, mens han måtte ordne bestilling,  ta mål for å finne ut hvor stor ting han skulle kjøpe og måtte «ordne ting» og endte med at han ikke var med å leke med sønnen hans i det hele tatt…

Ofte når jeg bare skal gjør noe kjapt, for eksempel tisse før vi fortsetter å se serien vår, så starter han et spill på mobilen som tar minst 10 min. Så når jeg kommer tilbake må jeg nødt til å sitte å se på han spille ferdig før vi kan sette på igjen.

Vi hadde jubileum og skulle lage en bedre middag sammen og kose oss. Vi lagde maten i lag, men hver gang han ikke hadde noe å gjør i akkurat det sekundet så var det rett opp med tlf for å sjekke om det hadde skjedd noe nytt siden sist. Slik er det egentlig hver gang vi skal lage mat, men var ekstra irriterende når vi liksom skulle feire og kose oss sammen…

Det skjedde noe veldig morsomt og vi begge brøt ut i latter, som varte i ganske nøyaktig 3 sekunder før han dro opp tlf for å ta bilde på snap av den morsomme tingen og satt seg helt stille i et hjørne for å forklare snap-vennene sine hva morsomt som hadde skjedd, fremfor å dele det morsomme øyeblikket med meg.

Føler generelt at hvert sekund der vi ikke sier noe eller det ikke skjer noe, så er det rett opp med telefon fremfor å for eksempel prøve å føre en samtale med meg eller bare vær til stedet med meg, og det begynner å bli et skikkelig irritasjonsmoment hver gang han drar opp tlf. Har prøvd å snakke med han om det flere ganger og kommet med konkrete eksempler, men det blir som oftes bortforklart med «men jeg må jo få lov til å ***» eller «du kan jo bare ta opp mobilen du også, jeg må vel ikke underholde deg hele tiden?». Har blitt litt bedre rett etter de gangene jeg har tatt det opp, men det faller fort tilbake i gamle mønster…tror dere det kan bli bedre eller er det en lost case?
 

Anonymkode: 2bd91...184

[AnonymBruker]

Se "Avlogga" på nrk sammen. Her førte det til noen veldig interessante samtaler om mobilbruk.

Anonymkode: 843fc...81d

[Idunn]

Det der hadde jeg ikke orka. Kjedelig å være med noen som ikke er tilstede mentalt.

Jeg tenker at det kan bli bedre, men bare hvis han selv skjønner at det er et problem. Høres ikke ut som han skjønner det. Lykke til.

[exictence]

Forstår godt at det er irriterende og dumt. Synes lett det blir for mye av det her og. 

Ved bordet når vi spiser har jeg sagt at jeg synes vi kan være helt uten mobil når vi spiser. Så det gjør vi.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Se "Avlogga" på nrk sammen. Her førte det til noen veldig interessante samtaler om mobilbruk.

Anonymkode: 843fc...81d

Tusen takk for tips! Skal sjekke ut hva det er!:)

ts

Anonymkode: 2bd91...184

[AnonymBruker]

Iðunn skrev (41 minutter siden):

Det der hadde jeg ikke orka. Kjedelig å være med noen som ikke er tilstede mentalt.

Jeg tenker at det kan bli bedre, men bare hvis han selv skjønner at det er et problem. Høres ikke ut som han skjønner det. Lykke til.

 

exictence skrev (36 minutter siden):

Forstår godt at det er irriterende og dumt. Synes lett det blir for mye av det her og. 

Ved bordet når vi spiser har jeg sagt at jeg synes vi kan være helt uten mobil når vi spiser. Så det gjør vi.

Ja er veldig irriterende å vær med noen som ikke er mentalt til stedet! Føler det er et irritasjonsmoment som bare vokser seg større og større…og ekstra irriterende når han mener at dette ikke er et problem.

ts

Anonymkode: 2bd91...184

[sjokoladeelskeren]

Når man sitter plantet ned i mobilen forteller man indirekte at man ikke er interessert i å snakke eller samhandle med de rundt, og man føler seg nedprioritert. Jeg hadde aldri orket et forhold som det der. Og når han holder på slik når dere sees så sjeldent, kan du jo tenke deg hvordan ting blir når dere flytter sammen. Det blir i hvert fall ikke bedre…

[AnonymBruker]

sjokoladeelskeren skrev (5 timer siden):

Når man sitter plantet ned i mobilen forteller man indirekte at man ikke er interessert i å snakke eller samhandle med de rundt, og man føler seg nedprioritert. Jeg hadde aldri orket et forhold som det der. Og når han holder på slik når dere sees så sjeldent, kan du jo tenke deg hvordan ting blir når dere flytter sammen. Det blir i hvert fall ikke bedre…

Takk for svar! Er redd for at det bare blir verre ja…da tror jeg ikke at jeg holder ut spesielt lenge.

ts

Anonymkode: 2bd91...184

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er han helt fortapt. Det KAN være han kan avlære seg dette her om han oppriktig vil det selv, men det høres jo ikke ut som om han synes dette er noe problem.

Anonymkode: e6e5e...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sannsynligvis er han helt fortapt. Det KAN være han kan avlære seg dette her om han oppriktig vil det selv, men det høres jo ikke ut som om han synes dette er noe problem.

Anonymkode: e6e5e...983

Virker ikke som om han er så veldig villig til å gjør noe med det siden han mener at det ikke er et problem, men er så glad i han. Alt er så bra utenom dette, men samtidig vet jeg at det er et stort problem som jeg kommer til å irritere meg over resten av livet om ikke noe endrer seg…

ts

Anonymkode: 2bd91...184