Når lærte ditt barn å sove hele natten, de fleste netter?

[AnonymBruker]

Uff, det er så forferdelig å få for lite søvn. Min har også slitt med søvnen, og føler vi prøvde ALT. Han var 17 mnd første gang han sov natten gjennom, nå er han 22 mnd og sover natten gjennom kanske 2-3 dager i uken, resten våkner han og er våken en times tid. Overlevbart, med andre ord. Her er mine erfaringer: 

- Etter vi sluttet med nattamming sov han bedre på eget rom. Våre bevegelser og lyder vekker ham når han er i lett søvn. 

- Dagsøvn har mye å si, sover han for mye på dag (mer enn 1,5 time) går det ut over nattesøvnen. 

- Hvis han har noe som er fint eller moro han vet skjer når han våkner - amming, byssing, synging etc. er det større sannsynlighet for at han våkner. Vi ligger ved siden av ham stille og rolige som tømmerstokker, og det er fullstendig mørkt på rommet. Ingen grunn til å gjøre noe annet enn å sove, med andre ord. 

Vi gav også opp sprinkelseng ganske kjapt, gulvseng/juniorseng er gull slik at man bare kan ligge ved siden av. Jeg sovner ofte selv før barnet sovner, så jeg ikke mister like mye søvn. 

Andre ting å tenke på er jo - temperatur, for varmt eller kaldt? Vi bruker nattpose for at han ikke skal kunne sparke av seg dyne. Er det mørkt nok? Er han trygg på senga si? 

Ellers er det jo oppløftene at han har sovet natten gjennom, da kan det antagelig bare  gå oppover fra nå av - men det går jo i perioder. Jeg syns iallfall det er lettere å vite at det ikke er for evig! 

Anonymkode: 1877d...dd5

[AnonymBruker]

Ca en måned på begge to, men det handler garantert mer om gener enn noe vi skal ha gjort riktig når det skjedde såpass tidlig. Det eneste jeg kan tenke meg at vi har gjort som har utgjort en forskjell, er at vi la dem i samme seng helt fra starten av, så de kunne bli rolige av hverandres tilstedeværelse.

Anonymkode: f19b6...fd8

[AnonymBruker]

5åringen våkner enda noen ganger på natt. Forstår det er slitsomt. Barn er forskjellige,  håper det løser seg for dere 😊 

Anonymkode: 58ddf...f34

[AnonymBruker]

Vår toåring våkner vanligvis en-to ganger ila natta, han våknet vel to-tre ganger så mye frem til han fylte to. Han roer seg i egen seng igjen så fort vi pakker ham inn i dyna, men oppvekkingen får vi. Så for oss roet det seg veldig fra han fylte to. 

Mannens barn fra tidligere er 6 og våkner fortsatt 2-3 ganger om natta og roper om hjelp til dyne, bamse, do e.l, men det er nok i stor grad opprettholdt av ettergivende foreldre mer enn at han ikke kunne sovet gjennom/ordna ting selv.

Anonymkode: 838a4...c77

[AnonymBruker]

Sov som regel hele natten fra 16-17 mnd (noen unntak ved sykdom). Hender seg hun sparker av seg dyna og sutrer litt, men da er det bare å gå inn på rommet og legge over dyna, så sover hun igjen. Har hatt eget rom siden 7 mnd.

Anonymkode: fcc07...06b

[Idunn]

En sov hele natten fra 4 mnd alder, mens den andre sov ikke ei hel natt før hun begynte på skolen. Hun våkner fortsatt endel på natten, men det har blitt mye bedre.

[AnonymBruker]

Fra 1-4 år. 

Min erfaring er at hvis de ikke sover nok på dagen i den alderen, blir nattesøvnen oppstykket. Det blir som om de sover dagdubben når de legger seg, og så våkner de og resten blir bare rot.

En må og se på om det er mye som skjer i barnets liv, som forstyrrer nattesøvn. Dagen bearbeides om natta, så hvis det er mye uro på dagen, vil det ødelegge natta.

Og sist, men aller viktigst: når en har barn, kan en likegreit innse at en i perioder må greie seg med 4 timers søvn. Mine begynner å bli store nå, men hvis jeg får 5 timer, er jeg superfornøyd, og 6 timer er ferie! Noen sliter med innsovning, andre er utpreget A-menneske og våkner grytidlig, og som mor kan jeg bare sove mellom disse ytterpunktene😅

Anonymkode: 66bd4...e2f

[AnonymBruker]

Det nærmer seg, han er to år. Stadig flere netter hvir han sover til 6. Men om han våkner på natta orker jeg ikke ta kampen (da hadde det erfaringsvis blitt flere oppvåkninger også) men tar han med inn i senga vår. Prioriterer å få sove mer fremfor å kjempe på rommet hans.

Anonymkode: a9fcb...b4b

[PurpleTuliip]

Min fylte 2 i september og jeg eller faren er inne hos henne 2-5 g hver natt. 🥱 med min flaks så blir jeg sikkert gravid igjen snart også slutter mini å våkne på natt rett før nr2 kommer 😂😜

[AnonymBruker]

Barn nr. 1 lærte det fra 7 mnd. Våknet kanskje 10 ganger per år siden det.

 

Barn nr 2 lærte det når han ble 1 år og 8-10 mnd.

Anonymkode: e9f6b...a08

[Yuvia]

Jeg samsover. Jeg er enslig forelder og måtte gi opp med andremann. Jeg var utslitt og sovnet nesten ved kjøring flere ganger.

 

førstemann sov natten gjennom fra han ble lagt på eget rom. Andremann våkner framdeles flere ganger nå som jeg forsøker å få hen til å sove i egen seng. Hen er 4 år. 

[AnonymBruker]

ikke før hun var 10 år.

Anonymkode: c627f...2f1

[AnonymBruker]

Ca 3 måneder fra 19-07

Anonymkode: 7eb32...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg begynner å bli desperat. Har et barn på 1,5 år som sliter med å sove om natten. Vi har hatt noen gode perioder hvor han har sovet hele natten flere netter i uka, men nå er vi inne i en utrolig slitsom periode. Vi er vant med ett par oppvåkninger om natten hvor det tar en times tid før han sovner igjen, men nå er det flere. Vi er oppe i 4-6 oppvåkninger fra han legges til han står opp. Vi er så slitne at vi går nesten på veggen. Vi kan jo ikke være hjemme fra jobb selv om vi bare har 4 timer søvn ila en natt, så vi får aldri hentet det inn heller. Jeg gruer meg til hver eneste kveld og natt. Slik det er nå har det vært i en måned og jeg vet ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe han. 

Noen som har erfaringer og gode ord rundt disse utfordringene? Slik jeg forstår det virker det vanlig at barn ikke sover om natten til de er over 3 år, men jeg må innrømme at slik det er nå orker jeg ikke i lengden. Har kommet dit hvor jeg føler på en håpløshet.

Anonymkode: 305e8...ac4

Utrolig individuelt! 6 og 7 år her, og de våkner fortsatt hver natt. Vi har resignert litt og sover på hvert sitt rom med hver vårt barn for å få mest mulig søvn. De er naturligvis ikke våkne lenge, slik de gjorde før. Men det er mareritt og greier så det holder sjelden å bare be dem sove videre.

Anonymkode: 1d193...1d2

[AnonymBruker]

Føler med dere, har en på litt over to år som har hatt dårlig søvn hele veien, mye på grunn av kolikk og umoden tarm, men selv etter at det bedret seg har nettene vært ekstremt tøffe. Vi deler på nettene, men bor i en leilighet og jeg våkner hver gang sønnen min våkner, selv med ørepropper i ørene.

Endte med at vi begge ble delvis sykemeldt i et halvt års tid, vi var utslitte. Tror ikke de med "vanlige" sovebarn skjønner hvor voldsomt det er når HVER ENESTE NATT er et mareritt.. Ville vurdert å gå til lege om du kjenner at du ikke klarer å stå i det.

For vår del ble det bedre rundt toårsdagen, men det er fremdeles en del oppvåkninger, bare ikke like mange og like lange. Etter han var to år ble leggingene enklere også. Før var det hyling og det tok ofte flere timer, vi prøve ALT. Leide privat søvnkonsulent, testet alle metoder, ingenting funket. Da han fylte to ville vi prøve ut/inn-metoden igjen og da gikk det plutselig greit. Helt tydelig at han ikke var klar for den tidligere. 

Ellers anbefaler jeg som andre sier, bytt på nettene så ofte det lar seg gjøre. Finn ut hva som funker best? Samsoving, madrass på gulvet, egen seng. Det som dere får best effekt av er det bare å kjøre på med. Ikke vær redd for å skape uvaner, de kan endres på sikt. Nå må dere bare overleve.

Og ikke vær redd for å be om hjelp om dere er heldige og har hjelpsomme familiemedlemmer eller venner. Kanskje noen kan stille opp en lørdag morgen i ny og ne sånn at dere kan sove ut? Har dere råd, kjøp dere ut av andre ting (matlaging, robotstøvsuger, vaskehjelp +++).

Hold ut ❤️ 

Anonymkode: 9fda1...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler med dere, har en på litt over to år som har hatt dårlig søvn hele veien, mye på grunn av kolikk og umoden tarm, men selv etter at det bedret seg har nettene vært ekstremt tøffe. Vi deler på nettene, men bor i en leilighet og jeg våkner hver gang sønnen min våkner, selv med ørepropper i ørene.

Endte med at vi begge ble delvis sykemeldt i et halvt års tid, vi var utslitte. Tror ikke de med "vanlige" sovebarn skjønner hvor voldsomt det er når HVER ENESTE NATT er et mareritt.. Ville vurdert å gå til lege om du kjenner at du ikke klarer å stå i det.

For vår del ble det bedre rundt toårsdagen, men det er fremdeles en del oppvåkninger, bare ikke like mange og like lange. Etter han var to år ble leggingene enklere også. Før var det hyling og det tok ofte flere timer, vi prøve ALT. Leide privat søvnkonsulent, testet alle metoder, ingenting funket. Da han fylte to ville vi prøve ut/inn-metoden igjen og da gikk det plutselig greit. Helt tydelig at han ikke var klar for den tidligere. 

Ellers anbefaler jeg som andre sier, bytt på nettene så ofte det lar seg gjøre. Finn ut hva som funker best? Samsoving, madrass på gulvet, egen seng. Det som dere får best effekt av er det bare å kjøre på med. Ikke vær redd for å skape uvaner, de kan endres på sikt. Nå må dere bare overleve.

Og ikke vær redd for å be om hjelp om dere er heldige og har hjelpsomme familiemedlemmer eller venner. Kanskje noen kan stille opp en lørdag morgen i ny og ne sånn at dere kan sove ut? Har dere råd, kjøp dere ut av andre ting (matlaging, robotstøvsuger, vaskehjelp +++).

Hold ut ❤️ 

Anonymkode: 9fda1...657

Takk! 

Nå har vi kontaktet helsestasjonen, for vi må ha hjelp. Vi er desperate etter å få han til å sove mer. Hadde enda hver oppvåkning vært kort så hadde vi nok stått bedre i det, men det tar minst en time hver gang. 

Vi har allerede laget en uvane med å ikke la han roe seg i egen seng, det er opp på armene og sovne der. Men vi har ikke klart å stå i den skrikinga det har vært ved å sovne selv i egen seng, og da har vi heller ikke gjennomført det. Sikkert dumt for oss på sikt, men skal vi få til det så må vi ha en profesjonell i huset med oss. Heldigvis har aldri helsesykepleier kritisert måten vi gjør det på, men heller vist forståelse for det. 

