Drives snart til vanvidd av 3 åringen…

[AnonymBruker]

Vi har et barn som nettopp har fylt 3 år og jeg vet snart ikke mine arme råd. 

Hun har et helt ekstremt temperament, et helt sinnssykt energinivå og er ekstremt viljesterk. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal ”klare dette“ fremover. 

Jeg forstår naturligvis at så godt som alle på denne alderen kan være utfordrende, men dette er altså helt ekstremt. Absolutt alt vi sier går inn det ene øret og rett ut det andre, hun gir fullstendig blaffen i hva vi sier og er sin egen herre. Naturlige konsekvenser, kjeft, ignorere det negative, kun gi oppmerksomhet/ros til ønsket adferd - ingenting funker. Det er nesten umulig å finne på konsekvenser hun bryr seg om, det har naturligvis rabla en smule for oss voksne et par ganger.. kjeft preller rett av, ros for det positive funker en bitte liten stund men går over. 

Hun skiller seg ut fra andre barn når det gjelder energinivå, og vi får stadig vekk kommentarer fra fremmede når vi er ute på energinivået hennes. Til og med andre barn på hennes alder har kommentert det! ”Thea klarer ikke sitte stille hun”. Det er ikke mulig å slite henne ut. En hel dag på lekeland/bondegård/badeland? 0 stress! Hun er klar for en ny runde så fort vi kommer inn døra hjemme!

Et familiemedlem jobber med barn/familier med slike utfordringer som vi opplever, og personen har faktisk sagt at det å observere oss har åpnet øynene hennes og gitt et nytt perspektiv. For hun opplever at vi gjør så godt som alt ”riktig”, og at vi allerede gjør/har prøvd alt det man ville fått råd om dersom man oppsøkte hjelp. 

Jeg har spurt barnehagen om de tror hun kan ha ADHD eller noe annet, men de sier nei. De mener at hun er innenfor normalen, bare heeeeelt i ytterkanten når det gjelder temperament/energi osv. 

Vi har et annet barn som vi ikke har noen av disse utfordringene med. Og forskjellen mellom de har vært tydelig fra dag 1. Med dette andre barnet har ”vanlig” oppdragelse funket ypperlig - god kommunikasjon, gi oppmerksomhet til det positive, naturlige konsekvenser. Men med 3 åringen føles det som om ingenting når inn, ingenting fungerer og alt er en kamp.

Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette rotete innlegget egentlig.. jeg er bare bånn fortvila.. 

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

2/3 av mine har vært slik i den alderen. Det er den mest slitsomme alderen fra 3-7 🤐Tror det er helt normalt. Alle er ulike. Jeg var slik selv også.. Heldigvis blir det lettere når de kan løpe ut selv til venner og leke ute🙏

Anonymkode: 73802...a41

[AnonymBruker]

Sjekk hørselen, er dere sikker på at hun forstår beskjedene?

Anonymkode: a7c56...6cf

[AnonymBruker]

Min går på veggen viss vi ikke får ut energien selv som tenåring. Min har ADHD men det trenger ikke deres ha av den grunn og det er alt for tidlig å ta utredning ved 3 års alder. Jeg løste dette med høyt energi behov ved å medle på ulike aktiviteter som krevde mye energi. 3 år er litt lite så der måtte jeg slite med aktivisering selv. Men enkelte fritidsaktivitet krever en del av barn fra und alder. Der i blandt ishockey.

Anonymkode: d7cbe...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

2/3 av mine har vært slik i den alderen. Det er den mest slitsomme alderen fra 3-7 🤐Tror det er helt normalt. Alle er ulike. Jeg var slik selv også.. Heldigvis blir det lettere når de kan løpe ut selv til venner og leke ute🙏

Anonymkode: 73802...a41

Ja.. jeg har begynt å forsone meg med at dette er personligheten hennes, og at tenårene mest sannsynlig blir beintøffe. Men som du sier, kanskje litt enklere når de kan komme seg ut på egenhånd til venner osv..

