Jeg har så sykt svak viljestyrke så klarer aldri gå ned i vekt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

jeg gikk ned 25 kg,  og har holdt vekten i over et år nå uten spröyter. så det går an.

Anonymkode: d13d1...ac3

Men de aller fleste må gå på de resten av livet, det er fakta.

Anonymkode: b5eba...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bedre å prøve å behandle årsaken enn å potensielt måtte stå på slankemedisin resten av livet.

Wegovy kan være bra det, men det behandler bare symptomene og ikke årsaken.

Anonymkode: b5eba...b68

Det er ikke alltid årsaken lar seg behandle. Det er jo ekstremt komplekst, og mye av årsaken til overvekt er knyttet til eksterne faktorer som ikke lar seg behandle individuelt. 

Ts - svak viljestyrke er svært normalt. Viljestyrke er ikke utømmelig, blir den brukt mye blir den sliten og trenger hvile. Derfor er det svært sjelden at vektnedgang basert på viljestyrke alene lykkes. Da skal du være litt "utenom det vanlige". 

Anonymkode: 759b7...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke alltid årsaken lar seg behandle. Det er jo ekstremt komplekst, og mye av årsaken til overvekt er knyttet til eksterne faktorer som ikke lar seg behandle individuelt. 

Ts - svak viljestyrke er svært normalt. Viljestyrke er ikke utømmelig, blir den brukt mye blir den sliten og trenger hvile. Derfor er det svært sjelden at vektnedgang basert på viljestyrke alene lykkes. Da skal du være litt "utenom det vanlige". 

Anonymkode: 759b7...0fd

Men det er verdt å prøve før man tyr til medisiner, hvis man kan fikse ting uten medisiner så er det det beste. Jeg synes det er skikkelig skummelt at så mange ser på slankemedisin som første løsning istedenfor å faktisk ta tak i selve problemet og ikke bare symptomene.

Anonymkode: b5eba...b68

[AnonymBruker]

Stol på at du har en fri vilje. Det er noe med å ta ansvar her, og tåle å ha det kjipt når man forkaster uvaner. Da jeg avvente meg sukker og syns synd på meg selv så laget jeg lister over alt som er bra i livet, og tenkte på alle i verden som sulter eller lever i krig. Eller på venninnen til mamma som veide 130 kg og døde da hun var 62 av fedmerelaterte årsaker. Litt morbid, men det funket for meg.

Mitt sukkersug, og min overvekt ble håndterlig. Mantraet mitt ble:  Jeg er fremdeles frisk, jeg har all verdens muligheter til å snu dette før det er for sent. 

Har vært godterifri i 4 år nå, og har gått ned 28 kg. 

Anonymkode: 8d981...8ff

[Mardina]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det er verdt å prøve før man tyr til medisiner, hvis man kan fikse ting uten medisiner så er det det beste. Jeg synes det er skikkelig skummelt at så mange ser på slankemedisin som første løsning istedenfor å faktisk ta tak i selve problemet og ikke bare symptomene.

Anonymkode: b5eba...b68

Er så enig i dette 👍 Har selv gått ned 18 kg, uten bruk av hjelpemidler 😊

[Lafamiglia]

Paneera skrev (5 timer siden):

Jeg er alvorlig undervektig som følge av anorexia, men er samtidig sukkeravhengig. Løsningen er å dra på butikken nesten hver dag og bare akkurat de søtsaker / chips / sjokolade / bakst jeg kan "tillate" meg å spise den dagen. Jeg kjøper ikke store mengder med snop fordi det er tilbud, for jeg vet at det er vanskelig å begrense seg. Eneste løsning er å ikke ha mer sukker / salt i hus enn det jeg kan spise i løpet av dagen. Noen ganger har jeg også endt med å kjøpe med meg mindre poser chips og annet fra Narvesen ol., som f.eks M-peanøtt hvor de har 90 g mot 180 g i vanlig dagligvarebutikk. Eller små mini-sjokolader fra normal. Det er lite økonomisk å kjøpe snacks fra kiosk og å handle søtsaker daglig i små mengder,  men det sparer meg i alle fall for å "falle oppi godteposen".

