Samboer løy på parterapi

[PurpleTuliip]

Hvorfor gidder du være kjæreste med en som behandler deg som dette. Hvis dere ikke har barn så skjønner jeg ikke vitsen med å jobbe med dette forholdet. Det er jo hovedsaklig deg i det alene virker det som. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Han vil ikke være single. Han forstår ikke hvorfor jeg snakker om å flytte. 

Kjempe spesielt at han klager på å ikke få ro etter jobb, når han får dette hver eneste dag. I tillegg sover han lenge både lørdager og søndager. Selv når jeg har hatt all nattevåk med baby så må jeg forstå at han er sliten fra jobb. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Han høres jo stokk dum ut. Finn deg en fyr som bryr seg om deg. 

Anonymkode: 63872...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han kunne tenke seg å leve totalt adskilte liv der han driver med sitt og jeg er husmor. Han vil ikke at jeg skal flytte og han vil heller ikke gi etter for det jeg måtte ha behov for. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Har han sagt det? Seriøst, bare gå. Ikke kast bort tiden på denne fyren.

Anonymkode: 63872...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva burde jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Det er jo ikke håp for dette forholdet.

Anonymkode: f004f...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Så når jeg ikke sier noe som helst og bare utfører så maser jeg? Selv om han ber meg hver dag om å ordne middag?

Anonymkode: 87cc6...4fb

Ja. Det er sannsynligvis sånn han ser det. Han forventer at du er husmor - som ikke klager.

Vet du hvorfor han er sånn? Jobber han 150 % mens du jobber 50? 

Anonymkode: 28991...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har forsøkt lenge å finne et vennskap i forholdet, ha kjærestetid, finne på noe sammen og søkt etter generelt å bruke mer tid med hverandre. 

Samboers svar på dette er at han ikke ser noe grunn til det. Han vil ikke finne på noe med meg, alle forslagene jeg kommer med er feil og han har ingen forslag til noe. Han mener at jeg reagerer feil i dagligdagse samtaler så han ønsker heller å prate med venner enn å prate med meg. 

I tiden mellom timene har jeg tenkt at jeg holder på å gi opp. Hvorfor ønsker jeg å bruke tid med noen som ikke vil bruke tid med meg? Som kommenterer mine feil hele tiden og ikke klarer å komme videre fra det. Om vi så finner på noe sammen så blir jeg på vakt for å ikke irritere han på noen måte. Jeg holder igjen en veldig stor del av meg selv fordi han ikke liker hele meg som jeg er. Og over mange år med kommentarer så klarer jeg ikke lengre å stå i alt det negative som da kommer.

Så jeg har sluttet å prøve å være morsom eller å ha det gøy, for han misforstår meg og det ender i konflikt. Jeg har sluttet å prøve å få han med på ting, for han vil ikke. Jeg har sluttet å prate med han om ting, for det jeg sier irriterer han. 

Vi kan fortsette som nå, men da blir det snart slutt. I tillegg har jeg 8 erfaringer det siste året med lovnader som ikke blir holdt. Så jeg kjenner på tillitsproblemer. 

Dette var temaet for møtet. 

Det avsluttes slik som forklart. Han nektet for alt jeg kom med, kunne ikke svare på hvorfor ting var som de var, svarte at han ble slik pga noe annet ved meg. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Han liker ikke å bruke tid med deg. Han har deg som hushjelp. Spørs om han liker deg som person. Jeg har mine tvil...

Kan ikke skjønne at du ønsker å være i et forhold med han...

Anonymkode: f004f...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Det er sannsynligvis sånn han ser det. Han forventer at du er husmor - som ikke klager.

Vet du hvorfor han er sånn? Jobber han 150 % mens du jobber 50? 

Anonymkode: 28991...449

Vi jobber like mye og begge har fysisk tunge yrker. Vi bidrar likt økonomisk. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Han kunne tenke seg å leve totalt adskilte liv der han driver med sitt og jeg er husmor. Han vil ikke at jeg skal flytte og han vil heller ikke gi etter for det jeg måtte ha behov for. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

så flytt selv da, eller finn deg et annet sted å være, ta med ungene og bare dra bor tnoen dager - legg igjen en lapp på kjøkkenbordet om at dere blir borte en stund så han får hvile, ikke si noe om hvor lenge en stund er og la vær å svare når han ringer.. send en melding, vi dro bort for at du skulle få hvilt deg litt, vi snakkes senere. Ikke noe om når senere er - bare la han henge litt alene noen dager. Marker deg! 

