Ønsker ikke foreldrene på barnebursdag. Hvordan si det på en høflig måte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan mener du TS skal formulerer det i en bursdagsinvitasjon?

Er det en mulighet for at barnet uttrykte til mor at det var redd og fordi det denne første gangen ble tatt hensyn til gikk bedre neste gang?

eller at mor skjønte at ho påvirket barnet med sin egen redsel og dermed var bedre at far dro?

begge deler er jo solskinnshistorier om god oppdragelse, tenker du er en heldig tannlege som har reflekterte foreldre.

Anonymkode: 55e9c...b8d

Dette hadde selvsagt kunne vært en forklaring, men når det er slik hver gang mor følger, og aldri slik når far følger, gang etter gang når pasienten behøver flere besøk innen et par uker/måneder og flere år på rad, tenker jeg at forklaringen er at problemet ligger hos mor. Mor tror at barnet er utrygt, og kanskje hun oppfører seg på en sånn måte at barnet faktisk føler seg utrygg.

Anonymkode: 73782...7b2

[AnonymBruker]

Faytastic skrev (1 minutt siden):

Og du har innsyn i lege journalen hennes? 

For en idiotisk ting å spør om🙈

hun er helt normal

Anonymkode: 29645...7c6

[AnonymBruker]

Jeg kan trøste deg med, ts, at voksne i barnebursdag er svært uproblematisk mtp smalltalk. Det er ikke tid til det likevel. Smil, si hvor kaffen er, spør om hjelp til å servere drikke til maten. Ha fokus på barna.

Selv synes jeg det var hyggelig med de som ble igjen. Hadde vanligvis en eplekake og kaffe klar til voksne, men hadde lite tid til å prate med dem underveis i bursdagen. Det går i 100 i 6-årsbursdag altså. Vips er to timer gått og bursdagen er over.

De som ble igjen gjorde det for å trygge barna. Ulike grunner til det behovet, sikkert noe bobleplast og noen reelle grunner. Cluet er å ikke problematisere det, med skolebarn er dette en av de veldig enkle sosial arenaene som ikke fordrer at man er god på smalltalk. 

Anonymkode: 9d750...d94

[Anonym90059005]

Dersom du blar i album fra 80/90-tallet og ser på bilder fra barnebursdagene, så vil du aldri finne masse foreldre i bakgrunnen som var med på bursdagen. Dette er et skapt og unødvendig fenomen, som føyer seg inn i rekken av ting dagens overbeskyttende curligforeldre holder på med. 

Det skaper stort sett kun stress for både barna og de voksne som arrangerer bursdagen. Det er mer enn nok å holde styr på om ikke man skal måtte smalltalke og "serve" foreldrene i tillegg. Og nei, det er ikke hjelpsomt at du som foreldre skal hjelpe oss som bor her med å rydde eller dekke på eller andre ting. Det skaper bare mer stress for de aller fleste.

Og barna har det som regel bedre også om de slipper å måtte løpe til mor/far for å klage på rød/gul saft eller at de slo seg litt i en finger.

Endret 9. oktober 2024 av Anonym90059005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trur neppe de foreldrene som kommer sammen med barna og blir gjør det fordi de vil, men barnet har et behov for det.

de fleste foreldre ville benyttet en slik anledning til andre ting. Så synes de burde få være med om barna trenger det, noen barn er som du beskriver deg selv og trenger da støtte.

kanskje du har noen voksne som kan støtte deg i bursdagen, en mor, svigermor eller lignende.

Anonymkode: 55e9c...b8d

Mange foreldre i dag har et så stort kontrollbehov at de må til enhver tid følge med på ungene sine. De må ha i appen om de har bæsjet eller tisset i løpet av dagen, om de har sivet 40 eller 60 minutter, om de har vært uenig med noen barn i dag etc. DE Klarer bare ikke slippe kontrollen - og de foreldrene blir jo etterhvert foreldre til skolebarn også. 

 

Maleficenta skrev (1 time siden):

Var vanlig å ha med foreldre på åttitallet. Vi ble pakket mindre i bobleplast da

Var selv aldri i en eneste burdag hvor det var andre foreldre enn bursdagsbarnets..

