Jeg har "mista" broren min...

[Gjest Gjest]

Etter at broren min fortalte meg at han hadde en homofil kjæreste (som attpåtil er 60 år og han er 30!) og han flytta inn til han (som er en annen del av landet) så har jeg "mista" broren min helt!

Jeg var den første han fortalte om legningen sin til, og jeg har støtta han hele tida. Jeg er yngre enn han, 6 år i aldersfoskjell.

Han ringer meg aldri, og jeg har han på msn-lista mi, han er alltid "online" men prater aldri med meg eller sender meg noen melding. Når jeg prøver å prate med han, varer det kanskje ett minutt, så må han stikke og gjøre noe annet.

Etter at han ble sammen med han, har livet hans forandra seg helt. Han reiser verden rundt, er med på "alt" og går aldri glipp av noenting.

De har et vennepar som er naboer og hun jenta der, kaller broren min for broren sin. Det kunne mora mi fortelle. Det var også fra henne at jeg fikk høre om den neste ferieturen de skal på.

Dette må IKKE forveksles med misunnelse for det "søte" livet han nå lever, men jeg føler at han nå har "glemt" meg og erstatta meg med en annen "søster. Han har ikke tid til meg mer - virker ikke som han vil ha noen kontakt som helst.

Jeg har aldri fått en invitasjon til å besøke han, bortsett fra i sommer da han hadde 30årsdag og ville ha familien der til å feire med han...

Skal jeg bare gi opp? Det nytter ikke å "sette seg ned og prate med han" - han har jo aldri tid til å prate med meg, og han spør aldri meg hvordan det går med meg eller noe sånt. Han har null interesse.

Min samboer mener at jeg ikke har noen bror og bare burde glemme han. Han er den eneste søsken jeg har.

[Gjest Gjesta]

Uff da... Men det er kanskje sånn det blir, at man glemmer andre når man får seg kjæreste?

Jeg tror jeg ville tatt det opp med han jeg, sagt at du blir lei deg og at du svaner han, kanskje det hjelper?

[Blackjack]

Skriv et brev og fortell hvordan du føler det?

[Gjest GreenSky]

Skriv et brev og fortell hvordan du føler det?

←

Ja, gjør det.

[Gjest heisan!]

Føler på meg at det hadde vært lettere vis vennen hans var en ung mann. denne 60-åringen føler det kanskje vanskelig eller tabu eller har et skjult liv selv? da blir det nødvendigvis vanskelig. tror ikke du har mista broren din. gi dem litt tid,og ver åpen mot denne eldre mannen.

[Gjest Gjest]

De har vært sammen i over ett år, så jeg vet ikke hvor mye tid jeg skal gi det... De begge vet at jeg vet om forholdet deres, og de vet at jeg ikke dømmer de. (Selv om det er uvanlig å ha en så mye eldre kjæreste!) Ikke kan jeg skrive et brev til han, det nytter ikke. Vi har aldri vært så veldig nære, og nå har vi kommet enda lengre fra hverandre. Da vi var yngre, hadde vi det ganske turbulent mellom hverandre, og han kunne si slikt som at han håpet jeg døde snart, for for han var jeg bare søppel. Likevel har jeg tilgitt han og prøvd å glemme det der, men nå som han ikke vil ha noen kontakt, blir den følelsen han ga meg den gang forsterket. Har jeg tålt for mye fra han? Burde jeg bare gi opp?

[Gjest Gjest]

Skriv et brev ja, det MÅ han lese.

Si det som det er.. han er faktisk broren din, og det er lov å savne broren sin. jeg hadde gjort det samme hadde dette vært min bror.

Og nå har du faktisk støtta han mye også etter at han fortalte han var homofil også, du fortjener ikke bli sviktet sånn.

jeg hadde to venninner som viste seg å være lesbiske.. jeg takla det dårlig da de fortalte meg det.. To venninner fra to forskjellig vennekanter som fant hverandre. jeg følte meg bare utnytta og 'skvisa' ut..

Vi mistet kontakten helt..

Men nå begynner det å ta seg opp igjen, selv om jeg fortsatt sitter igjen med en rar følelse, men jeg prøver jo bare å være glad på dems vegne. Men det er ikke lett da det er snakk om to venninner, hadde det vært en venninne og en kompis hadde det vært annerledes..

[Amanlis]

Synes ikke du skal gi opp, blod er tykkere enn vann.

Kanskje du skal gi han litt tid, men allikevel ta kontakt på MSN en gang i blant.

