Hvor mye gaming skal man akseptere i et forhold?

[AnonymBruker]

Typen min spiller alt fra 2-4 timer 4-6 ganger i uken. Jeg syns gaming er skikkelig irriterende, og det får meg i dårlig humør og i dårlig steming. Har alltid mislikt gaming og slike ting, og selvfølgelig fant jeg meg en type som gjør akkurat dette.

Hvor mye kan jeg akseptere, når det ødelegger humøret mitt? Det er ikke noe vits i å si "jobb med deg selv", noen bare liker ikke visse ting.

Anonymkode: 84502...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor mye kan jeg akseptere, når det ødelegger humøret mitt? 

Anonymkode: 84502...0f5

Hvis du ikke aksepterer det må du gå.

Anonymkode: 19119...1c5

[AnonymBruker]

Akseptere er et rart ord.

Kjæresten din er voksen og må selvsagt få eie både tiden og hobbyene sine selv. 

Selvfølgelig er det du som.må jobbe med deg selv, når du helt uten rasjonelt grunnlag misliker noen andres fritidsinteresse.

Anonymkode: ab6a4...037

[AnonymBruker]

Hvor mange timer donerer du til telefonen din hver dag?

Hva gjør du når han spiller?

Anonymkode: 832ab...01c

[Kira123]

Jeg tenker at begge parter i forholdet skal få ha sine interesser og egne aktiviteter. Syntes ikke dette hørtes ille ut så sant at innimellom setter av dagen til å finne på noe kjekt med deg. Samtidig er det viktig å huske på at det er ikke bare han som harr ansvar for å finne på ting, det skal gå begge veier.

[AnonymBruker]

Kvinne sitter på TikTok i 11 timer.

Mann setter seg ned og spiller Call of Duty i 40 minutt.

REEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE!!!!!

Anonymkode: 89ced...f89

[Ardenus]

Er det spillinga som er problemet? Eller er det at han "skrur" seg selv av når han spiller, har ikke tid til deg?

 

Hvis dere har andre planer, bryter han de planene for å spille?

[AnonymBruker]

Ardenus skrev (28 minutter siden):

Er det spillinga som er problemet? Eller er det at han "skrur" seg selv av når han spiller, har ikke tid til deg?

 

Hvis dere har andre planer, bryter han de planene for å spille?

Han skrur seg av, føler ikke jeg får noe kontakt med han. Føler ikke vi bruker sånn ordentlig kvalitetstid sammen, ikke nok hvertfall. Han spiller mer enn det vi er sammen sånn ordentlig

Anonymkode: 84502...0f5

[Kira123]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Han skrur seg av, føler ikke jeg får noe kontakt med han. Føler ikke vi bruker sånn ordentlig kvalitetstid sammen, ikke nok hvertfall. Han spiller mer enn det vi er sammen sånn ordentlig

Anonymkode: 84502...0f5

Jeg bruker mer tid på hobbyene mine enn kjæresten min, trenger ikke å være noe galt i det. Vi er begge flinke til å si fra når vi ønsker mer tid sammen.

Tar du intiativ til å finne på ting? Og gjerne foreslår noe kjekt dere kan gjøre sammen? Har du sagt til ham at du føler du trenger mer tid med ham? Han tenker nok alt er fint om du ikke sier noe om hva du trenger og ønsker.

[Nuttery]

Min kjæreste gamer også, men hadde han spilt 2-4 timer hver dag hadde jeg også blitt gretten.

Jeg synes 2 timer et par av ukedagene er ok, og litt mer i helgen. Men jeg aksepterer ikke at spilling går utover tid sammen.

[Andro]

Dette er det bare du som kan svare på ts; hva du forventer, hva du får og om du skal bli værende.
Noen har en manisk innstilling til gaming, en avhengighet, som gjør at det ikke egentlig er rom for andre ting i livet. Andre har det som et uskyldig tidsfordriv når det ikke er noe annet å ta seg til.
Dersom han føler at han må spille hver dag, så det aldri blir tid til andre ting  - som å besøke familie og venner, gå tur eller andre felles interesser, da har dere et problem. Når spillingen gjør at han ikke bidrar til å få inn vinterveden, ta oppvasken eller bli med på bowling med gjengen, så går det seg ut over fungeringen i hverdagen. Det kan du sannsynligvis ikke leve med.
Dersom han kaster bort to timer på kvelder der du ikke har planer eller forventninger er det kanskje ikke noe annet problem enn at du føler deg avvist, og ikke får til å gjøre noe på egen hånd?

Jeg kunne nok ikke bodd sammen med noen som følte at h*n måtte gjøre noe 2-4 t daglig utenom jobben.
Da er det ikke mye tid igjen til å være kjærester og å kunne dyrke felles interesser.

Noen er så oppslukt av det de holder på med at man knapt kan snakke til dem, og man føler seg ikke egentlig velkommen hjemme hos seg selv. Folk takler dette på ulike vis, og kun du vet hvordan dette er for akkurat deg.
Ham kan du ikke endre, men du kan gjøre noe med ditt eget liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Typen min spiller alt fra 2-4 timer 4-6 ganger i uken. Jeg syns gaming er skikkelig irriterende, og det får meg i dårlig humør og i dårlig steming. Har alltid mislikt gaming og slike ting, og selvfølgelig fant jeg meg en type som gjør akkurat dette.

Hvor mye kan jeg akseptere, når det ødelegger humøret mitt? Det er ikke noe vits i å si "jobb med deg selv", noen bare liker ikke visse ting.