 

Faytastic skrev (8 minutter siden):

Hva med å bruke denne muligheten til å bli kjent med foreldrene til vennene til barnet ditt? Hva med å se på det som en mulighet til å trene på å småprate med mennesker. Jeg kan heller ikke småprate, men prøver alltid å ha noen spm og tema klar på forhånd. Det er SÅ viktig å danne et fint grunnlag med de andre foreldrene i bhg og skolen, slik at man kjenner dem og kan bli involvert i barnas liv. Samarbeide og ha komunikasjon om barna. Jeg sitter i FAU bla, nettopp for å bli kjent med andre foreldre, slik at man kan ha god komunikasjon hvis noe skulle oppstå. 

 

Som arrangør for en barnebursdag, så har man ikke så stor anledning til å småprate med foreldre som absolutt må være tilstede. Det kan man gjøre ved mange andre anledninger. 

Har selv værdi FAU i 9 år, og man trenger ikke delta i barnebursdager for å bli kjent med de foresatte i klassen til barna.

 

TS. De fleste barn klarer helt fint å gå i bursdag uten foreldrene sine. Men det er utrolig mange foreldre som virkelig undervurdere egne barn. 

Om man skal bli kjent med foreldrene er kanskje ikke barnebursdag riktig arena uansett. Den praten kan man fint ta når man heter/leverer barn som er blitt med de i klassen hjem, invitere inn på en kaffe når andre henter barn som er på besøk etc.

 

Anonymkode: a5cd6...a2d

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (2 minutter siden):

Dersom du blar i album fra 80/90-tallet og ser på bilder fra barnebursdagene, så vil du aldri finne masse foreldre i bakgrunnen som var med på bursdagen. Dette er et skapt og unødvendig fenomen, som føyer seg inn i rekken av ting dagens overbeskyttende curligforeldre holder på med. 

Det skaper stort sett kun stress for både barna og de voksne som arrangerer bursdagen. Det er mer enn nok å holde styr på om ikke man skal måtte smalltalke og "serve" foreldrene i tillegg. Og nei, det er ikke hjelpsomt at du som foreldre skal hjelpe oss som bor her med å rydde eller dekke på eller andre ting. Det skaper bare mer stress for de aller fleste.

Her er det nok kulturforskjeller rundt om. Her er det mingling med andre foreldre og ikke noe stress med å serve dem. Synes selv det bare er koselig og har blitt bedre kjent med flere på denne måten. Ingen av foreldrene her er med for å ha lille Lise på fanget under bursdagen. 

Anonymkode: f56b3...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette hadde selvsagt kunne vært en forklaring, men når det er slik hver gang mor følger, og aldri slik når far følger, gang etter gang når pasienten behøver flere besøk innen et par uker/måneder og flere år på rad, tenker jeg at forklaringen er at problemet ligger hos mor. Mor tror at barnet er utrygt, og kanskje hun oppfører seg på en sånn måte at barnet faktisk føler seg utrygg.

Anonymkode: 73782...7b2

Det er selvfølgelig også en mulighet. Og kanskje mor er klar over det, men barnet likevel insiterer på at mor skal være med. Kanskje mor ikke er klar over det. Foreldre kan overføre sin redsel til barn, men de fleste oppegående foreldre gjør det ikke bevisst og ville forsøkt å stoppe det med en gang de blir gjort oppmerksom på det.

det som skremmer meg i denne tråden er hvor mange som tilsynelatende er tankelesere og vet hva som er foreldres intensjon og den er overvåke, kontrollere barn grunnet sin egen usikkerhet. Dette er sjeldent og man vet veldig lite om hvorfor folk som gjør som de gjør, men alle vet hva grunnleggende respekt er. De som er negative i denne tråden er tankelesere og de burde bruke denne superkraften til noe mer nyttig enn i tillegge foreldre tanker og egenskaper de selv har ingen forutsetning til mene noe om.

du nevner selv det kan være flere grunner og det er nettopp poenget. Og ingen har opplysningsplikt, det kan foregå mange ting man ikke er klar over og det rettferdiggjøres ikke å stenge noen ute pga man selv synes det er ubehagelig. 

