Seksuelt frustrert!!

[AnonymBruker]

Tap av lyst på sex trenger ikke ha noe som helst med testosteron å gjøre i det hele tatt. Dette er er alt for enkelt «go to» svar noen på KG alltid drar opp av hatten.

Seksuell lyst og funksjon kan være svært komplekst.

Selv er jeg en mann i min beste alder. Hormoner måkes hvert år i min årlige «helsjekk». Jeg har testosteronverdier i øvre sjiktet av normalområdet. Jeg er frisk, sunn og riktig så godt trent. 
Jeg har allikevel tilnærmet null lyst på sex og har ikke hatt det siste par årene. Vi har vel hatt sex 2 ganger siste 2 årene.

Årsakene har ingen verdens ting med fysiologi eller patologi å gjøre.

Du beskriver at det er dårlig stemning i mellom dere og at du går rundt frustrert. Dette alene kan være mer en nok til at mannen «skrur av». Når det i tillegg er en erfaring med en uønsket graviditet så trenger man ikke være rakettforsker for å se hvor skoen trykker.

Anonymkode: ead85...ba0

[AnonymBruker]

Hn har jo meldt seg helt ut fra samlivet. Hva har skjedd?

Anonymkode: 0757f...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du må finne ut av hvor viktig sex er for deg.

Mannen din vil ikke åpne forholdet, og vil ikke/ønsker ikke sex på lik måte som deg.

Kan du overleve RESTEN AV DITT Liv uten sex som du vil prøve, nyte?

Eller skal du rett og slett si at dette blir deal breaker, og om han ikke er villig til å prøve litt for deg, må du faktisk gå.

 

 

 

Jeg hadde gått. Men mitt kjærlighetsspråk er nærhet, får jeg ikke sex og kos, er det ikke mannen i mitt liv.

Anonymkode: c053d...5b2

Tror det er viktigere enn jeg først trodde. Jeg er litt kinky av meg, har aldri turt å gi det plass før. Følt mye skam for at jeg har vært så seksuell av meg. Begynte å onanere da jeg var veldig ung. Hatt seksuelle fantasier. Har samme kjærlighetsspråk som deg, og kjenner meg ikke ønsket som menneske hvis jeg heller ikke er ønsket seksuelt 🫣 

Jeg må gå. Vi har forsøkt lenge. Flere runder parterapi. Han sa sist samtale at han ikke vet om han klarer å ha sex med meg igjen. Så da føler jeg meg litt tvunget i et hjørne til å ta et valg han egentlig kjenner på selv tror jeg. Han har sagt før at han aldri klarer å gjøre det slutt, at det må være meg som tar den avgjørelsen.  
 

Jeg synes uansett det er en kjip situasjon. Samtidig som jeg får sommerfugler i magen av tanken på å være fri 😬

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tap av lyst på sex trenger ikke ha noe som helst med testosteron å gjøre i det hele tatt. Dette er er alt for enkelt «go to» svar noen på KG alltid drar opp av hatten.

Seksuell lyst og funksjon kan være svært komplekst.

Selv er jeg en mann i min beste alder. Hormoner måkes hvert år i min årlige «helsjekk». Jeg har testosteronverdier i øvre sjiktet av normalområdet. Jeg er frisk, sunn og riktig så godt trent. 
Jeg har allikevel tilnærmet null lyst på sex og har ikke hatt det siste par årene. Vi har vel hatt sex 2 ganger siste 2 årene.

Årsakene har ingen verdens ting med fysiologi eller patologi å gjøre.

Du beskriver at det er dårlig stemning i mellom dere og at du går rundt frustrert. Dette alene kan være mer en nok til at mannen «skrur av». Når det i tillegg er en erfaring med en uønsket graviditet så trenger man ikke være rakettforsker for å se hvor skoen trykker.

Anonymkode: ead85...ba0

Det er veldig sammensatt og komplekst. Det du skriver kunne vært min samboer som skrev. Virkelig. Han sier det samme som deg, og han har målt testosteron som er normalt. 

Jeg tar på meg masse av skyld for at det har blitt sånn/er sånn. Samtidig som han ikke tar sin del av ansvaret for å ende det, hvis du forstår?

