Åpent forhold, biseksualitet og følelser i ulage

[AnonymBruker]

Kontekst: mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. Vi har to barn sammen. Vi har alltid samarbeidet godt om barn og husholdning, og krangler lite eller aldri. Stemningen er god. Vi har tidvis hatt lite sex, pga barn og stresset hverdag. Kan og legge til at det ene barnet vårt har utfordringer som har slitt ut oss som foreldre. Vi går ukentlig i veiledning for å kunne hjelpe barnet vårt på best mulig måte. For 10 år siden tok jeg mannen i å gå bak ryggen min. Han chattet og sendte nakenbilder til andre menn. Vi pratet oss i gjennom dette, og det er tilgitt. Han kom da ut som biseksuell til meg, noe jeg syns da var vanskelig. Han sa det kun gjaldt det seksuelle, og at følelser ikke var involvert. Han skulle aldri gjøre det igjen, og jeg har fått sjekke telefonen hans daglig (hvis jeg ønsket), siden han ble tatt «på fersken». Vi har hatt et stabilt og fint samliv etter hendelsen.

 

Nå spoler vi frem til nåtid: 

Mannen kom igjen til meg, og sa at han begjærer andre menn, og at det er noe han ikke klarer å gi slipp på. Han føler vi kun er venner, men han elsker meg, og ønsker sterkt å være sammen med meg. Jeg elsker også han. Han foreslo et åpent forhold, der vi begge kunne utforske hver vår seksualitet på hver vår kant. Jeg sa ja til dette, umiddelbart fordi jeg har hatt et lite øye til en gammel studievenn av meg (som også har hatt en flørtete tone). Jeg sa ja fordi jeg trodde det kunne være spennende, og fordi jeg ikke ville miste mannen min. Det ble halvveis et ultimatum; enten prøver vi åpent forhold og det går til helvete, eller så kommer vi til å gå til helvette på et tidspunkt uansett. Den kan jeg forstå. 
 

Nå har mannen min pratet med en annen mann, som han hadde kontakt med tidligere. Det er en ryddig mann, som min mann bryr seg om, og som han kan snakke om alt med. Jeg er ok med at han prater med andre, da jeg har gjort det samme. Kan også legge til at vår sex har eksplodert, og vi har aldri hatt sånn seksuell kontakt som vi har hatt den siste uken. Jeg opplever også at vi har ærlige samtaler, vi ler mer sammen, og gir hverandre rom og tid til å gjøre ting for oss selv (gå tur, ta et langt bad, møte venner). Alt i alt har vi som par det bedre enn på veldig mange år. 
 

Så til problemet. I dag har mannen dratt for å møte denne andre mannen som han har pratet med. Avtalen mellom meg og mannen er at det kun er en kaffe og en gåtur, da jeg ikke er klar for at han skal ligge med andre. Dette er ok, og respektert av begge mennene. Likevel lå jeg oppe til klokka 3 i natt og gråt, og våknet igjen 05.30 og gråt like mye da. Jeg strever enormt med at han skal møte andre, like andre, jeg er livredd for å ikke være god nok, og jeg er livredd for at følelser skal utvikle seg. Han har nemlig sagt nå at han ikke lenger vet om det kun handler om sex. Den andre mannen lever også i åpent forhold, og har en mannlig kjæreste som er ok med situasjonen. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg tror jeg knuser mitt eget hjerte ved å være med på et åpent forhold, og jeg tror jeg knuser meg helt ved å gå. Jeg vet ikke hva som er verst for meg. Vi går inn i en tid der mannen virkelig trenger min støtte og omsorg, da han skal i terapi for noe han opplevde lenge før vi ble sammen. Jeg er sånn sett låst også, fordi han trenger meg mer enn noen gang. Han sier han ikke klarer å gi slipp på meg, fordi han elsker meg så høyt. Jeg våkner på natta og tenker på at jeg bare vil dø, og både vurderer den ene og den andre metoden. Slike mørke tanker er ikke situasjonen sin skyld, det er et symptom på en diagnose jeg har (pmdd), og har vært sånn i perioder siden jeg var ungdom. 
 

