Foreldrene mine holder på å gjøre meg gal!!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Så skriver derfor dette innlegget. På en måte for å få lufte tankene mine, og litt for å få råd. 

Jeg kan begynne med at jeg er en kvinne på 29 år som eier egen leilighet, har utdanning og fast jobb. Jeg har aldri vært kjempe flink på skolen, men nok til at jeg klarte å få meg en høyere utdannelse og jobber med mennesker i vanskelige situasjoner. For øyeblikket er jeg sykemeldt fra jobb pga problemer med mat, og jeg får hjelp. Mye av vanskelighetene mine rundt mat henger igjen fra oppveksten med mye fokus på kropp og spising. Det meste av dette er fra min mor, og jeg gikk til psykolog for en stund siden pga det. Jeg har en barndom preget av veldig mye kjefting, og hvor jeg har blitt fortalt at jeg aldri kommer til å bli noe. I rundt 10-11 års alderen begynte min mor med at jeg måtte gjøre øvelser for at jeg skulle se bedre ut. Jeg må understreke at jeg aldri har vært overvektig, men jeg kom tidlig i puberteten og fikk derfor brede hofter tidlig. Jeg er ikke tynn den dag i dag, men mer normal vektig til tross for at jeg nesten ikke får i meg mat.

Mine foreldre har alltid hatt et kontrollbehov over meg. De må alltid vite hvor jeg er, hva jeg skal, med hvem og når jeg kommer hjem. Før jeg flyttet hjemmefra var jeg dum og sa ja til å få en app på telefonen hvor vi kan se hvor hverandre er til en hver tid. Den sjekker mine foreldre veldig ofte. Da jeg kjøpte leiligheten jeg bor i så foreslo foreldrene mine alarm. Jeg har ikke verdens beste råd, og takket ja til at de kunne betale alarmen min. De la da seg selv inn på alarmen slik at de kunne se når inngangsdøren min gikk opp og igjen, og når jeg tok av og på alarmen min. Jeg visste ikke om at de kunne se dette før det hadde gått en stund, og ringte til alarmselskapet for å få mine foreldre fjernet. De ble da veldig sinte for at jeg hadde fjernet de. Grunnen til at jeg fant ut at de kunne se historikken på alarmen var fordi at de kunne spørre om jeg hadde vært ute på natten osv dersom jeg hadde gått ut sent på kvelden eller fått besøk. De er nå fjernet fra alarmen selv om de fortsatt betaler for den. Jeg føler meg tryggere med alarm, men har også mye utgifter, så det hjelper meg at de betaler for den. 

De ringer meg flere ganger for dagen. Nå når jeg er sykemeldt er det aller helst for å høre om jeg har stått opp, og hva jeg har gjort. De klager på at jeg alltid er sur når de ringer, og det er fordi jeg er dritt lei av at de ringer meg flere ganger for dagen. Jeg har gitt beskjed om at jeg vil ha fred. Men de sier det er fordi de er bekymret fordi jeg er syk. Jeg er ikke direkte syk, men jeg har problemer med å få i meg mat. Jeg føler de kontrollerer meg hele tiden, og dette har pågått siden LENGE FØR jeg fikk problemer med spisingen igjen. De blir furt og fornærmet for ingenting, og legger all skyld over på meg. De sier de ikke får sove om natten siden de er så bekymret, og jeg ikke vil fortelle de ting. Grunnen til at jeg ikke vil fortelle de ting er for at enten blir det brukt mot meg senere, eller så er det for å ha kontroll på livet mitt. Jeg trenger de på en måte i livet mitt, men på en annen måte så føler jeg at jeg ikke vil ha de der lenger. De hører heller aldri etter når jeg prøver å sette grenser. Alt skal skje på deres prinsipper. Jeg vil ikke kutte de ut av livet mitt, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få de til å innse at jeg må ha mitt eget liv. Må også legge til at dersom jeg ikke svarer telefonen når de ringer, så ringer de helt til jeg svarer. Jeg mister mer og mer matlyst jo mer de presser seg på. De vet jo at jeg sliter med mat, og min mor fortsetter til og med med å si at jeg har underhake og visse andre ting. Så det hjelper ikke akkurat på i situasjonen jeg er i. 

