Seksuelt frustrert!!

[AnonymBruker]

takinova skrev (2 timer siden):

Godt skrevet. Det er jo helt ufattelig at forslaget til folk skal være å 'åpne forholdet' når det er sex i forholdet man har lyst på. 

Enten forbedrer man sexliv og hyppighet, man går fra hverandre eller man velger å leve uten sex. 

Enig! Vil bare si igjen, at det aldri hadde vært aktuelt for meg med åpent forhold. Samtidig er jeg fortsatt seksuelt frustrert.

Årsak til at mine øyne har begynt å vandre er flere årsaker til. Men gjentatte avvisninger, sexløst i 1.5 år, og da skrues min tilknytning og kjærestefølelsene seg av. Jeg er bare skrudd sammen sånn, at jeg trenger også den type bekreftelse/nærhet i et forhold for å føle med knyttet til noen, for å føle meg attraktiv og elsket. Når det er mangelfullt forstår jeg årsaken til at folk tenker «åpent forhold», men samtidig er jeg enig om at det å ta et valg om forholdet da er varig i lengden eller ikke før man åpner den døren.

-trådstarter

Anonymkode: 6858c...c2b

[Veivalg]

Åpent forhold er ikke for meg, det jeg ønsker er intimitet med en person som jeg har følelser for. Orgasme og utløsning klarer jeg fint å fikse selv, men det er jo det rundt, tiden mellom sexen, trygghet, tilfredshet. Det er vanskelig å beskrive faktisk, det er sikkert oksytocsin som gjør det.

[AnonymBruker]

Nå fortalte samboer at han onanerer ca 1 gang i uken 🫤 Ergo har han jo drift, det er bare ikke med meg han ønsker sex med. 
 

Er det noen som har gått så lenge uten, og klart å snu trenden?

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[Veivalg]

For det første tenker jeg det er positivt at han onanerer. Deretter gjelder det å finne ut hvorfor han foretrekker å gjøre det alene. En måte å finne ut av det på er å gå i parterapi. 
 

Det kommer vel også an på om han har lyst til å finne ut av dette, men det handler jo om å kunne snakke åpent om ønsker, behov og begjær.

Pass på at det ikke blir mas, men snakk i fredlige perioder.

Hva tenker du selv om veien videre? Fortsatt frustrert?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nå fortalte samboer at han onanerer ca 1 gang i uken 🫤 Ergo har han jo drift, det er bare ikke med meg han ønsker sex med. 
 

Er det noen som har gått så lenge uten, og klart å snu trenden?

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

Etter vi fikk barn første gangen hadde vi ikke sex på 2 år etter fødsel grunnet medisinske årsaker. I den perioden onanerte jeg. Da vi fysisk sett kunne ha sex igjen så foretrakk jeg helst å onanere så vi tok kun opp sex i roebindelse med å lage barn. Med barn og familielivet blir man så sliten. Å onanere er ukomplisert og raskt

Anonymkode: 6fb34...49a

[AnonymBruker]

Min eks onanerte jevnlig, men klarte ikke gjennomføre samleie pga ereksjonssvikt. Selv med potensmiddel ble ikke penis hard nok.  Men det går fint å onanere seg til orgasme selv om penis ikke er hard nok til samleie. Han ville ofte ha sex, hadde mye lyst. Men umulig å gjennomføre. Ville gjerne bli sugd til utløsning. Men det er så turn off å suge en penis som ikke blir hard. For meg er samleie viktig. Slikking gir meg ingenting 

Anonymkode: 7525e...f6e

[AnonymBruker]

Veivalg skrev (12 timer siden):

For det første tenker jeg det er positivt at han onanerer. Deretter gjelder det å finne ut hvorfor han foretrekker å gjøre det alene. En måte å finne ut av det på er å gå i parterapi. 
 

Det kommer vel også an på om han har lyst til å finne ut av dette, men det handler jo om å kunne snakke åpent om ønsker, behov og begjær.

Pass på at det ikke blir mas, men snakk i fredlige perioder.

Hva tenker du selv om veien videre? Fortsatt frustrert?

Jeg maser ikke, tør nesten ikke ta opp tema i det hele tatt.

Men tror egentlig det ikke blir bra. Det er jo ikke kun sexen, det er bare et symptom på noe som er grunnleggende feil med oss som par.

Jeg tror vi har ødelagt alt med å la hverandre gå, frustrasjonen har vi vendt mot hverandre når ytre stresset har vært for stort. Mange mange ytre påkjenninger, i tilsegg oppussing som vi aldri blir ferdig med. Det er ikke overskudd til sex eller til å være kjærester.

Jeg har tenkt og funnet ut at det nødvendigvis ikke er sex jeg savner, men en kjæreste. En som er der, og ser meg og som liker meg og vil ha meg. Mulig det er for mye å ønske seg i småbarnslivet, jeg vet ikke..

