AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #1 Skrevet 9. oktober 2024 Barnefar og jeg har det vanskelig for tiden, hvor jeg føler han har helendret seg fra da vi først ble sammen. Da vi møttes var han en kjærlig og empatisk mann. Nå er han ikke til å kjenne igjen. Jeg har termin om omtrent 2 uker tillegg til at vi har et tett barn fra før av. Jeg hadde ulønnet permisjon og et svangerskap etter det har satt meg i en vanskelig økonomisk situasjon om jeg skulle ha gått. Tillegg har ingen av oss ordentlig nettverk her i form av familie, da vi opprinnelig er fra ulike steder av landet og har inngått kompromiss om bosted. Alt dette gjør til at jeg føler meg fanget i forholdet, uavhengig av hvordan jeg har det innad i det. Det begynte med småkrangling, så ble måten han snakket til meg på styggere og styggere. For hver situasjon, ble nivået økt. Jeg føler kanskje på at han vet at vi er låst til hverandre og han dermed kan oppføre seg som han vil, uten at jeg kommer til å gjøre noe. Jeg viser han tydelig hvor lei meg jeg blir over han, men han kan lett kalle meg patetisk mens jeg gråter og håne meg. Uavhengig om jeg prøver å dempe ned situasjonen kommer han med kommentarer lenge etterpå og ser ut til å ville slenge mest mulig dritt til meg. Jeg føler han tillegg kan være «litt kjip», i form av at om han er litt sliten eller hva enn så drar han ned stemninga fort til alle i huset. Har prøvd å forklare at energi smitter, men det mener han er mitt problem. Hva kan man egentlig gjøre når noen ikke bryr seg om følelsene dine, eller ser ut til å ville endre seg?. Har spurt om vi kan gå i terapi og det er han ikke interessert i. Han sier at om jeg vil gå så får jeg heller bare pakke tingene mine, som om det er verdens enkleste alternativ. Spoiler Anonymkode: 25347...200
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #2 Skrevet 9. oktober 2024 Jeg har vært der du er, og det ødela meg helt. Jeg var tålmodig i mange år, men det ble bare verre og verre. Jeg ble tvunget til å gå fordi jeg ble helt nedbrutt psykisk, jeg mistet hår, jeg klarte ikke sove, var konstant i fight or flight, jeg fikk stressutslett osv. Listen er lang. Når jeg gikk fra han derimot, først da begynte han å innse hva han kastet bort. Han brukte seks måneder på å jobbe gjennom sine issues, mens jeg jobbet med å bli bedre. Vi er sammen nå og han er er en helt annen mann. Men det kunne aldri skjedd uten at jeg satte ned foten. Det hjalp også at jeg holdt meg saklig, men streng når jeg endelig satte grenser. Terapi er et krav, så det går han i fremdeles, og vi sammen. Anonymkode: dcbe3...403 1 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #3 Skrevet 9. oktober 2024 Han høres utrolig aggressiv ut. Dette er ikke bra for deg, ikke bra for babyen i magen, og ikke bra for søskenet. Jeg håper du kommer deg bort! Det må være mye lettere å gå nå før babyen blir født? Hvor gammelt er barnet ditt? Det er ikke aktuelt med 50/50 på en stund aldersmessig. Og det gjør deg friere. Kunne du og barnet dratt hjem til din familie i en (lang) periode? Se hvordan han reagerer på det. (Og jeg hadde ikke dratt tilbake, slik at han blir tvunget til å flytte etter for å være med barna.) Anonymkode: 7845f...7df 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #4 Skrevet 9. oktober 2024 Usympatisk? Han bryter ned ei gravid dame, mora til barnet hans. Kan du søke om å få føde på et sykehus nær familien din? Og dra dit nå. Og ta med barnet og klær/utstyr til dem begge. Allier deg med familie og venner der. Anonymkode: 97875...eb2 2 1
Dojakitty Skrevet 10. oktober 2024 #5 Skrevet 10. oktober 2024 Hadde aldri i livet vært med en sånn mann, om jeg så hadde måttet bo i en eske. Og ja, dette har jeg faktisk måttet gjort! Tro meg. Kom deg unna! 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #6 Skrevet 10. oktober 2024 Hadde gått. Og tatt abort om det fremdeles var tidlig nok. Uansett: heller alenemor enn å være sammen med en drittsekk av en mann. Hva forbilde er du og dere for barna i et sånt forhold? Anonymkode: 65ef4...587
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #7 Skrevet 10. oktober 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hadde gått. Og tatt abort om det fremdeles var tidlig nok. Uansett: heller alenemor enn å være sammen med en drittsekk av en mann. Hva forbilde er du og dere for barna i et sånt forhold? Anonymkode: 65ef4...587 Ta abort når hun har termin om få uker? Anonymkode: 97875...eb2
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2024 #8 Skrevet 11. oktober 2024 Han fortjener ikke å være sammen med deg. Du skal ha en son elsker deg og støtter deg, ikke en ufølsom drittsekk som bryter deg ned. Bare dra nå, før barnet kommer Anonymkode: 41b90...653
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå