VÆR SÅ SNILL OG HJELP MEG! Høyt konfliktnivå med barnefar - hvordan går jeg frem? Trenger råd!

[AnonymBruker]

Langt innlegg, men jeg er helt i villrede og trenger hjelp. 

Jeg har et barn med en mann som jeg tenker ikke bør ha daglig omsorg. Likevel krever han 50/50, og det har vært slik i noen få år. Barnet viser tydelig at det ikke vil være hos far, og nå har barnet fortalt ting som gjør at jeg er enda mer bekymret enn før! 

For å sette lys på situasjonen!
Ting som gjør at jeg mener han ikke bør ha omsorg:

Jeg var mer eller mindre alene om alt i årene før bruddet, og barnet har derfor ikke den samme relasjonen til far. 

Under samvær har han svært lite av ansvar og omsorgsoppgaver selv. Han setter barnet bort til andre i egen familie størstedelen av tiden.  

Han er urimelig mot meg, angående ting som gjelder barnet og som vil påvirke det negativt. F.eks. ville han ikke at jeg skulle møte opp 1. skoledag, og at jeg skal straffe barnet her hjemme for ting som har skjedd hos han. 

Barnet har vist i lengre tid at det ikke har det bra blant annet ved å ha uhell, være mye syk, klage på smerter, fortelle ting som far gjør og ikke gjør. Det siste er helt nye og for meg til nå ukjente opplysninger som gjør at jeg mener barnet kan være utsatt for emosjonell/psykisk vold. Kanskje også fysisk.

Mitt dilemma er at jeg føler jeg bør skaffe hjelp med en gang, men hvis jeg melder til barnevernet eller forteller andre hva barnet har sagt til meg er jeg redd vårt høye konfliktnivå vil få det til å fremstå som at jeg er ute etter å «ta far». Gjør jeg ikke noe, beskytter jeg ikke barnet mitt mot ting som jeg mener er helt uakseptabelt. Jeg er redd for å melde far til barnevernet, da jeg vet sannsynligheten for at det blir tatt på alvor er mye mindre enn hvis barnet mitt forteller selv til f.eks. helsesøster eller andre voksne. 

Jeg har snakket med barnet og det forteller samme historie med samme detaljer flere ganger, over noen få dager. Det forteller om ting som gjør at jeg stiller spørsmål ved mye atferd og plager barnet har, som jeg har tilskrevet dårlig sosialt miljø på skolen. Barnet er 9. 

Når barnet dro til far i ferien, har jeg vært i kontakt med ulike instanser anonymt og spurt om råd. Får beskjed om å skynde meg sakte, og at jeg samtidig må handle snart. Jeg bygger nå en mappe med dokumenter, bevis, lydfiler… Har to lydfiler av barnet hvor det utagerer og forteller ting i forkant av levering til far, SMS, mye dokumentasjon finnes på familievernkontoret, jeg har ofte vært i kontakt med skolen angående mistrivselen til barnet og at det klager mye på vondt her og der, sliter med søvn osv. 

Hvordan får jeg barnet til å snakke med f.eks. helsesøster uten å legge ord i munnen på det? Jeg vil jo gjerne ta kontakt med helsesøster og si at jeg er bekymret, og at barnet har fortalt meg ting som gjør at jeg er svært bekymret for hvordan det har det hos far. Uten at jeg forteller henne hva barnet har sagt, men samtidig får frem at hun må ta det barnet eventuelt forteller på største alvor! 

Er det noen her som har hatt delt omsorg, som har vært i en situasjon hvor barnet har blitt plassert hos dere av barnevernet? Hva var situasjonen da? 
 

De siste dagene har ikke barnet vært hos meg, og det eneste jeg klarer å tenke på er dette. Jeg sover nesten ikke, spiser ikke og har konstant følelse av angst. Jeg tenker på hvordan barnet mitt har det nå, og håper det er siste gang jeg må sende det fra meg når det kommer tilbake. Men hvordan? 
 

Takk❤️

Anonymkode: 0a2fd...b82

[AnonymBruker]

Jeg hadde handlet nå jeg da. Våg å ta kontakt med barnevernet for hjelp videre og fortell om din bekymring for barnet. Vær ærlig om høyt konfliktnivå. Høyt konfliktnivå betyr ikke at man ikke må ta på alvor en bekymring for hvordan barnet har det i det ene hjemmet. Så ville jeg sørget for at barnet får noen å prate med. 

