Skal man unngå å snakke om jobb og andre kjedelige problemer?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid prøvd å holde de mer kjedelige tingene for meg selv i forhold, som for eksempel å snakke om mennesker, arbeidsoppgaver og situasjoner på jobb.  

Er for tiden inne i en ganske tung periode på jobb med en kollega som går meg på nervene. Har de siste par ukene fortalt litt hjemme, og jeg merker at samboer enten tar på seg et oppgitt ansiktsuttrykk som sier at han er irritert og ikke kunne ha brydd seg mindre, eller så sitter han samtidig og scroller på telefonen.

Til min store frustrasjon merket jeg at jeg ble litt lei meg, for jeg har behov for å få ut disse tingene, men det er jo ingen å fortelle det til.. 

Bør man forvente at man kan dele slike kjedelige hverdagslige ting med kjæresten, eller bør de få slippe? 😅 Hvordan ellers skal man komme over de små og store frustrasjonene i hverdagen? 

Anonymkode: 69a01...d54

[AnonymBruker]

Vi snakker om jobb inkludert problemer, selvsagt ikke hele tida men innimellom. 

På forrige arbeidsplass hadde jeg en kollega som regelrett mobbet meg og det tok jeg opp med både sjefen, kjæreste, familie og venner. Først skjønte jeg ikke hva som skjedde, for hun prata dritt om meg bak ryggen min og hadde vage grunner for å ikke ville ta nødvendig samarbeid. Hun holdt på med gaslighting og regelrett løy om alt mulig. Hadde blitt gal om jeg ikke fikk ta det opp med kjæresten. 

Han har også noen utfordringer på jobb som han har delt med meg. Og jeg har støttet ham i det. 

Anonymkode: 3af3d...dba

[AnonymBruker]

Jeg synes det også er en del av et parforhold. Man søker jo trøst, støtte og forståelse hos partneren sin i livets opp- og nedturer, og jobb er jo en stor del av hverdagen. 

Anonymkode: fe665...d4a

[AnonymBruker]

Naturlig å ta opp med kjæresten ja 🥰 Han er tross alt min bestevenn, elsker, kjærest, medforelder, partner in crime 🥰 vi er hverandres største støttespiller ❤️

Anonymkode: 5c9e1...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har alltid prøvd å holde de mer kjedelige tingene for meg selv i forhold, som for eksempel å snakke om mennesker, arbeidsoppgaver og situasjoner på jobb.  

Er for tiden inne i en ganske tung periode på jobb med en kollega som går meg på nervene. Har de siste par ukene fortalt litt hjemme, og jeg merker at samboer enten tar på seg et oppgitt ansiktsuttrykk som sier at han er irritert og ikke kunne ha brydd seg mindre, eller så sitter han samtidig og scroller på telefonen.

Til min store frustrasjon merket jeg at jeg ble litt lei meg, for jeg har behov for å få ut disse tingene, men det er jo ingen å fortelle det til.. 

Bør man forvente at man kan dele slike kjedelige hverdagslige ting med kjæresten, eller bør de få slippe? 😅 Hvordan ellers skal man komme over de små og store frustrasjonene i hverdagen? 

Anonymkode: 69a01...d54

Fullt forståelig at du ikke liker din samboers reaksjon.

Meeen…

Jeg har selv en kjæreste som har lært meg ett og annet om hvordan jeg skal og bør reagere på slike ting som du opplever nå. For stadig vekk i livet, så skjer det jo ting som kan ta luven av det gode humøret, eller de tingene som jeg ønsker å bruke tiden på. Og da har også mine mestringsstrategier en del å si.

Den personen du beskriver, som går deg på nervene, er som en tyv, som stjeler din tid og energi. Og hvis du da har gått fra døren åpen og legger fra deg verdigjenstander overalt, så vil du oppleve at dette skjer stadig vekk, mens hvis du låser døren og passer på tingene dine, så vil dette være en sjeldenhet. Snakker nå om overført betydning, som du forstår.

Hvis du bestemmer deg for at ingen skal kunne klare å ta din energi eller stjele din oppmerksomhet, så er det faktisk fullt mulig. Det krever en del øvelse, men det gir ikke bare en mer fornøyd samboer, det gir også et bedre liv. Hver gang du begynner å tenke på eller irritere deg over en person, si til deg selv at nå gir du gratis bort dine ressurser til helt feil person, og velg i stedet å tenke på noe DU liker å tenke på og som får deg i godt humør.

Den andre personen overlever uten at du tenker på han eller henne  

Anonymkode: 250a4...664

[AnonymBruker]

Ren jobbsnakk unngår vi. Det er kanskje det kjedeligste vi vet. Eneste verre en å snakke om jobb er å høre andre snakke om sin.

Om en av oss hadde opplevd noe spesielt, hatt det tungt etc, så er det jo annet.

Anonymkode: b0b5a...f2a