Kunne det vært et alternativ for deg? Ikke oppbevare mer enn du har rom for i kaloribudsjettet den dagen, heller handle litt oftere, og evt kjøpe mindre poser / sjokolader på bensinstasjoner ol.? Kanskje dårlige råd, men…

Håper du får hjelp med anoreksiaen! Det er utrolig viktig for å kunne få en god helse på sikt.

Og når det gjelder sukkerholdige varer, er det ikke bra å spise for mye av det. Det gjelder enten man er undervektig, overvektig eller normalvektig. Det handler bare rett og slett om at de ikke inneholder de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere normalt.

Og så er det sånn at dersom man har et næringsrikt kosthold i bunnen med kjøtt, fullkorn, fisk, grønnsaker, egg, frukt, ost, osv., så tåler man mer snop enn om man for det meste bare spiser ting med mye sukker.

Så kanskje du kan prøve å få hjelp mot sukkeravhengigheten din? Og ideelt sett bytte ut mesteparten av sukkeret med stoffer som kroppen din faktisk trenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er ikke alltid årsaken lar seg behandle. Det er jo ekstremt komplekst, og mye av årsaken til overvekt er knyttet til eksterne faktorer som ikke lar seg behandle individuelt. 

Ts - svak viljestyrke er svært normalt. Viljestyrke er ikke utømmelig, blir den brukt mye blir den sliten og trenger hvile. Derfor er det svært sjelden at vektnedgang basert på viljestyrke alene lykkes. Da skal du være litt "utenom det vanlige". 

Anonymkode: 759b7...0fd

Jeg gikk ned 30 kg for 5 år siden og har holdt vekten siden. Nekter å tro at jeg er så spesiell. Og ja, det er utrolig deilig å ha gått fra bmi 30 til 19,5. 

Anonymkode: 61d25...eff

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 19.12):

Jeg har så sykt svak viljestyrke så er 25 kg overvektig og klarer aldri gå ned i vekt (har forsøkt i 3 år nå) fordi jeg stadig vekk ender opp med å kjøpe med meg godteri fra butikken eller spise for store porsjoner til alle måltider 😔

Noen som har noen gode tips for å endelig lykkes?

Anonymkode: 71136...b44

Du kan i teorien unne deg godteri, så lenge du likevel har et kaloriunderskudd.

Er det slik at du ikke klarer å stoppe når du først spiser?

[jabx]

Lafamiglia skrev (18 timer siden):

Det er på ingen måte sikkert at dette handler om viljestyrke hos deg.

Jeg har veldig svak viljestyrke, og jeg er slank. For meg er det sikkert gener og oppvekst og en del andre ting jeg ikke har oversikt over som gjør at jeg ikke er overvektig - og altså absolutt ikke viljestyrke.

Jeg tror ganske sikkert at du kan gå ned i vekt (hvis det er det du ønsker), uten å måtte bruke masse selvdisiplin. Les for eksempel "Ultraprosessert" av Chris van Tulleken. Han forklarer hvordan matindustrien fanger folk og gjør dem avhengige av produktene sine.

For litt innblikk i hva boka handler om, finner du det her: 

Hvis du er overvektig, er det ikke usannsynlig at dette er en stor del av forklaringen.

Denne fyren er en svindler som har noen gode poenger, men som blander inn grove løgner for å "selge" seg selv. Han lyver blant annet om lettbrus. Han bør ignoreres.

Men for all del, ultraprosessert mat er noe å være bevisst på.

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Har nådd 60 kg blank. Må ned! 

Jeg sitter her å griner, for jeg var så dum og tok med meg ikke 1, ikke 2 men 3! sjokoladeplater i går. Kjekse, donuts, boller, smågodt og potetgull ble også med hjem (og det ble spist opp i går. Bare sjokoladen er igjen). Jeg skulle bare kjøpe sjampinjong!. Bare det, siste jeg sa til meg selv før jeg gikk inn i butikken var at jeg bare skulle kjøpe sjampinjong. Rullgardinen går ned og jeg går på autopilot og tar med meg ting i full stendig panikk og transe. Føler ingen tror på meg, men jeg mister all kontroll og gjør ting jeg virkelig ikke vil. Føler det ikke er noe vits i å forklare meg selv, for ingen forstår hvordan det er. Jeg mister meg selv helt og går på autopilot og panikk, plukker som om verdens skal gå under og alle butikkene blir stengt for alltid. Så jeg må hamstre til nød. Får totalt tunnelsyn og mister meg selv. Så kommer jeg hjem og jeg skammer meg og vil kaste alt. Blir livredd for å spise opp alt på en gang. Begynner å planlegge hvordan jeg skal porsjonere det ut de neste dagene. Teller opp kaloriene også tenker jeg på alle kaloriene som skal inntas de neste dagene. Alle kiloene som jeg vil legge på meg, hvor oppblåst jeg vil bli av alle karbohydratene. Så kommer tanken "Hvis jeg spiser alt i dag, og starter på nytt i morgen med tomme skap, så er det ikke så ille". Problemet er. Jeg gjør dette hver.bidige.dag. Om å om å om igjen. 

Har tenkt på de sjokoladeplatene i hele natt. Spise eller kaste dem. Får ikke til å tenke på noe annet. Var oppe i 4 tiden i morges å åpnet den ene og var sååå nær på å ta en rute. Gikk på vekten for å minne meg selv på at jeg har nådd 60 kg. Jeg kan ikke gå opp et gram mer!! 

Det er så demotiverende å vite at om jeg klarer å holde meg i dag... så kommer det en ny dag i morgen, hvor jeg må gjennom den samme mentale kampen med like mange tårer. Og i morgen blir det enda verre, for da åpner butikkene. Hver dag vil bli en kamp. 

Det å spise litt er farlig, for det er ingenting som heter litt. Jeg mister all kontroll og går inn i en transe og spiser alt jeg kommer over så fort jeg starter. Spiser på inn og utpust til det blir tomt. Spiller ingen rolle om jeg spiser sunt og proteinrikt, alt trigger en binge. 

Anonymkode: a571b...4c6

[Amatariel]

Det er en vanlig feil å tro at vektnedgang og livsstilsendring handler om viljestyrke. Det er synd at så mange gjør det, for det blir veldig ofte slik at man blir "sint" på seg selv, skuffet, osv. fordi man "hadde så svak viljestyrke" og ikke klarte det man hadde tenkt. Og da blir man egentlig dobbelt straffet, og dèt hjelper ikke noe på motivasjonen videre.

Vektnedgang kan være så komplekst. Det handler bl.a om følelser, sulthormoner, nervesystem, forbrenning, sammensetning av mat og mange verktøy som kan brukes for å regulere dette. Det handler om å gi slipp på regler og få ny kunnskap, så du kan stole på egen kropp.

Husk at om det hadde vært så enkelt som å spise mindre og trene mer, så hadde ikke overvekt og så mange vanskelige følelser i forbindelse med det vært et så stort problem i samfunnet som det faktisk er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 19.12):

Jeg har så sykt svak viljestyrke så er 25 kg overvektig og klarer aldri gå ned i vekt (har forsøkt i 3 år nå) fordi jeg stadig vekk ender opp med å kjøpe med meg godteri fra butikken eller spise for store porsjoner til alle måltider 😔

Noen som har noen gode tips for å endelig lykkes?

Anonymkode: 71136...b44

Prøv å holde deg innenfor et tidsintervall, feks. 8-16 "dietten".