Det føles som jeg har konstant kjærlighetssorg

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg maser ikke, tør nesten ikke ta opp tema i det hele tatt.

Men tror egentlig det ikke blir bra. Det er jo ikke kun sexen, det er bare et symptom på noe som er grunnleggende feil med oss som par.

Jeg tror vi har ødelagt alt med å la hverandre gå, frustrasjonen har vi vendt mot hverandre når ytre stresset har vært for stort. Mange mange ytre påkjenninger, i tilsegg oppussing som vi aldri blir ferdig med. Det er ikke overskudd til sex eller til å være kjærester.

Jeg har tenkt og funnet ut at det nødvendigvis ikke er sex jeg savner, men en kjæreste. En som er der, og ser meg og som liker meg og vil ha meg. Mulig det er for mye å ønske seg i småbarnslivet, jeg vet ikke..

Det føles som jeg har konstant kjærlighetssorg

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

Tror ikke det er noe å redde her. Ikke fordi det dere har hatt tidligere ikke har vært bra, men det virker som at dette for det meste er ditt prosjekt. 

Det er lett for meg å si at jeg hadde avsluttet et slikt forhold. Men tror jeg hadde blitt syk i lengden av å leve slik. Då da hadde jeg bare måtte gjøre det slutt.

Det er bedre å være alene enn ensom sammen med noen ❤️

Anonymkode: d2b22...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 12.44):

Litt likt en annen tråd som nylig er startet, men i frykt for å kuppe den så oppretter jeg en egen.

Jeg er så seksuelt frustrert, at jeg snart eksploderer! Har vært med en mann nå i 10 år, og vi har ikke hatt sex på 1,5 år!!!! Barn i bildet. 
 

Tror jeg har nådd en alder for min seksualitet er på sitt aller høyeste (35 år). Jeg tenker på sex hver dag, dagdrømmer om menn jeg ser på gata, har bare lyst at de skal ta meg hard der og da. Jeg savner begjær, å bli virkelig tatt. Jeg tenderer mot BDSM (sikkert litt mildt), men ønsker at noen skal komme å dominere meg. Jeg blir flau og skammer meg over mine seksuelle fantasier som jeg føler virkelig går amok om dagen. Onanerer så ofte jeg kan, gjerne flere ganger i uken.

 

Mannen er helt motsatt. Tror ikke han onanerer, ønsker å ha sex med mørket på under dyna. Eller han gjorde det da vi hadde sex. Jeg har kommunisert med han hva jeg føler. At jeg tenker på sex daglig. Han sier at han ikke vet hvorfor han ikke har lyst, men vi sto i en vanskelig situasjon hvor han ønsket abort og jeg ikke med vår 3. barn. Han føler han ble traumatisert, og vet ikke om han klarer å ha sex igjen på den måten. Jeg gjør det meste av husarbeid, trener og er opptatt av å se bra ut. Ikke fått ekstra vekt etter fødsel. Men vi har litt dårlig stemning oss i mellom, også pga jeg går rundt å er frustrert. Det stopper han fra å ville ha sex, som blir en vond sirkel.

Jeg kjøpte sexkalender for noen år siden, han synes det var skikkelig teit. Jeg har kledd meg i sexy undertøy, og han gidder såvidt å se på meg. Vi var 5 dager på kjærestetur, han tok ikke på meg eller forsøkte noe som helst for å få litt nærhet. Jeg blir så skuffa og lei meg. Hva gjør jeg? Er det verdt å bryte opp en familie for sex?

Jeg har foreslått åpent forhold, noe han ikke vil. Han vil være sammen med meg, men han vil ikke ha meg. Skal jeg gi opp sexlivet i en alder av 35 år?
 

Anonymkode: 6858c...c2b

Slå opp, du vil finne noen som matcher deg. 

Anonymkode: 1b855...0f1

[AnonymBruker]

Ts, jeg har det akkurat som deg. Og jeg visner som kvinne. Ulike faktorer gjør at det er umulig å gå nå. Vi fungerer også godt som familien AS, har det hyggelig sammen, samarbeider godt. Min løsning er å være utro. Jeg vet jeg blir dømt hardt for det- både på KG og ellers. Men jeg lever godt med det, uten dårlig samvittighet. Føler meg levende, har mer å gi både på jobb og hjemme. Har åpnet meg til noen få venninner og fått mange overraskelser- dette er EKSTREMT vanlig. Ingen ville trodd det om meg. Jeg er hun rolige, snille, som stiller opp for andre osv

Respekt for at du ikke ønsker det samme, ville bare dele min erfaring. 
 

lykke til uansett hva du velger. 

Anonymkode: c59cf...7ae

[Veivalg]

Det kan være verdt å prøve parterapi, om ikke annet for å ha prøvd det og.

[AnonymBruker]

Veivalg skrev (6 minutter siden):

Det kan være verdt å prøve parterapi, om ikke annet for å ha prøvd det og.

Vi har forsøkt det før 😊 3 ganger før også.

Jeg har valgt å gå. Ikke bare dette, men av flere grunner som jeg ikke ønsker å utdype her.  Vi har pratet sammen og valget er tatt nå. Blir en lang og tung prosess videre. Men håper det blir bedre i enden.

Har vurdert mye frem og tilbake, og er veldig smertelig klar over at gresset sjeldent er grønnere på andre siden. Men nå må jeg ivareta meg selv, slik at jeg kan fungere bedre som mamma. Kan slå feil vei og, så hopper av brua i blinde føles det ut som. 

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ts, jeg har det akkurat som deg. Og jeg visner som kvinne. Ulike faktorer gjør at det er umulig å gå nå. Vi fungerer også godt som familien AS, har det hyggelig sammen, samarbeider godt. Min løsning er å være utro. Jeg vet jeg blir dømt hardt for det- både på KG og ellers. Men jeg lever godt med det, uten dårlig samvittighet. Føler meg levende, har mer å gi både på jobb og hjemme. Har åpnet meg til noen få venninner og fått mange overraskelser- dette er EKSTREMT vanlig. Ingen ville trodd det om meg. Jeg er hun rolige, snille, som stiller opp for andre osv

Respekt for at du ikke ønsker det samme, ville bare dele min erfaring. 
 

lykke til uansett hva du velger. 

Anonymkode: c59cf...7ae

Takk for at du åpner opp om dette 🙏🏻 Tror også det er mer vanlig enn man tror. 
Jeg har valgt å gå, eller vi i fellesskap på ett vis har valgt å tenke at dette ikke er en vei vi skal gå sammen. Kanskje vil vi fungere bedre som samarbeidspartnere som venner. Vi hadde også problemer med kommunikasjon og AS bedriften, hadde alt det vært på plass hadde det kanskje vært en annen mulighet 🤷🏻‍♀️

Uansett, takk for at du deler.

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 12.44):

Litt likt en annen tråd som nylig er startet, men i frykt for å kuppe den så oppretter jeg en egen.

Jeg er så seksuelt frustrert, at jeg snart eksploderer! Har vært med en mann nå i 10 år, og vi har ikke hatt sex på 1,5 år!!!! Barn i bildet. 
 

Tror jeg har nådd en alder for min seksualitet er på sitt aller høyeste (35 år). Jeg tenker på sex hver dag, dagdrømmer om menn jeg ser på gata, har bare lyst at de skal ta meg hard der og da. Jeg savner begjær, å bli virkelig tatt. Jeg tenderer mot BDSM (sikkert litt mildt), men ønsker at noen skal komme å dominere meg. Jeg blir flau og skammer meg over mine seksuelle fantasier som jeg føler virkelig går amok om dagen. Onanerer så ofte jeg kan, gjerne flere ganger i uken.

 

Mannen er helt motsatt. Tror ikke han onanerer, ønsker å ha sex med mørket på under dyna. Eller han gjorde det da vi hadde sex. Jeg har kommunisert med han hva jeg føler. At jeg tenker på sex daglig. Han sier at han ikke vet hvorfor han ikke har lyst, men vi sto i en vanskelig situasjon hvor han ønsket abort og jeg ikke med vår 3. barn. Han føler han ble traumatisert, og vet ikke om han klarer å ha sex igjen på den måten. Jeg gjør det meste av husarbeid, trener og er opptatt av å se bra ut. Ikke fått ekstra vekt etter fødsel. Men vi har litt dårlig stemning oss i mellom, også pga jeg går rundt å er frustrert. Det stopper han fra å ville ha sex, som blir en vond sirkel.

Jeg kjøpte sexkalender for noen år siden, han synes det var skikkelig teit. Jeg har kledd meg i sexy undertøy, og han gidder såvidt å se på meg. Vi var 5 dager på kjærestetur, han tok ikke på meg eller forsøkte noe som helst for å få litt nærhet. Jeg blir så skuffa og lei meg. Hva gjør jeg? Er det verdt å bryte opp en familie for sex?

Jeg har foreslått åpent forhold, noe han ikke vil. Han vil være sammen med meg, men han vil ikke ha meg. Skal jeg gi opp sexlivet i en alder av 35 år?
 

Anonymkode: 6858c...c2b

Akkurat slik føler jeg det med min kvinnelige samboer. Helt ordrett likt. Sprøtt. Bare at jeg er mannen og har lyst, hun helst ikke lyst. 

Har ingen løsning. Hadde 50x mer sex og bedre sex som singel mann. 

Anonymkode: e2b37...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Akkurat slik føler jeg det med min kvinnelige samboer. Helt ordrett likt. Sprøtt. Bare at jeg er mannen og har lyst, hun helst ikke lyst. 

Har ingen løsning. Hadde 50x mer sex og bedre sex som singel mann. 

Anonymkode: e2b37...8ca

Sender min medfølelse! Fattig trøst at vi er flere 🤷🏻‍♀️ Håper det ordner seg for deg/dere!

Nå sitter jeg med kjærlighetssorg, så sex med andre står ikke fremst akkurat nå. Men kanskje en gang i fremtiden igjen. 
 

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Min eks onanerte jevnlig, men klarte ikke gjennomføre samleie pga ereksjonssvikt. Selv med potensmiddel ble ikke penis hard nok.  Men det går fint å onanere seg til orgasme selv om penis ikke er hard nok til samleie. Han ville ofte ha sex, hadde mye lyst. Men umulig å gjennomføre. Ville gjerne bli sugd til utløsning. Men det er så turn off å suge en penis som ikke blir hard. For meg er samleie viktig. Slikking gir meg ingenting 

Anonymkode: 7525e...f6e

Nesten likt med en jeg dater og jeg er i ferd med å gi opp.. Prøver å vise forståelse og tolmodighet, men sliter med å tenne selv. Det er skikkelit turnoff!

Anonymkode: c444f...bfc

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 12.44):

Litt likt en annen tråd som nylig er startet, men i frykt for å kuppe den så oppretter jeg en egen.

Jeg er så seksuelt frustrert, at jeg snart eksploderer! Har vært med en mann nå i 10 år, og vi har ikke hatt sex på 1,5 år!!!! Barn i bildet. 
 

Tror jeg har nådd en alder for min seksualitet er på sitt aller høyeste (35 år). Jeg tenker på sex hver dag, dagdrømmer om menn jeg ser på gata, har bare lyst at de skal ta meg hard der og da. Jeg savner begjær, å bli virkelig tatt. Jeg tenderer mot BDSM (sikkert litt mildt), men ønsker at noen skal komme å dominere meg. Jeg blir flau og skammer meg over mine seksuelle fantasier som jeg føler virkelig går amok om dagen. Onanerer så ofte jeg kan, gjerne flere ganger i uken.

 

Mannen er helt motsatt. Tror ikke han onanerer, ønsker å ha sex med mørket på under dyna. Eller han gjorde det da vi hadde sex. Jeg har kommunisert med han hva jeg føler. At jeg tenker på sex daglig. Han sier at han ikke vet hvorfor han ikke har lyst, men vi sto i en vanskelig situasjon hvor han ønsket abort og jeg ikke med vår 3. barn. Han føler han ble traumatisert, og vet ikke om han klarer å ha sex igjen på den måten. Jeg gjør det meste av husarbeid, trener og er opptatt av å se bra ut. Ikke fått ekstra vekt etter fødsel. Men vi har litt dårlig stemning oss i mellom, også pga jeg går rundt å er frustrert. Det stopper han fra å ville ha sex, som blir en vond sirkel.

Jeg kjøpte sexkalender for noen år siden, han synes det var skikkelig teit. Jeg har kledd meg i sexy undertøy, og han gidder såvidt å se på meg. Vi var 5 dager på kjærestetur, han tok ikke på meg eller forsøkte noe som helst for å få litt nærhet. Jeg blir så skuffa og lei meg. Hva gjør jeg? Er det verdt å bryte opp en familie for sex?

Jeg har foreslått åpent forhold, noe han ikke vil. Han vil være sammen med meg, men han vil ikke ha meg. Skal jeg gi opp sexlivet i en alder av 35 år?
 

Anonymkode: 6858c...c2b

Forstår veldig godt din frustrasjon, og all ære til deg som prøver å gjøre noe med situasjonen. Det må to til for å danse tango er mitt svar til det. Jeg hadde ikke overlevd i et sexløst forhold. 

Han vil bare ha deg for å ha deg? Da syns jeg han er veldig egoistisk. Hadde valgt å forlate han jeg da...

Alle mennesker trenger nærhet og berøring 💕. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2024 den 21.26):

Han ville ofte ha sex, hadde mye lyst. Men umulig å gjennomføre. Ville gjerne bli sugd til utløsning. Men det er så turn off å suge en penis som ikke blir hard. For meg er samleie viktig. Slikking gir meg ingenting 

Jeg tenner på at kvinnen viser naturlig lyst, dermed er det et samspill i oppvarmingen som bør være til stede. Hvis forholdet sklir litt ut, så blir jo vårt tenningsmønster litt utfordrende.

Anonymkode: 03050...575