Date som ikke har "noe liv"

[AnonymBruker]

Vi har ikke vært på date enda, men kjenner jeg er skeptisk til å "ta det noe videre". 

Jeg er en normal sosial person, men på grunn av barn og hektisk liv er jeg ikke ute på sosiale ting hele tiden, men kanskje et par ganger i måneden som minimum. Og ellers er det jo telefon og melding og slikt til venner daglig. 

Men han jeg nå har hatt litt med, der føler jeg egentlig det er naturlig å ta det er steg videre til å treffes på en date. Men så blir jeg skeptisk til at det virker som han ALDRI gjør noe. Han sitter alltid hjemme med katten sin hver eneste kveld. Han jobber, og koser med katten. Det er liksom livet hans. Ville dere vært skeptisk, eller gått på date? 

Jeg har ingenting i mot introverte personer. Men dersom en person ikke har noen venner, og heller ikke et ønske om å finne på noe, så blir jo på et vis jeg hemmet sosialt også..? Men føler meg slem som tenker disse tankene også. Folk kan være i en periode der de ikke har venner og at det bare har blitt slik, og det er også helt greit. Så lenge de har et ønske om å prøve å få venner, eller bli venner med mine venner. 

Hva tenker dere ang denne problematikken?

Anonymkode: d7a06...349

[AnonymBruker]

Kanskje du skal la oss som er like finne hverandre? Syns han høres fin ut.

Anonymkode: ff477...730

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med tidenes introvert. Jeg er ekstremt sosial og har planer nesten hver dag. Han blir med av og til, men noen ganger vil han heller game eller se film alene. Vi har det supert sammen 😊

Anonymkode: 6a86b...f2f

[AnonymBruker]

Har han ingen hobbyer/fritidsinteresser eller noe? Liker han å reise og finne på ting?
 

Jobber han 100% og sitter ellers KUN hjemme alene?

Anonymkode: b5dd2...f13

[AnonymBruker]

Herregud, hva har du å tape på å dra på en date? Det er en date, du binder deg ikke til ekteskap.

Anonymkode: ddf63...3dc

[AnonymBruker]

La han være, holdningen din er jo helt forferdelig. Ikke la han bli utsatt for deg.

Anonymkode: d689e...01f

[AnonymBruker]

Altså nå kan det være flere grunner til at han ikke har venner enn at han ikke ønsker venner.

Det er komplisert når man faller utenfor. Når gamle venner faller bort, og man ikke finner nye venner. Eller som meg der de fleste «fikk seg partner og barn» og jeg ble glemt. Ingen har tatt kontakt på noen år nå, så regner de som borte. Kommunikasjon går begge veier, og når jeg sluttet å prøve så var det klart hvor mye jeg betydde for de.

Jeg har 1 venn. En beste venn, som faktisk bryr seg. Men selv om jeg ikke har mange å finne på ting med, så sitter jeg enda mye hjemme, da jeg sliter med energinivået. Jeg er ekstremt introvert og liker meg hjemme.

Du har nok klare tanker om hva du ønsker av fremtiden og en partner; og selvsagt om han her er noen som sitter hjemme hver dag og ikke vil ut, ikke vil snakke med folk. Ja da er dere ikke kompatible og det er ikke noe å investere tid i. Men ikke gi opp en fyr, bare fordi han kanskje har vært uheldig på vennefronten. 

Anonymkode: 97ec7...066

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en introvert og hjemmekjær mann. Vi har vært sammen i 17 år og har to barn. Han får dekket nesten hele sitt sosiale behov på jobb og ved å følge opp barna. Jeg har en del venner som jeg treffer regelmessig, mens han har egentlig ingen han treffer jevnlig. Hobbyene hans ellers er ikke sosiale, han liker å trene (alene) og pusse opp… stortrives sammen med han. 

Anonymkode: b0091...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ikke vært på date enda, men kjenner jeg er skeptisk til å "ta det noe videre". 

Jeg er en normal sosial person, men på grunn av barn og hektisk liv er jeg ikke ute på sosiale ting hele tiden, men kanskje et par ganger i måneden som minimum. Og ellers er det jo telefon og melding og slikt til venner daglig. 

