Hjelp meg å analysere mannen min!

[AnonymBruker]

Jeg har vært med mannen min i 16 år. Var unge når vi ble sammen og har to barn i barneskolealder. Mannen har aldri vært super flink til å engasjere seg i andre, og er nok litt selvopptatt. Men alltid vært veldig sosial, blid og hyggelig. De siste årene har han blitt mer og mer rar. Føler han går i sin egen verden og er frakoplet familien. Noen eksempler:

-Får nye hobbyer ca en gang i året, som han bruker masse penger på og nesten all våken tid. Samtidig mener han at vi ikke har råd til den maten barna liker best (han tjener mye mer enn meg). 

- Barna kan stå rett ved siden av ham og si «pappa», men han hører dem ikke fordi han er oppslukt av mobilen. 

- Sier nesten aldri godmorgen, godnatt eller hadet når han går, verken til meg eller barna.

- Kan komme hjem fra jobb og ikke ha sett barna hele dagen, og før han i det hele tatt har sagt «Hei» kommer han med en irettesettelse. 

- Når jeg kommer hjem fra jobb og spør om han har hatt en fin dag svarer han meg, men spør aldri tilbake hvordan min dag har vært. Viser svært liten interesse til livet mitt. 

- Når jeg og barna var på ferie nylig spurte han på kvelden om vi skulle ha bildeframvisning. Tenkte da at han ville se bilder fra turen vår, men nei, han ville vise fine bilder han hadde tatt fra en skogstur. Når det ble vår tur til å vise bilder ble han utålmodig og begynte å lese på gruppechatten med gutta. Virket ikke interessert. 

- Ene barnet vårt strever sosialt og psykisk. En dag nylig hadde hen vært skikkelig lei seg og fortalt om mange vonde følelser. Jeg fortalte det til mannen når han kom hjem fra jobb, og da sa han bare «Åh huff da», og så gikk han og la seg på sofaen med telefonen. Gikk ikke engang innom barnet for å gi det en klem! 

Rart nok virker det ikke som om gjør dette for å være slem eller ikke bryr seg om barna, men mer som om han lever i sin egen verden og ikke enser det som skjer rundt ham. Han har en ADHD-diagnose, men dette må da være noe mer? Er han på autismespekteret i tillegg? Blir dette tydeligere med alderen?

Og ja, jeg kommer nok til å gå engang, men vegrer meg ifht barna fordi jeg vet at han vil ha dem 50%. 

Anonymkode: db079...3bd

[AnonymBruker]

Har han alltid vært så selvopptatt ? 
Har du latt han få lov til å slippe forpliktelser for å blidgjøre han ? 

Anonymkode: efd53...789

[Irak]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har vært med mannen min i 16 år. Var unge når vi ble sammen og har to barn i barneskolealder. Mannen har aldri vært super flink til å engasjere seg i andre, og er nok litt selvopptatt. Men alltid vært veldig sosial, blid og hyggelig. De siste årene har han blitt mer og mer rar. Føler han går i sin egen verden og er frakoplet familien. Noen eksempler:

-Får nye hobbyer ca en gang i året, som han bruker masse penger på og nesten all våken tid. Samtidig mener han at vi ikke har råd til den maten barna liker best (han tjener mye mer enn meg). 

- Barna kan stå rett ved siden av ham og si «pappa», men han hører dem ikke fordi han er oppslukt av mobilen. 

- Sier nesten aldri godmorgen, godnatt eller hadet når han går, verken til meg eller barna.

- Kan komme hjem fra jobb og ikke ha sett barna hele dagen, og før han i det hele tatt har sagt «Hei» kommer han med en irettesettelse. 

- Når jeg kommer hjem fra jobb og spør om han har hatt en fin dag svarer han meg, men spør aldri tilbake hvordan min dag har vært. Viser svært liten interesse til livet mitt. 

- Når jeg og barna var på ferie nylig spurte han på kvelden om vi skulle ha bildeframvisning. Tenkte da at han ville se bilder fra turen vår, men nei, han ville vise fine bilder han hadde tatt fra en skogstur. Når det ble vår tur til å vise bilder ble han utålmodig og begynte å lese på gruppechatten med gutta. Virket ikke interessert. 

- Ene barnet vårt strever sosialt og psykisk. En dag nylig hadde hen vært skikkelig lei seg og fortalt om mange vonde følelser. Jeg fortalte det til mannen når han kom hjem fra jobb, og da sa han bare «Åh huff da», og så gikk han og la seg på sofaen med telefonen. Gikk ikke engang innom barnet for å gi det en klem! 

