Han bryr seg ikke om helse

[AnonymBruker]

Hvor mye er det greit å overse av ting vi ikke liker med partner?

Vi har vært sammen i mange år, ingen barn hjemmeboende lenger. Starten av 50-åra
Det er ikke sånn at vi er spesielt opptatt av å ha perfekte utseender, men det er noen ting jeg har begynt å tenke mer på ettersom det skjer mer og mer sykdom med folka rundt oss. Vi er i en alder det skjer ting, og jeg har gjort grep for å passe bedre på helsa mi. Jeg har for det meste gitt opp mannen, han har ikke vilje eller initiativ til å gjøre noe med livsstilen. Han velger biff og bearnes når han kan, liker fritert, salt, snacks, masse vin, og snuser veldig sterk snus. Nå begynner han å få problemer med tennene og nekter for at det har med snusen å gjøre. Snus er farlig for fler ting og.

Som sagt så er det ikke sånn at jeg har noen ekstreme forventninger til utseende eller at vi skal være feilfrie. Vi er ikke unge lenger, og jeg tenker det er fint å bli gamle sammen med alt det medfører av grå hår og alt som hører med men jeg kjenner at det begynner å gå på respekten når livsstil får så konkrete følger som kunne vært unngått. Rasjonelt sett kan hvem som helst av oss få ulike sykdommer fremover i vår godt voksne alder, men at han allerede når har skikkelig stygge tenner som har kostet oss titusenvis å fikse på provoserer meg   Jeg er flau hver gang han ler, smiler eller gjør grimaser, når de brune stubbene syns. Det er skikkelig vanskelig å syns synd i han når han kommer hjem med vond munn for det kommer gjerne en regning på 15.000 i samme slengen. Er det dette jeg skal leve med i tretti år til liksom. Når vi har vært sammen så lenge og skal bli gamle sammen, så synes ikke jeg det er så ille å vente at man tar noen valg som er bra for felleskapet. Jeg tar hensyn hele tiden og ser på det som et ansvar man har for sin familie at man holder seg frisk så langt det går og ikke er til unødig bry for andre. Han bryr seg tydeligvis ikke like mye, og i bransjen hans er det mest mannfolk uansett, ikke krav til å se ut på en bestemt måte for kunder.

Utseende er liksom ikke greit å mene noe om, men jeg innrømmer at jeg begynner å bli skikkelig flau, og grue meg litt hver gang vi skal ut blant folk Hadde det vært jeg som fikk mannen min til å tenke sånn, hadde jeg villet at han skulle si det til meg så jeg knne gjort noe med det så langt jeg kunne. Er det urimelig?

Anonymkode: 3b712...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det dette jeg skal leve med i tretti år til liksom.

Det er jo helt opp til deg å velge om du skal det eller ei...

Anonymkode: 490a1...86b

[AnonymBruker]

Mener du med den siste setningen at du ikke har nevnt det for han på en ordentlig måte? Hvorfor har du i så fall tatt det valget? For jeg tenker at et fungerende forhold skal preges av gjensidig respekt. Og det innebærer at man ikke bahendler hverandre som småunger. Til voksne man liker og respekterer sier man fra dersom de velger en ikke-konstruktiv, dysfunksjonell eller irrasjonell livsstil. Å la være å si fra til noen man liker er uaktuelt - det er nemlig åpenbart respektløst.

Ja, vi har alle folk i livet vårt vi ikke sier fra til. Slekt vi ikke egentlig bryr oss nok om. Mennesker vi tenker det ikke er vårt ansvar å være glade nok til å ta samtalen.  Men vår partner bør ikke være en av de vi salderer på det viset. For det er jo det vi gjør, når vi ikke sier fra. Vi salderer dem som en tapt sak. 

Anonymkode: 4f5ba...1ed

[Virrevirrevapp]

Å ta vare på helsa er et minimum, for egen og andres del. Etter 40 er det på tide å se på ens egne vaner, og fikse det som dukker opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 15.29):

Mener du med den siste setningen at du ikke har nevnt det for han på en ordentlig måte? Hvorfor har du i så fall tatt det valget? For jeg tenker at et fungerende forhold skal preges av gjensidig respekt. Og det innebærer at man ikke bahendler hverandre som småunger. Til voksne man liker og respekterer sier man fra dersom de velger en ikke-konstruktiv, dysfunksjonell eller irrasjonell livsstil. Å la være å si fra til noen man liker er uaktuelt - det er nemlig åpenbart respektløst.

Ja, vi har alle folk i livet vårt vi ikke sier fra til. Slekt vi ikke egentlig bryr oss nok om. Mennesker vi tenker det ikke er vårt ansvar å være glade nok til å ta samtalen.  Men vår partner bør ikke være en av de vi salderer på det viset. For det er jo det vi gjør, når vi ikke sier fra. Vi salderer dem som en tapt sak. 

Anonymkode: 4f5ba...1ed

Takk. Enig. Jeg har tatt opp ting gjentatte ganger. Ikke alltid like konstruktivt hvis ting har hopet seg opp litt skal jeg innrømme. Men har også fått råd fra psykolog og virkelig prøvd å forklare at det handler om respekt, livskvalitet og helse, og det handler også om trygghet. Hvis ikke han kan prioritere helse for verken sin egen skyld eller samlivets, så er det som å si det ikke er viktig nok. Ikke viktig å satse på eller jobbe for. Jeg synes ikke engang det er formildende at han ser meg forfalle uten å si fra - han burde absolutt bry seg! Det gir ikke mening for meg at ikke livspartnere kan mene noe om den andres valg, så lenge valgene man tar for seg selv faktisk påvirker andre. Jeg ser flere tråder her hvor folk mener man ikke kan be om endring hos partnere men jeg mener tvertimot at man må regne med å gjøre endringer iløpet av et langt samliv. Ingen er like når de er 20 som når de er 60.