I sommer var jeg på ferie med de. Da viste det seg at min mor hadde gått igjennom kofferten min mens jeg og min far var ute på tur. Vi pleier å drikke vin når vi er på ferie, og jeg hadde kjøpt med noen flasker vin som jeg hadde i kofferten og som jeg tenkte vi kunne dele utover ferien. Det er ikke mulig å kjøpe vin der vi var, og var litt usikker på hvor mye jeg skulle ta med. Så jeg tok ikke alt ut med en gang. Dette fant da min mor ut av, og jeg fikk kjeft fordi hun trodde jeg skulle drikke vin på soverommet. Noe jeg overhode ikke hadde planer om. 

Jeg personlig følelser de manipulerer meg for å ha kontroll, men kan hende at jeg overreagerer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

 

 

Anonymkode: d0549...ad3

[AnonymBruker]

Du kjem ikkje til å bli frisk før du kuttar navlestrenger, TS ❤️ 

Om du har overskudd til å lese litt no så kanskje denne er noko for deg: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/kroppens-skjulte-intelligens-9788292773949 

Anonymkode: fc661...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du kjem ikkje til å bli frisk før du kuttar navlestrenger, TS ❤️ 

Om du har overskudd til å lese litt no så kanskje denne er noko for deg: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/kroppens-skjulte-intelligens-9788292773949 

Anonymkode: fc661...c06

Takk, den skal jeg lese ❤️

Anonymkode: d0549...ad3

[AnonymBruker]

Du må prøve å sette litt grenser. Si på en pen måte at du ikke vil at de skal ringe flere ganger for dagen. Ville begynt med det. Du er tross alt voksen. 

Anonymkode: f61b8...832

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Så skriver derfor dette innlegget. På en måte for å få lufte tankene mine, og litt for å få råd. 

Jeg kan begynne med at jeg er en kvinne på 29 år som eier egen leilighet, har utdanning og fast jobb. Jeg har aldri vært kjempe flink på skolen, men nok til at jeg klarte å få meg en høyere utdannelse og jobber med mennesker i vanskelige situasjoner. For øyeblikket er jeg sykemeldt fra jobb pga problemer med mat, og jeg får hjelp. Mye av vanskelighetene mine rundt mat henger igjen fra oppveksten med mye fokus på kropp og spising. Det meste av dette er fra min mor, og jeg gikk til psykolog for en stund siden pga det. Jeg har en barndom preget av veldig mye kjefting, og hvor jeg har blitt fortalt at jeg aldri kommer til å bli noe. I rundt 10-11 års alderen begynte min mor med at jeg måtte gjøre øvelser for at jeg skulle se bedre ut. Jeg må understreke at jeg aldri har vært overvektig, men jeg kom tidlig i puberteten og fikk derfor brede hofter tidlig. Jeg er ikke tynn den dag i dag, men mer normal vektig til tross for at jeg nesten ikke får i meg mat.

Mine foreldre har alltid hatt et kontrollbehov over meg. De må alltid vite hvor jeg er, hva jeg skal, med hvem og når jeg kommer hjem. Før jeg flyttet hjemmefra var jeg dum og sa ja til å få en app på telefonen hvor vi kan se hvor hverandre er til en hver tid. Den sjekker mine foreldre veldig ofte. Da jeg kjøpte leiligheten jeg bor i så foreslo foreldrene mine alarm. Jeg har ikke verdens beste råd, og takket ja til at de kunne betale alarmen min. De la da seg selv inn på alarmen slik at de kunne se når inngangsdøren min gikk opp og igjen, og når jeg tok av og på alarmen min. Jeg visste ikke om at de kunne se dette før det hadde gått en stund, og ringte til alarmselskapet for å få mine foreldre fjernet. De ble da veldig sinte for at jeg hadde fjernet de. Grunnen til at jeg fant ut at de kunne se historikken på alarmen var fordi at de kunne spørre om jeg hadde vært ute på natten osv dersom jeg hadde gått ut sent på kvelden eller fått besøk. De er nå fjernet fra alarmen selv om de fortsatt betaler for den. Jeg føler meg tryggere med alarm, men har også mye utgifter, så det hjelper meg at de betaler for den. 