Rart nok virker det ikke som om gjør dette for å være slem eller ikke bryr seg om barna, men mer som om han lever i sin egen verden og ikke enser det som skjer rundt ham. Han har en ADHD-diagnose, men dette må da være noe mer? Er han på autismespekteret i tillegg? Blir dette tydeligere med alderen?

Og ja, jeg kommer nok til å gå engang, men vegrer meg ifht barna fordi jeg vet at han vil ha dem 50%. 

Anonymkode: db079...3bd

Han virker emosjonelt frakoblet...

Han er der, men han er ikke der...

Hadde satt noen krav her, ellers hadde jeg gått...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han alltid vært så selvopptatt ? 
Har du latt han få lov til å slippe forpliktelser for å blidgjøre han ? 

Anonymkode: efd53...789

Han har nok alltid levd litt i sin egen boble, men det ble mer og mer tydelig etter vi fikk andre barnet. Lever nesten et parallelt liv føler jeg. 

Og ja, jeg har ikke vært flink til å si ifra. Dessverre. Har jobbet med å bli bedre til det de siste årene, men han blir alltid sur og gretten om jeg tar opp ting… 

- ts

Anonymkode: db079...3bd

[AnonymBruker]

Har en mann med adhd. Og han kjeder seg fort når andre snakker om ting som ikke intr han. Han er kjærlig men og frakoblet på en måte, som din mann. Han glemmer mye og er ikke den som spør hvordan det går eller tar opp ting som hbordan går det , altså viser at han bryr seg. Han er aldri skyld i noe, alltid meg. Det er som han lever i en boble ofte. Slitsomt!

Har mye energi, så prøv å slenge deg på sofaen etter jobb, husarbeid,mat og barn så tripper han og gir deg dårlig samvittighet omtrent, ekstra kjekt når du er syk og gjør så mye og dårlig samvittighet for å legge deg nedpå 5min.. Men er han syk så ja...

Han kam scrolle på telefonen men han er tilstede og. Men allikevel frakoblet på en måte om du skjønner? Har og tenkt på om det er noe mer enn adhd. 

Har du prøvd å snakke med han?

Mannen min ser selv når jeg sier ting at ja han kunne kanskje vært flinkere men samtidig så går han fort i forsvar og angrep om jeg tar opp noe så det er ikke lett!

 

Anonymkode: 236ce...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har en ADHD-diagnose, men dette må da være noe mer? Er han på autismespekteret i tillegg?

Vet ikke, men det høres ut som han tar hele familien sin for gitt på veldig mange uheldige måter. I kombinasjon med selvopptatt med en del sinne så blir det seende ekstra dårlig ut. 

Jeg vet egentlig lite om ADHD, men den personen jeg kjenner som har ADHD mangler ikke "folkeskikk" på den måten som mannen din gjør. Vedkommende har både medmenneskelighet og høflighet i seg, og bryr seg. 

Anonymkode: a4887...f29

[AnonymBruker]

Mannen din er blitt mobilavhengig. Avhengighet og ADHD går hånd i hånd. Nye hobbyprosjekter som aldri blir mer en økonomisk tap er også typisk ADHD. 

Det barnet ditt som strever sosialt og psykisk har arvet ADHD fra sin far. Jeg ville tatt tak i det først. 

Anonymkode: 77adf...4a3

[Isambard]

Jeg synes det der er et viktig poeng at han har blitt sånn de siste årene. Jeg tror han er sliten og lei av familielivet (tror ikke det er en diagnose foreløpig). Det er ikke greit å melde seg ut.

Jeg tror dere må ta en alvorlig prat om det så han blir bevisst på det. Man kan være sur og sliten etter jobb, men jeg synes man må klare å møte blikket til familien og si hei når man kommer hjem.

[AnonymBruker]

Ikke selvopptatt, han bar bryr seg ikke om dere. 

Anonymkode: bbff2...90f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Mannen din er blitt mobilavhengig. Avhengighet og ADHD går hånd i hånd. Nye hobbyprosjekter som aldri blir mer en økonomisk tap er også typisk ADHD. 

Det barnet ditt som strever sosialt og psykisk har arvet ADHD fra sin far. Jeg ville tatt tak i det først. 

Anonymkode: 77adf...4a3

Dette kan være veldig sannsynlig.

Ts, det viktisgte du kan huske på, er at svært mange lærer først når noe får konsekvenser. Menns hjerne fungerer jo også annerledes enn kvinner på dette punktet; kvinners hjerner aktiveres mer ved motivasjon for fremtidig belønning, men menns hjerne blir aktivert mer ved tap, kamp, eller belønning i nåtid.