Men han jeg nå har hatt litt med, der føler jeg egentlig det er naturlig å ta det er steg videre til å treffes på en date. Men så blir jeg skeptisk til at det virker som han ALDRI gjør noe. Han sitter alltid hjemme med katten sin hver eneste kveld. Han jobber, og koser med katten. Det er liksom livet hans. Ville dere vært skeptisk, eller gått på date? 

Jeg har ingenting i mot introverte personer. Men dersom en person ikke har noen venner, og heller ikke et ønske om å finne på noe, så blir jo på et vis jeg hemmet sosialt også..? Men føler meg slem som tenker disse tankene også. Folk kan være i en periode der de ikke har venner og at det bare har blitt slik, og det er også helt greit. Så lenge de har et ønske om å prøve å få venner, eller bli venner med mine venner. 

Hva tenker dere ang denne problematikken?

Anonymkode: d7a06...349

Hysj, du må ikke oute meg her på KG. 🫢

Anonymkode: a506a...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hysj, du må ikke oute meg her på KG. 🫢

Anonymkode: a506a...d24

😂

Anonymkode: d7a06...349

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

La han være, holdningen din er jo helt forferdelig. Ikke la han bli utsatt for deg.

Anonymkode: d689e...01f

Jeg har egentlig ikke dårlige holdninger, jeg er bare brent barn. Var i et langt forhold med en som i starten virket sosial, men viste seg å ikke ha noen interesse av å finne på ting, ha venner eller være med familie. Han fikk mye makt over meg (litt psykisk vold inni bildet), og jeg mistet da all kontakt med mine venner i det forholdet. Jeg har brukt mye tid på å bygge opp igjen vennskapene, og få et sosialt liv igjen. Men jeg har ikke kapasitet til å "dra en til". Så jeg er redd jeg da går inn i "gammelt mønster" med å bli sittende hjemme hele tiden, og der ønsker jeg meg ikke tilbake igjen. Så jeg var i grunn interessert i å høre hvilke erfaringer andre har dersom den andre er en som stort sett kun sitter hjemme. 

Har som jeg prøvde å få frem i HI stor forståelse for at livet skjer og at man mister kontakt med venner, eller at man har hatt vansker med å finne venner. Jeg tror nok skepsisen min bunner i at jeg er redd for å "miste" det jeg har jobbet så hardt med å bygge opp igjen. 

Og så er jeg selvsagt klar over at å gå på en date ikke er det same som å love troskap resten av livet. 😂 Alt man skal bruke energi på å bekymre seg for..🙈

Anonymkode: d7a06...349

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har egentlig ikke dårlige holdninger, jeg er bare brent barn. Var i et langt forhold med en som i starten virket sosial, men viste seg å ikke ha noen interesse av å finne på ting, ha venner eller være med familie. Han fikk mye makt over meg (litt psykisk vold inni bildet), og jeg mistet da all kontakt med mine venner i det forholdet. Jeg har brukt mye tid på å bygge opp igjen vennskapene, og få et sosialt liv igjen. Men jeg har ikke kapasitet til å "dra en til". Så jeg er redd jeg da går inn i "gammelt mønster" med å bli sittende hjemme hele tiden, og der ønsker jeg meg ikke tilbake igjen. Så jeg var i grunn interessert i å høre hvilke erfaringer andre har dersom den andre er en som stort sett kun sitter hjemme. 

Har som jeg prøvde å få frem i HI stor forståelse for at livet skjer og at man mister kontakt med venner, eller at man har hatt vansker med å finne venner. Jeg tror nok skepsisen min bunner i at jeg er redd for å "miste" det jeg har jobbet så hardt med å bygge opp igjen. 

Og så er jeg selvsagt klar over at å gå på en date ikke er det same som å love troskap resten av livet. 😂 Alt man skal bruke energi på å bekymre seg for..🙈

Anonymkode: d7a06...349

Først må vi definere hva som kan være sosialt, det trenger ikke være å omgås mennesker. Men heller hvordan man omgås mennesker, adferd og holdning til andre.

