Er så utrolig lei meg fordi jeg tror jeg ikke kommer til å finne noen

[AnonymBruker]

Jeg har mistet alt håpet. Jeg har ikke engang prøvd og jeg tør ikke prøve. 

Helt ærlig så er jeg virkelig ikke en pen dame, i tillegg er der mye som er galt med personligheten min. Jeg er blant annet psykisk syk, får ikke noe mer hjelp fra DPS og jeg har ikke kommet noen vei med privat psykolog. Er i perioder fryktelig langt nede men for det meste klarer jeg å holde en ok fasade, men det sprekker jo titt og ofte. 

Jeg har ingenting bra gående for meg. Der er ikke noe jeg kan være stolt av å tilby. Joda, jeg er jo snill og grei som de aller fleste, til å stole på og sånne ting. Men jeg er usikker på meg selv, jeg er mistroisk til andre, har opplevd utroskap fra før og synes det er kjempe skummelt å skulle stole på noen igjen. Overbevist om at han vil være utro fordi der er jo ingen grunn til at han ikke skal være det. 

Skal ikke være dramatisk men jeg tror virkelig ikke at jeg kan finne noen. Eller, NOEN kan jeg finne, men noen som ikke drar meg lenger ned, som ikke er voldelig eller som gjør livet mitt verre enn det allerede er, det tror jeg ikke. 

Jeg er så lei av å grine over dette daglig, har grått til jeg har kasta opp og jeg sliter med å få sove, det er et evig tankekjør hver eneste dag.. På toppen av det hele har jeg jo de "vanlige" bekymringene og alt det andre jeg sliter med, så det begynner å bli ekstremt mye. Tror tankene kommer fordi jeg fyller 30 år om noen få uker og jeg har ikke på plass noe som helst jeg skulle ønske jeg hadde her i livet. 

Er ressurssvak på alle mulige måter og jeg skjønner at det jeg fortjener og kan få, er de mennene som virkelig ikke er bra for en. Men det går jo ikke.. 

Det kjennes ut som kjærlighetssorg, uten at jeg har mistet noen. Jeg har mistet kjærligheten føler jeg, at det ikke går lenger og det er så sårt.  Jeg vet folk sier at man må ha selvtillit men jeg har ikke noe å være selvsikker for. Dessuten er jeg redd jeg ser rar ut eller virker merkelig om jeg prøver å være selvsikker, jeg vet ikke hvordan man er det. 

Pappa og mamma er de eneste jeg har, en dag er de borte og da er det bare meg igjen alene. Jeg holder ikke ut tanken på det og jeg er redd. Alt jeg ser om dating i media gjør ikke saken bedre, menn som er sinte fordi de ikke får ha sex og kvinnene som tydeligvis er så kravstore at mennene gir opp dating og det som er. 

Nei dette er jævlig, helt grusomt 💔

Anonymkode: 41061...27f

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du gått til psykolog?

Anonymkode: 8d127...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor lenge har du gått til psykolog?

Anonymkode: 8d127...5f3

Veldig lenge. Det er snakk om år.

Anonymkode: 41061...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig lenge. Det er snakk om år.

Anonymkode: 41061...27f

Har du vurdert å bytte psykolog hvis du føler at du ikke har noen framgang?

Har du prøvd å trene?

Anonymkode: 8d127...5f3

[AnonymBruker]

Du er enda forholdsvis ung. Det er mange menn vil ha deg som også sliter med å finne noen.  Om du ikke er ekstremt overvektig så går det nok fint. Lag profiler på alt av sider fra facebook, tinder, match og alle andre arenaer.

Anonymkode: 66564...1f4

[AnonymBruker]

"When your'e young you dont need to be pretty to be pretty". Trøst deg med den. Hilsen K49

Anonymkode: 4d442...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du er enda forholdsvis ung. Det er mange menn vil ha deg som også sliter med å finne noen.  Om du ikke er ekstremt overvektig så går det nok fint. Lag profiler på alt av sider fra facebook, tinder, match og alle andre arenaer.

Anonymkode: 66564...1f4

Det som er skummelt hvis hun begynner å date er at ofte så tiltrekker mennesker med dårlig selvtillit seg mannfolk som ikke er snille, så hun bør være på en bedre plass før hun begynner.

Anonymkode: 8d127...5f3

[Leeloo]

Du har i hvert fall en fordel, du skjønner at selv om det virker håpløst så skal du ikke ta til takke med noen som ikke er bra for deg. Det er mer enn mange damer aldri skjønner gjennom et langt liv. Jeg vil foreslå at du lager deg et fint liv for deg seg slik livet er nå.

Ting kan alltid bli bedre, men du er bra nok akkurat nå, akkurat som du er. Start med å snakke pent med deg selv, det er vanskeligere å like noen som ikke liker seg selv. Ha en spadag en dag i uka der du fikser negler, skrubber huden, steller føttene dine etc. Plutselig snubler du over en hyggelig mann, og det skader jo ikke å være på sitt beste da 😄

Du sier at det ikke er noe spesielt med deg, men det gjelder faktisk de fleste av oss. De aller fleste er helt normale, snille og greie, men ingen unikum.