For din del, tror jeg det vil gjøre vondt verre hvis du fortsetter å forsøkr å snakke om det. Jeg torr du må tørre å gjøre noe du aldri har gjort før, so. Kan sette en støkk i han. Han må føle at han faktisk mister deg.

Anonymkode: f941d...ef4

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke funnet meg i. Hvorfor skal du analysere ham? Her er det først og fremst handling som må til, ikke analyse. Analyse kan både være fornærmende, men også bidra til at du bare fraskriver ham ansvar. Ofte noe man gjør også fordi man ikke vil konfrontere fordi man synes det er ubehagelig. Har en venninne som gjør sånn. Det kommer ikke noe godt ut av det. Han holder bare på som før, forsømmer familien sin, mens hun unnskylder ham. Hadde ikke orket å leve sånn. Det er en emosjonell belastning og fører i tillegg til at man blir ensom.

Anonymkode: dfe92...862

[AnonymBruker]

Jeg ville minnet ham på hvordan dere brukte å ha det da begge to var delaktige i forholdet, og de sidene du satte pris på da dere ble sammen. Og så ville jeg spurt hvorfor han har endret seg så mye som han har etter andre barnet kom, for nå virker han å ha koblet seg fra både deg og barna, og dette er vondt både for deg og barna, og at det virker som om han ikke har det bra heller.

Og så ville jeg forsøkt å få ham med i parterapi, det kan bli nyttig enten dere finner ut av ting, eller om det ender med at dere går fra hverandre.

Anonymkode: fe6e2...1a0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har vært med mannen min i 16 år. Var unge når vi ble sammen og har to barn i barneskolealder. Mannen har aldri vært super flink til å engasjere seg i andre, og er nok litt selvopptatt. Men alltid vært veldig sosial, blid og hyggelig. De siste årene har han blitt mer og mer rar. Føler han går i sin egen verden og er frakoplet familien. Noen eksempler:

-Får nye hobbyer ca en gang i året, som han bruker masse penger på og nesten all våken tid. Samtidig mener han at vi ikke har råd til den maten barna liker best (han tjener mye mer enn meg). 

- Barna kan stå rett ved siden av ham og si «pappa», men han hører dem ikke fordi han er oppslukt av mobilen. 

- Sier nesten aldri godmorgen, godnatt eller hadet når han går, verken til meg eller barna.

- Kan komme hjem fra jobb og ikke ha sett barna hele dagen, og før han i det hele tatt har sagt «Hei» kommer han med en irettesettelse. 

- Når jeg kommer hjem fra jobb og spør om han har hatt en fin dag svarer han meg, men spør aldri tilbake hvordan min dag har vært. Viser svært liten interesse til livet mitt. 

- Når jeg og barna var på ferie nylig spurte han på kvelden om vi skulle ha bildeframvisning. Tenkte da at han ville se bilder fra turen vår, men nei, han ville vise fine bilder han hadde tatt fra en skogstur. Når det ble vår tur til å vise bilder ble han utålmodig og begynte å lese på gruppechatten med gutta. Virket ikke interessert. 

- Ene barnet vårt strever sosialt og psykisk. En dag nylig hadde hen vært skikkelig lei seg og fortalt om mange vonde følelser. Jeg fortalte det til mannen når han kom hjem fra jobb, og da sa han bare «Åh huff da», og så gikk han og la seg på sofaen med telefonen. Gikk ikke engang innom barnet for å gi det en klem! 

Rart nok virker det ikke som om gjør dette for å være slem eller ikke bryr seg om barna, men mer som om han lever i sin egen verden og ikke enser det som skjer rundt ham. Han har en ADHD-diagnose, men dette må da være noe mer? Er han på autismespekteret i tillegg? Blir dette tydeligere med alderen?

Og ja, jeg kommer nok til å gå engang, men vegrer meg ifht barna fordi jeg vet at han vil ha dem 50%. 

Anonymkode: db079...3bd

ADHD ja. Tar han ikke medisiner? 

Han må ta seg sammen på å hilse og hvordan han snakker til dere og ikke bare handle impulsivt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mannen din er blitt mobilavhengig. Avhengighet og ADHD går hånd i hånd. Nye hobbyprosjekter som aldri blir mer en økonomisk tap er også typisk ADHD. 

Det barnet ditt som strever sosialt og psykisk har arvet ADHD fra sin far. Jeg ville tatt tak i det først. 

