Ønsker ikke foreldrene på barnebursdag. Hvordan si det på en høflig måte?

[AnonymBruker]

Her vi bor er det vanlig at foreldre er med frem til 1-2.klasse. Syns det bare er hyggelig jeg. Vi drikker kaffe og prater litt, og hjelper gjerne til med å servere mat til barna og rydde av bordet mens det fiskes etter godteposer feks. Aldri tenkt at det var noe annet enn hyggelig med noen ekstra hender i slike besøk. Når bursdagen er over har vi stort sett ryddet alt etter oss. 

Anonymkode: ff7ab...2bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2024 den 21.39):

Har du hørt om rus, vold, og røffe psykiske sykdommer.  Folk med den type bagasje har også barn. Og opplever ting som fører til slikt. Ja, de fleste får hjelp og blir fulgt, men jeg vil helst unngå at barnet mitt havner i et slikt hjem uten meg. Da blir jeg enten alltid med eller inviterer hos hjem hos oss. Det å ville vite hvor barnet et og hvordan det er der er ikke kontrollbehov. Det er å være forelder. Ikke alle kjenner alle som bor i nabolaget og vet livshistorien til alle. Og ting skjer også som kan påvirke familier. Derfor synes det er helt i orden å være innimellom på bursdager, ta en prat osv. Ikke for å kontrollere og dømme. Men ha en viss oversikt og trå til til eget barn og kanskje venner dems når det trengs.  Håper at noen hadde tatt seg bryet å gjøre det for meg og mine barn hvis jeg havner der også. 

Anonymkode: 8a5cb...2f1

Tror du virkelig at folk som har roplidelser ruser seg i en barnebursdag? Det krever mye å arrangere barnebursdag i forhold til logistikk osv. Det er veldig usannsynlig at noen ruser seg foran barn.

Anonymkode: 78a0c...7ae