De ringer meg flere ganger for dagen. Nå når jeg er sykemeldt er det aller helst for å høre om jeg har stått opp, og hva jeg har gjort. De klager på at jeg alltid er sur når de ringer, og det er fordi jeg er dritt lei av at de ringer meg flere ganger for dagen. Jeg har gitt beskjed om at jeg vil ha fred. Men de sier det er fordi de er bekymret fordi jeg er syk. Jeg er ikke direkte syk, men jeg har problemer med å få i meg mat. Jeg føler de kontrollerer meg hele tiden, og dette har pågått siden LENGE FØR jeg fikk problemer med spisingen igjen. De blir furt og fornærmet for ingenting, og legger all skyld over på meg. De sier de ikke får sove om natten siden de er så bekymret, og jeg ikke vil fortelle de ting. Grunnen til at jeg ikke vil fortelle de ting er for at enten blir det brukt mot meg senere, eller så er det for å ha kontroll på livet mitt. Jeg trenger de på en måte i livet mitt, men på en annen måte så føler jeg at jeg ikke vil ha de der lenger. De hører heller aldri etter når jeg prøver å sette grenser. Alt skal skje på deres prinsipper. Jeg vil ikke kutte de ut av livet mitt, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få de til å innse at jeg må ha mitt eget liv. Må også legge til at dersom jeg ikke svarer telefonen når de ringer, så ringer de helt til jeg svarer. Jeg mister mer og mer matlyst jo mer de presser seg på. De vet jo at jeg sliter med mat, og min mor fortsetter til og med med å si at jeg har underhake og visse andre ting. Så det hjelper ikke akkurat på i situasjonen jeg er i. 

I sommer var jeg på ferie med de. Da viste det seg at min mor hadde gått igjennom kofferten min mens jeg og min far var ute på tur. Vi pleier å drikke vin når vi er på ferie, og jeg hadde kjøpt med noen flasker vin som jeg hadde i kofferten og som jeg tenkte vi kunne dele utover ferien. Det er ikke mulig å kjøpe vin der vi var, og var litt usikker på hvor mye jeg skulle ta med. Så jeg tok ikke alt ut med en gang. Dette fant da min mor ut av, og jeg fikk kjeft fordi hun trodde jeg skulle drikke vin på soverommet. Noe jeg overhode ikke hadde planer om. 

Jeg personlig følelser de manipulerer meg for å ha kontroll, men kan hende at jeg overreagerer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

 

 

Anonymkode: d0549...ad3

Beklager, men hele innlegget - særlig ord- og setningsvalgene - høres ut som et IA-generert innlegg.

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (9 minutter siden):

Beklager, men hele innlegget - særlig ord- og setningsvalgene - høres ut som et IA-generert innlegg.

Det er det dessverre ikke. 

Anonymkode: d0549...ad3

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (59 minutter siden):

Beklager, men hele innlegget - særlig ord- og setningsvalgene - høres ut som et IA-generert innlegg.

Ja, underhake var et merkelig ordvalg.

Anonymkode: c555f...d18

[Fighter83]

Høres ikke ut som en kontekst det er lett å bli frisk i akkurat. Er venner eller kjæreste såpass needy så blir man jo lett presset til å droppe dem nettopp fordi man ikke opplever dem som en støtte men mer en faktor som man må verne seg mot da de stadig tråkker på grensene dine mm noe som gjør at man lettere blir sårbar og føler seg dårlig igjen. 

Du må nok gå litt konsekvent tilverks ang grensesetting og vern av din private sfære. NÅR er det er ok at foreldrene dine bryr seg såpass at det føles omsorgsfullt og nyttig for din del? Dems behov for å høre fra deg fordi de er foreldrene dine er ikke god nok begrunnelse lengre gitt, du er for gammel og de burde få seg andre interesser og gi deg mer frihet. 