Anonymkode: 77adf...4a3

Takk for innspill! Jeg er enig med deg i at barnet sannsynligvis også har ADHD og dette tas tak i sammen med helsesykepleier. 

Anonymkode: db079...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ville minnet ham på hvordan dere brukte å ha det da begge to var delaktige i forholdet, og de sidene du satte pris på da dere ble sammen. Og så ville jeg spurt hvorfor han har endret seg så mye som han har etter andre barnet kom, for nå virker han å ha koblet seg fra både deg og barna, og dette er vondt både for deg og barna, og at det virker som om han ikke har det bra heller.

Og så ville jeg forsøkt å få ham med i parterapi, det kan bli nyttig enten dere finner ut av ting, eller om det ender med at dere går fra hverandre.

Anonymkode: fe6e2...1a0

Vi har prøvd parterapi i et halvt år, men det løste dessverre svært lite. Når jeg har forsøkt å snakke med ham om disse tingene sier han at han ikke kan eller vil endre seg. Og han har gjort det klart at om jeg går, så vil han aldri se meg igjen og vil fortelle barna at det var jeg som brøt opp familien. 
 

- ts

Anonymkode: db079...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette hadde jeg ikke funnet meg i. Hvorfor skal du analysere ham? Her er det først og fremst handling som må til, ikke analyse. Analyse kan både være fornærmende, men også bidra til at du bare fraskriver ham ansvar. Ofte noe man gjør også fordi man ikke vil konfrontere fordi man synes det er ubehagelig. Har en venninne som gjør sånn. Det kommer ikke noe godt ut av det. Han holder bare på som før, forsømmer familien sin, mens hun unnskylder ham. Hadde ikke orket å leve sånn. Det er en emosjonell belastning og fører i tillegg til at man blir ensom.

Anonymkode: dfe92...862

Jeg har nok dessverre vært lik venninnen din i mange år. Unnskylt ham med at han bare er slik og at jeg selv valgte å bli sammen med ham og få barn med ham. Men nå blir det bare verre og verre…

- ts

Anonymkode: db079...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har en mann med adhd. Og han kjeder seg fort når andre snakker om ting som ikke intr han. Han er kjærlig men og frakoblet på en måte, som din mann. Han glemmer mye og er ikke den som spør hvordan det går eller tar opp ting som hbordan går det , altså viser at han bryr seg. Han er aldri skyld i noe, alltid meg. Det er som han lever i en boble ofte. Slitsomt!

Har mye energi, så prøv å slenge deg på sofaen etter jobb, husarbeid,mat og barn så tripper han og gir deg dårlig samvittighet omtrent, ekstra kjekt når du er syk og gjør så mye og dårlig samvittighet for å legge deg nedpå 5min.. Men er han syk så ja...

Han kam scrolle på telefonen men han er tilstede og. Men allikevel frakoblet på en måte om du skjønner? Har og tenkt på om det er noe mer enn adhd. 

Har du prøvd å snakke med han?

Mannen min ser selv når jeg sier ting at ja han kunne kanskje vært flinkere men samtidig så går han fort i forsvar og angrep om jeg tar opp noe så det er ikke lett!

 

Anonymkode: 236ce...fc2

Jeg kjenner meg veldig igjen i det meste du skriver! Unntatt det at han for det meste ligger på sofaen. Han har i oppgave å lage middag og rydde på kjøkkenet, men ellers er det jeg som står for alt av husarbeid og oppfølging av barn. Inkl bil fordi jeg bruker den mest. Jeg får null sympati når jeg er syk. Har forsøkt å ta det opp mange ganger, men om han begynner å bidra mer varer det kun et par uker før han er tilbake i gamle rutiner. 

Angående det at det aldri er hans feil: Feks i går var jeg på joggetur. Han dro for å handle, men sa ikke ifra til minste barnet at han dro. Barnet ringte da meg og skjønte ikke hvorfor han hørte pappa hadde kjørt. Jeg sa det til mannen når jeg kom hjem. Istedet for å ta selvkritikk for at han ikke sier ifra når han drar et sted, så ble han irritert på barnet over at hen ringte meg og ikke ham 🙄

- ts

Anonymkode: db079...3bd

[AnonymBruker]

Guttungen må ansvarliggjøres som den voksne mannen han faktisk er.

 

Prøv gjerne å dele opp ukene som om dere allerede var skilt. Oddetallsuker har han 100% ansvar, og barna må ringe ham. Du tar null ansvar disse ukene. Partallsuke er det ditt ansvar og du gjør slik du gjør i dag. 

Anonymkode: 655a8...2e5