Jo lenger man skal vente med dette jo verre er det jo for barnet, som viser helt tydelige tegn på å ikke ha det bra. 

Anonymkode: b4290...4e9

[AnonymBruker]

Det er bare å ta kontakt med helsesykepleier og si at dere er i en vanskelig livssituasjon, der du er bekymret for hvordan barnet har det hos far. Men at du jobber med saken. Så spør du om helsesykepleier kan være en støtte for barnet. Det er ikke nødvendig å gi innpå hva det gjelder, men barnet selv kan fortelle hvis h*n har lyst. Det er bra å henge på helsesykepleier. Du kan også si at du ønsker at barnet blir tatt på største alvor.

Uansett så synes jeg at du burde ta kontakt med BV allerede i dag. Du har jo allerede noe bevis, som du kan legge frem.

Anonymkode: 80cdc...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde handlet nå jeg da. Våg å ta kontakt med barnevernet for hjelp videre og fortell om din bekymring for barnet. Vær ærlig om høyt konfliktnivå. Høyt konfliktnivå betyr ikke at man ikke må ta på alvor en bekymring for hvordan barnet har det i det ene hjemmet. Så ville jeg sørget for at barnet får noen å prate med. 

Jo lenger man skal vente med dette jo verre er det jo for barnet, som viser helt tydelige tegn på å ikke ha det bra. 

Anonymkode: b4290...4e9

Jeg har pratet anonymt med dem, og forklart hvorfor jeg er redd for å melde. Jeg har sagt at jeg er redd for ikke å bli trodd, at det skal legges vekk som foreldrekonflikt. Da vil det være større sannsynlighet for at barnet må tilbake i situasjonen… Hun jeg pratet med, sa at de ikke råder foreldre til å melde om de tror barnet kan komme til å fortelle andre. Da kan det fort bli at man melder hverandre frem og tilbake, samarbeidet blir enda verre og barnet kan få det enda mer ille enn før. 

Denne uken vet jeg at barnet ikke er alene med far, og at det er med øvrig familie (som jeg ikke er bekymret for). Selv om far er tilstede, er jeg tryggere på det enn om de er alene. Neste uke kommer det tilbake! Derfor bruker jeg denne uka til å samle bevis til min fordel, og håper at barnet forteller helsesykepleier om det som skjer hos far når det er hos meg en hel uke! 
 

Jeg har tatt kontakt med helsesykepleier for noen uker siden, før ny info kom frem. Og uttrykt min bekymring! Så de har snakket sammen litt alt. Dette fordi far nekter meg å ta med barnet til familievernkontoret for å snakke der. 
 

Per nå har jeg to muligheter. Barnevernet og/eller rettssak. Så nå skaffer jeg meg et «forsprang» dersom barnevernet varsles neste uke! 
 

Er redd at hvis far får vite dette nå, vil han bruke muligheten han har til å manipulere barnet til taushet… 

TS

Anonymkode: 0a2fd...b82

[AnonymBruker]

Det er lurt å bruke helsesøster for alt hun er verdt. Hvis det skal varsles til barnevernet er det (for konfliktnivået til deg og barnefaren) bedre om anmeldelsen kommer fra helsesøster på skolen, og ikke fra deg. Skolene har temmelig lav terskel for å bekymringsmelde. Men ikke legg ord i munnen på barnet eller henne (altså ikke be henne om å bekymringsmelde, dette må eventuelt være på hennes initiativ).

Det høres ut som du gjør alt rett, TS, i denne vanskelige situasjonen.

(Og skulle det komme fram noe akutt, må du selvsagt melde BV selv.)

Anonymkode: b2ba8...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Langt innlegg, men jeg er helt i villrede og trenger hjelp. 

Jeg har et barn med en mann som jeg tenker ikke bør ha daglig omsorg. Likevel krever han 50/50, og det har vært slik i noen få år. Barnet viser tydelig at det ikke vil være hos far, og nå har barnet fortalt ting som gjør at jeg er enda mer bekymret enn før! 

For å sette lys på situasjonen!
Ting som gjør at jeg mener han ikke bør ha omsorg:

Jeg var mer eller mindre alene om alt i årene før bruddet, og barnet har derfor ikke den samme relasjonen til far. 

Under samvær har han svært lite av ansvar og omsorgsoppgaver selv. Han setter barnet bort til andre i egen familie størstedelen av tiden.  