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Sjekk hørselen, er dere sikker på at hun forstår beskjedene?

Anonymkode: a7c56...6cf

Ingenting i veien med hørselen.. hører hun selv en svak antydning til et fly eller en helikopter ute kan du banne på at hun har kastet alt fra seg og er på vei ut for å se😅 også når vi ikke har hørt det!

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min går på veggen viss vi ikke får ut energien selv som tenåring. Min har ADHD men det trenger ikke deres ha av den grunn og det er alt for tidlig å ta utredning ved 3 års alder. Jeg løste dette med høyt energi behov ved å medle på ulike aktiviteter som krevde mye energi. 3 år er litt lite så der måtte jeg slite med aktivisering selv. Men enkelte fritidsaktivitet krever en del av barn fra und alder. Der i blandt ishockey.

Anonymkode: d7cbe...9f8

Hun går på 2 aktiviteter allerede, i helgene. Begge fysisk krevende, men kanskje ishockey kunne vært noe ja!! Takk for tips!

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

Min er/var også sånn. Ble kronisk syk og alenemor etter kort tid, så det har mildt sagt vært et helvete. Har roet seg mye nå ved 5-årsalderen, men er fortsatt såpass at det går mot utredning for ADHD. 

Ser dere har andre barn, men dere er to friske voksne. Dere må fordele ansvaret for det krevende barnet mellom dere på faste tidspunkter/dager. Dere bør også ha en avtale om at hvis det holder på å koke over for den ene, så må den si ifra og så må den andre overta. Min roer seg forresten mye med skjerm. Vet at det liksom ikke er anbefalt, men jeg er ofte så utmattet at det prinsipper får vike. Dessuten er det på ingen måte noen fare for at barnet er inaktivt. 

Anonymkode: ecc40...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Vi har et barn som nettopp har fylt 3 år og jeg vet snart ikke mine arme råd. 

Hun har et helt ekstremt temperament, et helt sinnssykt energinivå og er ekstremt viljesterk. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal ”klare dette“ fremover. 

Jeg forstår naturligvis at så godt som alle på denne alderen kan være utfordrende, men dette er altså helt ekstremt. Absolutt alt vi sier går inn det ene øret og rett ut det andre, hun gir fullstendig blaffen i hva vi sier og er sin egen herre. Naturlige konsekvenser, kjeft, ignorere det negative, kun gi oppmerksomhet/ros til ønsket adferd - ingenting funker. Det er nesten umulig å finne på konsekvenser hun bryr seg om, det har naturligvis rabla en smule for oss voksne et par ganger.. kjeft preller rett av, ros for det positive funker en bitte liten stund men går over. 

Hun skiller seg ut fra andre barn når det gjelder energinivå, og vi får stadig vekk kommentarer fra fremmede når vi er ute på energinivået hennes. Til og med andre barn på hennes alder har kommentert det! ”Thea klarer ikke sitte stille hun”. Det er ikke mulig å slite henne ut. En hel dag på lekeland/bondegård/badeland? 0 stress! Hun er klar for en ny runde så fort vi kommer inn døra hjemme!

Et familiemedlem jobber med barn/familier med slike utfordringer som vi opplever, og personen har faktisk sagt at det å observere oss har åpnet øynene hennes og gitt et nytt perspektiv. For hun opplever at vi gjør så godt som alt ”riktig”, og at vi allerede gjør/har prøvd alt det man ville fått råd om dersom man oppsøkte hjelp. 

Jeg har spurt barnehagen om de tror hun kan ha ADHD eller noe annet, men de sier nei. De mener at hun er innenfor normalen, bare heeeeelt i ytterkanten når det gjelder temperament/energi osv. 