Så hva gjør man da? Når man står på ulik side av gjerdet, og ingen ser løsningen for å komme seg over på den andre siden? Det blir som jeg skrev en vond sirkel. Jeg har forsøkt å møte han med kjærtegn, massasje, forsøkt å møte dagen med et smil og et nuss. Vi har pratet sammen, jeg maser ikke om sex, nevner ikke dette til han. Dette er noe jeg holder for meg selv. Samtidig kjenner jo også jeg at jeg ikke har så lyst på han lengre. Jeg mister håpet på at det kan bli bra, og lysten min på han synker, samtidig som lysten på andre menn øker.

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig sammensatt og komplekst. Det du skriver kunne vært min samboer som skrev. Virkelig. Han sier det samme som deg, og han har målt testosteron som er normalt. 

Jeg tar på meg masse av skyld for at det har blitt sånn/er sånn. Samtidig som han ikke tar sin del av ansvaret for å ende det, hvis du forstår?

Så hva gjør man da? Når man står på ulik side av gjerdet, og ingen ser løsningen for å komme seg over på den andre siden? Det blir som jeg skrev en vond sirkel. Jeg har forsøkt å møte han med kjærtegn, massasje, forsøkt å møte dagen med et smil og et nuss. Vi har pratet sammen, jeg maser ikke om sex, nevner ikke dette til han. Dette er noe jeg holder for meg selv. Samtidig kjenner jo også jeg at jeg ikke har så lyst på han lengre. Jeg mister håpet på at det kan bli bra, og lysten min på han synker, samtidig som lysten på andre menn øker.

Anonymkode: 6858c...c2b

Jeg forstår utmerket. Jeg forstår også at det er en låst og for deg en fortvilet situasjon. 
Jeg har dessverre ingen gode svar til deg på hvordan løse en slik fastlåst situasjon🙁. Selvom vi ikke har et aktivt sexliv, så har vi en annen livssituasjon og fungering.

Du beskriver litt et forhold som er i ferd med å dø ut. Jeg håper du finner ut av det og at det blir en løsning som gjør at du får det bedre🤞🏼

Anonymkode: ead85...ba0

[AnonymBruker]

Det er selvsagt helt i orden ikke å ha lyst på sex hele tiden, og også å oppleve mindre sexlyst i perioder. At man ikke er interessert i å jobbe med forholdet (inkludert den intime delen) er derimot langt fra ok. Ett og et halvt år uten sex er fryktelig lenge i et parforhold! Hva årsaken enn er (om han er aseksuell, redd for å gjøre deg gravid, har lavt testosteronnivå eller sliter med noe som tar opp mye energi og tankekraft) så skylder han deg å forsøke og løse dette, eller si rett ut at dette lar seg ikke løse og at dersom dere skal fortsette å være sammen blir det uten sex.

 

Du må kjenne på dette hos deg selv, og hva som er viktigst. For meg hadde det til slutt ført til et ultimatum: "enten gjør vi en innsats for sexlivet vårt og det starter nå, eller så går vi hver til vårt for jeg er ikke villig til å leve resten av livet mitt i sølibat". Man har bare ett liv, og behov for nærhet er grunnleggende for de fleste i et forhold.

 

Anonymkode: 7e0c9...753

[Pingvinen]

Forhold med lite eller ingen sex fungerer jo bare dersom begge er enige om det. Og begge trives sånn. Den ene parten i ett forhold kan jo ikke bestemme at sexliv er over for begge. Da må man enten tillate at den som fortsatt ønsker sex får dekket det behovet ett annet sted, eller så går man fra hverandre. 

[AnonymBruker]

Merkelig fyr. Mindre mann, lissom. Her er jeg enig med de som sier at han har gjort seg veldig liten allerede. Alle avbøtende tiltak går i positiv retning.  M55, som har gått gjennom både sterilisering, og det å finne en mer passende kjæreste.

Anonymkode: 0c05e...844

[AnonymBruker]

Pingvinen skrev (2 timer siden):

Den ene parten i ett forhold kan jo ikke bestemme at sexliv er over for begge.
 

