Er det norsk kultur å boikotte/ghoste folk man ikke liker?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i et annet land og kom til Norge i voksen alder. Hos oss er det slik at man ikke er redd for konflikter. Hvis man har et problem med noen, så sier man ofte det rett ut til vedkommende. Det kan oppleves som ubehagelig/skummelt, men så forstår man hva det er, og har muligheter for å løse konflikten der og da, bli ferdig med det. Det jeg derimot har opplevd i Norge i mange år, er at jeg blir ghostet og snakket om bak ryggen. Ingen har noen gang sagt at de har hatt problem med meg, heller ikke hvis jeg spurte om det er noe. Senere får jeg sett konsekvenser - at jeg plutselig ikke er invitert steder, at det florerer rykter om meg, at noen har hørt fra noen at det ene og det andre. Svarer ikke på meldinger, utestenger og prøver å få andre til å utestenge meg også. Hvorfor er det slik? Jeg har gjentatte ganger sagt til folk at jeg ønsker å få tilbakemelding om meg ansikt til ansikt, ikke at folk klager på meg til andre bak ryggen min, ghoster og boikotter. Men det funker ikke. Jeg synes det er psykisk slitsomt å forholde seg til sånt, og i det siste har det også begynt å gå ut over barna mine - altså, enkelte prøver å "ta" meg på en måte som gjør mest vondt - gjennom barna. Hvordan håndtere noe sånt?

Anonymkode: 37ee7...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg er vokst opp i et annet land og kom til Norge i voksen alder. Hos oss er det slik at man ikke er redd for konflikter. Hvis man har et problem med noen, så sier man ofte det rett ut til vedkommende. Det kan oppleves som ubehagelig/skummelt, men så forstår man hva det er, og har muligheter for å løse konflikten der og da, bli ferdig med det. Det jeg derimot har opplevd i Norge i mange år, er at jeg blir ghostet og snakket om bak ryggen. Ingen har noen gang sagt at de har hatt problem med meg, heller ikke hvis jeg spurte om det er noe. Senere får jeg sett konsekvenser - at jeg plutselig ikke er invitert steder, at det florerer rykter om meg, at noen har hørt fra noen at det ene og det andre. Svarer ikke på meldinger, utestenger og prøver å få andre til å utestenge meg også. Hvorfor er det slik? Jeg har gjentatte ganger sagt til folk at jeg ønsker å få tilbakemelding om meg ansikt til ansikt, ikke at folk klager på meg til andre bak ryggen min, ghoster og boikotter. Men det funker ikke. Jeg synes det er psykisk slitsomt å forholde seg til sånt, og i det siste har det også begynt å gå ut over barna mine - altså, enkelte prøver å "ta" meg på en måte som gjør mest vondt - gjennom barna. Hvordan håndtere noe sånt?

Anonymkode: 37ee7...c7f

Kan være at siden man er såpass begrenset i reaksjonene sine (i og med at man sykeliggjør alt mulig i Norge), så er det best å ikke si eller gjøre noe. 😅

Anonymkode: 64425...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan være at siden man er såpass begrenset i reaksjonene sine (i og med at man sykeliggjør alt mulig i Norge), så er det best å ikke si eller gjøre noe. 😅

Anonymkode: 64425...793

Foreløpig har jeg ikke gjort så mye, annet enn stilt noen spørsmål ved for eksempel synlig diskriminering eller konfrontasjon ved usanne rykter. Men det fortsetter jo bare, og sliter på psyken min.

 

TS

Anonymkode: 37ee7...c7f

[atropos]

Ja, dessverre er det kultur for å ikke konfrontere noen i Norge. Man later som ingenting og snakker dritt om deg til naboen istedet. Man unngår å invitere og får gjerne andre med på laget i felles boikott. Janteloven står sterkt og hvis du bryter den er du ille ute. Jeg tror det er mange fra andre kulturer som synes dette er vanskelig. 

[AnonymBruker]

atropos skrev (3 minutter siden):

Ja, dessverre er det kultur for å ikke konfrontere noen i Norge. Man later som ingenting og snakker dritt om deg til naboen istedet. Man unngår å invitere og får gjerne andre med på laget i felles boikott. Janteloven står sterkt og hvis du bryter den er du ille ute. Jeg tror det er mange fra andre kulturer som synes dette er vanskelig. 

