Samboer løy på parterapi

[AnonymBruker]

Hele timen endte veldig ufint. Han sier noe som ikke stemmer i det hele tatt og jeg blir "tatt" på dette.

Han sa at han er så lei av mas fra ende til annen så fort han kommer inn døra etter jobb. Jeg må forstå hvor sliten han er og st han trenger ro. Terapeuten spør "hører du hva han sier? Forstår du hva han sier?" 

Jeg svarer at du har det jo ikke sånn! Du får legge deg på sofaen, du blir ikke bedt om noe, ikke vasker du klær, ikke rydder du, ikke bretter du klær, du får middag servert og ryddet opp. Terapeuten gjentar seg. Og jeg svarer ja jeg forstår og hører, men han har det ikke sånn.

Samboer blir sur, høylytt og gir seg ikke. Jeg spør tilslutt "hvordan vil du heller ha det ift nå og hvem maser på deg?" Han ber meg om å drite i det og vil avslutte møtet før han blir mer sur. 

Jeg får ikke si noe mer, jeg ønsket å si at han lyver, men jeg bare gråter. Han får ikke spørsmål om å gjøre noe som helst etter jobb, jeg lar han sove på sofaen og ordner alt for at han skal hvile. For den frasen har jeg hørt før og han har allerede fått det som han vil der. Utrolig urettferdig at han skal lyve slik for å finne på noe å ta meg på.

Hva burde jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[rockybalboa]

Høres "enkelt ut". Gjør det slutt, du vil ha det bedre alene til du finner en skikkelig mann.

[AnonymBruker]

Fikk ikke du sagt noe som din samboer skulle vise forståelse for?

Anonymkode: 8f4dc...1c8

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg, tror jeg at jeg hadde tatt opp dette i en samtale dere to i mellom. Rolig og saklig. Jeg ville sagt at om han ikke ønsker å være ærlig og samarbeide i parterapi, så flytter jeg ut. Det er liksom siste mulighet når forholdet er skakkjørt til å få hjelp, også velger han å drite fullstendig i det. Du kan ikke fikse det alene.

Anonymkode: 37565...fc2

[Carrot]

Si fra, enten er du ærlig i terapitimene eller så er vi ferdig som par. 

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk ikke du sagt noe som din samboer skulle vise forståelse for?

Anonymkode: 8f4dc...1c8

Hva mener du? 

vi har behov for å rydde opp i forholdet vårt. Vi trenger ikke løgner for å gjøre det verre. Man får ta opp faktiske ting som de er, begge veier. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Hva mener du? 

vi har behov for å rydde opp i forholdet vårt. Vi trenger ikke løgner for å gjøre det verre. Man får ta opp faktiske ting som de er, begge veier. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Din samboer forklarte sin versjon, og terapeut spurte deg om du hørte og forsto - men fikk ikke du si noe som terapeuten ba din samboer om å høre og forstå? 

Anonymkode: 8f4dc...1c8

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt lenge å finne et vennskap i forholdet, ha kjærestetid, finne på noe sammen og søkt etter generelt å bruke mer tid med hverandre. 

Samboers svar på dette er at han ikke ser noe grunn til det. Han vil ikke finne på noe med meg, alle forslagene jeg kommer med er feil og han har ingen forslag til noe. Han mener at jeg reagerer feil i dagligdagse samtaler så han ønsker heller å prate med venner enn å prate med meg. 

I tiden mellom timene har jeg tenkt at jeg holder på å gi opp. Hvorfor ønsker jeg å bruke tid med noen som ikke vil bruke tid med meg? Som kommenterer mine feil hele tiden og ikke klarer å komme videre fra det. Om vi så finner på noe sammen så blir jeg på vakt for å ikke irritere han på noen måte. Jeg holder igjen en veldig stor del av meg selv fordi han ikke liker hele meg som jeg er. Og over mange år med kommentarer så klarer jeg ikke lengre å stå i alt det negative som da kommer.

Så jeg har sluttet å prøve å være morsom eller å ha det gøy, for han misforstår meg og det ender i konflikt. Jeg har sluttet å prøve å få han med på ting, for han vil ikke. Jeg har sluttet å prate med han om ting, for det jeg sier irriterer han. 

Vi kan fortsette som nå, men da blir det snart slutt. I tillegg har jeg 8 erfaringer det siste året med lovnader som ikke blir holdt. Så jeg kjenner på tillitsproblemer. 

Dette var temaet for møtet. 

Det avsluttes slik som forklart. Han nektet for alt jeg kom med, kunne ikke svare på hvorfor ting var som de var, svarte at han ble slik pga noe annet ved meg. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Din samboer forklarte sin versjon, og terapeut spurte deg om du hørte og forsto - men fikk ikke du si noe som terapeuten ba din samboer om å høre og forstå? 