Han er urimelig mot meg, angående ting som gjelder barnet og som vil påvirke det negativt. F.eks. ville han ikke at jeg skulle møte opp 1. skoledag, og at jeg skal straffe barnet her hjemme for ting som har skjedd hos han. 

Barnet har vist i lengre tid at det ikke har det bra blant annet ved å ha uhell, være mye syk, klage på smerter, fortelle ting som far gjør og ikke gjør. Det siste er helt nye og for meg til nå ukjente opplysninger som gjør at jeg mener barnet kan være utsatt for emosjonell/psykisk vold. Kanskje også fysisk.

Mitt dilemma er at jeg føler jeg bør skaffe hjelp med en gang, men hvis jeg melder til barnevernet eller forteller andre hva barnet har sagt til meg er jeg redd vårt høye konfliktnivå vil få det til å fremstå som at jeg er ute etter å «ta far». Gjør jeg ikke noe, beskytter jeg ikke barnet mitt mot ting som jeg mener er helt uakseptabelt. Jeg er redd for å melde far til barnevernet, da jeg vet sannsynligheten for at det blir tatt på alvor er mye mindre enn hvis barnet mitt forteller selv til f.eks. helsesøster eller andre voksne. 

Jeg har snakket med barnet og det forteller samme historie med samme detaljer flere ganger, over noen få dager. Det forteller om ting som gjør at jeg stiller spørsmål ved mye atferd og plager barnet har, som jeg har tilskrevet dårlig sosialt miljø på skolen. Barnet er 9. 

Når barnet dro til far i ferien, har jeg vært i kontakt med ulike instanser anonymt og spurt om råd. Får beskjed om å skynde meg sakte, og at jeg samtidig må handle snart. Jeg bygger nå en mappe med dokumenter, bevis, lydfiler… Har to lydfiler av barnet hvor det utagerer og forteller ting i forkant av levering til far, SMS, mye dokumentasjon finnes på familievernkontoret, jeg har ofte vært i kontakt med skolen angående mistrivselen til barnet og at det klager mye på vondt her og der, sliter med søvn osv. 

Hvordan får jeg barnet til å snakke med f.eks. helsesøster uten å legge ord i munnen på det? Jeg vil jo gjerne ta kontakt med helsesøster og si at jeg er bekymret, og at barnet har fortalt meg ting som gjør at jeg er svært bekymret for hvordan det har det hos far. Uten at jeg forteller henne hva barnet har sagt, men samtidig får frem at hun må ta det barnet eventuelt forteller på største alvor! 

Er det noen her som har hatt delt omsorg, som har vært i en situasjon hvor barnet har blitt plassert hos dere av barnevernet? Hva var situasjonen da? 
 

De siste dagene har ikke barnet vært hos meg, og det eneste jeg klarer å tenke på er dette. Jeg sover nesten ikke, spiser ikke og har konstant følelse av angst. Jeg tenker på hvordan barnet mitt har det nå, og håper det er siste gang jeg må sende det fra meg når det kommer tilbake. Men hvordan? 
 

Takk❤️

Anonymkode: 0a2fd...b82

Du må skaffe deg en advokat som kan veilede deg gjennom situasjonen. Det høres ut som du gjør mye rett. Men dette er nok krevende, ikke bare for barnet med også for deg. Du trenger ikke blande inn BV som andre skriver her. Men skaff deg en advokat som kjenner systemet. Betal selv for hjelpen. Sett av et fast beløp i måneden og lag avtale med advokaten, så kan den personen jobbe med saken din over tid. Gi klar beskjed til advokaten om at dersom de ikke leverer i din sak, så bytter du til en som er mer dreven. Jeg tenker det kommer til å gå bra. Lykke til!

Anonymkode: 3b822...aa4

[AnonymBruker]

Advokat først.

Anonymkode: 698fd...787

[AnonymBruker]

Først skaffer du deg juridisk bistand. Så forbereder dere en sak der du krever 100% omsorg. Barnevern er innefektivt på «småsaker». Ikke la omtaler fra foreldre (som jo har vært stygge med ungene sine, og ønsker få dem tilbake så de kan fortsette med det) i media lure deg til å tro at barnevern har resurser til å ta tak i «litt utrivelig hjemme». Det er snakk om barn som lever under ren tortur når barnevern først trår inn. At far er udugelig er langt unna grunn til inngrep. Uendelig mange barn har udugelige foreldre.

