AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #1 Del Skrevet 9. oktober 2024 Jeg har begynt å møte en enkemann. Han har 4 sønner helt alene. Vi begge er i 30 årene. Kona hans døde av brystkreft for ca 3 år siden. Vi klaffer kjempegodt sammen. Jeg er ferdig med å få barn, har en sønn. Han er også ferdig med barn. Jeg glemmer helt når vi er sammen hva han og barna har gått gjennom. Moren var syk i flere år. Vi har kjent hverandre i 8 mnd nå. Tok ting ganske med ro. Dater mer hyppig nå. Hadde sex for første gang for et par uker siden. Jeg har møtt eldste sønnen hans og han har møtt min. Jeg skal møte de yngste til helga nå. Jeg trår utrolig varsomt. Han er en veldig god mann. Noen med erfaring? Anonymkode: 9e513...d2f 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #2 Del Skrevet 9. oktober 2024 Har vært kjæreste med en enkemann i 1 år. Hun døde for 3 år siden av kreft, han har 2 barn, jeg ett og alle på samme alder i barneskolealder. Hvordan gå frem avhenger mye av dere begge. Jeg var klar på at jeg ikke ville konkurrere med et spøkelse og at han måtte være sikker på at han var klar for noe nytt og seriøst. Vi møttes og det smalt. Hadde sex første daten(varte riktignok 1 døgn) og vi innså raskt at barna måtte involveres raskt om vi ville ha noe tid da vi bodde i forskjellige kommuner og begge var helt alene(jeg er 100% alenemor) For oss var dette rett da vi kjente at det vi hadde var ekstremt sterkt og unikt. Barna gikk også godt overens og spesielt hans barn knyttet seg raskt til meg. Vi har tilbrakt hver ferie i år sammen og så mange helger som mulig. Planen er å flytte sammen innen 2 år. Nå var han så ferdig man kan bli med den største sorgen og kona ønsket at han skulle finne kjærligheten igjen. Det har selvsagt kommet bølger med sorg og mye med forholdet vårt har også vekket mye følelser i han. Men vi har pratet åpent, grått, ledd og gått igjennom alt sammen som partnere. Anonymkode: 3cc9a...323 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #3 Del Skrevet 9. oktober 2024 Veldig vanskelig situasjon; særlig når han har en hel haug av unger i småbarnsalder. Anonymkode: 1a161...327 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #4 Del Skrevet 9. oktober 2024 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Veldig vanskelig situasjon; særlig når han har en hel haug av unger i småbarnsalder. Anonymkode: 1a161...327 Men da er det jo ungene som er utfordringen, ikke at han er enkemann. Anonymkode: 834e3...398 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #5 Del Skrevet 9. oktober 2024 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Veldig vanskelig situasjon; særlig når han har en hel haug av unger i småbarnsalder. Anonymkode: 1a161...327 Eldste er snart voksen, neste er 10 år, så er det tvillinger på 4 år. 3 minste bor hos han. Min sønn er 9 år. Der er det ikke noe far i bildet. Har ikke noe problem med at han har så mange unger. Men er selvsagt forsiktig med tanke på de eldste. De minste husker ikke moren sin slik de eldste gjør. Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal bli kjent med de uten å trå på noen tær. Anonymkode: 9e513...d2f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #6 Del Skrevet 9. oktober 2024 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Har vært kjæreste med en enkemann i 1 år. Hun døde for 3 år siden av kreft, han har 2 barn, jeg ett og alle på samme alder i barneskolealder. Hvordan gå frem avhenger mye av dere begge. Jeg var klar på at jeg ikke ville konkurrere med et spøkelse og at han måtte være sikker på at han var klar for noe nytt og seriøst. Vi møttes og det smalt. Hadde sex første daten(varte riktignok 1 døgn) og vi innså raskt at barna måtte involveres raskt om vi ville ha noe tid da vi bodde i forskjellige