Det er trist hvis det er slik. Særlig fordi jeg ikke vet hvordan jeg kan snu det. Å flytte er dessverre ikke en mulighet. Betyr det at jeg er dømt til å være ensom og ekskludert resten av livet?

Anonymkode: 37ee7...c7f

[AnonymBruker]

Nja,

Jeg hadde en mentor i et fag for litt siden som ville at jeg skulle sende han 10+ prøver vi hadde hatt hittil det året, som han kunne bruke på andre elever han var mentor for. Fra min side var jeg veldig travel, og han krevde at jeg skulle ta utklipp av prøve + fasit, lime inn i Word dokument og omgjøre til pdf, deretter sende (altså ekstremt tidkrevende). Dermed ble det ikke til at jeg sendte han alt, og jammen fikk jeg høre det! Ante fred og ingen fare da jeg satte meg ned med han for å jobbe, så fikk jeg plutselig huden full. Begynte nesten å gråte, jeg var bare i tenårene på den tiden! Han var fra Midtøsten. Og vil ta med at han brukte 10-15 minutter av en time til 399,- på å kjefte på meg.

Personlig synes jeg at det er en uting å konfrontere folk så aggressivt som en del utlendinger gjør. Én ting er å, på en hyggelig og respektfull måte, ta opp noe du har synes har vært vanskelig. Ha et vennlig smil om munnen, innestemme. Har aldri selv reagert på det fra venner osv. 

Men utlendinger opplever jeg at fester blikket i deg, nesten som en hauk, og hever stemmen og begynner å kjefte nådeløst på deg. De blir ordentlig sinte og lar deg ikke slippe frem.

Det blir nok for mye for en del nordmenn. Vi pleier å være veldig oppmerksomme på høflighet, men det kastes ut av vinduet av utlendinger som har et problem med deg. Ofte så er også "problemet" helt banalt, som at du forventer at en 16-åring skal ta utklipp av 20 word dokument, lime inn i 10 word dokument og sende på pdf. Det blir helt teit. Det mener i alle fall jeg.

Baksnakka han en del til foreldrene mine, der handler om at man trenger å lufte tankene sine og høre hva andre mener om saken. Dette finnes i alle kulturer, ikke unikt med Norge..

Anonymkode: f1b5a...2f2

[AnonymBruker]

Dette er Nord-Europeisk kultur, om vi først skal generalisere, ikke bare norsk.

TS, jeg vet ikke hva du skal gjøre med det, og det er vanskelig å si noe om det når vi ikke vet hva det konkret er de sier om deg bak ryggen din. Kanskje må også du forandre deg.

Anonymkode: 51508...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nja,

Jeg hadde en mentor i et fag for litt siden som ville at jeg skulle sende han 10+ prøver vi hadde hatt hittil det året, som han kunne bruke på andre elever han var mentor for. Fra min side var jeg veldig travel, og han krevde at jeg skulle ta utklipp av prøve + fasit, lime inn i Word dokument og omgjøre til pdf, deretter sende (altså ekstremt tidkrevende). Dermed ble det ikke til at jeg sendte han alt, og jammen fikk jeg høre det! Ante fred og ingen fare da jeg satte meg ned med han for å jobbe, så fikk jeg plutselig huden full. Begynte nesten å gråte, jeg var bare i tenårene på den tiden! Han var fra Midtøsten. Og vil ta med at han brukte 10-15 minutter av en time til 399,- på å kjefte på meg.

Personlig synes jeg at det er en uting å konfrontere folk så aggressivt som en del utlendinger gjør. Én ting er å, på en hyggelig og respektfull måte, ta opp noe du har synes har vært vanskelig. Ha et vennlig smil om munnen, innestemme. Har aldri selv reagert på det fra venner osv. 

Men utlendinger opplever jeg at fester blikket i deg, nesten som en hauk, og hever stemmen og begynner å kjefte nådeløst på deg. De blir ordentlig sinte og lar deg ikke slippe frem.

Det blir nok for mye for en del nordmenn. Vi pleier å være veldig oppmerksomme på høflighet, men det kastes ut av vinduet av utlendinger som har et problem med deg. Ofte så er også "problemet" helt banalt, som at du forventer at en 16-åring skal ta utklipp av 20 word dokument, lime inn i 10 word dokument og sende på pdf. Det blir helt teit. Det mener i alle fall jeg.

Baksnakka han en del til foreldrene mine, der handler om at man trenger å lufte tankene sine og høre hva andre mener om saken. Dette finnes i alle kulturer, ikke unikt med Norge..

Anonymkode: f1b5a...2f2

Jeg er ikke fra Midtøsten. Men hvorfor må alt alltid være hyggelig? Det er ikke hyggelig å ha konflikt, men det er noe man som et voksent menneske må løse. Jeg er aldri sint synlig. Men jeg blir sint inne i meg når jeg hører rykter, og når jeg blir tydelig boikottet/utestengt. For øvrig er det helt vanlig å baksnakke noen til foreldre/partner. Men ikke til hele bygda.

Anonymkode: 37ee7...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er Nord-Europeisk kultur, om vi først skal generalisere, ikke bare norsk.

TS, jeg vet ikke hva du skal gjøre med det, og det er vanskelig å si noe om det når vi ikke vet hva det konkret er de sier om deg bak ryggen din. Kanskje må også du forandre deg.

Anonymkode: 51508...75f

Jeg er klar for å endre væremåten til en grad (å forandre personligheten er umulig, og det er heller ikke sunt å gå rundt og spille en rolle hele tiden). Men da må jeg vite hva KONKRET det er for noe som er galt med meg. Men folk nekter å si det. Hva de sier bak ryggen min, for eksempel: hvordan klarte denne stygga få den fine mannen? hun er så rar, herregud, MÅ vi ha henne der og der? Utsagn at jeg er merkelig, rar, hele tiden. Uten å si det direkte til meg, bare baksnakking og utestenging.

Anonymkode: 37ee7...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er klar for å endre væremåten til en grad (å forandre personligheten er umulig, og det er heller ikke sunt å gå rundt og spille en rolle hele tiden). Men da må jeg vite hva KONKRET det er for noe som er galt med meg. Men folk nekter å si det. Hva de sier bak ryggen min, for eksempel: hvordan klarte denne stygga få den fine mannen? hun er så rar, herregud, MÅ vi ha henne der og der? Utsagn at jeg er merkelig, rar, hele tiden. Uten å si det direkte til meg, bare baksnakking og utestenging.

Anonymkode: 37ee7...c7f

Det høres mer ut som mobbing, noe selvsagt ingen fortjener. Men jeg synes fremdeles ikke at det er noe du kan henge på «norsk kultur».

Jeg er norsk, men bor i et annet land, og det er jo jeg som må tilpasse meg deres kultur, ikke motsatt. Hadde jeg satt tilsvarende merkelapper på kulturen her som du gjør på norsk kultur, hadde nok ikke det vært særlig populært.

Anonymkode: 51508...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er klar for å endre væremåten til en grad (å forandre personligheten er umulig, og det er heller ikke sunt å gå rundt og spille en rolle hele tiden). Men da må jeg vite hva KONKRET det er for noe som er galt med meg. Men folk nekter å si det. Hva de sier bak ryggen min, for eksempel: hvordan klarte denne stygga få den fine mannen? hun er så rar, herregud, MÅ vi ha henne der og der? Utsagn at jeg er merkelig, rar, hele tiden. Uten å si det direkte til meg, bare baksnakking og utestenging.

Anonymkode: 37ee7...c7f

Veldig vanskelig å gi deg tips uten å kjenne deg. Men det å "lese rommet" er alltid en fin ting. Modere seg litt etter hvem man er med, stemningen osv. Man trenger heller ikke nødvendigvis å si alt man tenker. 

Anonymkode: 01bc8...d0c

[AnonymBruker]

Jeg tror en del av det ligger i at vi læres opp i at "om du ikke har noe hyggelig å si, så ikke si noe" og at mange har vokst opp i tette miljøer i små bygder, der det å bli åpenlyst uvenner med noen gjerne fører til at du selv blir holdt utenfor "for du skaper dårlig stemning". I små byger der det vanskelig å helt ikke ha noe med hverandre å gjøre. Derfor er det lett at man begrenser kontakt med de man ikke trives med, men forsøker å holde en hyggelig og høflig tone likevel. 

Men, ja. Vi nord-Europeere er nok bedre på å unngå konflikter og heller slutte å være sammen med folk vi opplever at det er energikrevende å være sammen med. 

Mobbing og ryktespredning er ikke bra. Men det er noe annet enn "å unngå konflikt". Det er jo faktisk en konflikt som har eskalert. Og som ikke vil kunne løses uten hjelp.
 

