Meningen med A4-livet?

[AnonymBruker]

Jeg strever med å finne min plass i A4-livet. Helt siden jeg fullførte mastergraden min, startet i relevant jobb og fikk meg samboer, har livsgleden forduftet. Jeg føler meg ofte nedstemt, er alltid sliten, og har ikke lyst til å gjøre noen ting. Selv ting jeg likte tidligere er totalt uinteressant nå. Jeg forsøker veldig hardt å ikke falle helt fra, så prøver å trene og gjøre ting som visstnok skal være bra for meg - nok søvn, spise sunt osv. Slik har jeg holdt på i flere år nå, og merker en økende frustrasjon over dette. Er liksom dette «alt»? Skal livet mitt handle om å gjøre en hel del ting på repeat som visstnok skal være bra, men som jeg ikke føler gir noen effekt. «Gå en tur» sa de. Jeg er så jævla lei av å gå en tur at jeg vil spy bare av tanken.

Utad går jo livet mitt bra. Jeg har en god jobb, en fin samboer, vi har kjøpt leilighet i hovedstaden, og har alt vi trenger. Likevel så trives jeg liksom ikke. Og så er det alt maset om å få barn - jeg aner ikke om jeg ønsker barn da jeg føler det bare øker turtallet på hamsterhjulet som jeg allerede er dritt lei av. Samboer vil ha barn, så der har vi jo et dilemma vi må løse. Jeg føler for øvrig at jeg har mer enn nok med meg selv. Hvordan skal jeg orke å ta vare på en til? Og jeg forstår liksom ikke vitsen heller? Hvorfor får vi i det hele tatt barn? 

Jeg har også sykt mye hjemlengsel, og savner hjemstedet mitt uten at jeg egentlig kan sette fingeren på hvorfor. Det har vært mye familie-styr opp gjennom årene, og vi er ikke så nære. Men jeg savner likevel nærhet til familien min. Vet dog ikke om dette løser seg ved at jeg gir opp alt jeg har jobbet meg til her i hovedstaden og flytter hjem. Ikke aner jeg hva jeg skal gjøre hjemme, og familiemedlemmene mine er middels interessert i å tilbringe tid sammen (dvs jeg tror ikke de vet hvordan de skal gjøre det, er alltid jeg som må ta insj, styre, rigge, planlegge). Og samboer ønsker ikke å flytte med meg dit jeg kommer fra. 
 

A4-livet ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal løse denne folka her. Hva er riktig? Slutte fred med tingenes tilstand og fortsette på den kursen jeg har staket ut? Kanskje det vil gå seg til med tiden. Eller kaste inn håndkleet, flytte tilbake til hjemstedet mitt, muligens uten samboer? 
Eller noe helt annet som jeg ikke har tenkt på?

Anonymkode: 9cc5c...74a

[Motstrømmen]

Livet er det du gjør det til....sånn etter plikter Å ha samboer, hjem og en god jobb er ikke for alle. Men det er ikke døden heller, så da er spørsmålet. Hva ser du for deg at du har lyst å gjøre? Hva er drømmen din? Den jobben du har, er det virkelig det du har lyst til? Å bo der du bo, er det det du har lyst til? Å sette seg til for at det er det enkleste vil ikke gjøre deg lykkelig. 

Ingen andre sitter på svaret, kun deg. Og det går ann å si til samboeren at rutinene må gjøres noe med for det føles sterilt. Reis på tur, utforsk sammen gjerne nye hobbyer som dans eller noe annet som får dere ut. Du skriver ikke alderen din, men selv høy alder betyr ikke at man må roe seg ned. Lev mens du kan. 

[AnonymBruker]

Slutt å gjøre ting fordi du tror du "må" og "skal" og "bør"; og gjør de tingene du faktisk liker i stedet. 

Liker du ikke å gå tur? Neivel, så la vær, da? Det er tusenvis av folk som ikke går tur, og som lever friske og lykkelige liv likevel? 

Det høres ut som om du er litt smådeppa, og ikke er flink til å fokusere på hva som gir DEG glede. Og da hva som faktisk virkelig gir deg glede, ikke hva noen andre har sagt at bør og skal og må gi deg glede. 