Så har du de blant oss som tilsynelatende får til alt og er spesielle på en eller flere måter, og det er jo flott, la deg gjerne inspirere, men de er ikke flertallet. Jeg velger å ikke tenke klisjeen at de «sikkert har sitt». Noen har det, noen har det helt fantastisk, og det unner jeg dem. Jeg får det ikke bedre av å håpe at noen andre har det kjipt de også. 

Kanskje test ut en annen type terapi, om det du gjør nå ikke funker?

[AnonymBruker]

Prøv heller å skaffe deg bekjente som kan bli venner etter hvert. 

Farlig å lete etter en mann når man er så usikker og ensom -man blir fort ekstremt avhengig av den ene personen, og den svakeste i forholdet, og går det dårlig så tør man ikke gå. 

Anonymkode: 2f0b5...84e

[AnonymBruker]

Jeg hadde nesten gitt opp kjærligheten selv, for mange år siden. Ungdomskjæresten slo opp og det gikk år etter år uten noen ny dame, selv om jeg prøvde. Så, plutselig, etter 10 ensomme og stadig mer fortvilende år, var hun plutselig der. Hun som skulle bli min, og som fortsatt er det etter snart 30 år.

Ikke gi opp! Det kan plutselig være din tur. I mellomtiden bør du fokusere på deg selv og egen helse. Hvis du får orden på deg selv først, da dukker kanskje mulighetene opp et sted på veien.

Anonymkode: 0ca46...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 21.31):

Jeg hadde nesten gitt opp kjærligheten selv, for mange år siden. Ungdomskjæresten slo opp og det gikk år etter år uten noen ny dame, selv om jeg prøvde. Så, plutselig, etter 10 ensomme og stadig mer fortvilende år, var hun plutselig der. Hun som skulle bli min, og som fortsatt er det etter snart 30 år.

Ikke gi opp! Det kan plutselig være din tur. I mellomtiden bør du fokusere på deg selv og egen helse. Hvis du får orden på deg selv først, da dukker kanskje mulighetene opp et sted på veien.

Anonymkode: 0ca46...fbe

Det han/ho sa Fokuser på seg sjølv. Kva gjer deg glad? Gjer fine ting for deg sjølv!!! Våkne opp om morgenen og tenk: kva vil eg fylle denne dagen med, kva gir meg glede? DU kan bestemme det! Er ikkje det fantastisk? 

Du kan velge å gjere denne dagen god 🥰

Når du har levd etter dette ei stund, så kanskje det skjer meir spennande i livet ditt? Kanskje du tenker at du skal få deg ein hund, gå på kurs, byrje å spele i korps, kor, eit eller anna? Hekle? Sende ei melding til gamle bekjente? Kanskje du møter nokon du likar å vere med (same kjønn), kanskje de kan ta eit par øl på byen? Kanskje ting utvikler seg? 

Ver fornøgd med eige liv, det trur eg er nøkkelen. Om du ikkje får det til no, så finst det jo behandlarar som kan hjelpe med det, apropos bytte av psykolog.. endre tankegang. Vanskelig, men nødvendig. 

Ps: jobbar med dette sjølv, akkurat no  

 

Anonymkode: 1fd83...5c1

[AnonymBruker]

Fokuser på venner og familie så dukker han opp

når du minst venter det. Omgi deg med fine folk og gjør hyggelige ting for deg selv. Har du en jobb du trives i? Det er viktig!

Anonymkode: 10d13...838

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette hjelper deg så veldig. Men jeg er også alene, og det er mange som er det. Men det er fullt mulig å ha det bra, alikevel. 

Jeg tror at du skal utforske med psykologen dette såret om å ikke være god nok. Og så hvor du kan finne lommer av glede i hverdagen. Kanshe det er ting som ikke koster noe som vil gi deg mye glede? Feks en god venn. trening. Sunn mat. Ha det ryddig og fint rundt deg. Og å se et barn som leker og har det fint. En solnedgang. Det er mye i livet som er fantastisk å oppleve som kan gjøre en veldig glad. 

Å elske noen og å bli elsket er veldig godt. Og klart vil du finne noen å elske. Det er nok også mange menn som føler akkurat det samme som deg. Hvem kan elske meg? Det er mange som kan elske akkurat deg. 

Du er veldig ung. Du er ikke 30 en gang.

Jeg tror at når du lander i livet ditt, sier at ja, akkurat nå er det sånn her og jeg aksepterer det. Jeg har kommet langt. Og det her livet skal gå helt fint, uansett om jeg finner en partner eller ikke. 

Det som er 100% sikkert, er at om du skal ha en partner, så er det noen som tilføyer glede og trygghet i livet ditt og gjør det trygg. Ikke en som skaper utrygghet og gjør deg vondt og skaper forvirring og får deg til å tvile på din verdi. Sånne folk fortjener ikke å være rundt oss.  

Anonymkode: a3370...4e2