kommuner og begge var helt alene(jeg er 100% alenemor) For oss var dette rett da vi kjente at det vi hadde var ekstremt sterkt og unikt. Barna gikk også godt overens og spesielt hans barn knyttet seg raskt til meg. Vi har tilbrakt hver ferie i år sammen og så mange helger som mulig. Planen er å flytte sammen innen 2 år. Nå var han så ferdig man kan bli med den største sorgen og kona ønsket at han skulle finne kjærligheten igjen. Det har selvsagt kommet bølger med sorg og mye med forholdet vårt har også vekket mye følelser i han. Men vi har pratet åpent, grått, ledd og gått igjennom alt sammen som partnere. Anonymkode: 3cc9a...323 Høres jo ut som dere har funnet lykken sammen. ❤️ Vi bor 1 time kjøring fra hverandre, forskjellige kommuner. Min sønn og nest eldste er på samme alder 10 år. Tvillingene er yngst på 4 år. Eldste er 18 år snart og studerer. Jeg tror de minste ikke skal bli noe problem å bli godt kjent med, men prøver å trå varsomt til de eldste. Særlig nest eldste har slitt med en del sorg. Har sagt til han jeg dater at min intensjon er ikke å erstatte deres mor, men å bli en god morsrolle og voksen i deres liv. Ingen kan erstatte moren deres og hun er å være en del av deres liv selv om hun er død. Eneste jeg er skeptisk til der er svigerfamilien (hennes familie). Håper ikke de reagerer negativt på meg. Vi koser oss masse sammen. Han er flink med sønnen min også. Så håper selvsagt at barna våres blir gode venner etterhvert. Jeg er også 100% alene med min gutt. Faren til gutten min er ikke i bildet. Så vi har vært på besøk til hverandre når en av oss har hatt barnefri (vanskelig at det klaffer for begge to hele tiden). Håper at alt klaffer framover. Han er en god mann jeg kan se en framtid sammen med. ts Anonymkode: 9e513...d2f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2024 #7 Del Skrevet 9. oktober 2024 TS, er du inneforstått med hvor utrolig utleverende du er i denne tråden? Mann i 30-åra med kone som døde av kreft for 3 år siden, 4 gutter inkludert et tvillingpar og til og med konkret alder på barna. Alle som kjenner denne mannen eller et av barna vil skjønne hvem det er snakk om. Anonymkode: 0eb35...70f 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #8 Del Skrevet 10. oktober 2024 10 hours ago, AnonymBruker said: Høres jo ut som dere har funnet lykken sammen. ❤️ Vi bor 1 time kjøring fra hverandre, forskjellige kommuner. Min sønn og nest eldste er på samme alder 10 år. Tvillingene er yngst på 4 år. Eldste er 18 år snart og studerer. Jeg tror de minste ikke skal bli noe problem å bli godt kjent med, men prøver å trå varsomt til de eldste. Særlig nest eldste har slitt med en del sorg. Har sagt til han jeg dater at min intensjon er ikke å erstatte deres mor, men å bli en god morsrolle og voksen i deres liv. Ingen kan erstatte moren deres og hun er å være en del av deres liv selv om hun er død. Eneste jeg er skeptisk til der er svigerfamilien (hennes familie). Håper ikke de reagerer negativt på meg. Vi koser oss masse sammen. Han er flink med sønnen min også. Så håper selvsagt at barna våres blir gode venner etterhvert. Jeg er også 100% alene med min gutt. Faren til gutten min er ikke i bildet. Så vi har vært på besøk til hverandre når en av oss har hatt barnefri (vanskelig at det klaffer for begge to hele tiden). Håper at alt klaffer framover. Han er en god mann jeg kan se en framtid sammen med. ts Anonymkode: 9e513...d2f Det er forskjellig hvordan barn vil reagere på ny partner etter noe sånt. Det vi la merke til var at barna hans vokste og endret seg i positiv retning. Vi prater om mamma og vi gjør fine aktiviteter sammen. De ser på meg som pappa sin kjæreste, men også som en morsfigur og de søker masse kos, kjærlighet og oppmerksomhet fra meg. Jeg har bare latt barna komme