Anonymkode: 8f4dc...1c8

Hver gang jeg skulle svare ble jeg overdøvet av han. Og når han overdøver meg så bryter hun inn i tillegg. Så var møtet avsluttet. Alt jeg sa var det ingen som hørte for samboer sørget for å prate høyere. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

Bytt terapeut asap

Anonymkode: 3bb9c...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hver gang jeg skulle svare ble jeg overdøvet av han. Og når han overdøver meg så bryter hun inn i tillegg. Så var møtet avsluttet. Alt jeg sa var det ingen som hørte for samboer sørget for å prate høyere. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Dere har vært hos en dårlig terapeut, begge parter skal få mulighet til å si sin versjon uten å bli avbrutt🩷

Anonymkode: 8f4dc...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere har vært hos en dårlig terapeut, begge parter skal få mulighet til å si sin versjon uten å bli avbrutt🩷

Anonymkode: 8f4dc...1c8

Samboer følte at han ikke ble hørt så han ville gå fra timen. Hun lovet dermed at neste time skal bare handle om han. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

Hver gang jeg spurte samboer hva han tenkte og følte så ristet han bare på hodet. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

Trenger ikke å være en løgn fordi. Det er slik han føler det. Jeg følte jeg aldri spurte min mann om noe jeg heller. Men han følte at han konstant gjorde ting feil. La ting feil og slik. Jeg gikk i meg selv. Og han gikk i seg selv. Vi har det mye bedre no. No trenger jeg ikke å spørre om han kan ta ut av oppvaskmaskinen. For han vet at han ikke får noe påpeking om at det ble lagt feil. Jeg legger det bare på plass når jeg ser noe ligger feil. Han tenker ikke over hvor han finner ting slik jeg gjør. Jeg tenker. Rart at han ikke vet at ostehøvelen aldri har ligget der. Men han tenker ikke over det. Jeg følte at han konstant kritiserte meg jeg å. Men han gjorde jo ikke det. Var bare de ordene som festet seg. Han er veldig flink til å skryte av meg. No legger jeg merke til det. Det gjorde jeg ikke før. 

Anonymkode: ac777...d2c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hele timen endte veldig ufint. Han sier noe som ikke stemmer i det hele tatt og jeg blir "tatt" på dette.

Han sa at han er så lei av mas fra ende til annen så fort han kommer inn døra etter jobb. Jeg må forstå hvor sliten han er og st han trenger ro. Terapeuten spør "hører du hva han sier? Forstår du hva han sier?" 

Jeg svarer at du har det jo ikke sånn! Du får legge deg på sofaen, du blir ikke bedt om noe, ikke vasker du klær, ikke rydder du, ikke bretter du klær, du får middag servert og ryddet opp. Terapeuten gjentar seg. Og jeg svarer ja jeg forstår og hører, men han har det ikke sånn.

Samboer blir sur, høylytt og gir seg ikke. Jeg spør tilslutt "hvordan vil du heller ha det ift nå og hvem maser på deg?" Han ber meg om å drite i det og vil avslutte møtet før han blir mer sur. 

Jeg får ikke si noe mer, jeg ønsket å si at han lyver, men jeg bare gråter. Han får ikke spørsmål om å gjøre noe som helst etter jobb, jeg lar han sove på sofaen og ordner alt for at han skal hvile. For den frasen har jeg hørt før og han har allerede fått det som han vil der. Utrolig urettferdig at han skal lyve slik for å finne på noe å ta meg på.

Hva burde jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Oppsøk en skilsmisseadvokat i stedet.  Cant fix stupid 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trenger ikke å være en løgn fordi. Det er slik han føler det. Jeg følte jeg aldri spurte min mann om noe jeg heller. Men han følte at han konstant gjorde ting feil. La ting feil og slik. Jeg gikk i meg selv. Og han gikk i seg selv. Vi har det mye bedre no. No trenger jeg ikke å spørre om han kan ta ut av oppvaskmaskinen. For han vet at han ikke får noe påpeking om at det ble lagt feil. Jeg legger det bare på plass når jeg ser noe ligger feil. Han tenker ikke over hvor han finner ting slik jeg gjør. Jeg tenker. Rart at han ikke vet at ostehøvelen aldri har ligget der. Men han tenker ikke over det. Jeg følte at han konstant kritiserte meg jeg å. Men han gjorde jo ikke det. Var bare de ordene som festet seg. Han er veldig flink til å skryte av meg. No legger jeg merke til det. Det gjorde jeg ikke før. 

Anonymkode: ac777...d2c

Slik er det hos oss: 

Når han kommer hjem sier jeg hei og hvor lang tid det er til middag. 

Han legger seg på sofaen, barnet leker på rommet. Mens jeg lager middag så rydder jeg her og der og følger opp barnets behov. Så serverer jeg middag til oss alle. Han spiser foran tv så ingen sier noe til han da heller, eller kanskje barnet styrer på med sitt. 