Anonymkode: 55e9c...b8d

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (8 minutter siden):

Dersom du blar i album fra 80/90-tallet og ser på bilder fra barnebursdagene, så vil du aldri finne masse foreldre i bakgrunnen som var med på bursdagen. Dette er et skapt og unødvendig fenomen, som føyer seg inn i rekken av ting dagens overbeskyttende curligforeldre holder på med. 

Det skaper stort sett kun stress for både barna og de voksne som arrangerer bursdagen. Det er mer enn nok å holde styr på om ikke man skal måtte smalltalke og "serve" foreldrene i tillegg. Og nei, det er ikke hjelpsomt at du som foreldre skal hjelpe oss som bor her med å rydde eller dekke på eller andre ting. Det skaper bare mer stress for de aller fleste.

Og barna har det som regel bedre også om de slipper å måtte løpe til mor/far for å klage på rød/gul saft eller at de slo seg litt i en finger.

Kanskje de ikke ville ha bilde av foreldre?

eg knipser ikke bilder av foreldre som sitter i sofaen å nyter en kopp kaffi..

Anonymkode: 55e9c...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mange foreldre i dag har et så stort kontrollbehov at de må til enhver tid følge med på ungene sine. De må ha i appen om de har bæsjet eller tisset i løpet av dagen, om de har sivet 40 eller 60 minutter, om de har vært uenig med noen barn i dag etc. DE Klarer bare ikke slippe kontrollen - og de foreldrene blir jo etterhvert foreldre til skolebarn også. 

 

Var selv aldri i en eneste burdag hvor det var andre foreldre enn bursdagsbarnets..

 

Som arrangør for en barnebursdag, så har man ikke så stor anledning til å småprate med foreldre som absolutt må være tilstede. Det kan man gjøre ved mange andre anledninger. 

Har selv værdi FAU i 9 år, og man trenger ikke delta i barnebursdager for å bli kjent med de foresatte i klassen til barna.

 

TS. De fleste barn klarer helt fint å gå i bursdag uten foreldrene sine. Men det er utrolig mange foreldre som virkelig undervurdere egne barn. 

Om man skal bli kjent med foreldrene er kanskje ikke barnebursdag riktig arena uansett. Den praten kan man fint ta når man heter/leverer barn som er blitt med de i klassen hjem, invitere inn på en kaffe når andre henter barn som er på besøk etc.

 

Anonymkode: a5cd6...a2d

Haha. Foreldre har ikke kontroll. Barn blir oppdratt av instutisjoner. Foreldre har aldri hatt så lite kontroll som nå. Det du nevner som kontroll er omsorg, en foreldre har ansvar for å vite om barnets primære behov blir dekt. 

Anonymkode: 55e9c...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Mange foreldre i dag har et så stort kontrollbehov at de må til enhver tid følge med på ungene sine. De må ha i appen om de har bæsjet eller tisset i løpet av dagen, om de har sivet 40 eller 60 minutter, om de har vært uenig med noen barn i dag etc. DE Klarer bare ikke slippe kontrollen - og de foreldrene blir jo etterhvert foreldre til skolebarn også. 

 

Var selv aldri i en eneste burdag hvor det var andre foreldre enn bursdagsbarnets..

 

Som arrangør for en barnebursdag, så har man ikke så stor anledning til å småprate med foreldre som absolutt må være tilstede. Det kan man gjøre ved mange andre anledninger. 

Har selv værdi FAU i 9 år, og man trenger ikke delta i barnebursdager for å bli kjent med de foresatte i klassen til barna.

 

TS. De fleste barn klarer helt fint å gå i bursdag uten foreldrene sine. Men det er utrolig mange foreldre som virkelig undervurdere egne barn. 

Om man skal bli kjent med foreldrene er kanskje ikke barnebursdag riktig arena uansett. Den praten kan man fint ta når man heter/leverer barn som er blitt med de i klassen hjem, invitere inn på en kaffe når andre henter barn som er på besøk etc.

 

Anonymkode: a5cd6...a2d

Men det er utrolig mange foreldre somvirkelig undervurdere egne barn. 
 

fine holdninger. Innleder du FAU møtene på denne måten eller var det slik du ble valgt? 
virker som overvurderer din kompetanse FAU leder.