 

ts

Anonymkode: 3b712...9a2

[lillevill]

Hvordan i alle dager har han fått så dårlige tenner? Brune stubber????? Det er ILLE. Ekstremt faktisk.  

Det som er skaden er vel at han ikke pusser og bruker tanntråd?

[AnonymBruker]

Dette handler også om verdier, Ts, livsverdier. Og på dette området så virker det rett og slett som om dere har vokst veldig langt fra hverandre på de årene dere har vært sammen.

Kan du leve med en mann som har så ulike livsverdier sammenlignet med deg?

Jeg vet at jeg ikke hadde greid det. For som du sier, så ville det gått utover respekten jeg hadde for ham, det hadde gått utover nærheten i forholdet, og det hadde gjort at tenningen hadde forsvunnet. Når han da ikke har noe ønske om eller vilje til å gjennomføre en livsstilsendring, da hadde forholdet vært over for min del.

Du har forsøkt å prate med ham om dette flere ganger. Du har gått til psykolog og der fått råd om hvordan håndtere ting og si ting til ham. Da tenker jeg at du har gjort mer enn nok. Du kan ikke endre ham!

Og da sitter du igjen med spørsmålet - hvordan ønsker du at livet ditt skal være fremover? Skal du fortsetteå leve med ham så må du nok bare akseptere at det du ser er slik det vil fortsette å være.

Anonymkode: 3617c...bfb

[lillevill]

Jeg forstår ikke helt dette med respekt jeg. Er det sånn at folk som ikke har god hygiene ikke fortjener respekt? Da kan man jo trekke det så langt at folk med dårlig psykisk helse eller som har depresjon ( pusser pga dette ikke tenner, vasker seg ikke ) ikke fortjener resepekt? Hvordan skal det gå med samfunnet da, om man ikke skal vise respekt mot mennesker som har dårlig hygiene? 

Jeg synes alle fortjener resepkt. Men jeg hadde så klart aldri valgt en sånn person som partner. Men resepkt skal de vel få?? De er da mennesker de og.

[Hermines]

lillevill skrev (39 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt dette med respekt jeg. Er det sånn at folk som ikke har god hygiene ikke fortjener respekt? Da kan man jo trekke det så langt at folk med dårlig psykisk helse eller som har depresjon ( pusser pga dette ikke tenner, vasker seg ikke ) ikke fortjener resepekt? Hvordan skal det gå med samfunnet da, om man ikke skal vise respekt mot mennesker som har dårlig hygiene? 

Jeg synes alle fortjener resepkt. Men jeg hadde så klart aldri valgt en sånn person som partner. Men resepkt skal de vel få?? De er da mennesker de og.

Jeg hadde nok også mistet respekten for mannnen om ga beng i egen helse.

Jeg er opptatt av å leve relativt sunt, for jeg ønsker jo at vi skal gå en fin alderdom i møte. Om Han hadde slitt med helsa og ikke hadde noen interesse av å gjøre noen tiltak - hadde jeg mistet en del av respekten ja.

 

Å dra frem folk som er psykisk syke i denne sammenhengen er jo bare urelevant.

[lillevill]

Hermines skrev (50 minutter siden):

Jeg hadde nok også mistet respekten for mannnen om ga beng i egen helse.

Jeg er opptatt av å leve relativt sunt, for jeg ønsker jo at vi skal gå en fin alderdom i møte. Om Han hadde slitt med helsa og ikke hadde noen interesse av å gjøre noen tiltak - hadde jeg mistet en del av respekten ja.

 

Å dra frem folk som er psykisk syke i denne sammenhengen er jo bare urelevant.

Det er ikke det, fordi mange psykisk syke sliter med hygiene. 

[lillevill]

Om man skal begynne å ikke ha respekt for en person som har dårlig hygiene så er man jo ute å kjører. Skal man liksom se ned på de eller ikke snakke med respekt til dem da? Forstår ikke hva dere tenker jeg. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke helt dette med respekt jeg. Er det sånn at folk som ikke har god hygiene ikke fortjener respekt? Da kan man jo trekke det så langt at folk med dårlig psykisk helse eller som har depresjon ( pusser pga dette ikke tenner, vasker seg ikke ) ikke fortjener resepekt? Hvordan skal det gå med samfunnet da, om man ikke skal vise respekt mot mennesker som har dårlig hygiene? 

Jeg synes alle fortjener resepkt. Men jeg hadde så klart aldri valgt en sånn person som partner. Men resepkt skal de vel få?? De er da mennesker de og.

Jeg kan jo vise folk respekt som et menneske som kanskje sliter veldig. En bruntenna fyr jeg møter på bussen, har min respekt.

Men en del av det å være i et forhold er jo å ta imot tilbakemeldinger fra partner for å leve et felles liv. Det oppleves som respektløst når en ikke får ha noen innflytelse på viktige livsvalg. Som f.eks det å oppsøke helsehjelp når man ikke har det bra. Man lever ikke aleine, i et forhold. 

Anonymkode: 7d23f...fbb

[AnonymBruker]

lillevill skrev (18 timer siden):

Hvordan i alle dager har han fått så dårlige tenner? Brune stubber????? Det er ILLE. Ekstremt faktisk.  

Det som er skaden er vel at han ikke pusser og bruker tanntråd?

Nei, skaden er på tennene.

Anonymkode: 3d9dc...259