Da spiser du "som vanlig" i et tidsrom innenfor 8 timer, feks. kl 11-19. Det blir da lunsj, middag og kanskje noe til kvelds(før kl 19). Ingen frokost og INGEN kveldsspising. Det har fungert supert for meg og selv om man i teorien kan spise minst like mye som før, så begrenser dette seg voldsomt etterhvert.

Det andre du MÅ gjør er å kjøre på med frukt og SÅ MYE grønnsaker du bare får ta i. Det er sunt og mettende.

Anonymkode: 22ade...59a

[AnonymBruker]

Tvist skrev (På 11.10.2024 den 22.40):

Ukeshandling. Når man handler en gang i uka, kan man kjøpe litt snop til samme dag, og så trenger man ikke kjempe mot lysten til å kjøpe resten av uka, siden man da ikke er innom butikken  

Eller ikke ha noe snop i huset i det hele tatt. Eneste som fungerer for meg.....

Anonymkode: 22ade...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Sliter med det samme. Har nådd 60 kg blank. Må ned! 

Jeg sitter her å griner, for jeg var så dum og tok med meg ikke 1, ikke 2 men 3! sjokoladeplater i går. Kjekse, donuts, boller, smågodt og potetgull ble også med hjem (og det ble spist opp i går. Bare sjokoladen er igjen). Jeg skulle bare kjøpe sjampinjong!. Bare det, siste jeg sa til meg selv før jeg gikk inn i butikken var at jeg bare skulle kjøpe sjampinjong. Rullgardinen går ned og jeg går på autopilot og tar med meg ting i full stendig panikk og transe. Føler ingen tror på meg, men jeg mister all kontroll og gjør ting jeg virkelig ikke vil. Føler det ikke er noe vits i å forklare meg selv, for ingen forstår hvordan det er. Jeg mister meg selv helt og går på autopilot og panikk, plukker som om verdens skal gå under og alle butikkene blir stengt for alltid. Så jeg må hamstre til nød. Får totalt tunnelsyn og mister meg selv. Så kommer jeg hjem og jeg skammer meg og vil kaste alt. Blir livredd for å spise opp alt på en gang. Begynner å planlegge hvordan jeg skal porsjonere det ut de neste dagene. Teller opp kaloriene også tenker jeg på alle kaloriene som skal inntas de neste dagene. Alle kiloene som jeg vil legge på meg, hvor oppblåst jeg vil bli av alle karbohydratene. Så kommer tanken "Hvis jeg spiser alt i dag, og starter på nytt i morgen med tomme skap, så er det ikke så ille". Problemet er. Jeg gjør dette hver.bidige.dag. Om å om å om igjen. 

Har tenkt på de sjokoladeplatene i hele natt. Spise eller kaste dem. Får ikke til å tenke på noe annet. Var oppe i 4 tiden i morges å åpnet den ene og var sååå nær på å ta en rute. Gikk på vekten for å minne meg selv på at jeg har nådd 60 kg. Jeg kan ikke gå opp et gram mer!! 

Det er så demotiverende å vite at om jeg klarer å holde meg i dag... så kommer det en ny dag i morgen, hvor jeg må gjennom den samme mentale kampen med like mange tårer. Og i morgen blir det enda verre, for da åpner butikkene. Hver dag vil bli en kamp. 

Det å spise litt er farlig, for det er ingenting som heter litt. Jeg mister all kontroll og går inn i en transe og spiser alt jeg kommer over så fort jeg starter. Spiser på inn og utpust til det blir tomt. Spiller ingen rolle om jeg spiser sunt og proteinrikt, alt trigger en binge. 

Anonymkode: a571b...4c6

Kanskje du ikke skal handle i det hele tatt?

Er du samboer så ber du hen handle inn til dere.

Er du alene, så kanskje du kan gjøre avtale med en venn om at dere handler sammen? Da er det lettere å være streng mot seg selv.

Har man kun sunne ting hjemme, så spiser man det eller lar være å spise.