Har utrolig mange foreldre fortalt deg at de virkelig undervurderer sine egne barn?

 

Anonymkode: 55e9c...b8d

[AnonymBruker]

Jeg er født i -82. Før skolealder hadde vi voksenbesøk med tanter, søskenbarn og besteforeldre og barnebesøk med barna i bygden. 

Da jeg begynte på skolen hadde vi flyttet fra bygden til borettslag i en bydel i Bergen. Bursdagsgjestene var de andre jentene i klassen. Opplevde aldri at noen av foreldrene var med i bursdagsselskap, de fleste kom gående på egenhånd, så og si ingen ble kjørt/levert eller hentet. 

I løpet av mine sønners skoleår (født i 2006) har vi opplevd ved én anledning at en mor ønsket å være der på bursdagsselskapet. Det var i fjerde klasse og jenten (inviterte hele klassen på ca 20 elever) var begynt som helt ny i klassen og var litt usikker. Moren satt ved kjøkkenbordet og strikket. Fikk ikke blitt kjent med henne eller noe, det hadde jeg ikke tid til. 

Jeg tror absolutt at dagens foreldre er mer opptatt av å følge opp barna sine, og jeg tror at det både er på godt og vondt. Jeg tror foreldre sliter seg ut ved å forsøke å leve opp til alle standarder og pålegger seg merarbeid på mange unødvendige områder. Vi blir bombardert med råd og veiledning for hvordan være en god forelder, mange blir usikre og forvirret mens de forsøker å leve et liv de egentlig ikke har forutsetninger for å nyte. 

Anonymkode: ae8ec...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud, slutt å pakke ungen i bobleplast! Barna kjenner hverandre og klarer seg utmerket med andre barna foreldre. Hvis ungen din er "redd" andre voksne og engstelig er det fordi du har gjort den sånn med å væreoverbeskyttende. 
 

heldig du er som er blottet for empati. Det finnes voksne og barn som trenger støtte. De fleste foreldre forstår sosiale koder og trekker seg unna så fort de får anledning. Det finnes også barn i seksårsalderen som har spesielle behov og da skal de få oppleve å være en verdifull del av fellesskapet. Tviler på at det du beskriver som overbeskyttende er det som gjør barna redd andre voksne, men mindre du mener de foreldrene sier at barna skal frykte voksne.

foreldre har heller ingen ønske om å trenge seg på å skape ubehag for noen.

kanskje du burde utdype din sosiale intelligens. Eller selv slutte å være redd voksne som gjør det beste for at deres barn skal føle seg trygg i felleskapet. Mindreverdighetskompleks?

Anonymkode: 55e9c...b8d

Kjære vene som folk hopper til konklusjoner på denne plattformen.

Jeg tviler på at ts ville nektet foreldre av barn med spesielle behov å bli med i bursdagen. Generelt sett er det veldig forståelig at barn som enten utagerer og trenger hjelp til å regulerer seg selv, eller barn som har et stort behov for trygghet, tar med seg forelderen sin. Men det er ikke det ts snakker om så vidt jeg kan lese. Ikke ALLE barn i klassen har disse behovene, så hvorfor er foreldre med da?

Du kan jo reflektere over dette: barn skal også bli selvstendige. Hvis de ikke får sjansen til å prøve seg vil de heller ikke lære noen ting. Selv et barn som hadde valgt å sitte på fanget til mor under hele bursdagen kunne kost seg og vokst enormt på å måtte tilpasse seg situasjonen om mor heller valgte å dra. Det er enkelt å dra konklusjonen om at dette stammer fra foreldrenes behov, ikke barnas. Så mye press og fordømmelse man utsettes for i dag hadde det ikke vært noe rart om det var tilfelle. Foreldre er livredde for å gjøre feil og sitter nærmest og leter etter spesielle behov de kan dekke, for å unngå at noe går galt. Ved å holde på sånn ser man spøkelser på høylys dag. Jeg var selv et usikkert og utrygt barn, og det ga en enorm mestringsfølelse å få til en bursdag helt alene.