Du skal ikke endre andre "Dra en til", er der du tar feil. Så finn deg heller noen som passer for deg. Du har endel utfordringer ser jeg, så er kanskje lurt å holde seg unna dating til du får det bedre med deg selv. Fokuser på ditt eget liv.

Er du ikke interessert i en som sitter hjemme, så unngå et menneske som er av den typen. Enkelt og greit.

Anonymkode: d689e...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han jobber, og koser med katten.

🥰

Anonymkode: 31c81...325

[AnonymBruker]

Ordet introvert burde fortelle deg alt hvis du er brent av en lite sosial person før. 
 

Anonymkode: 11fac...6f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2024 den 16.09):

Altså nå kan det være flere grunner til at han ikke har venner enn at han ikke ønsker venner.

Det er komplisert når man faller utenfor. Når gamle venner faller bort, og man ikke finner nye venner. Eller som meg der de fleste «fikk seg partner og barn» og jeg ble glemt. Ingen har tatt kontakt på noen år nå, så regner de som borte. Kommunikasjon går begge veier, og når jeg sluttet å prøve så var det klart hvor mye jeg betydde for de.

Jeg har 1 venn. En beste venn, som faktisk bryr seg. Men selv om jeg ikke har mange å finne på ting med, så sitter jeg enda mye hjemme, da jeg sliter med energinivået. Jeg er ekstremt introvert og liker meg hjemme.

Du har nok klare tanker om hva du ønsker av fremtiden og en partner; og selvsagt om han her er noen som sitter hjemme hver dag og ikke vil ut, ikke vil snakke med folk. Ja da er dere ikke kompatible og det er ikke noe å investere tid i. Men ikke gi opp en fyr, bare fordi han kanskje har vært uheldig på vennefronten. 

Anonymkode: 97ec7...066

Høres veldig kjent ut, dette her. Vennene forsvant én ett er én inn i langvarige forhold, så dem mindre og mindre, og da de begynte å få barn var det i mange tilfeller over og ut. Det er ikke sÅ lett å bli kjent med lett tilgjengelige folk når man godt voksen, så da blir man jo nødvendigvis mye sittende alene.

Anonymkode: 783b3...3a1

[AnonymBruker]

Det hadde i utgangspunktet vært uproblematisk for meg.

MEN, jeg har et ganske hektisk liv, og er stort sett opptatt med noe hver ettermiddag. Om det hadde vært greit for han at jeg fortsatte med mine ting mens han satt hjemme, så helt ok. Hadde han blitt snurt fordi jeg ikke var hjemme med ham, så hadde vi ikke vært kompatible. 

Anonymkode: 5c68d...f6a

[Pingvinen]

Så lenge vedkommende trives sånn så ser jeg ikke problemet

[Bombasi]

Dere høre ut som en dårlig match, så kanskje likegreit at du sparer dere for bryet med å prøve. Er en ærlig sak det.  

Hvem som har mest liv eller ikke kan dog diskuteres. Synes hans liv høres bra ut. 

[AnonymBruker]

Det kan bli problemer. Jeg har hatt en tendens til å tiltrekkes de som har svake familiebånd og ikke så mange venner, og det blir helt klart hemmende. Enten ved at jeg føler at jeg ikke kan dra ut så mye, at jeg føler at jeg må be med han, at jeg uten å merke det blir begrenset og ender med å være bare hjemme jeg også, eller at han blir sjalu, trigget og lager problemer ut av det. 

Om han derimot helt og absolutt trives i eget selskap og er fornøyd med livet sitt slik det er, at det er et aktivt valg, da kan det fungere. Ikke hvis han han sitter hjemme og har lav selvtillit og selvfølelse. 

Anonymkode: e74bc...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2024 den 15.30):

Jeg er sammen med tidenes introvert. Jeg er ekstremt sosial og har planer nesten hver dag. Han blir med av og til, men noen ganger vil han heller game eller se film alene. Vi har det supert sammen 😊

Anonymkode: 6a86b...f2f

Som meg og min mann. 

Jeg er introvert og han min rake motsetning. Han gjør det han ønsker, jeg blir med noen ganger og vi har ingen problemer med dette. Svigermor derimot, hun syntes det var litt vanskelig i starten, nå har det gått seg til  

Anonymkode: cd78f...7b2