Forbered deg på å dra dette for rettssystemet.

Anonymkode: 6c90c...855

[AnonymBruker]

Til barnet;

"Hvis det er noe som er dumt her eller hos pappa, som du synes er vanskelig å snakke med oss om, så er det lurt å snakke med læreren eller helsesøster om det. De er der for at alle elevene skal ha det bra"

Foreldre i konflikt bør ikke melde til barnevernet, da det kan ses på at de vil sverte den andre. De bør heller ikke be om møte med læreren/helsesøster og legge ut om hvor fæl far (eller mor) er. Det er bedre at barnet forteller det selv til skolen og at de er de som blir bekymret og melder fra.

Anonymkode: 71339...4b9

[AnonymBruker]

Oppdatering. 

Barnet fortalte til andre denne uka, samme dag som advokaten rådet meg til samværsnekt. Nå håper jeg bare alt går bra, den dagen jeg må fortelle at samværsforelderen ikke får hente barnet. 

Jeg har ikke annet valg, enn å holde igjen og melde til BV. Advokaten rådet meg til å gjøre det, samt snakke om alt som er meldt i mekling vi skal på. 

Håper han roer seg og forstår alvoret av situasjonen og hvorfor jeg måtte gjøre som jeg gjorde, når han ser hva barnet har fortalt både meg og flere!

 

Anonymkode: 0a2fd...b82

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Oppdatering. 

Barnet fortalte til andre denne uka, samme dag som advokaten rådet meg til samværsnekt. Nå håper jeg bare alt går bra, den dagen jeg må fortelle at samværsforelderen ikke får hente barnet. 

Jeg har ikke annet valg, enn å holde igjen og melde til BV. Advokaten rådet meg til å gjøre det, samt snakke om alt som er meldt i mekling vi skal på. 

Håper han roer seg og forstår alvoret av situasjonen og hvorfor jeg måtte gjøre som jeg gjorde, når han ser hva barnet har fortalt både meg og flere!

 

Anonymkode: 0a2fd...b82

Sender dere en klem 💚

Jeg har mine erfaringer, da som barn selv, både med det ene og det andre av dette her. Takk for oppdatering, og håper det vil ordne seg til det beste for barnet 💚 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at barnevernet bare gjør alt verre, og at de ikke egentlig kan gjøre noe. De setter igang en standard undersøkelse av dere begge, hvor de har samtaler med deg, far og barnet, innhenter informasjon fra skole og andre instanser og møter felles. Deretter blir saken henlagt. Alle dokumenter i saken er tilgjengelig for far, så du kan ikke snakke om noe i fortrolighet. Alt dette øker konfliktnivået, og vil kunne ses som at du prøver å sverte far, som du selv sier.

Få barnet til å snakke selv med helsesøster. Gjør det du kan med å samle bevis, og forbered deg på å ta dette til retten. Det er det eneste du kan gjøre

Anonymkode: 7b9dd...31f

[AnonymBruker]

Hadde helt klart fått noen annen til å melde!

Det er flere saker i some, der mor har anmeldt seksuelle overgrep ++, og så har det endt med at mor har mistet all omsorg og "overgriper " har fått omsorgen. 

Jeg synes det høres helt sykt ut, men tenker....ingen røyk uten ild, så noe må det være. 

Anonymkode: 3c9c9...1eb

[AnonymBruker]

Jobber I barneverntjenesten og det er som nevnt over her lite handlingsrom for barneverntjenesten I slike saker. Det ville blitt iverksatt en undersøkelse som nevnt over, hadde det fremkommet forhold hos far som ikke var bra kunne vi tilbudt deg/ dere hjelpetiltak i form av f eks veileding. Vi kunne også anbefalt deg å få deg en advokat og stevnet far for retten etter lov om barn og foreldre for å minske samvær. 

Barneverntjenesten har ikke mulighet til å frata bare en forelder omsorgen eller regulere samvær. Så med mindre du ønsker at far skal få veiledning eller at det settes inn andre typer hjelpetiltak (som far må samtykke til) er nok kjappeste vei gjennom en barnefordelingssak og evt få hjelp av advokaten din til å få en midlertidig forføyning på at samvær skal stoppes i påvente av forhandler/ rettsak. 

Anonymkode: 54774...051