Anonymkode: fa298...9f4

[AnonymBruker]

Hva med å ordne time på familievernkontoret? Begynner å innse at du fortjener bedre, og faktisk planlegge en bedre hverdag for deg og barnet ditt? Han der er ikke noe å spare på. For din egen selvrespekt! Dere har ikke behov for mer vennskap i kjæresteforholdet, fordi han er ikke en kjæreste, ikke en far, han er en snylter. 

Anonymkode: 6a466...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har spurt i flere av timene "hva skal du egentlig med meg i livet ditt?" Men dette får jeg ikke svar på. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Du må faktisk snu på spørsmålet. Hva skal DU med HAN i ditt i liv?

Han får jo kjempemasse ut av å deg i sitt liv. Han får servert mat hver dag, han får sove ut, han får et rent og pent hjem, han får rene klær, han får spredt gene sine, han får null ansvar. Han lever med respekt som en konge og ansvar som en baby. Hvorfor i alle dager skulle han ønske å endre på dette??

Anonymkode: f004f...10e

[AnonymBruker]

Må ha føltes godt ut for han at du går i nekt med en gang. Slo det deg? Du er ikke enig men det er sånn han opplever det. Disse to tingene kan være sant samtidig.

Anonymkode: c0003...4da

[AnonymBruker]

Dette er en utrolig vanskelig situasjon for deg, spesielt når det føles som om du blir beskyldt for noe som ikke stemmer.

Kanskje det kan være lurt å ta et steg tilbake og tenke på hva du ønsker å få ut av situasjonen og forholdet. Det kan være nyttig å sette noen grenser på en rolig måte. Hvis du føler at du gjør alt for ham uten å få noe tilbake, er det helt rimelig å redusere innsatsen din.

Kanskje du kan trekke deg litt tilbake fra å ta ansvar for alt og se hvordan han reagerer. På samme tid, kanskje dere kan ha en samtale utenfor terapirommet, hvor du kan uttrykke dine følelser og spørre ham hvordan han ser på situasjonen. Hvis han ikke vil møte deg på halvveien, er det viktig at du også tenker på hva du trenger for å ha det bra.

Når det kommer til terapitimen; Forståelig at du følte deg oversett i terapitimen, og det må ha vært utrolig frustrerende. Det er viktig at du tar opp dette med terapeuten neste gang, enten alene eller sammen med partneren, for at dine følelser skal bli tatt på alvor. Kanskje terapeuten kan hjelpe dere å finne en bedre balanse i samtalene. Terapi skal være en trygg plass hvor begge parter blir hørt og forstått, så om du føler at det ikke skjer, kan det være lurt å reflektere over hva du ønsker fra terapien.

Du fortjener å bli sett. 

Anonymkode: eaa73...a97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Han vil ikke være single. Han forstår ikke hvorfor jeg snakker om å flytte. 

Kjempe spesielt at han klager på å ikke få ro etter jobb, når han får dette hver eneste dag. I tillegg sover han lenge både lørdager og søndager. Selv når jeg har hatt all nattevåk med baby så må jeg forstå at han er sliten fra jobb. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Det er rett og slett gaslighting han driver på med.

Gjør deg selv en tjenste og forlat den drittsekken av en guttekvalp du er med. Han har null ønsker eller intensjoner om å endre oppførsel. Du kommer til å slite deg ut pga han om du blir i dette forholdet. Kontakt fkv og få den obligatoriske meklingen. Få overført pappapermen til deg selv og. Så snart du får du den mannebabyen, vil hverdagen din bli mye bedre!

Anonymkode: f004f...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er en utrolig vanskelig situasjon for deg, spesielt når det føles som om du blir beskyldt for noe som ikke stemmer.

Kanskje det kan være lurt å ta et steg tilbake og tenke på hva du ønsker å få ut av situasjonen og forholdet. Det kan være nyttig å sette noen grenser på en rolig måte. Hvis du føler at du gjør alt for ham uten å få noe tilbake, er det helt rimelig å redusere innsatsen din.

Kanskje du kan trekke deg litt tilbake fra å ta ansvar for alt og se hvordan han reagerer. På samme tid, kanskje dere kan ha en samtale utenfor terapirommet, hvor du kan uttrykke dine følelser og spørre ham hvordan han ser på situasjonen. Hvis han ikke vil møte deg på halvveien, er det viktig at du også tenker på hva du trenger for å ha det bra.

Når det kommer til terapitimen; Forståelig at du følte deg oversett i terapitimen, og det må ha vært utrolig frustrerende. Det er viktig at du tar opp dette med terapeuten neste gang, enten alene eller sammen med partneren, for at dine følelser skal bli tatt på alvor. Kanskje terapeuten kan hjelpe dere å finne en bedre balanse i samtalene. Terapi skal være en trygg plass hvor begge parter blir hørt og forstått, så om du føler at det ikke skjer, kan det være lurt å reflektere over hva du ønsker fra terapien.