Jeg er ganske disiplinert selv, men kan ikke ha sjokolade i skapet, jeg kan til og med finne på å våkne om natta for å spise det. Kroppen vet 😞

Anonymkode: 22ade...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 19.12):

Jeg har så sykt svak viljestyrke så er 25 kg overvektig og klarer aldri gå ned i vekt (har forsøkt i 3 år nå) fordi jeg stadig vekk ender opp med å kjøpe med meg godteri fra butikken eller spise for store porsjoner til alle måltider 😔

Noen som har noen gode tips for å endelig lykkes?

Anonymkode: 71136...b44

Jeg er 60 kg overvektig. Overspiser og spiser på følelser. Ukeshandler via Oda/nettbutikk, men kjører forbi butikken hver dag til og fra jobb, uansett hvilken vei jeg tar hjem... Er også utrolig mange barnebursdager i familien, som jeg ikke kan si nei til for barnets skyld, opptil to ganger per måned hele året. Er i terapi, og har vært på fedmeklinikken to ganger. Jeg sliter med mengde, ikke like mye med selve kostholdet. Det gjør det ekstra vanskelig, for jeg ender da opp å slanke meg SULTEN. Det er mulig å slanke seg med sunt kosthold, uten å trenge å gå sulten. Jeg har ikke klart å holde balansen, og ikke motivasjon til det.

Har ikke viljestyrke til å ta tak i problemet, ikke motivasjon heller. Det er det som må til, så det er det du må lete etter. Hva med helse, har du forsøkt å motivere mtp det? Les deg opp på hva overvekt gjør med kroppen, både nå og på sikt. Du kan lese deg opp på hva de ulike næringsstoffene gjør med kroppen, både hvis du får for lite eller for mye. Sjekk innholdsfortegnelse i tingene du spiser. Selv om kalorinivået kanskje er høyere i egg enn i smør (vet ikke om det er riktig - kun et eksempel), så betyr det ikke at egg er det mest usunne og mest ugunstige for deg å spise. Se helheten i produktene. Det er litt tiltak å sjekke alt man spiser, men kanskje kan det gi motivasjon, eller så blir du i hvert fall mer bevisst uansett. 

Anonymkode: 44018...2cc

[AnonymBruker]

Du må finne din motivasjon, som virkelig motiverer deg! 

For meg har hvertfall det fungert. Jeg bestemte meg for å delta på et løp, og målsettingen var i startfasen bare å gjennomføre løpet. Så fikk jeg blod på tann når jeg opplevde en ørliten progresjon i treningen, og neste målsetting ble å gjennomføre løpet, men ikke komme på sisteplass. Dette krevde at jeg spiste sunt og slanket meg litt, men det motiverte meg. Løpet er gjennomført, og jeg greide å komme i øvre halvdel på plasseringen. Jeg ble så glad og lykkelig! Men seieren er egentlig at jeg har fått lagt om kostholdet og startet å trene regelmessig! Har meldt meg på samme løp neste år, da er målet å slå min egen tid 😊

Slanking og "å være sunn" motiverer meg ikke. Så for min del har det fungert at jeg har en annen målsetting enn slanking. 

Anonymkode: 1080a...a24

[Beloved]

Jeg vet ikke om det kommer til å fungere for deg, men for meg er "baby steps" løsningen.

Jeg har gått ned 16 kg på 7 måneder, skal ned rundt 10 kg til innen neste sommer.

Mine "baby steps":

- ALLE kalorier inn skal logges

- Opprettholde et snitt på minst 10.000 skritt om dagen (ukessnitt)

Det er alt. Jeg har ingen annen "slankeplan". Om jeg sprekker og spiser 4000 kcal en dag, så er det ingen krise, så lenge det er LOGGET. Og orker jeg ikke å bevege meg en dag, så må jeg bare gå litt lenger de andre dagene. 