Ved å være konsekvent så tenker jeg f.eks. Ring de f.eks hver onsdag og søndag evt avtal å besøke de eller omvendt for søndagsmiddag o.l. Ellers i uken så tar du ikke telefonen, du må være konsekvent ellers vil det ikke fungere. De kan bli oppdatert på hva du ønsker å dele via disse møtene dere har. Det burde holde med de fysiske møtene. Send en ferdig generert melding o.l om at du er opptatt og at dere sees på søndag o.l.

Innmari bra du har fjernet tilgangen deres på alarmen din👏💪 Pass på å få eget rom med nøkkel kun du har tilgang til neste gang du skal på tur med dem tenker jeg. Innmari frekt av moren din å rote i tingene dine! Sånn adferd skal man ikke godta!

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Så skriver derfor dette innlegget. På en måte for å få lufte tankene mine, og litt for å få råd. 

Jeg kan begynne med at jeg er en kvinne på 29 år som eier egen leilighet, har utdanning og fast jobb. Jeg har aldri vært kjempe flink på skolen, men nok til at jeg klarte å få meg en høyere utdannelse og jobber med mennesker i vanskelige situasjoner. For øyeblikket er jeg sykemeldt fra jobb pga problemer med mat, og jeg får hjelp. Mye av vanskelighetene mine rundt mat henger igjen fra oppveksten med mye fokus på kropp og spising. Det meste av dette er fra min mor, og jeg gikk til psykolog for en stund siden pga det. Jeg har en barndom preget av veldig mye kjefting, og hvor jeg har blitt fortalt at jeg aldri kommer til å bli noe. I rundt 10-11 års alderen begynte min mor med at jeg måtte gjøre øvelser for at jeg skulle se bedre ut. Jeg må understreke at jeg aldri har vært overvektig, men jeg kom tidlig i puberteten og fikk derfor brede hofter tidlig. Jeg er ikke tynn den dag i dag, men mer normal vektig til tross for at jeg nesten ikke får i meg mat.

Mine foreldre har alltid hatt et kontrollbehov over meg. De må alltid vite hvor jeg er, hva jeg skal, med hvem og når jeg kommer hjem. Før jeg flyttet hjemmefra var jeg dum og sa ja til å få en app på telefonen hvor vi kan se hvor hverandre er til en hver tid. Den sjekker mine foreldre veldig ofte. Da jeg kjøpte leiligheten jeg bor i så foreslo foreldrene mine alarm. Jeg har ikke verdens beste råd, og takket ja til at de kunne betale alarmen min. De la da seg selv inn på alarmen slik at de kunne se når inngangsdøren min gikk opp og igjen, og når jeg tok av og på alarmen min. Jeg visste ikke om at de kunne se dette før det hadde gått en stund, og ringte til alarmselskapet for å få mine foreldre fjernet. De ble da veldig sinte for at jeg hadde fjernet de. Grunnen til at jeg fant ut at de kunne se historikken på alarmen var fordi at de kunne spørre om jeg hadde vært ute på natten osv dersom jeg hadde gått ut sent på kvelden eller fått besøk. De er nå fjernet fra alarmen selv om de fortsatt betaler for den. Jeg føler meg tryggere med alarm, men har også mye utgifter, så det hjelper meg at de betaler for den. 