Du fortjener å bli sett. 

Anonymkode: eaa73...a97

Jeg har gjort det i to uker allerede angående huslige ting. Nå har jeg 2 uker å ta igjen. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

Om du fortsetter forholdet så er du ryggradløs og bare dum, og da ville ikke jeg syns synd på deg

Anonymkode: 49d6e...18b

[Beloved]

Tenker partneren til TS ser omtrent slik på situasjonen om ettermiddagene:

Han kommer hjem fra jobb, sliten. Kona står på kjøkkenet og lager mat. Han slenger seg ned på sofaen. Så kommer det et sukk eller en ufin frase fra TS fordi hun mister øsa i gulvet eller vannet koker over eller sausen svir seg fordi barnet stjeler oppmerksomhet. Han prøver å slappe av, men nå blir han småstresset og får dårlig samvittighet, og da klarer han ikke å slappe skikkelig av. Så sitter de og spiser, ungen griser og tuller, TS ordner opp - igjen blir mannen enda mer sliten og irritert, litt på seg selv og litt på TS som selv om hun ikke SPØR om hjelp, SER UT SOM hun trenger hjelp, og det er jo minst like ille. 

Og så rydder TS av bordet, vasker klær, tar seg av ungen en liten stund og ENDELIG kan han slappe helt av litt - men så begynner hun å mase om hvordan dagen hennes har vært, hvilke planer hun har for morgendagen, hva de må huske å pakke til barnehagen eller at de skal i selskap i helga eller at det er foreldremøte på tirsdag eller noe, og da blir han stresset IGJEN og så fikk han bare totalt sett slappet av på sofaen i en halvtime selv om han LÅ DER i 3-4 timer, fordi det skjedde ting rundt ham som enten irriterte ham eller ga ham dårlig samvittighet eller begge deler.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere har vært hos en dårlig terapeut, begge parter skal få mulighet til å si sin versjon uten å bli avbrutt🩷

Anonymkode: 8f4dc...1c8

Enig, bytt terapaut! Dårlig arbeid, og i tilegg ikke la deg få komme til orde og ordne litt før dere går.derfra, som gjør at dere no garantert krangler og er mer uenig og har det mer vanskelig enn før dere gikk inn den døren, riktig?

Anonymkode: a56de...600

[AnonymBruker]

Beloved skrev (4 minutter siden):

LÅ DER i 3-4 timer

Ja tenke seg til. Ikke få lov til å ligge i 3-4 timer etter jobb når man har småbarn som legger seg Kl 20. Makan. 

Anonymkode: 0c639...a8a

[AnonymBruker]

Beloved skrev (6 minutter siden):

Tenker partneren til TS ser omtrent slik på situasjonen om ettermiddagene:

Han kommer hjem fra jobb, sliten. Kona står på kjøkkenet og lager mat. Han slenger seg ned på sofaen. Så kommer det et sukk eller en ufin frase fra TS fordi hun mister øsa i gulvet eller vannet koker over eller sausen svir seg fordi barnet stjeler oppmerksomhet. Han prøver å slappe av, men nå blir han småstresset og får dårlig samvittighet, og da klarer han ikke å slappe skikkelig av. Så sitter de og spiser, ungen griser og tuller, TS ordner opp - igjen blir mannen enda mer sliten og irritert, litt på seg selv og litt på TS som selv om hun ikke SPØR om hjelp, SER UT SOM hun trenger hjelp, og det er jo minst like ille. 

Og så rydder TS av bordet, vasker klær, tar seg av ungen en liten stund og ENDELIG kan han slappe helt av litt - men så begynner hun å mase om hvordan dagen hennes har vært, hvilke planer hun har for morgendagen, hva de må huske å pakke til barnehagen eller at de skal i selskap i helga eller at det er foreldremøte på tirsdag eller noe, og da blir han stresset IGJEN og så fikk han bare totalt sett slappet av på sofaen i en halvtime selv om han LÅ DER i 3-4 timer, fordi det skjedde ting rundt ham som enten irriterte ham eller ga ham dårlig samvittighet eller begge deler.

 

Nei. Jeg sier ikke et ord til han. Jeg kunne like godt teipa over munnen min. Det hender jeg spør om han har planer for uka. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[Beloved]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Jeg sier ikke et ord til han. Jeg kunne like godt teipa over munnen min. Det hender jeg spør om han har planer for uka. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Ja da ble han vel stresset over at du IKKE fortalte ham planene da, så han måtte prøve å tenke seg frem til hva som skulle skje denne uka selv.