Anonymkode: f9c09...b59

[AnonymBruker]

For det første så er det du har opplevd ikke greit i det hele tatt og virker mer som at folker ikke er riktige i pappen der du er. Har mer oppfatning at de vi har en tendens til å la det "fade" ut enn direkte ghosting, men ikke totalt unormalt det heller sikkert. Jeg er norsk og har 90% av tiden opplevd direkte konflikt om det skulle være noe, om ikke er det som regel fordi man sklir fra hverandre på et vis. Alle miljøer er ulike og du har nok dessverre vært veldig uheldig, samtidig er skandinavere generelt konfliktskye med unntak av noen.

Jeg ville nok anbefalt og skrevet ned og sendt melding (på en saklig og ryddig måte) til de det gjelder og bare få det ut av verden, spesielt når du ikke er konfliktsky heller. Det vil nok ikke skade når det allerede er så ille som det er. 

TIPS: Se filmen "speak no evil" (den orginale, ikke nyversjonen som er ute nå), så kan du se hvor langt vi skandinavere går for å holde stemninga, ganske bra fremvisningen i den filmen selv om den er dansk/nederlandsk. Advarsel: veldig sterke scener. 

Anonymkode: 18c11...ba1

[AnonymBruker]

Det er ikke spesifikk norsk kultur, nei. Om du bare tar deg en liten tur innom reddig, vil du se at ghosting er en helt vanlig greie i alle mulige land. 

Bare det at det heter "ghosting" bør jo være en indikator på at det ikke er et fenomen som har oppstått i Norge. 

Anonymkode: 545c6...f17

[Pippi Lotta]

Jeg er norsk selv og føler helt klart det er en norsk greie. Min erfaring er at du ikke trenger å dra lengre en til Danmark før folk blir mer konfronterende en Norge. Nå generaliserere jeg selfølgelig (for det varierer inad i befolkningen også), mem jeg oppfater klart at norsk kultur er over gjenomsnit konfliktsky! 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke norsk og jeg ghoster mennesker jeg ikke liker. Sletter fra SoMe osv. 

Orker ikke drama med mennesker fra mitt hjemland. De er ekstremt dramatiske, kverulerende, masete og dette har ikke jeg tid til.

Enklere å ghoste enn å forklare. Hvis jeg begynner å forklare, så blir det bomber og granater og full krig

Anonymkode: 2e768...58b

[AnonymBruker]

Hvis det er noe du opplever ofte så er det jo på tide å ta en titt innover da du er den eneste fellesnevneren. Det er ikke mange som gidder å forholde seg til kranglefanter etter man har blitt voksen, da er det mye enklere å fase de ut, eller ghoste de.

Anonymkode: 0a217...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis det er noe du opplever ofte så er det jo på tide å ta en titt innover da du er den eneste fellesnevneren. Det er ikke mange som gidder å forholde seg til kranglefanter etter man har blitt voksen, da er det mye enklere å fase de ut, eller ghoste de.

Anonymkode: 0a217...8e1

Selvfølgelig. Men umulig å ta en titt innover på en konstruktiv måte når jeg aldri får svar på HVA som er problemet. Og nei, jeg er ikke kverulerende. Har blant annet opplevd å bli ghostet/boikottet av folk som knapt kjenner meg. Jeg ville gjerne ha jobbet med meg selv, hvis jeg bare visste hva problemet var. Men det nekter folk å si. Det er mye bedre å snakke masse dritt om meg bak ryggen min, lage rykter og aktivt boikotte meg, i enkelte tilfeller også la det gå ut over barna mine. 

Anonymkode: 37ee7...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis det er noe du opplever ofte så er det jo på tide å ta en titt innover da du er den eneste fellesnevneren. Det er ikke mange som gidder å forholde seg til kranglefanter etter man har blitt voksen, da er det mye enklere å fase de ut, eller ghoste de.

Anonymkode: 0a217...8e1

Forresten, er ghosting/å løpe fra konflikter eller noe man ikke liker 100 prosent det motsatte av å være voksen. Min mening.

Anonymkode: 37ee7...c7f

[AnonymBruker]

Det har vel mer med tiden vi lever i, enn hvor i verden vi lever... selv om nord-europeere og Amerikanere nok lever mer "etter" tiden vi faktisk er i, enn fra mange andre land

Anonymkode: bdff8...28d