Så rydder jeg vekk for alle og fortsetter med gjøremål som rydding og vasking. Etter hvert legger jeg barnet, fortsatt ikke brydd han med noe som helst. Også setter jeg meg med håndarbeid eller henger opp en klesvask. Etter dette så sier jeg natta eller utveksler et par ord om hva barnet har av avtale. Så er det natta. 

Hvordan kan han da føle at det er så mye mas når han kommer fra jobb? 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slik er det hos oss: 

Når han kommer hjem sier jeg hei og hvor lang tid det er til middag. 

Han legger seg på sofaen, barnet leker på rommet. Mens jeg lager middag så rydder jeg her og der og følger opp barnets behov. Så serverer jeg middag til oss alle. Han spiser foran tv så ingen sier noe til han da heller, eller kanskje barnet styrer på med sitt. 

Så rydder jeg vekk for alle og fortsetter med gjøremål som rydding og vasking. Etter hvert legger jeg barnet, fortsatt ikke brydd han med noe som helst. Også setter jeg meg med håndarbeid eller henger opp en klesvask. Etter dette så sier jeg natta eller utveksler et par ord om hva barnet har av avtale. Så er det natta. 

Hvordan kan han da føle at det er så mye mas når han kommer fra jobb? 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Han er en barnslig og bortskjemt fyr som heller vil være singel og alene? 

Så slitsomt det må være å få hele livet servert på sølvfat liksom.. 

Si han må skjerpe seg! Makan til meningsløs syting.

Anonymkode: 488cd...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er en barnslig og bortskjemt fyr som heller vil være singel og alene? 

Så slitsomt det må være å få hele livet servert på sølvfat liksom.. 

Si han må skjerpe seg! Makan til meningsløs syting.

Anonymkode: 488cd...bd0

Han vil ikke være single. Han forstår ikke hvorfor jeg snakker om å flytte. 

Kjempe spesielt at han klager på å ikke få ro etter jobb, når han får dette hver eneste dag. I tillegg sover han lenge både lørdager og søndager. Selv når jeg har hatt all nattevåk med baby så må jeg forstå at han er sliten fra jobb. 

Anonymkode: 87cc6...4fb

[AnonymBruker]

En ting er jo at han lyver, men en annen ting å ha i betraktning, er at dere kan ha to ulike oppfatninger over hvordan ting er. Jeg vet jo selvsagt ikke hvordan dere har det hjemme - men jeg har erfart at selv om jeg personlig opplever noe som uproblematisk, kan samboeren min ha oppfattet det helt forskjellig. Hvis han faktisk oppfatter det sånn at du maser, og du ikke gjør det, må du utfordre han på hva han selv kan gjøre for lettere skal unngå at du maser. Si noe sånt som "ok, men hvis du oppfatter at jeg maser, så er det kanskje en grunn til det. Kanskje jeg synes at du ikke bidrar nok. Bidrar du litt mer, så maser jeg ikke". Lag en avtale på det. Han kommer fra jobb, og er sliten. Det har man jo alle forståelse for. Men hvor lenge skal han få lov å "være sliten" uten å bidra på hjemmebane? 

Anonymkode: 9423e...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Slik er det hos oss: 

Når han kommer hjem sier jeg hei og hvor lang tid det er til middag. 

Han legger seg på sofaen, barnet leker på rommet. Mens jeg lager middag så rydder jeg her og der og følger opp barnets behov. Så serverer jeg middag til oss alle. Han spiser foran tv så ingen sier noe til han da heller, eller kanskje barnet styrer på med sitt. 

Så rydder jeg vekk for alle og fortsetter med gjøremål som rydding og vasking. Etter hvert legger jeg barnet, fortsatt ikke brydd han med noe som helst. Også setter jeg meg med håndarbeid eller henger opp en klesvask. Etter dette så sier jeg natta eller utveksler et par ord om hva barnet har av avtale. Så er det natta. 

Hvordan kan han da føle at det er så mye mas når han kommer fra jobb? 

Anonymkode: 87cc6...4fb

Har du spurt han? Så kan du spørre hva skal vi gjøre? Bedre at dere skiller lag eller fortsatt være sammen? Han vet at jeg gjør mye her hjemme. Så han vet at det har blitt være for han å bo alene. Ja han har klart det. Ingen tvil om det. Jeg vet at jeg har klart meg veldig godt alene. Og det skremte han. Han så at jeg var ikke avhengig av han på noen måter. For jeg gjorde ting selv isteden for å spørre han. No forandret vi oss begge to her. Og vi har heller ikke noen barn som bor hjemme lenger. Men vil det ikke bli noen endring så er det jo bedre å dra fra hverandre. Hvilken forbilde er han for barna hvis han bare ligger på sofaen hele kvelden?

Anonymkode: ac777...d2c