[Gjest Lattermild]

De begge vet at jeg vet om forholdet deres, og de vet at jeg ikke dømmer de. (Selv om det er uvanlig å ha en så mye eldre kjæreste!)

←

For meg høres det ikke ut som du egentlig har godtatt deres forhold fullt ut..

Kanskje din bror også senser det, og at han derfor unngår deg?

[Lavendula]

Ikke gi opp broren din! Det må du ikke gjøre. Jeg forstår godt at dette føles vanskelig, men du må ikke la han gli bort fra deg. Jeg oppfatter deg slik at du ikke er så overbegeistret for dette forholdet hans, kanskje det er det han er redd for? Kanskje han føler på det og ikke føler seg helt vel pga dette, blir anspent og så blir det lettere å holde seg vekk?

Kanskje må du blottlegge deg selv litt for å nå ham, og du må ta sjansen på å strekke ut en hånd og så bli avvist. Tror noen ganger kan folk miste hverandre fordi man er så redd for avvisning og heller lar vær, sitter og venter på den andre? Overfladisk fjas blir det ingenting av her, du må prate ordentlig med ham, si du er glad i ham og ikke vil miste ham.

En venn av meg er blitt uvenner med broren sin. Saken var en helt ubetydelig bagatell egentlig, men ingen av dem skulle være den første til å ta opp tråden igjen. De bor i samme by og omgås ikke, og nå er det gått mange år..

Mitt råd til deg; ikke gi opp broren din. Prøv iallefall skikkelig og gi det en real sjanse, så du vet med deg selv at du gjorde det du kunne.

[Gjest (Trådstarteren)]

For meg høres det ikke ut som du egentlig har godtatt deres forhold fullt ut..

Kanskje din bror også senser det, og at han derfor unngår deg?

←

Hva slags forhold han har, er hans sak. Men når han ikke tar noen som helst kontakt selv og jeg er den som står for mesteparten av kontakten, blir det slitsomt.

Jeg har snakket med mora mi om det, og han ringer henne aldri heller.

Som om han har funnet en ny "familie" og erstattet med.

Jeg begynner å lure på om jeg har gjort noe galt tidligere, da jeg var i tenårene og begynte å treffe gutter. Den tiden, hvis jeg gikk på kino med en gutt eller noe, kalte han meg hore og ble sint. Virka som om han ble misunnelig. Jeg har prøvd å glemt alt dette, men tanken har slått meg, at kanskje han aldri har ønsket meg som søster, og nå kan han "endelig" slippe meg.

Nei, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har aldri invitert meg hjem til han heller. Og jeg har alltid invitert han hit, men da kommer han bare hjem til meg på et kort middagsbesøk når han er og besøker foreldrene. Da hender det at foreldrene våre og han spiser middag og gjør ting sammen, mens jeg blir ekskludert. (Kan ha noe med at faren min ikke ønsker å ha meg hjemme der, men det er en helt annen sak igjen).

Nei, brev kan jeg ikke skrive. Jeg har hintet med f eks "Lenge siden vi har snakket sammen nå", "Lite å høre fra deg" osv osv. Men han bare trekker seg unna og svarer ikke. Dette på sms eller msn. Men når vi først en sjelden gang prater på telefonen, er han så hyggelig og alt er bare bra. Jeg forstår ikke...

Samboeren min syns at dette sårer meg så mye og at han er egoistisk, og at jeg burde kutte ut kontakten helt fordi han ikke fortjener at jeg prøver mer. Han sier at jeg ikke trenger en bror som er sånn. Samboeren min har selv tre brødre.

Jeg vurderer seriøst å bare kutte kontakten helt og slippe å bli såret mer.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du skal glemme broren din. Han er inne i en ny fase i livet sitt, personlig vil jeg tro at det er en fase som går over, men det vet en jo ikke

Kanskje er han blitt blendet av sitt nye levemåte. Det høres ut som de har god økonomi. , og at han opplever ting han ikke har gjort tidligere. Hvis dette er nytt og spennende er det lett å "glemme" det gamle i en periode. Hvordan var kontakten mellom dere tidligere? Jeg tror jeg villle lagt meg litt på vent. Når ting får gått seg litt til, er tiden kanskje inne for å ta seg en prat. Lykke til.

[Gjest Gjesta]

Synes ikke du skal gi opp, blod er tykkere enn vann.

Kanskje du skal gi han litt tid, men allikevel ta kontakt på MSN en gang i blant.

←

Samme som jeg skulle skrive