Hvordan skal jeg overleve? Hvordan skal jeg unngå å bli knust, revet i filler? Og for de som kanskje tenker; dump han. Det er ikke så enkelt. Vi har ikke råd til å kjøpe leilighet/leie. Vi kommer til å ha barna 50/50, og barna blir boende i huset. Mannen skal i terapi, og vi sammen går i veiledning for det ene barnet vårt. Vi har et veldig godt liv sammen, men jeg vil heller ikke være den som nekter han å være seg selv eller som han føler han må gå bak ryggen til. Det har han heller ikke gjort nå, jeg har vært helt med på avtalen, selv om jeg ikke ønsket. Jeg ønsker ikke å ligge med andre heller, og syns alt har gått fryktelig fort. 
 

Om noen har lest så langt, takk. Kanskje jeg bare trengte å tømme meg anonymt til internettet. Jeg syns det er lettere å sette ord på livet skriftlig, da hodet mitt er kaotisk. 

Anonymkode: 421b3...c36

[AnonymBruker]

Føler med deg. Dette må være vanskelig, men dere må være åpne med hverandre, fortelle hva dere føler og kanskje finne en løsning på dette.  Dessverre ingen særlige konkrete råd fra meg.

Anonymkode: 8d207...15e

[AnonymBruker]

Kanskje det er lettere hvis han ikke forteller deg når han skal møte denne mannen? Da kan du mer late som at ingenting foregår 😅 Men du må nok jobbe med deg selv og egne tanker. Mannen din vil ha deg som sin livspartner. Dere har det bedre nå enn noensinne. Da er det ingen krise at han av og til ligger med en annen mann. 

Anonymkode: 55c31...0bd

[AnonymBruker]

Det er veldig dramatisk å si at du blir knust og revet i filler, forresten. Fokuser på deg selv og ting som gjør deg lykkelig, og fokuser på hva som gjør forholdet ditt verdt det for deg. Jeg er i et vanskelig forhold selv, har ofte lyst å bryte opp, men det er noe med den familien vi har bygget opp og som faktisk fungerer. Det er ikke så lett å kaste det på båten, så da må man prøve å leve med det som er vanskelig og fokusere på det som er bra.

Anonymkode: 55c31...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er veldig dramatisk å si at du blir knust og revet i filler, forresten. Fokuser på deg selv og ting som gjør deg lykkelig, og fokuser på hva som gjør forholdet ditt verdt det for deg. Jeg er i et vanskelig forhold selv, har ofte lyst å bryte opp, men det er noe med den familien vi har bygget opp og som faktisk fungerer. Det er ikke så lett å kaste det på båten, så da må man prøve å leve med det som er vanskelig og fokusere på det som er bra.

Anonymkode: 55c31...0bd

Syns du har gode, reflekterte tanker, men ønsker ikke at du sier at det er dramatisk det jeg skriver. For meg er det det, og det påvirker livet mitt med alt det innebærer; jobb, barn (relativt små), venner, selvfølelse. Jeg sitter med en følelse av å ikke være nok, og det er for meg opprivende og knusende. Det er mitt reaksjonsmønster fra tidligere forhold og barndom. 
 

Ellers er det «godt» å høre at flere er i et vanskelig forhold. Har du noen konkrete tips på hva du gjør for å klare å stå i det? Jeg ønsker å stå i det, fordi jeg ikke ønsker å gå i fra mannen som jeg elsker, men har ikke riktige verktøy for å håndtere det på en god måte. Jeg kan fortelle til mannen min og meg selv at jeg skal fokusere på de gode tingene, men sannheten presser seg frem og ut i panikkangst på nattestid. Jeg er flink til å fortelle alle at det går bra, men innerst inne gjør det ikke det. Jeg ser at det er jeg som har problemer, så derfor håper jeg at du har noen konkrete tips, og at du kan være mer raus i måten du skriver til meg på 😊 

-ts

Anonymkode: 421b3...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Syns du har gode, reflekterte tanker, men ønsker ikke at du sier at det er dramatisk det jeg skriver. For meg er det det, og det påvirker livet mitt med alt det innebærer; jobb, barn (relativt små), venner, selvfølelse. Jeg sitter med en følelse av å ikke være nok, og det er for meg opprivende og knusende. Det er mitt reaksjonsmønster fra tidligere forhold og barndom. 
 