Anonymkode: 84502...0f5

Jeg tenker at når man ikke har barn sammen eller slike obligasjoner må man akseptere at man har ulike hobbyer/måter å bruke fritiden sin på. Samtidig tenker jeg at en mann som gamer ikke er noe å satse på nødvendigvis i det lange løp om det virker som det er det som betyr mest. Ble selv sammen med gamertypen og sliter nå med en mann som prioriterer gaming over familieliv til tider/eller at det blir ofte diskusjoner om hvor mye det er innafor å spille. 

Anonymkode: e9633...dfe

[AnonymBruker]

Barna mine spiller litt hver kveld. Mannen min spiller ikke.

Anonymkode: 9eddb...e85

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Typen min spiller alt fra 2-4 timer 4-6 ganger i uken. Jeg syns gaming er skikkelig irriterende, og det får meg i dårlig humør og i dårlig steming. Har alltid mislikt gaming og slike ting, og selvfølgelig fant jeg meg en type som gjør akkurat dette.

Hvor mye kan jeg akseptere, når det ødelegger humøret mitt? Det er ikke noe vits i å si "jobb med deg selv", noen bare liker ikke visse ting.

Anonymkode: 84502...0f5

Er man selv og partner over 14 år så skal man vel kun akseptere at gaming aldri foregår. Man bør bli voksen og finne seg en jobb å drive på med. 

[Liljerød]

Jeg er kanskje feil person til å svare, for jeg aksepterer svært lite gaming fra en voksen mann.

Det er ikke spillingen i seg selv som er problemet (venter på de som kommer med innlegg om hvor mye de lærer av strategi, matte osv.). Det er den totale utmeldelsen fra verden rundt seg, det er headset, skriking til TV-en/PC-en, det er "jeg skal bare dø først/lagre først", det er den totale mangelen på tilstedværelse mens de spiller som er problemet i forhold til andre hobbyer.

Ringer det på døra? Den som strikker/leser bok/løser kryssord/ser på TV reiser seg for å åpne. Den som gamer, hører ikke.

De som strikker/leser bok/ser på TV blir etterhvert lei og vil gjøre noe annet. De vil ha variasjon i livet. Man ønsker etterhvert frisk luft, lage seg en god middag, etc. Den som gamer blir avhengig og får tilførsel av dopamin til hjernen. De som lager spillet lager det nettopp for å skape avhengighet.

Så jeg aksepterer svært lite spilling, det må være mens jeg ikke er hjemme evt. Eller hvis vi har absolutt ingenting å gjøre annet. 

[AnonymBruker]

Liljerød skrev (7 minutter siden):

Jeg er kanskje feil person til å svare, for jeg aksepterer svært lite gaming fra en voksen mann.

Det er ikke spillingen i seg selv som er problemet (venter på de som kommer med innlegg om hvor mye de lærer av strategi, matte osv.). Det er den totale utmeldelsen fra verden rundt seg, det er headset, skriking til TV-en/PC-en, det er "jeg skal bare dø først/lagre først", det er den totale mangelen på tilstedværelse mens de spiller som er problemet i forhold til andre hobbyer.

Ringer det på døra? Den som strikker/leser bok/løser kryssord/ser på TV reiser seg for å åpne. Den som gamer, hører ikke.

De som strikker/leser bok/ser på TV blir etterhvert lei og vil gjøre noe annet. De vil ha variasjon i livet. Man ønsker etterhvert frisk luft, lage seg en god middag, etc. Den som gamer blir avhengig og får tilførsel av dopamin til hjernen. De som lager spillet lager det nettopp for å skape avhengighet.

Så jeg aksepterer svært lite spilling, det må være mens jeg ikke er hjemme evt. Eller hvis vi har absolutt ingenting å gjøre annet. 

Mens jeg synes det er helt fint at han kan gjøre noe mens jeg sitter i sofaen og strikker og ser på "mine" program på tv-en. Om han ser på sine ting på pc-en, eller om han gamer så kunne jeg ikke brydd meg mindre.

Vi har program vi ser sammen, men noen kvelder har vi til "våre" ting og skal han da kunne si at "nei, i dag får du ikke strikke eller se tv" - da hadde jeg blitt sur!

Anonymkode: 573ac...3cc

[Traktor]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Typen min spiller alt fra 2-4 timer 4-6 ganger i uken. Jeg syns gaming er skikkelig irriterende, og det får meg i dårlig humør og i dårlig steming. Har alltid mislikt gaming og slike ting, og selvfølgelig fant jeg meg en type som gjør akkurat dette.

For meg høres det ut som om det er du som er problemet. 

[Traktor]

Trøndere1 skrev (13 timer siden):

Er man selv og partner over 14 år så skal man vel kun akseptere at gaming aldri foregår. Man bør bli voksen og finne seg en jobb å drive på med. 

Ønsker du heller en arbeidsnarkoman partner som jobber 12 timer 7 dager i uka?

[AnonymBruker]

Min samboer sin hobby er gaming, han gamer hver kveld for å koble av, men det tar ikke over livet til han 🙂 Vi har vært sammen i 20 år og han har spilt like lenge🙂 Jeg bryr meg ikke så veldig for jeg har min egen hobby jeg holder på med flere timer om dagen 🙂

Anonymkode: e1d57...b0b

[Hateridioter]

Hvis jeg ikke vil ha en type som gamer, så finner jeg meg ikke en type som gamer.

Jeg blir ikke sammen med en fyr for deretter å prøve å endre ham.