Hvorfor er menn mindre engasjerte i relasjoner?

[Gjest Gjest]

Mitt inntrykk er at menn, generelt sett, er mindre engasjert i sosiale relasjoner (til sin kone, barn og felles venner) enn det kvinner er.

Under forutsetning av at dette stemmer, hvorfor er det slik mener dere?

:klø:

-nysgjerrig på alt-

[Susan Sto Helit]

Generellt sett, ja, det tror jeg de er.... Men jeg kjenner flere som er flinkere enn meg med relasjoner, så det finnes unntak!

[Gjest Gjest]

Så spørsmålet er, hvorfor er det slik? :TooHappy: :klø:

[Gjest Gjest]

HVIS det er tilfelle.

Kanskje de er opptatt av å tjene penger så de kan forsørge familien isteden? (Gener er ikke så enkle å endre, til tross politiske vinder.)

[Susan Sto Helit]

HVIS det er tilfelle.

Kanskje de er opptatt av å tjene penger så de kan forsørge familien isteden? (Gener er ikke så enkle å endre, til tross politiske vinder.)

←

Gener? Når det gjelder at menn skal tjene mest og forsørge sin kone og sine barn er da dette noe de har lært at de skal, ikke noe gen-greie?

Alle barn, også idag, lærer at pappa skal jobbe, og mamma skal være hjemme med barna. (Mødre ser blandt annet på den delen av fødselspermisjon som ikke er øremerket far som SIN permisjon, og er lite villige til å gi far noe av denne! Den er til for å deles.)

At de ikke er så gode på relasjoner kan kanskje være en kombinasjon, litt hva de er lært opp til, og litt hva slags personlighet de er født med?

[Gjest GreenSky]

Jeg tror ikke det er slik, men at menn og kvinner kommuniserer annerledes, og at slike misforståelser derfor kan oppstå.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er slik, men at menn og kvinner kommuniserer annerledes, og at slike misforståelser derfor kan oppstå.

←

Hvis menn mener at definisjonen på kommunikasjon er "forsørge", "sex" og "taushet"

og

kvinner mener definisjonen på kommunikasjon er "ta initiativ til å verbalt sett ta opp ulike temaer angående deres forhold med jevne mellomrom",

så blir det kanskej automatisk konflikter og store misforståelser.

[Gjest GreenSky]

Ikke generaliserende i det hele tatt, nei?

[pi_]

Jeg tror menn istedenfor å engasjere seg ekstravert, altså ved å snakke med kona og slikt, bruker mer tid på å tenke igjennom ting. Ikke det at alle er slik, men en gjennomsnittsmann tenker nok mye mer over familieforhold enn det man skulle tro utifra det han snakker om, tror meg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror menn istedenfor å engasjere seg ekstravert, altså ved å snakke med kona og slikt, bruker mer tid på å tenke igjennom ting. Ikke det at alle er slik, men en gjennomsnittsmann tenker nok mye mer over familieforhold enn det man skulle tro utifra det han snakker om, tror meg.

←

Hvis det er tilfellet, ville det ha vært en stor fordel - og åpenbaring for verden - om han kunne tenke seg å dele med seg noen av de tankene høyt, helt av seg selv.

Det ville ha blitt revolusjon.

[pi_]

morsommen

bare spør mannen din da vel... e'kke værre enn det

[Gjest gjest1]

Jeg holder en knapp på den biologiske inndelingen av kjønnsrollene fra menneskehetens begynnelse - at mannen var jegeren, som var mindre monogam, han måtte plante sine frø i kvinner for å sikre at genene hans går videre. Mens kvinnen er den som skulle oppfostre ungen, derfor måtte hun være skapt til å være mer hjemmekjær, og hun var avhengig av en mann som forsørget henne. Så for henne var det VIKTIG å ha en mann, mens for mannen var det mindre viktig å ha en fast kvinne.

Hva er det de sier - man kan ta mennesket ut av naturen, men man kan ikke ta naturen ut av mennesket

[Gjest Elfrida]

Men ville det ikke 'fra menneskehetens begynnelse' vært viktig også for mannen at hans avkom faktisk levde opp og formerte seg videre, og at han derfor hadde interesse av å bli hos familien og forsørge og beskytte barna? Sjansen for at et barn vokste opp var vel langt mindre i slike primitive samfunn.