Da må man enten tillate at den som fortsatt ønsker sex får dekket det behovet ett annet sted, eller så går man fra hverandre. 

Den ene parten kan jo indirekte bestemme at så lenge du er i et forhold med meg, så er sexlivet over. 
 

Som monogam mann så har jeg aldri skjønt det der med «ha sex et annet sted». Når jeg er i et forhold så er det jo partneren min jeg vil ha sex med. Om jeg like gjerne kunne hatt sex med noen andre bare for å ha sex, så hadde jeg jo ikke vært i er forhold. 
Er det normalt å ville ha sex med andre en partneren sin?

Er det vanlig å ha en sexlyst som gjør at det er irrelevant hvem man har sex med også når man er i et forhold?

 

Anonymkode: ead85...ba0

[Matas]

Tråden er ryddet for kontaktannonse og svar til dette.

Matas, mod.

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben av oss som lever i dysfunksjonelle forhold. Det er svært mange av oss. Vi har vært sammen i 30 år, og de siste 25 har vært med labert sexliv. Siste årene har det blitt bare verre og verre. Men vi har i det minste sex, kanskje 1 gang pr mnd. Da er hun mest opptatt av egen nytelse og å komme raskest mulig. Ikke snakk om at vi skal kose oss. Slikk, pul, gni og kom. 

Jeg rundet akkurat 50. Står opp med ståkuk hver morgen, uten at det på noen måte imponerer henne. Jeg tenker på sex flere ganger om dagen og kunne gjerne tenke meg å ha sex hver dag. 

Men vi har det veldig trivelig sammen, selv om vi 96% av tiden bare bor sammen som gode venner.  Det spiser meg opp innvending 30 av 31 kvelder i måneden. 

Nå tror jeg tiden er inne for å finne meg noen på si. 

Anonymkode: dc0bc...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den ene parten kan jo indirekte bestemme at så lenge du er i et forhold med meg, så er sexlivet over. 
 

Som monogam mann så har jeg aldri skjønt det der med «ha sex et annet sted». Når jeg er i et forhold så er det jo partneren min jeg vil ha sex med. Om jeg like gjerne kunne hatt sex med noen andre bare for å ha sex, så hadde jeg jo ikke vært i er forhold. 
Er det normalt å ville ha sex med andre en partneren sin?

Er det vanlig å ha en sexlyst som gjør at det er irrelevant hvem man har sex med også når man er i et forhold?

 

Anonymkode: ead85...ba0

Jeg kan fint leve i et monogamt forhold, men årsaken til mindre lyst på mannen nå, og økende lyst på andre menn ser jeg jo som et farevarsel på at jeg har undergravd mitt behov for sex og nærhet over lang tid. Det er 1.5 år siden jeg hadde sex sist, men 5 år siden situasjonen skjedde hvor samboer mener han fikk en traume. Dvs at vi hadde kanskje sex 2-3 ganger (maximum) før nå opphold på 1.5 år. Hvor jeg tilslutt ga opp å forsøke mer, ga han heller tid for å finne ut dette selv. 
 

Jeg kan kun prate for meg, men jeg ser at det for meg er viktig med sex for å føle nærhet og tilknytning til noen. Det er det som gjør at jeg føler vi har et bånd, som fører til et «oss». Jeg har nok alltid vært mer leken og hatt større behov enn han fra før, utforsker gjerne nye ting, og kan oppleve det som kjedelig med samme stilling og samme type sex gjentatte ganger. Akkurat den biten skulle jeg ønske at jeg fant ut av før vi fikk barn og stiftet familie. Men all erfaring gjør oss jo klokere (forhåpentligvis) 😊

 

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Velkommen i klubben av oss som lever i dysfunksjonelle forhold. Det er svært mange av oss. Vi har vært sammen i 30 år, og de siste 25 har vært med labert sexliv. Siste årene har det blitt bare verre og verre. Men vi har i det minste sex, kanskje 1 gang pr mnd. Da er hun mest opptatt av egen nytelse og å komme raskest mulig. Ikke snakk om at vi skal kose oss. Slikk, pul, gni og kom. 