Ellers er det «godt» å høre at flere er i et vanskelig forhold. Har du noen konkrete tips på hva du gjør for å klare å stå i det? Jeg ønsker å stå i det, fordi jeg ikke ønsker å gå i fra mannen som jeg elsker, men har ikke riktige verktøy for å håndtere det på en god måte. Jeg kan fortelle til mannen min og meg selv at jeg skal fokusere på de gode tingene, men sannheten presser seg frem og ut i panikkangst på nattestid. Jeg er flink til å fortelle alle at det går bra, men innerst inne gjør det ikke det. Jeg ser at det er jeg som har problemer, så derfor håper jeg at du har noen konkrete tips, og at du kan være mer raus i måten du skriver til meg på 😊 

-ts

Anonymkode: 421b3...c36

Beklager at du følte jeg var for streng. Jeg mener ikke at det er du som er problemet i forholdet. Det er helt legitimt å ikke ønske at partneren ligger med andre. Min gjør heller ikke det (så vidt jeg vet) men kan være ganske slem i væremåten sin overfor meg i perioder.

Jeg har ikke egentlig noen konkrete tips, da jeg tror det handler om personlighet. Jeg kan ikke kjenne meg igjen i å få panikkangst pga partner for eksempel. Jeg har vel heller en indre stemme som sier at dette kommer til å løse seg på en eller annen måte, og at det ikke er noen total krise om vi gjør det slutt. Mange gjør det, og det går helt fint. Nøkkelen er kanskje å jobbe med følelsen av at du absolutt trenger ham? Du vet innerst inne at du kommer til å klare deg uten ham. Hvis ikke så er det kanskje lurt å øve litt på det. Han kan ikke kreve sex med andre og bare regne med at du går med på det. Kanskje det faktisk er han som må velge, og du som må stille ultimatum? 

Fint dikt forresten, jeg skal ta det til meg.

Anonymkode: 55c31...0bd

[AnonymBruker]

Han vil ligge med andre, han skal i terapi, han vil ikke gi slipp på deg, han trenger støtte. Du har panikkangst, du gråter om nettene, du må godta alt du ikke ønsker, og du skal støtte ham. Hva slags egoistisk drittsekk er du egentlig gift med?

Anonymkode: 2d650...615

[no shame]

Mitt råd er å snakke om alt dette. Hvem som skal leve i åpen forhold eller ei, er opp til de involverte å bestemme men vær HELT ærlig, selv om det gjør vondt. 

Men de åpne forhold som lever og har det fint, snakker sammen om hver minste usikkerhet. Det åpnes alltid i tempoet til den som har strengest grenser og ønsker, og de er dønn ærlige mot hverandre. (Det er vel en gjenganger, også i monogame forhold).. 

Selv lever jeg som ikkemonogam, men kan med hånden på hjertet si at det ikke er for alle selv om det er for oss. Vanskelig å åpne opp også, da man ikke har fått tenkt på og prosessert ting som kan og vil dukke opp🤗Det å kjenne på usikkerheten, der man før kjente på trygghet, redselen for å ikke være bra nok, redselen for å bli forlatt. Han har nok alle disse tankene selv også. 

Håper det løser seg for dere 🤗

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Beklager at du følte jeg var for streng. Jeg mener ikke at det er du som er problemet i forholdet. Det er helt legitimt å ikke ønske at partneren ligger med andre. Min gjør heller ikke det (så vidt jeg vet) men kan være ganske slem i væremåten sin overfor meg i perioder.

Jeg har ikke egentlig noen konkrete tips, da jeg tror det handler om personlighet. Jeg kan ikke kjenne meg igjen i å få panikkangst pga partner for eksempel. Jeg har vel heller en indre stemme som sier at dette kommer til å løse seg på en eller annen måte, og at det ikke er noen total krise om vi gjør det slutt. Mange gjør det, og det går helt fint. Nøkkelen er kanskje å jobbe med følelsen av at du absolutt trenger ham? Du vet innerst inne at du kommer til å klare deg uten ham. Hvis ikke så er det kanskje lurt å øve litt på det. Han kan ikke kreve sex med andre og bare regne med at du går med på det. Kanskje det faktisk er han som må velge, og du som må stille ultimatum? 

Fint dikt forresten, jeg skal ta det til meg.

Anonymkode: 55c31...0bd

Takk, og jeg beklager at du har en partner som er slem i væremåten sin mot deg. Jeg skulle ønske du slapp det! 
 

Og takk for tanker, tips og råd. Jeg tar det til meg 🙂

-ts

Anonymkode: 421b3...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han vil ligge med andre, han skal i terapi, han vil ikke gi slipp på deg, han trenger støtte. Du har panikkangst, du gråter om nettene, du må godta alt du ikke ønsker, og du skal støtte ham. Hva slags egoistisk drittsekk er du egentlig gift med?

Anonymkode: 2d650...615

🤷‍♀️ jeg elsker han, og han er smertelig klar over at han er egoistisk. Jeg velger jo likevel å ikke gå, fordi jeg så gjerne vil være med ham. Han har opplevd ting som innebærer en tøff vei å gå for han, og han trenger støtte. Det skal jeg gi, uavhengig av om vi er sammen eller ei. Han ønsker også at jeg skal utforske min seksualitet, så det går begge veier. Mitt problem er at jeg ikke er helt der. Han har hatt lang tid til å prosessere og tenke gjennom dette, jeg fikk det i fanget som Lyn fra klar himmel for to uker siden. Jeg håper at med tid og stunder vil ting gå seg til..

Han er forøvrig verdens snilleste person. Han er en fantastisk far til våre barn, han ønsker at alle rundt skal ha det bra, så han lider av at jeg har det tungt også. 
-ts

Anonymkode: 421b3...c36

[AnonymBruker]

no shame skrev (1 time siden):

Mitt råd er å snakke om alt dette. Hvem som skal leve i åpen forhold eller ei, er opp til de involverte å bestemme men vær HELT ærlig, selv om det gjør vondt. 

Men de åpne forhold som lever og har det fint, snakker sammen om hver minste usikkerhet. Det åpnes alltid i tempoet til den som har strengest grenser og ønsker, og de er dønn ærlige mot hverandre. (Det er vel en gjenganger, også i monogame forhold).. 

Selv lever jeg som ikkemonogam, men kan med hånden på hjertet si at det ikke er for alle selv om det er for oss. Vanskelig å åpne opp også, da man ikke har fått tenkt på og prosessert ting som kan og vil dukke opp🤗Det å kjenne på usikkerheten, der man før kjente på trygghet, redselen for å ikke være bra nok, redselen for å bli forlatt. Han har nok alle disse tankene selv også. 

Håper det løser seg for dere 🤗

Tusen takk for gode råd og tanker - jeg tar de med meg! 😊 

-ts

Anonymkode: 421b3...c36

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

🤷‍♀️ jeg elsker han, og han er smertelig klar over at han er egoistisk. Jeg velger jo likevel å ikke gå, fordi jeg så gjerne vil være med ham. Han har opplevd ting som innebærer en tøff vei å gå for han, og han trenger støtte. Det skal jeg gi, uavhengig av om vi er sammen eller ei. Han ønsker også at jeg skal utforske min seksualitet, så det går begge veier. Mitt problem er at jeg ikke er helt der. Han har hatt lang tid til å prosessere og tenke gjennom dette, jeg fikk det i fanget som Lyn fra klar himmel for to uker siden. Jeg håper at med tid og stunder vil ting gå seg til..

Han er forøvrig verdens snilleste person. Han er en fantastisk far til våre barn, han ønsker at alle rundt skal ha det bra, så han lider av at jeg har det tungt også. 
-ts

Anonymkode: 421b3...c36

Han er ikke verdens snilleste når han er egoistisk.... Han lider av at du har det vondt, så når han er egoistisk og sårer deg er det synd på han? Du sier du skal støte han, men hvorfor skal ikke han støte deg? Hvorfor har du bare hat 2 uker til å tenke på dette? Det høres ikke ut som om der er noe rom for deg her i det helle tatt! Det går ikke begge veier når han ønsker at "du skal utforske din sexualitet", for det er ikke dit ønske mens hans. Han ønsker at han skal lige med andre menn og han ønsker at du skal lige med andre menn, det er hans ønsker som ikke tar hensyn til dine ønsker, behov eller følelser på noen måter.