[Vaktmester'n]

Menn kommuniserer mer gjennom handling enn ord.

[Vaktmester'n]

Men ville det ikke 'fra menneskehetens begynnelse' vært viktig også for mannen at hans avkom faktisk levde opp og formerte seg videre, og at han derfor hadde interesse av å bli hos familien og forsørge og beskytte barna? Sjansen for at et barn vokste opp var vel langt mindre i slike primitive samfunn.

←

Hvis far ikke dro ut på jakt ville barna aldri vokst opp.

Mennesket levde i små grupper den gangen, og mens mennene gikk ut på jakt, og kommuniserte seg i mellom med vink og tegn for å markere bytte, var kvinnene igjen ved hula og kommuniserte litt mer sofistikert seg i mellom, og tok vare på barna.

Videre ville mannen aldri være like sikker på hvilket avkom som var sitt, så rent genetisk sett ville han ikke vært tjent på å ofre like mye tid på noen få barn som kvinner ville være.

[Gjest Elfrida]

Forskning viser at de fleste jeger-samler samfunn var monogame, med noen unntak. (se bl.a. Ridley, The Red Queen, 1993) Det var først med jordbruket at muligheten for å bli rikere enn andre oppsto, og at man dermed ble en mer interessant partner.

Jeg mener altså at det er et søkt argument å si at mannen historisk sett ikke har vært tilstede i familien og derfor ikke er særlig engasjert i relasjoner. I jeger-samler-samfunn var det mest vanlig med monogami, og senere har polygami vært ganske utbredt, men at mannen historisk sett ikke har bundet seg til en eller flere kvinner er det ikke hold i (det finnes unntak selvsagt, men tendensen er varige relasjoner til en eller flere kvinner).

Jeg er ikke enig i at menn er mindre engasjerte i relasjoner, men jeg er nok enig i at de er mindre engasjert i å snakke om relasjoner enn det kvinner er.

edit: lagt til to avsnitt

Endret 27. februar 2006 av Elfrida

[Gjest gjest1]

Elfrida, takk for at du undersøkte mer om dette! Jeg har alltid trodd (og hørt) at menn biologisk sett hadde som hoveddrift det å spre sine frø utover. (Og det har passet svært godt på mine svært umonogame exer...)

Hvis vi ser på dyreriket så er jo fedrene ikke akkurat kjent for å være støttende og passe på familien, det er ofte 'hit and run' og mor får passe på ungen. Men det finnes jo unntak, f.eks. hos fuglene. Som gir håp for oss mennesker som er tilhengere av trofasthet.

Jeg har trodd at monogami er noe man tvinger på menneskeheten, at det er den samlivsformen som passer best med den sosiale struktiren i samfunnet. Men vil gjerne tro at det er noe naturlig, biologisk innebygd i oss.

[Gjest Elfrida]

Jeg har lest litt artikler her og der, og det jeg i hvert fall har funnet ut er at hvordan vi organiserer famililivet og kjønnslivet og relasjoner mellom mennesker ikke er noen enkel sak som har en eneste fasit. Mange forskjellig varianter fantes og finnes i verden, men det ser ut til at det har sammenheng med de forutsetningene man har, og at det antagelig er vanskelig å fastslå at folk har en naturlig tendens mot det ene eller det andre fastlagt i genene. Jeg fant en slags oversiktsforelesning som jeg syns var interessant med kilder og noen linker videre her: Organising human societies Den er fra psykologistudiet ved Massey University i New Zealand.

Dette er litt på siden av tema, beklager.

[Gjest gjesta]

Menn lever i nåtiden

Kvinner tenker fortid, fremtid og nåtid

[Gjest Gjest]

Menn lever i nåtiden

Kvinner tenker fortid, fremtid og nåtid

←

Ja, greit at de lever i nåtiden, men det hadde vært en fordel om de kunne evne å se heltheten på en gang, dvs, at nåtiden må sees i lys av både fortid og eventuelt framtid, avhengig av situasjon.

Jeg vil vite hva som skal skje med "oss" og hvilke tanker han har om det - og: endel av de ulmende konfliktene som er der i nåtiden kan ha sammenheng med hva som er sagt og gjort i fortiden.

Det handler om å kunne se et mønster, og det bør dagens menn klare.