Jeg rundet akkurat 50. Står opp med ståkuk hver morgen, uten at det på noen måte imponerer henne. Jeg tenker på sex flere ganger om dagen og kunne gjerne tenke meg å ha sex hver dag. 

Men vi har det veldig trivelig sammen, selv om vi 96% av tiden bare bor sammen som gode venner.  Det spiser meg opp innvending 30 av 31 kvelder i måneden. 

Nå tror jeg tiden er inne for å finne meg noen på si. 

Anonymkode: dc0bc...86c

Føler med deg. Jeg tror heller ikke mannen min har sett på meg på den måten de siste årene. Kjøpte nytt undertøy, gikk rundt en hel kveld uten at han gadd å se på meg. Han må jo ha sett det, bare giddet ikke å gå den veien. Nesten verre at han latet som han ikke så meg 😆 Føles ut som de gangene jeg «rømte» hjemmefra, satt meg bak husveggen og ventet på at foreldrene mine skulle hente meg inn igjen. De gjorde jo aldri det, og den skammen med å gå inn igjen etterpå kjenner jeg igjen når jeg går inn på soverommet og kler på meg «vanlige» klær igjen. Den største avvisning.

 Jeg vet at seksuelle helsen påvirker jo oss på samme måte som den fysiske og psykiske helsen. 
Nå må du finne ut hva som blir best for deg, men jeg hadde ikke klart å være utro mot min partner bak hans rygg.

Jeg må heller klare å ta et valg, det er mest rettferdig for begge parter. Men kan jo hende konen din går med på det, for alt du vet?

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

Jeg var i et sexløst forhold de siste 4 årene før jeg brøt opp og forlot samboeren min. Jeg fatter ikke at jeg ble så lenge uten sex. Ikke var jeg utro heller, og det tror jeg heller ikke han var. Jeg ønsker ikke å skylde på verken han eller meg. Det bare ble sånn. Har ingen annen forklaring. 

Anonymkode: 5951c...b87

[Søkende mann]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Litt likt en annen tråd som nylig er startet, men i frykt for å kuppe den så oppretter jeg en egen.

Jeg er så seksuelt frustrert, at jeg snart eksploderer! Har vært med en mann nå i 10 år, og vi har ikke hatt sex på 1,5 år!!!! Barn i bildet. 
 

Tror jeg har nådd en alder for min seksualitet er på sitt aller høyeste (35 år). Jeg tenker på sex hver dag, dagdrømmer om menn jeg ser på gata, har bare lyst at de skal ta meg hard der og da. Jeg savner begjær, å bli virkelig tatt. Jeg tenderer mot BDSM (sikkert litt mildt), men ønsker at noen skal komme å dominere meg. Jeg blir flau og skammer meg over mine seksuelle fantasier som jeg føler virkelig går amok om dagen. Onanerer så ofte jeg kan, gjerne flere ganger i uken.

 

Mannen er helt motsatt. Tror ikke han onanerer, ønsker å ha sex med mørket på under dyna. Eller han gjorde det da vi hadde sex. Jeg har kommunisert med han hva jeg føler. At jeg tenker på sex daglig. Han sier at han ikke vet hvorfor han ikke har lyst, men vi sto i en vanskelig situasjon hvor han ønsket abort og jeg ikke med vår 3. barn. Han føler han ble traumatisert, og vet ikke om han klarer å ha sex igjen på den måten. Jeg gjør det meste av husarbeid, trener og er opptatt av å se bra ut. Ikke fått ekstra vekt etter fødsel. Men vi har litt dårlig stemning oss i mellom, også pga jeg går rundt å er frustrert. Det stopper han fra å ville ha sex, som blir en vond sirkel.

Jeg kjøpte sexkalender for noen år siden, han synes det var skikkelig teit. Jeg har kledd meg i sexy undertøy, og han gidder såvidt å se på meg. Vi var 5 dager på kjærestetur, han tok ikke på meg eller forsøkte noe som helst for å få litt nærhet. Jeg blir så skuffa og lei meg. Hva gjør jeg? Er det verdt å bryte opp en familie for sex?