Vi er nødt til å roe ned dette med å tilrettelegge i alle sammenhenger. Læring skjer også utenfor skolen, rett og slett ved å prøve seg på livet.

Anonymkode: ee215...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er født i -82. Før skolealder hadde vi voksenbesøk med tanter, søskenbarn og besteforeldre og barnebesøk med barna i bygden. 

Da jeg begynte på skolen hadde vi flyttet fra bygden til borettslag i en bydel i Bergen. Bursdagsgjestene var de andre jentene i klassen. Opplevde aldri at noen av foreldrene var med i bursdagsselskap, de fleste kom gående på egenhånd, så og si ingen ble kjørt/levert eller hentet. 

I løpet av mine sønners skoleår (født i 2006) har vi opplevd ved én anledning at en mor ønsket å være der på bursdagsselskapet. Det var i fjerde klasse og jenten (inviterte hele klassen på ca 20 elever) var begynt som helt ny i klassen og var litt usikker. Moren satt ved kjøkkenbordet og strikket. Fikk ikke blitt kjent med henne eller noe, det hadde jeg ikke tid til. 

Jeg tror absolutt at dagens foreldre er mer opptatt av å følge opp barna sine, og jeg tror at det både er på godt og vondt. Jeg tror foreldre sliter seg ut ved å forsøke å leve opp til alle standarder og pålegger seg merarbeid på mange unødvendige områder. Vi blir bombardert med råd og veiledning for hvordan være en god forelder, mange blir usikre og forvirret mens de forsøker å leve et liv de egentlig ikke har forutsetninger for å nyte. 

Anonymkode: ae8ec...023

Jeg har full forståelse for at noen få barn kan ha behov for å ha en forelder der, men det kan virke som en del bruker barnet som unnskyldning for å være der, selv om barnet sannsynligvis hadde klart seg fint sammen med klassekameratene sine.

Jeg tror nemlig den egentlige årsaken er at folk er nysgjerrige på hvordan det ser ut hjemme hos andre, og vil derfor være med. 

Anonymkode: 73782...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mange foreldre i dag har et så stort kontrollbehov at de må til enhver tid følge med på ungene sine. De må ha i appen om de har bæsjet eller tisset i løpet av dagen, om de har sivet 40 eller 60 minutter, om de har vært uenig med noen barn i dag etc. DE Klarer bare ikke slippe kontrollen - og de foreldrene blir jo etterhvert foreldre til skolebarn også. 

 

Var selv aldri i en eneste burdag hvor det var andre foreldre enn bursdagsbarnets..

 

Som arrangør for en barnebursdag, så har man ikke så stor anledning til å småprate med foreldre som absolutt må være tilstede. Det kan man gjøre ved mange andre anledninger. 

Har selv værdi FAU i 9 år, og man trenger ikke delta i barnebursdager for å bli kjent med de foresatte i klassen til barna.

 

TS. De fleste barn klarer helt fint å gå i bursdag uten foreldrene sine. Men det er utrolig mange foreldre som virkelig undervurdere egne barn. 

Om man skal bli kjent med foreldrene er kanskje ikke barnebursdag riktig arena uansett. Den praten kan man fint ta når man heter/leverer barn som er blitt med de i klassen hjem, invitere inn på en kaffe når andre henter barn som er på besøk etc.

 

Anonymkode: a5cd6...a2d

Du sitter i FAU og beskylder andre foreldre for å være kontrollerende?

Anonymkode: 55e9c...b8d

[AnonymBruker]

Er det vanlig at foreldre er med barna sine i bursdag??

 

Var IKKE VANLIG når jeg var barn ihvertfall. Var heller ikke normalt hos mine småsøsken. Hva er galt med dagens foreldre? 😂😂😂

Yes, nå blir jeg halshugd av dere, men chill.

Anonymkode: f665b...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har full forståelse for at noen få barn kan ha behov for å ha en forelder der, men det kan virke som en del bruker barnet som unnskyldning for å være der, selv om barnet sannsynligvis hadde klart seg fint sammen med klassekameratene sine.

Jeg tror nemlig den egentlige årsaken er at folk er nysgjerrige på hvordan det ser ut hjemme hos andre, og vil derfor være med. 

Anonymkode: 73782...7b2

Og hva er liksom galt med det? Gjerne er jeg interessert til en viss grad. Der er jo mine barn også. Folk må roe seg ett par hakk ned. Jeg bryr meg ingenting om interiør og slikt men litt om atmosfære i hjemmet og om jeg tror barnet mitt kan trives der og føle seg trygg på besøk alene. Og om jeg eventuelt kan tilrettelegge noe til mulig vennskap. Og om foreldrene og jeg passet seg sammen med tanke at vi er foreldre for barn i samme trinn. Med å passe mener kan småprate, ha det hyggelig sammen og forstå hverandre.  

Og nei, jeg har ikke anledning invitere foreldrene for seg selv. Jeg kjenner dem ikke. Og litt småprat på bursdag gir meg mulighet å bli kjent med dem. 

Anonymkode: 8a5cb...2f1

[Daria]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Var vanlig å ha med foreldre på åttitallet. Vi ble pakket mindre i bobleplast da

Ikke i min 80-tallshverdag... Jeg skal ikke insistere på at det aldri skjedde, men jeg kan ikke huske noen. 

Jeg lurer litt på hvor god plass og store hus som er vanlig å ha der det er en selvfølge at alle foreldrene er med. Forskjellen på å ha 10 barn og å ha 10 barn og 10 voksne på besøk er jo ganske stor, uansett hvor mye de voksne insisterer på at de ikke skal ha servering (bortsett fra kaffe, som tydeligvis ikke teller...) og ikke skal være en del av festen. 

[AnonymBruker]

Jeg blir helt lei meg av mangelen på empati her. 

Og mangelen på kunnskap. 

Ja, i gamledager var det helt vanlig å drite milevis i barnet psykiske velbefinnende, og forlate utrygge og redde barn i situasjoner de overhodet ikke følte seg bra i. 

Det betyr ikke at det var den rette måten å oppføre seg på. Langt der ifra. I dag vet vi at dette kan gjøre vondt verre, og øke sjansen for at barnet får mer alvorlige psykiske problemer senere. Og, det frarøver barnet tiltroen til at de har en voksen i ryggen, som er der for dem. 

"Alle" rådene om sjenerte og engstelige barn, er å IKKE hive dem uti på dypet. Man skal oppmuntre, men ikke tvinge. Man skal støtte, så lite som mulig, for at barnet skal få sjansen til å utfordre seg selv litt. Men man skal absolutt ikke bare tvinge barnet til å stå i det, helt alene. 

Det er helt dønn normalt for mange 6-åringer å være engstelige for å bli forlatt på et fremmed sted, med fremmede voksne. 

Vi har et sånt barn. Han har null problemer med å være uten oss i veldig mange situasjoner. Men det å være på et fremmed sted, med fremmede voksne, er han forferdelig engstelig for. Så da følger vi ham, og passer på at han føler seg trygg og ok med at vi går. 

Vi har null interesse av å være med i en barnebursdag, tro du meg... I barnehagen måtte vi være med ganske lenge. Da holdt vi oss i bakgrunnen så mye som mulig, og småsnakket ikke og hang ikke oppå verken unger eller foreldre. Og øvde på at vi kunne gå, være ute i gaten så han kunne se oss, sitte i bilen, osv osv, til han til slutt hadde null problemer med å være i bursdag alene. 

Da han begynte på skolen, var det fryktelig mange nye både barn og voksne, og han ble kjempestresset av å skulle være i bursdag hjemme hos et av de nye barna, med kun fremmede voksne. Men etter at vi hadde stått i ti minutter i gangen, var han kommet over det, og vi kunne gå. Det var forøvrig 3-4 andre foreldre som også var der og hang litt for å passe på at barnet følte seg trygt før de gikk. Så dette er altså veldig veldig vanlig. En av foreldrene som var der, er psykolog... En annen helsesykepleier som jobber på skole.. 

Jeg synes det er nitrist at så mange her omtaler det å være der for en seksåring - han er bare SEKS år, det er da for pokker mer ikke gammelt.. som å pakke dem inn i bobleplast. 

 

Anonymkode: 95631...e18

[katties]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Herregud, slutt å pakke ungen i bobleplast! Barna kjenner hverandre og klarer seg utmerket med andre barna foreldre. Hvis ungen din er "redd" andre voksne og engstelig er det fordi du har gjort den sånn med å være overbeskyttende. 

Anonymkode: bbbfb...787

Hva er galt med deg? Noen barn har hatt dårlige voksne rundt seg til tider og BLIR redd voksne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg blir helt lei meg av mangelen på empati her. 

Og mangelen på kunnskap. 

Ja, i gamledager var det helt vanlig å drite milevis i barnet psykiske velbefinnende, og forlate utrygge og redde barn i situasjoner de overhodet ikke følte seg bra i. 

Det betyr ikke at det var den rette måten å oppføre seg på. Langt der ifra. I dag vet vi at dette kan gjøre vondt verre, og øke sjansen for at barnet får mer alvorlige psykiske problemer senere. Og, det frarøver barnet tiltroen til at de har en voksen i ryggen, som er der for dem. 

"Alle" rådene om sjenerte og engstelige barn, er å IKKE hive dem uti på dypet. Man skal oppmuntre, men ikke tvinge. Man skal støtte, så lite som mulig, for at barnet skal få sjansen til å utfordre seg selv litt. Men man skal absolutt ikke bare tvinge barnet til å stå i det, helt alene. 

Det er helt dønn normalt for mange 6-åringer å være engstelige for å bli forlatt på et fremmed sted, med fremmede voksne. 

Vi har et sånt barn. Han har null problemer med å være uten oss i veldig mange situasjoner. Men det å være på et fremmed sted, med fremmede voksne, er han forferdelig engstelig for. Så da følger vi ham, og passer på at han føler seg trygg og ok med at vi går. 

Vi har null interesse av å være med i en barnebursdag, tro du meg... I barnehagen måtte vi være med ganske lenge. Da holdt vi oss i bakgrunnen så mye som mulig, og småsnakket ikke og hang ikke oppå verken unger eller foreldre. Og øvde på at vi kunne gå, være ute i gaten så han kunne se oss, sitte i bilen, osv osv, til han til slutt hadde null problemer med å være i bursdag alene. 

Da han begynte på skolen, var det fryktelig mange nye både barn og voksne, og han ble kjempestresset av å skulle være i bursdag hjemme hos et av de nye barna, med kun fremmede voksne. Men etter at vi hadde stått i ti minutter i gangen, var han kommet over det, og vi kunne gå. Det var forøvrig 3-4 andre foreldre som også var der og hang litt for å passe på at barnet følte seg trygt før de gikk. Så dette er altså veldig veldig vanlig. En av foreldrene som var der, er psykolog... En annen helsesykepleier som jobber på skole.. 

Jeg synes det er nitrist at så mange her omtaler det å være der for en seksåring - han er bare SEKS år, det er da for pokker mer ikke gammelt.. som å pakke dem inn i bobleplast. 

 

Anonymkode: 95631...e18

Finnes også mange fornuftige foreldre her som har en forståelse for barns utvikling. For å nevne teori så betyr å støtte barn at man skal være et støttende stillas, man skal gi barnet det redskapet det trenger for å mestre situasjonen om det er å klatre i trær, gå i barnebursdag alene, første skolehverdag osv.

foreldre som kjenner barnet sitt bruker ubevisst denne teorien og de forstår også det som er toleransevindu. Forståelse for dette vil øke barnets mulighet til å mestre situasjoner. Er oppgaven for lett, for vanskelig til å mestre. Vil det med litt støtte tørre å ta steget til å mestre situasjonen- få en mestringsfølelse som gir de selvtillit til å ta tak i nye oppgaver det tidligere så på som umulig- det er det som teorien. For lette kan føre til tiltaksløshet.

i motsatt fall kan det å presse barnet før det er klart føre til regresjon som gjør at barnet i verste fall går tilbake utviklingstrinn (der det da trygt og følte mestring). Dette er svært uheldig for barn. De som har studert utvikling hos barn vet hvor viktig det er. Er derfor de er blitt teorier alle som jobber med barn testes i ved eksamener.

Anonymkode: 55e9c...b8d