Anonymkode: 305e8...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2024 den 21.40):

Jeg begynner å bli desperat. Har et barn på 1,5 år som sliter med å sove om natten. Vi har hatt noen gode perioder hvor han har sovet hele natten flere netter i uka, men nå er vi inne i en utrolig slitsom periode. Vi er vant med ett par oppvåkninger om natten hvor det tar en times tid før han sovner igjen, men nå er det flere. Vi er oppe i 4-6 oppvåkninger fra han legges til han står opp. Vi er så slitne at vi går nesten på veggen. Vi kan jo ikke være hjemme fra jobb selv om vi bare har 4 timer søvn ila en natt, så vi får aldri hentet det inn heller. Jeg gruer meg til hver eneste kveld og natt. Slik det er nå har det vært i en måned og jeg vet ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe han. 

Noen som har erfaringer og gode ord rundt disse utfordringene? Slik jeg forstår det virker det vanlig at barn ikke sover om natten til de er over 3 år, men jeg må innrømme at slik det er nå orker jeg ikke i lengden. Har kommet dit hvor jeg føler på en håpløshet.

Anonymkode: 305e8...ac4

1 barnet, 10 mnd ca. Andre barnet 2,5 år. Hun fikk derimot et tilbakefall da hun var 3-4 år og det er er først nå som 5 åring at hun sover igjennom flere netter på rad.

Heldigvis har hun roet seg og sovnet fort igjen de gangene hun våknet. Jeg som selv sover skikkelig dårlig slitt. Fordi jeg ikke alltid sovner igjen når jeg hat blitt vekket av barnet.

Anonymkode: 08d6c...46e

[Meowmere]

Alle tre sov hele natten fra de var ca 3-4 måneder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk! 

Nå har vi kontaktet helsestasjonen, for vi må ha hjelp. Vi er desperate etter å få han til å sove mer. Hadde enda hver oppvåkning vært kort så hadde vi nok stått bedre i det, men det tar minst en time hver gang. 

Vi har allerede laget en uvane med å ikke la han roe seg i egen seng, det er opp på armene og sovne der. Men vi har ikke klart å stå i den skrikinga det har vært ved å sovne selv i egen seng, og da har vi heller ikke gjennomført det. Sikkert dumt for oss på sikt, men skal vi få til det så må vi ha en profesjonell i huset med oss. Heldigvis har aldri helsesykepleier kritisert måten vi gjør det på, men heller vist forståelse for det. 

Anonymkode: 305e8...ac4

Det er ingen uvane å trøste eget barn, dere har ikke gjort noe dumt. Hadde helsesykepleier kritisert meg for noe sånn så hadde jeg mistet tillit til henne. Håper dere får gode råd og mer søvn etter hvert!

Anonymkode: 9df7c...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk! 

Nå har vi kontaktet helsestasjonen, for vi må ha hjelp. Vi er desperate etter å få han til å sove mer. Hadde enda hver oppvåkning vært kort så hadde vi nok stått bedre i det, men det tar minst en time hver gang. 

Vi har allerede laget en uvane med å ikke la han roe seg i egen seng, det er opp på armene og sovne der. Men vi har ikke klart å stå i den skrikinga det har vært ved å sovne selv i egen seng, og da har vi heller ikke gjennomført det. Sikkert dumt for oss på sikt, men skal vi få til det så må vi ha en profesjonell i huset med oss. Heldigvis har aldri helsesykepleier kritisert måten vi gjør det på, men heller vist forståelse for det. 

Anonymkode: 305e8...ac4

Det et ikke meninga dere skal stå i skrikinga for å venne barnet med noe. Som sagt, vi prøvde mye forskjellig, men ingenting funket. Plutselig funket leggingen med at vi gikk ut etter at fylte to. Det gikk opp for oss at først da var han klar for å finne roen selv. Kan dere ha madrass på gulvet på rommet hans og legge dere der når han våkner eller må ham opp i armene?

Hvordan er han på dagtid? Har dere mistanke om at han er plaget av noe?

Anonymkode: 9fda1...657