Men bare det å få inn de 10.000 skrittene gjør stor forskjell for meg, det er minst en time med frisk luft og mosjon og uten muligheten til å putte noe i munnen. Og når jeg logger kalorier fortløpende så tenker jeg "ja nå ble det litt for mye snacks, best å ikke ta en sjokoladebit/iskaffe/kakestykke til" istedenfor å tenke "jeg spiste et kakestykke, nå har jeg ødelagt alt, like greit å stappe i meg enda mer og starte slankekuren i morgen!" (som jeg ofte gjorde tidligere). 

 

 

[Lafamiglia]

jabx skrev (På 13.10.2024 den 14.56):

Denne fyren er en svindler som har noen gode poenger, men som blander inn grove løgner for å "selge" seg selv. Han lyver blant annet om lettbrus. Han bør ignoreres.

Men for all del, ultraprosessert mat er noe å være bevisst på.

Ærlig talt. Vær litt seriøs, da!

Du kan selvfølgelig gjerne være uenig med Chris van Tulleken og argumentere mot det han sier, men "svindler" er han så definitivt ikke.

Han er forsker ved University College London, som er et av verdens mest anerkjente universiteter, og han har publisert blant annet i British Medical Journal. Han samarbeider dessuten både med UNICEF  og med WHO.

The Royal Institution's Christmas Lectures, som han altså er invitert til å holde i år, ble stiftet av Michael Faraday og har tidligere vært holdt av folk som David Attenborough, Carl Sagan og Richard Dawkins. Det er en stor ære og dessuten en stor anerkjennelse av ham som forsker og meningsbærer.

Så du får heller prøve igjen.

Endret 28. oktober 2024 av Lafamiglia

[AnonymBruker]

Mitt råd er at du slutter "å prøve" å begynner "å gjøre" 

Så lenge du forteller hjernen din at du "skal prøve" vil den finne 1000 unnskyldninger for hvorfor det ikke går, og det går selvfølgelig ikke

Når du slutter "å prøve" og går over til "skal  gjøre" er det ikke så mange unnskyldninger, fordi da har du programert hjernen på at dette klarer du!!

 

Anonymkode: 8a89a...6ff

[AnonymBruker]

Beloved skrev (På 14.10.2024 den 10.33):

Jeg vet ikke om det kommer til å fungere for deg, men for meg er "baby steps" løsningen.

Jeg har gått ned 16 kg på 7 måneder, skal ned rundt 10 kg til innen neste sommer.

Mine "baby steps":

- ALLE kalorier inn skal logges

- Opprettholde et snitt på minst 10.000 skritt om dagen (ukessnitt)

Det er alt. Jeg har ingen annen "slankeplan". Om jeg sprekker og spiser 4000 kcal en dag, så er det ingen krise, så lenge det er LOGGET. Og orker jeg ikke å bevege meg en dag, så må jeg bare gå litt lenger de andre dagene. 

Men bare det å få inn de 10.000 skrittene gjør stor forskjell for meg, det er minst en time med frisk luft og mosjon og uten muligheten til å putte noe i munnen. Og når jeg logger kalorier fortløpende så tenker jeg "ja nå ble det litt for mye snacks, best å ikke ta en sjokoladebit/iskaffe/kakestykke til" istedenfor å tenke "jeg spiste et kakestykke, nå har jeg ødelagt alt, like greit å stappe i meg enda mer og starte slankekuren i morgen!" (som jeg ofte gjorde tidligere). 

 

 

Det hørtes ut som et knallbra opplegg 

Motivere istededen for å dømme og sabotere seg selv. Denne skal jeg knabbe 😊. Så kan du få knabbe min holdning til trening om du vil: om jeg får trent bare 20-30 minutter fordi jeg er sliten eller travel, så tenker jeg at det er så mye bedre enn ingenting, og jeg var knallflink som kom meg på trening. Dette gjør at jeg ikke bare blir sittende selv om jeg ikke har kapasitet eller tid til en skikkelig økt den dagen. 

Anonymkode: 8a67d...89d