Jeg har foreslått åpent forhold, noe han ikke vil. Han vil være sammen med meg, men han vil ikke ha meg. Skal jeg gi opp sexlivet i en alder av 35 år?
 

Anonymkode: 6858c...c2b

Opplever det samme i mitt forhold. Har foreslått åpent forhold, men hun er ikke interessert. 
skjønner godt din frustrasjon 

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den ene parten kan jo indirekte bestemme at så lenge du er i et forhold med meg, så er sexlivet over. 
 

Som monogam mann så har jeg aldri skjønt det der med «ha sex et annet sted». Når jeg er i et forhold så er det jo partneren min jeg vil ha sex med. Om jeg like gjerne kunne hatt sex med noen andre bare for å ha sex, så hadde jeg jo ikke vært i er forhold. 
Er det normalt å ville ha sex med andre en partneren sin?

Er det vanlig å ha en sexlyst som gjør at det er irrelevant hvem man har sex med også når man er i et forhold?

 

Anonymkode: ead85...ba0

For å være helt ærlig så vet ikke jeg hva som er 'normalt' for andre par, for det kan være så ulikt. Jeg er slik som deg. Må være i et forhold for å føle meg trygg. Jeg klarer ikke å utfolde meg seksuelt om jeg ikke føler meg trygg nok i en relasjon fysisk. 

Flørting er noe annet for meg så lenge det ikke er sexting involvert. Selv det kan være utfordrende syns jeg. Så det er ikke bare et svar på det du spør om.

Har jo inntrykk at ikke alle er så veldig monogame av seg. At det omtrent er på vei ut...Usikker...Har ikke så mye erfaring i forhold til mange personer på dette området her. Jeg bare prøver meg litt fram. Er jo ingen fasit sånn sett. 

Jeg er ihvertfall veldig trofast i et forhold. Føler jeg tilhører han jeg er sammen med. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (10 minutter siden):

For å være helt ærlig så vet ikke jeg hva som er 'normalt' for andre par, for det kan være så ulikt. Jeg er slik som deg. Må være i et forhold for å føle meg trygg. Jeg klarer ikke å utfolde meg seksuelt om jeg ikke føler meg trygg nok i en relasjon fysisk. 

Flørting er noe annet for meg så lenge det ikke er sexting involvert. Selv det kan være utfordrende syns jeg. Så det er ikke bare et svar på det du spør om.

Har jo inntrykk at ikke alle er så veldig monogame av seg. At det omtrent er på vei ut...Usikker...Har ikke så mye erfaring i forhold til mange personer på dette området her. Jeg bare prøver meg litt fram. Er jo ingen fasit sånn sett. 

Jeg er ihvertfall veldig trofast i et forhold. Føler jeg tilhører han jeg er sammen med. 

Men føler du også på den «tilhørighet» hvis dere ikke har nærhet, intimitet eller sex? For der er vi da tydeligvis veldig ulike. Jeg er også trofast, men jeg lengter til noe annet. Jeg kobler meg «fra» den jeg er sammen med, og derav retter blikket mitt utover. Vi har hatt sex kanskje 5 ganger på 5 år. I snitt 1 gang i året, hvis det snart er 1,5 år siden sist.

For meg handler det heller ikke om manglende orgasme, det gir jeg meg selv ukentlig. Men nærhet, kjenne hud til hud, begjær, kyss, det å være «i ett» med noen. Da får jeg slike følelser som du sier, at jeg tilhører han jeg er sammen med. 
 

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg faktisk ikke orket å leve i. Det gjelder både TS og dere andre som har slengt dere på fordi dere har det likt i forholdet deres.

Jeg mener at det her må være lov å si ifra at sex er så viktig at dersom mannen (eller kona i andre tilfellene her) ikke vil ha sex så kommer man til å finne andre å ha sex med. At det ikke er rom for å snakke mer om det. Enten må partner stille opp eller så må partner finne seg i at den andre finner seg andre å ha sex med, eller så må de bryte opp og gå fra hverandre. 

Det er ikke å gå fra hverandre pga sex sånn jeg ser det. Det er å bryte opp fordi man ikke har et kjærlighetsforhold lengre. Fint å være venn med samboeren sin, men det må jo være noe mer for å være et kjærlighetsforhold.

