Vær snill

[Gjest pace]

Tenkte litt på ordet snill i dag. I Norge(Eller mest Oslo?) er snill blitt nærmest negativt. Noe blandt annet jeg finner rart. Det som var litt interessant og tenke på syntes jeg, var å sammenligne det med det engelske språk. Ordet kind har ikke den samme negative klang som på norsk. Sant nok brukes det ikke så ofte, som 'he was a good person', men 'good' har heller ikke en negativ klang..

Når man snakker, hvorfor kan man ikke være hyggelig til og begynne med, for så og eventuelt bli mer nøytral og så evt irritert hvis andre er uhyggellige? Det gir en veldig klar beskjed til den du snakker med, det er ivertfall min erfaring. Og man viser styrke med å endre humør. Hvis man ikke orker å være hyggelig kan man være snill i handlinger istedet.

Hvor ofte tenker vi her i norge den tanken at hvis alle er sure/uhyggelige så slipper vi ivertfall og gjøre noe dumsnillt, men på bekostning av at alle går rundt som paranoide og sure, for så at vi alle ender opp som deprimerte.

Har vi gjort noe så korttenkt som å dra den konklusjonen at fordi Einar Gerhardsen snakket om snillisme, og videre snakk om dumsnillhet, så har vi bare stoppet der og trodd at snill er dumt? At vi har gjort en dum beslutning at vi tror det er dumt? Det tror jeg.

Vi er litt ordfattige i Norge tror jeg. Enten har du snill, eller så har du god. Men god minner meg litt for mye om å være koselig på norsk. Bra er litt for teknisk. Dermed går våre tanker litt ubevisst til dumsnillhet når vi tenker snill. Burde vi ikke endre språkbruken vår litt? Kanskje vi bruker ordet snill mye om dagen fordi vi lurer mye på om man burde være det eller ikke. Etterhvert syntes jeg vi burde bruke ordet snill mer forsiktig! Og si at andre er et godt menneske, oftere. Språk er viktig.

Vet ikke hvor relatert det er, men jeg tenker også at hvis alle er snille, så blir det kanskje ikke noe spenning igjen. Noe det blir. Og selv om spenning er viktig, er glede viktigere. Det mener iallefall jeg.

Beklager hvis jeg har såret noens måte å tenke på.

Endret 24. februar 2006 av pace

[Gjest GreenSky]

Jeg mistet litt poenget ditt jeg.

Tenker du på ordet "snill" eller snillisme i praksis?

[Gjest Gjest]

jeg syns "snill" er et pent og koselig ord....

[Gjest LoisLane]

Har vi gjort noe så korttenkt som å dra den konklusjonen at fordi Einar Gerhardsen snakket om snillisme

←

Det var vel Rune Gerhardsen.

Jeg liker å være snill. Det er jo dessuten veldig moderne, siden den svenske professorn var her forrige uke og ble intervjuet om snill-boka si.

[~MALIN~]

Jeg mistet vel egentlig poenget jeg også...

Jeg liker å se på meg selv som snill. Så jeg håper ikke det har blitt et negativt ladet ord. Jeg sier stadig til barna mine "Så god du er." "Så snill du er" Og har bare varme tanker i meg når jeg sier det !

[Orestes]

Jeg er i utgangspunktet veldig snill, men det er ikke alle som oppdager det med første øyekast.

[Gjest gurimalla]

Vi er litt ordfattige i Norge tror jeg. Enten har du snill, eller så har du god. Men god minner meg litt for mye om å være koselig på norsk. Bra er litt for teknisk.

←

Vi er da ikke så ordfattige, folk kan være omtenksomme, generøse, hjelpsomme, vennlige og også mange fler postive ord som også omfatter det å være snill.

[Gjest pace]

Jeg mente begge deler, både bruke språket bra, og gjøre snillhet, hva nå det skal være er ikke alltid så fastbestemt.

Uansett kan det jo faktisk ofte være spennende å være kreativ snill.

Endret 3. mars 2006 av pace

[Gjest Gjest_Sissel_*]

Tenkte litt på ordet snill i dag. I Norge(Eller mest Oslo?) er snill blitt nærmest negativt. Noe blandt annet jeg finner rart. Det som var litt interessant og tenke på syntes jeg, var å sammenligne det med det engelske språk. Ordet kind har ikke den samme negative klang som på norsk. Sant nok brukes det ikke så ofte, som 'he was a good person', men 'good' har heller ikke en negativ klang..

Når man snakker, hvorfor kan man ikke være hyggelig til og begynne med, for så og eventuelt bli mer nøytral og så evt irritert hvis andre er uhyggellige? Det gir en veldig klar beskjed til den du snakker med, det er ivertfall min erfaring. Og man viser styrke med å endre humør. Hvis man ikke orker å være hyggelig kan man være snill i handlinger istedet.

Hvor ofte tenker vi her i norge den tanken at hvis alle er sure/uhyggelige så slipper vi ivertfall og gjøre noe dumsnillt, men på bekostning av at alle går rundt som paranoide og sure, for så at vi alle ender opp som deprimerte.

Har vi gjort noe så korttenkt som å dra den konklusjonen at fordi Einar Gerhardsen snakket om snillisme, og videre snakk om dumsnillhet, så har vi bare stoppet der og trodd at snill er dumt? At vi har gjort en dum beslutning at vi tror det er dumt? Det tror jeg.

Vi er litt ordfattige i Norge tror jeg. Enten har du snill, eller så har du god. Men god minner meg litt for mye om å være koselig på norsk. Bra er litt for teknisk. Dermed går våre tanker litt ubevisst til dumsnillhet når vi tenker snill. Burde vi ikke endre språkbruken vår litt? Kanskje vi bruker ordet snill mye om dagen fordi vi lurer mye på om man burde være det eller ikke. Etterhvert syntes jeg vi burde bruke ordet snill mer forsiktig! Og si at andre er et godt menneske, oftere. Språk er viktig.

Vet ikke hvor relatert det er, men jeg tenker også at hvis alle er snille, så blir det kanskje ikke noe spenning igjen. Noe det blir. Og selv om spenning er viktig, er glede viktigere. Det mener iallefall jeg.

Beklager hvis jeg har såret noens måte å tenke på.

←

Jeg forstår ikke hva du mener og hva du vil Men det er fint med menn på forumet!

[Gjest Gjest]

Snill og snillisme er da ike samme ord med samme klang, selv om det ene er utledet av det andre!

Synes snill er et fint ord, og betegner meg selv som en snill person.