Vi har et annet barn som vi ikke har noen av disse utfordringene med. Og forskjellen mellom de har vært tydelig fra dag 1. Med dette andre barnet har ”vanlig” oppdragelse funket ypperlig - god kommunikasjon, gi oppmerksomhet til det positive, naturlige konsekvenser. Men med 3 åringen føles det som om ingenting når inn, ingenting fungerer og alt er en kamp.

Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette rotete innlegget egentlig.. jeg er bare bånn fortvila.. 

Anonymkode: 5919f...4c6

Jeg har et helt likt barn og det verste med det er andres antagelse om at vi ikke setter grenser. Vi får alltid høre at vi må sette grenser, men det gjør vi jo.

 

Anonymkode: 5bb9e...08f

[AnonymBruker]

Overstimulert? 

Anonymkode: 04399...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min er/var også sånn. Ble kronisk syk og alenemor etter kort tid, så det har mildt sagt vært et helvete. Har roet seg mye nå ved 5-årsalderen, men er fortsatt såpass at det går mot utredning for ADHD. 

Ser dere har andre barn, men dere er to friske voksne. Dere må fordele ansvaret for det krevende barnet mellom dere på faste tidspunkter/dager. Dere bør også ha en avtale om at hvis det holder på å koke over for den ene, så må den si ifra og så må den andre overta. Min roer seg forresten mye med skjerm. Vet at det liksom ikke er anbefalt, men jeg er ofte så utmattet at det prinsipper får vike. Dessuten er det på ingen måte noen fare for at barnet er inaktivt. 

Anonymkode: ecc40...232

Det er nok her mye av utfordringen ligger for min del. Mannen tåler/takler henne svært dårlig når hun er ”vanskelig”. Han har selv hatt en ganske hard oppvekst med straff, kjeft, trusler og han synes oppdragelse er litt vanskelig. De gangene han skal leke med henne eller gjøre noe med henne, så ender det ofte i tårer og hun kommer løpende til meg.. 

Vi sliter en del i forholdet om dagen

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

Har en gutt på snart 4 som er lik. Også har jeg ei som er mye eldre som var rolig og en på 1.5 som også er rolig. Når jeg setter de opp mot hverandre så er jo han på snart 4 TURBO og unormal. Men han er ikke det. 

Kan det være du gjør som meg og sammenligner litt? 

 

Anonymkode: b95ed...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har et helt likt barn og det verste med det er andres antagelse om at vi ikke setter grenser. Vi får alltid høre at vi må sette grenser, men det gjør vi jo.

 

Anonymkode: 5bb9e...08f

Vi har hatt det helt likt! Ufattelig frustrerende.

Særlig visse familiemedlemmer har sett på oss som grenseløse og at vi har manglende oppdragelse. Heldigvis har det smått begynt å gå seg litt til nå som hun blir større og de har passet henne mer og vært mer med henne alene. Da har de fått prøvd seg, og innsett at de kan være så tydelige de bare vil med grensene sine. Hun gir blaffen. 

Nylig har vi strevd en del med tannpuss, hun bare tuller. Fikk et råd fra en venninne om å true med at dersom hun tullet ved tannpuss så kom vi ikke til å rekke å lese bok. Det funket nemlig for hennes barn! …. Vi har veldig ulike barn, tenkte jeg! Haha!

Anonymkode: 5919f...4c6

[Gjest Lykkedykker]

Eldste vår er også slik. Er 7 nå. Er på bup for ADHD/autisme. Barnehagen vår sa også det samme, "innenfor normalen". Men det var først på barneskolen barnet virkelig begynte å slite. Skolevegring allerede fra 1klasse. 
 

Ting har blitt enklere, fant ut at forutsigbarhet var gull verdt. Kjøpte en liten whiteboard tavle hvor vi skriver opp alt som skal skje dagen før. Så går vi gjennom det før leggetid. På badet har vi også kjøpt noen stickers som henger på speilet som skal minne på hva som skal gjøres, -do, -pusse tenna, -vaske henda, -skylle ned, osv. 