Vil du ikke ha barn? Neivel, så la være, da? Du må jo ikke, om du ikke vil? 

For meg har det hjulpet veldig å bruke tid på å finne ut hva som gir MEG mening og glede i hverdagen. Jeg strevde så mye med alle disse "må og bør og skal" greiene at jeg gikk på en skikkelig fødselsdepresjon da jeg fikk mitt første barn. Jeg fikk det uendelig mye bedre da jeg klarte å legge fra meg alle disse greiene, og heller fokuserte på hva som var rett for meg. 

Man "skal og må og bør" jo pleie venneforhold osv. Det gjør ikke jeg. Jeg liker ikke å være sosial. Jeg elsker å isolere meg inne på sy-rommet mitt og sy. Så det gjør jeg. Jeg elsker å trene, men jeg driter milevis i "du må sette deg mål! Du må delta i løp! Å melde seg på løp er ekstremt viktig fordi ettellerannet!". Jeg hater å løpe med andre folk, jeg løper aleine. Fuck folk. 

Jeg har barn, men ikke fordi jeg skal og bør og må det, men fordi jeg hadde lyst på. Jeg vet at vi skal og bør og må være sinnsykt mye ute i naturen og tenne bål og lage uprosessert pinnebrød fra bunnen av, iført klær i naturlige materialer, mens vi undrer oss sammen. Det velger jeg å drite milevis i, jeg blir dritstresset av bål, hater å lage mat ute, og hater metafysiske undringer. Vi koser oss inne med lego i plast. 

Anonymkode: db916...107

[AnonymBruker]

De fleste av oss vanlige mennesker er nødt til å ha en vanlig jobb (det er vanlige jobber det er flest av) for å kunne ha mat på bordet og tak over hodet, og kanskje en ferietur i ny og ne. Mange synes det å ha en livspartner er berikende i livet, og det samme med barn. Noen er ikke sånn, og vil heller jobbe intensivt i perioder slik at de kan reise mye for eksempel, eller ha en jobb de reiser i, og ønsker ikke partner og barn. 

Jeg hadde ikke trivdes i Oslo eller en annen asfaltjungel, så jeg skjønner deg godt sånn sett, da jeg trives aller best med å ha nærhet til naturen. Vi har stor hage, kan gå rett på fjellet hjemmefra og vi har dyr.

Kanskje kunne du og partneren din inngått et kompromiss der dere kunne flyttet vekk fra byen uten å flytte til hjemstedet ditt?

Anonymkode: 785ab...d56

[AnonymBruker]

Liker du jobben din ts? 
Liker du livet med partneren din? 
Liker du de tingene du "må gjøre"? 
Jeg tror "Poenget med livet" er å trives med de valgene man tar - ikke "løpe på hamsterhjulet" som du sier men gleden i det man gjør, den lille gleden. Den man kjenner på når man ser regnbuen, eller kjenner lukten av gjærbakst og nytrekt kaffi idet man haster forbi et bakeri en hustrig dag for ekssempel og bestemmer seg for å stanse og ta en kaffi og noe å bite i og heller komme litt forsent til hva det nå er man stresset med å rekke.. Den lille lykken i de små øyeblikkene hvoor man gjør ting fordi man vil det - ikke fordi man føler man må.

Anonymkode: f05f5...864

[AnonymBruker]

Har du jobba lenge? Jeg fikk den knekken der da jeg kom ut i arbeidslivet etter studier. Ble deppa og helt kjørt. Trodde a4 skulle bli min død. Sa opp jobben, fant en annen jobb med litt annet tempo, fant ut at jeg liker å løpe (alene) og lese så brukte tid på dét når jeg hadde fri, etter en stund var jeg greit nok i gang psykisk og da fikk jeg lyst på barn plutselig og nå er de meninga med livet mitt, så jobben er noe jeg går til for å ha råd til hus og hjem og finne på ting med flokken min. Nå trives jeg skikkelig bra i a4 livet som jeg før foraktet.

Anonymkode: 94117...208

[AnonymBruker]

Takk for interessante og morsomme svar! 
 

Jeg er 31 år, og startet i denne jobben jeg har nå for ca 1,5 år siden. 
 

Mange gode poenger her. Jeg innser at jeg må tenke ordentlig over hva JEG ønsker og liker. Jeg vet faktisk ikke hva jeg ønsker med livet mitt, vet kun at storbyen foreløpig sliter meg ut.. Mulig det hadde vært deiligere med et enklere liv, hva enn nå det vil innebære for meg. Jobben jeg har nå er meget spennende og faglig utfordrende, og med det følger en rekke svevende oppgaver og diffuse rammer i et miljø som er noe redd for å gjøre feil. Det kan i sum slite meg ut en del. Jeg får heller ikke utløp for mine sosiale behov på jobben, og ei heller brukt flere av mine personlige egenskaper annet enn analytiske evner. Det blir nok en smule ensformig og abstrakt for meg muligens. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Har du jobba lenge? Jeg fikk den knekken der da jeg kom ut i arbeidslivet etter studier. Ble deppa og helt kjørt. Trodde a4 skulle bli min død. Sa opp jobben, fant en annen jobb med litt annet tempo, fant ut at jeg liker å løpe (alene) og lese så brukte tid på dét når jeg hadde fri, etter en stund var jeg greit nok i gang psykisk og da fikk jeg lyst på barn plutselig og nå er de meninga med livet mitt, så jobben er noe jeg går til for å ha råd til hus og hjem og finne på ting med flokken min. Nå trives jeg skikkelig bra i a4 livet som jeg før foraktet.

Anonymkode: 94117...208

Spennende erfaring du har der. Kan kjenne meg igjen i det, og det gir meg også et håp om at jeg kan komme meg ut av denne floken. Per nå er barn utenkelig, men jeg undres på om jeg innerst inne har lyst på, men bare ikke orker tanken sånn som situasjonen min er nå. 

Anonymkode: 9cc5c...74a

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS? Er i lignende situasjon 😊

Anonymkode: d25a8...b2d

[AnonymBruker]

A4 er helt uaktuelt. Den konformiteten og hamsterhjulet er 0% tiltrekkende.

Har prøvd, likte det ikke.

Anonymkode: 7bc8d...398

[AnonymBruker]

Du bør ivhertfall ikke få barn, samme hva slags forventninger du føler samfunnet har til at du skal få barn. Og selv om barn er viktig for samboeren din. Ingenting er verre for et barn enn å komme inn i en verden hvor det er uønsket, om det så bare er den ene forelderen som ikke ønsker det. 

Høres ut som du er ganske inkompatibel med samboeren din, og at du eventuelt bør vurdere å flytte. 
 

Anonymkode: 36dc2...606

[AnonymBruker]

Går du på østrogen p-piller? 

De kan gjøre deg deppa og motløs ( dvs lite testosteron i forhold til mengden østrogen)

I så fall kan det være verdt et forsøk å bytte til noe uten østrogen.

Anonymkode: 1d7de...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

A4 er helt uaktuelt. Den konformiteten og hamsterhjulet er 0% tiltrekkende.

Har prøvd, likte det ikke.

Anonymkode: 7bc8d...398

Og hvordan har du råd til å ikke ha et a4 liv? De aller fleste er bundet til enten de vil eller ei, utelukkende pga økonomi. De fleste elsker verken jobb eller hverdagen sin. Men  hva er alternativet? Jeg digger absolutt ikke jobben min.  Jeg synes det er pyton, men hva er alternativet? Arbeidsavklaringspenger/dagpenger hvor mat og huslån er det eneste jeg har råd til, og enda færre muligheter til å leve et spennene liv 

Anonymkode: c786d...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og hvordan har du råd til å ikke ha et a4 liv? De aller fleste er bundet til enten de vil eller ei, utelukkende pga økonomi. De fleste elsker verken jobb eller hverdagen sin. Men  hva er alternativet? Jeg digger absolutt ikke jobben min.  Jeg synes det er pyton, men hva er alternativet? Arbeidsavklaringspenger/dagpenger hvor mat og huslån er det eneste jeg har råd til, og enda færre muligheter til å leve et spennene liv 

Anonymkode: c786d...2b7

Ja, her ble det jo uføretrygd. Men savner ikke a4 livet et sekund. Nå bor jeg grisgrendt og fyller dagene med det jeg selv finner for godt.

 

Anonymkode: 7bc8d...398

[AnonymBruker]

Jeg har et a-4 liv i den grad at jeg har familie og jobb, men jeg jobber natt så jeg har mye mer spillerom og egentid. Elsker livet mitt og det er perfekt og kombinere med familieliv. Kunne du prøvd noe annet enn 8-16 jobb?

Anonymkode: 1df65...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 14.40):

Jeg strever med å finne min plass i A4-livet. Helt siden jeg fullførte mastergraden min, startet i relevant jobb og fikk meg samboer, har livsgleden forduftet. Jeg føler meg ofte nedstemt, er alltid sliten, og har ikke lyst til å gjøre noen ting. Selv ting jeg likte tidligere er totalt uinteressant nå. 

 

Anonymkode: 9cc5c...74a

Jeg synes dette du skriver her høres ut som en grad av depresjon, kanskje mild til moderat depresjon? Har du prøvd å ta en depresjons-selvtest noen gang? Snakket med legen din om hvordan du har det?

Anonymkode: 055cc...2ea

[Laraa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, her ble det jo uføretrygd. Men savner ikke a4 livet et sekund. Nå bor jeg grisgrendt og fyller dagene med det jeg selv finner for godt.

 

Anonymkode: 7bc8d...398

Da hadde jeg sannsynligvis ikke hatt råd til det som gjør at mitt a4 ikke er helt a4 likevel og gjør all jobbingen meningsfylt likevel.  Jeg bruker en hver ledige stund aka ferie og  avspasering på å reise rundt i Europa og innimellom verden forøvrig. Det er min lidenskap og gjør at hver eneste vakt jeg tar på jobb, er en investering i å kunne gjøre det.  Betyr ikke at jeg liker å jobbe. Jeg kan ikke fordra det. Men jeg liker heldigvis å reise enda  bedre enn jeg misliker  å jobbe. Hver eneste gang jeg får overtid, deler jeg det i to.  Reisekonto og ekstra nedbetaling på huslånet. Dessuten kan jeg ikke bare bli uføre uten videre. Nav kommer hundre prosent sikkert ikke til å godta det fordi jeg er lei av a4 livet, hamsterhjulet og den samme gamle tralten. Mest av alt skulle jeg vunnet i lotto  med jeg kan ikke sette alle kort på at det skjer 

[AnonymBruker]

De fleste som er friske må jobbe, men du må hverken ha bolig, samboer eller barn. Velg selv hvem du vil være med og hvor du vil bo🙂

Anonymkode: 4990c...0bf

[AnonymBruker]

Laraa skrev (1 time siden):

Da hadde jeg sannsynligvis ikke hatt råd til det som gjør at mitt a4 ikke er helt a4 likevel og gjør all jobbingen meningsfylt likevel.  Jeg bruker en hver ledige stund aka ferie og  avspasering på å reise rundt i Europa og innimellom verden forøvrig. Det er min lidenskap og gjør at hver eneste vakt jeg tar på jobb, er en investering i å kunne gjøre det.  Betyr ikke at jeg liker å jobbe. Jeg kan ikke fordra det. Men jeg liker heldigvis å reise enda  bedre enn jeg misliker  å jobbe. Hver eneste gang jeg får overtid, deler jeg det i to.  Reisekonto og ekstra nedbetaling på huslånet. Dessuten kan jeg ikke bare bli uføre uten videre. Nav kommer hundre prosent sikkert ikke til å godta det fordi jeg er lei av a4 livet, hamsterhjulet og den samme gamle tralten. Mest av alt skulle jeg vunnet i lotto  med jeg kan ikke sette alle kort på at det skjer 

Jeg også reiser en god del. Er flere runder i sydligere strøk i vinterhalvåret. Om sommeren er det paradis her jeg bor. Og liker skiftet vår-sommer og sommer-høst. Men vinteren kan jeg styre meg for. Drar ofte ned med billig fly og leier noe airbnb.

Bor ekstremt billig her, så er lett å spare seg opp noe.

Lottogevinst hadde også vært kjekt. Men jeg klager slett ikke.

Anonymkode: 7bc8d...398