Det er ingen som egentlig bryr seg

[AnonymBruker]

Sliter med depresjon og jeg står alene i det. Snakker jeg med mamma eller pappa om det så får jeg to forskjellige responser. Mamma vet ikke hva hun skal si så hun sier mye uten å si noe i det hele tatt, pappa ber meg gå ut. Ingen sier at de bryr seg. Jeg føler ikke at de bryr seg. Jeg vet hvilke holdninger min pappa har når det gjelder psykiske problemer, han ser på det som svakhet og tull, men han sier ikke dette direkte til meg. Mamma vet jeg ikke helt, tror ikke hun skjønner alvoret.

Jeg har noen venner, men jeg kan ikke snakke med de om dette. De skjønner ikke og gir ikke uttrykk for at de bryr seg, snarere tvert imot, virker som en belastning og bare til bry. 

Føler meg så jævlig alene. Jeg er helt usynlig. Der er ingenting jeg får til og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt, jeg føler at folk egentlig ikke kjenner meg og at de ser en helt annen versjon av meg enn den som egentlig eksisterer. Ingen skjønner hvor mye jeg sliter. Når jeg er ute blant folk eller på jobb så er jeg både sprudlende og glad, det krever så mye energi å ta på den masken og de depressive tankene ligger der og murrer og plager og sliter meg ut. 

Trodde legen min brydde seg, men har vært der en del ganger i år og jeg syns han bare virker mer og mer lei meg for hver gang jeg er der. Samme med psykologen jeg har gått til lenge, hun himler nærmest med øynene. 

Dette er så grusomt at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal holde det ut, jeg prøver desperat å finne noe som kan få bort den vonde følelsen. Sover dårlig og klarer ikke sove til normale tider heller. 

Skal være helt ærlig jeg tror jeg bare vil ha sympati egentlig. Bli sett. Skulle ønske jeg kunne fått en klem eller høre fra noen at jeg er verdt noe, men jeg vet ikke om jeg klarer å tro på det. Det er fryktelig ensomt å ha det slik og det hadde vært så fint å kunne hatt noen i det virkelige liv jeg virkelig kunne vært ærlig med og ikke vær redd for å gråte foran. Jeg gråter kjempe mye og skjemmes over det også. 

Har alltid følt meg utilstrekkelig, aldri følt meg bra nok, jeg er så lei av dette, det blir bare verre og verre... Når jeg var 18 år gammel trodde jeg at ting skulle bli bedre når jeg ble voksen, jeg kunne ta kontroll, fikse alt, men 10+ år senere så er det helt, helt krise. 

Vet der er andre der ute som har det slik også. Men når jeg snakker med andre som har det slik så legger jeg merke til at de har positive kvaliteter, de kan noe, de får til noe, selv om de selv mener at de ikke får det til. Sånn er det ikke med meg. Jeg har ikke møtt noen som er like ubrukelig som meg, så jeg vet ikke helt. 

Jeg hater hjernen min, jeg er så lei av meg selv. 

 

Anonymkode: 53bbc...49c

[AnonymBruker]

Forslag også for ikke-religiøse: en prest eller enda bedre diakon. Du behøver ikke tro selv, men det kan kanskje være fint å snakke med noen som er opptatt av menneskeverd. Gjerne en yngre. Dette er også folk som ikke har uker eller måneder med venteliste. Er det kanskje noe annet samtaletilbud i kommunen? Og føler du at psykologen himler mer øynene så får du bare si noe. Be eventuelt om å få bytte. 

Anonymkode: a3305...542

[AnonymBruker]

En stor virtuel klem til deg 🫂

Nå er ikke dette sikkert og ikke ta det som at jeg ikke tror deg, for det gjør jeg om du sier det. Men du er deprimert, er fullt enig i at mange leger og psykologer er dårlig nytt. Men du hater degselv, hva om du legger en følelse av at andre hater deg, i deres munn om du skjønner?

Er enig i at du bør finne noen andre å prate med, men egentlig i tilegg til det. Kan du være åpen med psykologen din om at du ikke føler deg sett? At du føler deg til bry når du har et stort behov for å ha en trygg person å slippe ut følelser med? Om du ikke syns psykologen er noe trygg, så trenger du ikke si det. Prest kan være et godt alternativ. 

Ubrukelig, eller ikke fått øvd enda? Kan ikke si jeg tror på at du ikke har noe å gi, tror du blir spillt et puss av tankene dine. 

Tenker også mamman din var potensialet om du tørr å ta steget å gråte forran henne. Håper for all del hun er der for deg. Om ikke, så kom tilbake hit å fortell om det.

Det finnes noen som kan gi deg støtte, synd det ikke bestandig er lett nok å finne dem. Men ikke gi opp, å husk at du keen trenger å tro på alt du har av tanker, du er ikke så forferdelig som du tror du er. Mest sannsynlig er du en veldig fin person, å det om du ikke kan noe som helst. Det kreves ikke talent å være verdig et godt liv og gode relajsoner, det trengs mest flaks å finne dem som passer for seg. Og kanskje verktøy til å møte segselv bedre.

Anonymkode: 72195...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En stor virtuel klem til deg 🫂

Nå er ikke dette sikkert og ikke ta det som at jeg ikke tror deg, for det gjør jeg om du sier det. Men du er deprimert, er fullt enig i at mange leger og psykologer er dårlig nytt. Men du hater degselv, hva om du legger en følelse av at andre hater deg, i deres munn om du skjønner?

Er enig i at du bør finne noen andre å prate med, men egentlig i tilegg til det. Kan du være åpen med psykologen din om at du ikke føler deg sett? At du føler deg til bry når du har et stort behov for å ha en trygg person å slippe ut følelser med? Om du ikke syns psykologen er noe trygg, så trenger du ikke si det. Prest kan være et godt alternativ. 

Ubrukelig, eller ikke fått øvd enda? Kan ikke si jeg tror på at du ikke har noe å gi, tror du blir spillt et puss av tankene dine. 

Tenker også mamman din var potensialet om du tørr å ta steget å gråte forran henne. Håper for all del hun er der for deg. Om ikke, så kom tilbake hit å fortell om det.

Det finnes noen som kan gi deg støtte, synd det ikke bestandig er lett nok å finne dem. Men ikke gi opp, å husk at du keen trenger å tro på alt du har av tanker, du er ikke så forferdelig som du tror du er. Mest sannsynlig er du en veldig fin person, å det om du ikke kan noe som helst. Det kreves ikke talent å være verdig et godt liv og gode relajsoner, det trengs mest flaks å finne dem som passer for seg. Og kanskje verktøy til å møte segselv bedre.

Anonymkode: 72195...af3

Skrivefeil 

Keen- ikke.

Anonymkode: 72195...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg er ute blant folk eller på jobb så er jeg både sprudlende og glad,

Du får jo absolutt til noe! Du gjør en jobb! Er pålitelig (går jeg ut fra), står opp hver dag, kjemper deg utnog oppfyller dine oppgaver selv om du er nedfor. 

 

Anonymkode: 3fd3a...af8