Jeg syns det grenser til frekkehet å være fornøyd med at partneren skal leve livet uten sex bare fordi man er ferdig med sex selv.

TS er i 30-årene, var det ikke så? Og en annen som var borti 50 eller noe sånt. Det er fryktelig lenge å gå uten sex resten av livet. Tenk på det da. Hvor trist er ikke det. År etter år etter år uten sex, nærhet, kjærtegn, begjær. 

Nei, jeg kommer aldri til å skjønne hvordan noen kan leve sånn. Vil man ikke ha sex så kan man ikke nekte den andre parten sex tenker jeg. Vil man ikke ha sex så må man enten finne seg i å bli singel eller å åpne opp forholdet. 

Anonymkode: 23da2...8ba

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men føler du også på den «tilhørighet» hvis dere ikke har nærhet, intimitet eller sex? For der er vi da tydeligvis veldig ulike. Jeg er også trofast, men jeg lengter til noe annet. Jeg kobler meg «fra» den jeg er sammen med, og derav retter blikket mitt utover. Vi har hatt sex kanskje 5 ganger på 5 år. I snitt 1 gang i året, hvis det snart er 1,5 år siden sist.

For meg handler det heller ikke om manglende orgasme, det gir jeg meg selv ukentlig. Men nærhet, kjenne hud til hud, begjær, kyss, det å være «i ett» med noen. Da får jeg slike følelser som du sier, at jeg tilhører han jeg er sammen med. 
 

Ts

Anonymkode: 6858c...c2b

Jeg kan kjenne på det psykisk. Må ikke ha sex for å kunne kjenne på en slik tilhørighet.

Selvfølgelig føles det som om det er noe som mangler eller uteblir. Det gjør det jo. 

Fysisk nærhet blir på en måte en forlengelse av mine grunnleggende følelser som er der fra før.

Kan merke at jeg har lyst på andre, men jeg vet med meg selv at det ikke går...Det gjør jeg meg vondt, og det vil jeg ikke. Så det er frustrerende til tider...

Så da er det onanering når lysten er der. 

Gir dette mening for deg? 

[AnonymBruker]

Irak skrev (19 minutter siden):

Jeg kan kjenne på det psykisk. Må ikke ha sex for å kunne kjenne på en slik tilhørighet.

Selvfølgelig føles det som om det er noe som mangler eller uteblir. Det gjør det jo. 

Fysisk nærhet blir på en måte en forlengelse av mine grunnleggende følelser som er der fra før.

Kan merke at jeg har lyst på andre, men jeg vet med meg selv at det ikke går...Det gjør jeg meg vondt, og det vil jeg ikke. Så det er frustrerende til tider...

Så da er det onanering når lysten er der. 

Gir dette mening for deg? 

Det gir mening for meg ja. Det er jo også en grunn til at jeg er trofast til tross for økende lyst på alt og annet. Jeg hadde aldri kunne vært utro eller bevisst gått bak ryggen på han. Jeg er i en situasjon hvor jeg må ta et valg om jeg skal fortsette å leve slik for resten av livet, eller om jeg skal ta sats og håpe på at det finnes en mann som er mer lik meg seksuelt. Tror ikke det en én forklaring på hvorfor sexen har uteblitt, det er komplekst og sammensatt. Et mønster som har satt seg. Jeg har bare kommet dit at jeg har mistet håpet på at det blir bedre. Sikkert mange som klarer å leve fint uten sex, for andre er det vanskelig. Der er vi jo alle ulike på hva som er vår tålegrense tenker jeg.
 

Jeg onanerer også når lysten er der. Men det spiser meg opp innvendig at det ikke er annen type nærhet, som jeg skrev. For da kunne jeg like gjerne ha vært singel 😊 Hadde alt vært strålende på de andre punktene i vårt samliv kunne jeg kanskje ha sett gjennom det. Men når det ikke er noen form for nærhet blir jeg ulykkelig, og en dårlig utgave av meg selv. 
 

Anonymkode: 6858c...c2b