Minstebarnet er mye "enklere" sådan, kan ta alt på sparket, og får med seg beskjeder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har en gutt på snart 4 som er lik. Også har jeg ei som er mye eldre som var rolig og en på 1.5 som også er rolig. Når jeg setter de opp mot hverandre så er jo han på snart 4 TURBO og unormal. Men han er ikke det. 

Kan det være du gjør som meg og sammenligner litt? 

 

Anonymkode: b95ed...858

Hun skiller seg helt klart ut blant andre barn også, så hun er ikke bare turbo sammenlignet med vårt andre barn. Når vi er på stranda om sommeren, i barnehagen, på fritidsaktiviteter. Hun er barnet som er turbo og løper runder rundt de andre barna.

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (12 minutter siden):

Eldste vår er også slik. Er 7 nå. Er på bup for ADHD/autisme. Barnehagen vår sa også det samme, "innenfor normalen". Men det var først på barneskolen barnet virkelig begynte å slite. Skolevegring allerede fra 1klasse. 
 

Ting har blitt enklere, fant ut at forutsigbarhet var gull verdt. Kjøpte en liten whiteboard tavle hvor vi skriver opp alt som skal skje dagen før. Så går vi gjennom det før leggetid. På badet har vi også kjøpt noen stickers som henger på speilet som skal minne på hva som skal gjøres, -do, -pusse tenna, -vaske henda, -skylle ned, osv. 

Minstebarnet er mye "enklere" sådan, kan ta alt på sparket, og får med seg beskjeder. 

Leit å høre om skolevegring og utfordringer

Jeg blir ikke overrasket om vi havner i en utredning tilslutt. Blir spennende å se!

Jeg har den siste tiden blitt enda flinkere til å hele tiden fortelle om hva vi skal i dag/hva vi skal om en liten stund. Altså prøve å gjøre alt så forutsigbart som mulig, og opplever at hun responderer positivt på det. Kanskje vi må skaffe oss en slik tavle og klistremerker vi også!

Anonymkode: 5919f...4c6

[AnonymBruker]

Det går over❤️ helt ærlig - jeg hadde lyst til å adoptere bort barnet mitt i perioder i den alderen… det blir bedre😅

Anonymkode: 59fb2...1b8

[AnonymBruker]

Beskrivelsen ligner på min yngste. Hun fikk etter hvert ADHD-diagnose, og noen år senere autisme. 

Samtidig kan barn fint være slik uten at det er noe som helst galt. Enkelte er bare ekstremt autonome. 

Anonymkode: 33522...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 8.31):

Det er nok her mye av utfordringen ligger for min del. Mannen tåler/takler henne svært dårlig når hun er ”vanskelig”. Han har selv hatt en ganske hard oppvekst med straff, kjeft, trusler og han synes oppdragelse er litt vanskelig. De gangene han skal leke med henne eller gjøre noe med henne, så ender det ofte i tårer og hun kommer løpende til meg.. 

Vi sliter en del i forholdet om dagen

Anonymkode: 5919f...4c6

Det var tilfellet med min eks også, som var grunnen til at vi ble skilt og at jeg ble alenemor. Han har noe sporadisk samvær, men ingenting på papiret, for han orker ikke å være bundet til faste tidspunkter. På tross av at jeg er kronisk syk, så er det lettere uten mannen i hus. Jeg nyter virkelig de få gangene han har barnet og jeg har 100% fri. Da vet jeg også at han ivaretar barnet, siden det er han som styrer når og hvor lenge de skal være sammen. Det er mindre sinne, rot og stress i huset uten han. Barn oppfatter stemninger lett, så barnet mitt ble veldig mye vanskeligere når faren taklet dårlig at han utagerte. Ting som jeg normalt løser på 5-15 minutter kunne føre til utagering atferd i flere dager pga fars reaksjoner, fordi barnet da ekskalerte til et punkt som førte til langvarig sinne/misnøye.

Anonymkode: ecc40...232