 

Åpent forhold kommer til å ødelege dere når det ikke er noe dere begge ønsker! I tileg har dere barn, da er det ansvarlige tingen å gjøre å gå fra hverandre før dere har ødelgat dere selv helt. Du kommer til å ha det bedre allene en med en mann som ikke gir deg det du trenger. Eventelt får du det bedre om du krever bitte lit rom i forholdet og mannen greier å forholde seg til det (greier han ikke å begynne å ta hensyn får du det bedre når du går). For åpent forhold er vanskelig selv for menesker som ønsker det, med dette utgangspunktet er det meningsløst å prøve. Du kan ikke rede andre om du drukner selv, så vær så snil å red deg selv her! Om du ikke greier å redde deg selv så tenk på barna dine, de fortjener en lykelig mor som ikke har panik angst og griner seg gjenom natten på grund av mannen som svikter henne. Du er mye sterkere en du tror❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 11.55):

Kontekst: mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. Vi har to barn sammen. Vi har alltid samarbeidet godt om barn og husholdning, og krangler lite eller aldri. Stemningen er god. Vi har tidvis hatt lite sex, pga barn og stresset hverdag. Kan og legge til at det ene barnet vårt har utfordringer som har slitt ut oss som foreldre. Vi går ukentlig i veiledning for å kunne hjelpe barnet vårt på best mulig måte. For 10 år siden tok jeg mannen i å gå bak ryggen min. Han chattet og sendte nakenbilder til andre menn. Vi pratet oss i gjennom dette, og det er tilgitt. Han kom da ut som biseksuell til meg, noe jeg syns da var vanskelig. Han sa det kun gjaldt det seksuelle, og at følelser ikke var involvert. Han skulle aldri gjøre det igjen, og jeg har fått sjekke telefonen hans daglig (hvis jeg ønsket), siden han ble tatt «på fersken». Vi har hatt et stabilt og fint samliv etter hendelsen.

 

Nå spoler vi frem til nåtid: 

Mannen kom igjen til meg, og sa at han begjærer andre menn, og at det er noe han ikke klarer å gi slipp på. Han føler vi kun er venner, men han elsker meg, og ønsker sterkt å være sammen med meg. Jeg elsker også han. Han foreslo et åpent forhold, der vi begge kunne utforske hver vår seksualitet på hver vår kant. Jeg sa ja til dette, umiddelbart fordi jeg har hatt et lite øye til en gammel studievenn av meg (som også har hatt en flørtete tone). Jeg sa ja fordi jeg trodde det kunne være spennende, og fordi jeg ikke ville miste mannen min. Det ble halvveis et ultimatum; enten prøver vi åpent forhold og det går til helvete, eller så kommer vi til å gå til helvette på et tidspunkt uansett. Den kan jeg forstå. 
 

Nå har mannen min pratet med en annen mann, som han hadde kontakt med tidligere. Det er en ryddig mann, som min mann bryr seg om, og som han kan snakke om alt med. Jeg er ok med at han prater med andre, da jeg har gjort det samme. Kan også legge til at vår sex har eksplodert, og vi har aldri hatt sånn seksuell kontakt som vi har hatt den siste uken. Jeg opplever også at vi har ærlige samtaler, vi ler mer sammen, og gir hverandre rom og tid til å gjøre ting for oss selv (gå tur, ta et langt bad, møte venner). Alt i alt har vi som par det bedre enn på veldig mange år. 
 

Så til problemet. I dag har mannen dratt for å møte denne andre mannen som han har pratet med. Avtalen mellom meg og mannen er at det kun er en kaffe og en gåtur, da jeg ikke er klar for at han skal ligge med andre. Dette er ok, og respektert av begge mennene. Likevel lå jeg oppe til klokka 3 i natt og gråt, og våknet igjen 05.30 og gråt like mye da. Jeg strever enormt med at han skal møte andre, like andre, jeg er livredd for å ikke være god nok, og jeg er livredd for at følelser skal utvikle seg. Han har nemlig sagt nå at han ikke lenger vet om det kun handler om sex. Den andre mannen lever også i åpent forhold, og har en mannlig kjæreste som er ok med situasjonen. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg tror jeg knuser mitt eget hjerte ved å være med på et åpent forhold, og jeg tror jeg knuser meg helt ved å gå. Jeg vet ikke hva som er verst for meg. Vi går inn i en tid der mannen virkelig trenger min støtte og omsorg, da han skal i terapi for noe han opplevde lenge før vi ble sammen. Jeg er sånn sett låst også, fordi han trenger meg mer enn noen gang. Han sier han ikke klarer å gi slipp på meg, fordi han elsker meg så høyt. Jeg våkner på natta og tenker på at jeg bare vil dø, og både vurderer den ene og den andre metoden. Slike mørke tanker er ikke situasjonen sin skyld, det er et symptom på en diagnose jeg har (pmdd), og har vært sånn i perioder siden jeg var ungdom. 
 

Hvordan skal jeg overleve? Hvordan skal jeg unngå å bli knust, revet i filler? Og for de som kanskje tenker; dump han. Det er ikke så enkelt. Vi har ikke råd til å kjøpe leilighet/leie. Vi kommer til å ha barna 50/50, og barna blir boende i huset. Mannen skal i terapi, og vi sammen går i veiledning for det ene barnet vårt. Vi har et veldig godt liv sammen, men jeg vil heller ikke være den som nekter han å være seg selv eller som han føler han må gå bak ryggen til. Det har han heller ikke gjort nå, jeg har vært helt med på avtalen, selv om jeg ikke ønsket. Jeg ønsker ikke å ligge med andre heller, og syns alt har gått fryktelig fort. 
 

Om noen har lest så langt, takk. Kanskje jeg bare trengte å tømme meg anonymt til internettet. Jeg syns det er lettere å sette ord på livet skriftlig, da hodet mitt er kaotisk. 

Anonymkode: 421b3...c36

Slik jeg leser situasjonen så elsker mannen din deg, men ikke på samme måte som du elsker han. Jeg tror at han ønsker at dere holder "fortet" slik det er idag, men jeg forstår det sånn også at han ønsker å ha forhold til en mann og det er ikke kun snakk om sex slik planen var. Da er det ikke lengre bare snakk om å utforske egen seksualitet. Han ønsker å få alt og gi slipp på ingenting. Det er svært egoistisk ovenfor deg. 

Hvis jeg selv hadde stått i situasjonen så hadde jeg valgt å gå. Trenger ikke å bety at man kutter vedkommende 100% fra livet sitt, noen greier fint å samarbeide som gode venner - men for meg hadde det vært helt tydelig at mannen hadde krevd noe jeg ikke kunne gitt han uten å ødelegge meg selv. Jeg ville heller blitt "knust" av en skilsmisse enn å bli "knust" gjentatte ganger mannen skulle dratt å møtt noen andre - som han attpå til har hintet er også følelser involvert. 

Håper dere finner ut av det. Og at du ikke finner deg i mer av dette. Du kan fint gi støtte ifbm det han skal i terapi for, uten å finne deg i det andre. Uansett lov å trekke tilbake hele avtalen hvis du kjenner på at dette blir for mye og ugreit for deg. 

Anonymkode: 1f53c...ad8

[AnonymBruker]

Uff, for en sorg du står i. Føler med deg. Mulig for deg å få en profesjonell å snakke med, brette ut situasjonen og sortere hva som er hva med? Vet at det som regel er lang ventetid med mindre du har råd til å kjøpe privat.. Prest? Selv om du kanskje ikke er religiøs er de ihvertfall trent til å snakke med folk i livskrise..

Anonymkode: 27d93...357

[AnonymBruker]

Hei igjen. Vi hadde en lang og fin prat i går. Vond prat, men en nødvendig prat. Vi ble enige om å gi det litt mer tid. Han skal i terapi, jeg skal i pårørendesamtale ang det han har opplevd, jeg skal vurdere psykolog for mine «issues» fra barndom og tidligere forhold. Vi ble enige om å ikke møte noen andre enda, men at vi tar tiden til hjelp. Mest sannsynlig blir det et brudd på sikt, og det vet vi begge to. Han er veldig lei seg fordi han er egoistisk, krever altfor mye, og fordi han sårer meg (uten å ville det!). Så får vi se.. Jeg tar en dag om gangen nå.. Takk for tilbakemeldinger og gode tanker herifra. Jeg har ingen venner jeg kan prate med om dette, så jeg har båret mye smerte de siste ukene. Det har vært godt å bare få det ut et sted. 
Ts

Anonymkode: 421b3...c36