De ringer meg flere ganger for dagen. Nå når jeg er sykemeldt er det aller helst for å høre om jeg har stått opp, og hva jeg har gjort. De klager på at jeg alltid er sur når de ringer, og det er fordi jeg er dritt lei av at de ringer meg flere ganger for dagen. Jeg har gitt beskjed om at jeg vil ha fred. Men de sier det er fordi de er bekymret fordi jeg er syk. Jeg er ikke direkte syk, men jeg har problemer med å få i meg mat. Jeg føler de kontrollerer meg hele tiden, og dette har pågått siden LENGE FØR jeg fikk problemer med spisingen igjen. De blir furt og fornærmet for ingenting, og legger all skyld over på meg. De sier de ikke får sove om natten siden de er så bekymret, og jeg ikke vil fortelle de ting. Grunnen til at jeg ikke vil fortelle de ting er for at enten blir det brukt mot meg senere, eller så er det for å ha kontroll på livet mitt. Jeg trenger de på en måte i livet mitt, men på en annen måte så føler jeg at jeg ikke vil ha de der lenger. De hører heller aldri etter når jeg prøver å sette grenser. Alt skal skje på deres prinsipper. Jeg vil ikke kutte de ut av livet mitt, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få de til å innse at jeg må ha mitt eget liv. Må også legge til at dersom jeg ikke svarer telefonen når de ringer, så ringer de helt til jeg svarer. Jeg mister mer og mer matlyst jo mer de presser seg på. De vet jo at jeg sliter med mat, og min mor fortsetter til og med med å si at jeg har underhake og visse andre ting. Så det hjelper ikke akkurat på i situasjonen jeg er i. 

I sommer var jeg på ferie med de. Da viste det seg at min mor hadde gått igjennom kofferten min mens jeg og min far var ute på tur. Vi pleier å drikke vin når vi er på ferie, og jeg hadde kjøpt med noen flasker vin som jeg hadde i kofferten og som jeg tenkte vi kunne dele utover ferien. Det er ikke mulig å kjøpe vin der vi var, og var litt usikker på hvor mye jeg skulle ta med. Så jeg tok ikke alt ut med en gang. Dette fant da min mor ut av, og jeg fikk kjeft fordi hun trodde jeg skulle drikke vin på soverommet. Noe jeg overhode ikke hadde planer om. 

Jeg personlig følelser de manipulerer meg for å ha kontroll, men kan hende at jeg overreagerer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

 

 

Anonymkode: d0549...ad3

Begynn med å bare ta telefonen en gang i uka. Alle andre dager lar du være å ta den

[AnonymBruker]

Slutt å ta telefonen, ikke del/la de ha tilgang til hotellrommet på ferie(hvis du absolutt vil på ferie med dem), avvis alt av forsøk på å kontrollere, forkast deres forsøk på påføring av skam(du er voksen, ligger de våken og bekymrer seg er det deres problem). Slutter de ikke tror jeg du må enten finne deg i det eller begrense kontakt veldig(som mange i lingende situasjoner ender opp med å gjøre). 

Anonymkode: b724c...802

[petterm]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Før jeg flyttet hjemmefra var jeg dum og sa ja til å få en app på telefonen hvor vi kan se hvor hverandre er til en hver tid. Den sjekker mine foreldre veldig ofte.

Har du fjernet appen? Du har jo ikke noe privatliv hvis de kan følge med på hvor du er!

Foreldrene dine må innse at du er voksen. De må slippe kontrollen og la deg leve ditt eget liv.

Hvis de ikke klarer å slutte å mase på telefonen må du rett og slett vurdere å blokkere de! Da har du kontroll på når du ringer dem!

Kjøp evt et kontantkort du kan sette i en billig, helt enkel telefon. Den telefonen slår du på til tider du vil at de skal kunne ringe deg.

Jeg kan skjønne at foreldrene dine er bekymret, og de mener det sikkert godt, men sånn som de holder på nå så har deres oppførsel motsatt effekt av det de ønsker!

[AnonymBruker]

Du blir ikke frisk før du blir behandlet som et normalt menneske. Oppførselen til dine foreldre er det som gjør deg syk. Du må kutte kontakt eller sette svært strenge grenser (noe familien din ikke kommer til å akseptere. Jeg kjenner lusa på gangen, her). 
 

Det er på tide å se familiesituasjonen din som den er. Ikke som hvordan du vil at den skal være, men hvordan den er. Bare da kan du komme deg videre. 
 

lykke til!

Anonymkode: 2d990...902

[AnonymBruker]

2/10

 

Anonymkode: 90f1f...792