til meg uten å presse noe på dem. De plukket raskt opp at pappa ble lykkeligere, smilte mer og de kunne kjenne på kjærligheten vi følte for hverandre, men også at pappa pratet om mamma i visse settinger eller når det føltes naturlig å nevne henne. Samtidig er jeg streng, konsekvent, rett frem og ikke redd for å sette dem på plass når de er som barn og søsken flest. Jeg behandler dem helt likt min egen unge. Nå har jeg og han helt like verdier og syn på barneoppdragelse og det vi ser er at det at jeg er så rett frem gjør barna hans veldig trygg på meg. De har fått stor respekt for meg og de slapper helt av med meg(har vært alene med dem og vi har jo vært på ferier sammen). Splitter vi oss når vi er sammen vil de alltid henge med meg, selv om det bare er fordi jeg skal løpe inn i butikken mens far venter i bilen🤭 Så mitt beste råd er å bare være kjærester og bli venner med barna og så la barna komme til deg. Anonymkode: 3cc9a...323 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #9 Del Skrevet 10. oktober 2024 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Eldste er snart voksen, neste er 10 år, så er det tvillinger på 4 år. 3 minste bor hos han. Anonymkode: 9e513...d2f Tvillinger på 4 år når hun døde for 3 år siden etter flere år med kreft? Anonymkode: 03f6c...315 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #10 Del Skrevet 10. oktober 2024 AnonymBruker skrev (13 timer siden): TS, er du inneforstått med hvor utrolig utleverende du er i denne tråden? Mann i 30-åra med kone som døde av kreft for 3 år siden, 4 gutter inkludert et tvillingpar og til og med konkret alder på barna. Alle som kjenner denne mannen eller et av barna vil skjønne hvem det er snakk om. Anonymkode: 0eb35...70f Hvem har sagt at alt er fakta ? ts Anonymkode: 9e513...d2f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #11 Del Skrevet 10. oktober 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tvillinger på 4 år når hun døde for 3 år siden etter flere år med kreft? Anonymkode: 03f6c...315 Har endret litt på alderen sånn at det ikke skal bli gjenkjent. Så matten min var ikke 100% der. ts Anonymkode: 9e513...d2f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2024 #12 Del Skrevet 10. oktober 2024 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Det er forskjellig hvordan barn vil reagere på ny partner etter noe sånt. Det vi la merke til var at barna hans vokste og endret seg i positiv retning. Vi prater om mamma og vi gjør fine aktiviteter sammen. De ser på meg som pappa sin kjæreste, men også som en morsfigur og de søker masse kos, kjærlighet og oppmerksomhet fra meg. Jeg har bare latt barna komme til meg uten å presse noe på dem. De plukket raskt opp at pappa ble lykkeligere, smilte mer og de kunne kjenne på kjærligheten vi følte for hverandre, men også at pappa pratet om mamma i visse settinger eller når det føltes naturlig å nevne henne. Samtidig er jeg streng, konsekvent, rett frem og ikke redd for å sette dem på plass når de er som barn og søsken flest. Jeg behandler dem helt likt min egen unge. Nå har jeg og han helt like verdier og syn på barneoppdragelse og det vi ser er at det at jeg er så rett frem gjør barna hans veldig trygg på meg. De har fått stor respekt for meg og de slapper helt av med meg(har vært alene med dem og vi har jo vært på ferier sammen). Splitter vi oss når vi er sammen vil de alltid henge med meg, selv om det bare er fordi jeg skal løpe inn i butikken mens far venter i bilen🤭 Så mitt beste råd er å bare være kjærester og bli venner med barna og så la barna komme til deg. Anonymkode: 3cc9a...323 Tusen takk for gode råd ❤️☺️ Skal bruke tid med han alene og med barna framover ☺️ ta et steg i gangen. ts Anonymkode: 9e513...d2f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå